Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Karoline Riise Kristiansen.
ORDETS MAKT: NRK, med språksjef Karoline Riise Kristiansen i spissen, er ute med en revidert utgave av NRKs ordliste for funksjonsmangfold. (Foto: Vidar Ruud, NTB)

NRK med ny ordliste: Advarer mot å kalle folk «brukere»

NRK har oppdatert sin ordliste for funksjonsmangfold. En nykommer på lista er ordet «bruker». Det skal man være varsom med å bruke.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 22.09.2021 09:31

«NRKs ordliste for funksjonsmangfold» er tittelen på den reviderte ordlista til NRK, som Journalisten.no var først ute med å omtale tirsdag. Lista ble første gang publisert i 2017.

Ordlista skal primært være til hjelp for journalister, men NRK legger den åpent på sine språksider og håper andre også vil ha nytte av den.

Lista gir tydelige kjøreregler ved å dele ord og begreper inn etter trafikklysmetoden:

Rød: Ordet skal ikke brukes.

Gul: Vær varsom eller oppmerksom når du bruker dette ordet, sett det gjerne i sammenheng.

Grønn: Greie begreper. 

Mennesket bak ordet

Ordet «bruker/brukere» er nykommer på lista og plassert i gul kategori. Det forklares slik:

«Skal bare brukes når det henvises til hva man er bruker av, ikke som synonym/alternativ til ordet funksjonshemmet. Ordet «bruker» kan oppleves som stigmatiserende. Bruk gjerne «person», «menneske», eller navnet på vedkommende.»

Karoline Riise Kristiansen, språksjef i NRK og leder av NRKs interne arbeidsgruppe som har jobbet med revisjonen, husker godt diskusjonen i gruppa om begrepet «bruker».

– Diskusjonen handler om at bak begrepet «bruker» er det jo et menneske, men når vi bruker «bruker/brukere» om folk, blir nettopp identiteten, mennesket, borte. Man blir «bare» en bruker i systemet eller i en sammenheng ellers. Når man snakker og skriver om så og så mange brukere, blir det en slags identitetsløs massetenking. Det blir nesten som å telle ting, men bak tallene er det jo ekte mennesker. Deg og meg, naboen, arbeidskollegaen.

Ordet «bruker» i seg selv er det ikke noe galt med. Men man er jo aldri bare en bruker, man bruker noe. På et tidspunkt kuttet man det man er brukere av, og bruker ble et selvstendig begrep og et synonym for funksjonshemmet.

Portrett av Ann Kristin Krokan.

MER ENN EN BRUKER: Politisk rådgiver Ann Kristin Krokan i Uloba gir NRK ros for å problematisere bruker-begrepet. (Foto: Uloba)

Fornøyd Uloba

Bruken av ordet «bruker» har lenge vært kritisert. NOU-en «Fra bruker til borger – en strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer», lagt fram i 2001, representerte en tidlig kritikk.

Uloba – Independent Living Norge – har i årevis markert sin motstand mot begrepet slik det er blitt brukt i offentligheten ved å kalle BPA – brukerstyrt personlig assistanse – for borgerstyrt personlig assistanse.

Politisk rådgiver i Uloba, Ann Kristin Krokan, forklarer.

– Ordet «bruker» i seg selv er det ikke noe galt med. Men man er jo aldri bare en bruker, man bruker noe. På et tidspunkt kuttet man det man er brukere av, og bruker ble et selvstendig begrep og et synonym for funksjonshemmet. Det har gjort noe med oppfatningen av oss, det har gjort oss til en type mennesker som bare er brukere og passive mottakere. Derfor snakker Uloba om borgerstyrt personlig assistanse. Vi er aktive, deltakende og ytende borgere som alle andre. 

Når NRK nå har fått bruker-ordet med på lista og i gul kategori, med tilhørende veiledning og forklaring, kommer de etter, tenker Krokan.

– Det skal de ha ros for.

Les også: «SELV I DØDEN VAR HAN EN BRUKER. IKKE EN MANN, IKKE ET MENNESKE»

Oppdrag og bevisstgjøring

– Er ordlista revidert kun på bakgrunn av et uttalt behov hos journalister i NRK, eller fordi man begynner å bli mer bevisst på språkets makt, at det inkluderer eller ekskluderer?

– Begge deler, svarer språksjef Kristiansen i NRK.

–  Språk kan inkludere, men også ekskludere, og det tror jeg både journalister og andre blir stadig mer oppmerksomme på. NRK skal være for alle og vi har et eget samfunnsoppdrag når det gjelder å styrke og utvikle språket vårt, og det ansvaret skal vi være bevisst. NRK skal jobbe for og legge til rette for et enkelt, presist og godt språk. Men språk er også individuelt og vi er alle forskjellige. Ord og begreper som er ok for noen å bruke er ikke nødvendigvis det for andre. Ordlista er derfor ikke en fasit, men en veileder og hjelp.

Språk kan inkludere, men også ekskludere, og det tror jeg både journalister og andre blir stadig mer oppmerksomme på.

Tydeligere forklaring

Kristiansen er klar på at ordlista alene ikke er nok for å lage god og inkluderende journalistikk på feltet.

– Språket kan være en av nøklene en journalist trenger for å lage god og inkluderende journalistikk, men det handler først og fremst om jobben hver enkelt journalist og de redaksjonelle lederne gjør. Jo mer vi snakker om temaet og jobber med språket, jo mer oppmerksomhet vi får om temaet generelt, jo mer synliggjøring, jo bedre. Og denne gangen er vi langt tydeligere enn forrige liste: Vi forklarer bedre nettopp hvordan lista skal brukes.

I starten av ordlista er det to tekster: En som forteller hvordan den er ment å brukes, og en annen som poengterer at man ikke er funksjonsnedsettelsen man lever med.

– De to små hjelpetekstene i front er førende for hele lista. Det handler om at folk er folk, at det ikke er de og oss.

Mangfoldstittel

En annen nykommer på lista representerer akkurat dette: «De funksjonshemmede», plassert i gul kategori, altså vær varsom, med forklaringen: «Funksjonshemmede er en stor og variert gruppe. Det er best å spesifisere hvem man snakker om.»

Tittelen på ordlista er også blitt ny: I 2017 het den «NRKs ordliste på funksjonshemmetfeltet». Den nye «NRKs ordliste for funksjonsmangfold» signaliserer at mangfold er viktig for NRK, kommenterer Kristiansen.

– Vi har byttet ut med for og fått inn ordet «mangfold». Vi liker den nye tittelen godt, og har allerede fått gode tilbakemeldinger om at den «rommer» mer.

Også på nynorsk

Den reviderte ordlista kommer denne gangen også på nynorsk. Arbeidsgruppa har fått innspill fra NRKs brukerråd, og rådført seg med organisasjoner og privatpersoner.

Rådene fra disse er ikke alltid like, så til sjuende også sist er det NRK som må lande på det de mener er best ut fra en redaksjonell vurdering– fram til behovet melder seg for nok en revisjon.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.