– Norsk tegnspråk er under press, og språket har i tillegg en brukergruppe med et særegent utgangspunkt sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) i en pressemelding.

– En samordnet politikk på tegnspråksfeltet er nødvendig, både for å styrke en sårbar del av den språklige kulturarven vår, men også for å sikre at så mange som råd kan delta i samfunnet på like vilkår, legger han til.

Utredningen ble varslet i språkloven, som trer i kraft fra 1. januar 2022. Her er norsk tegnspråk formelt anerkjent som det nasjonale tegnspråket. Språkloven slår fast at norsk tegnspråk er språklig og kulturelt likeverdig med norsk og at offentlige organer skal fremme norsk tegnspråk.

De fleste døve, som er potensielle tegnspråkbrukere, fødes inn i familier som ikke bruker tegnspråk. Da er det det særlig viktig at det offentlige sikrer tilgangen til språket. Å utvikle språk og en språklig identitet er en menneskerett og et viktig utgangspunkt for en aktiv, norsk språkpolitikk, mener Raja.

Utvalget er bredt sammensatt og ledes av professor ved OsloMet, Hilde Haualand. Seks av ti utvalgsmedlemmer er selv døve, og arbeidsspråkene vil være både norsk tegnspråk og norsk. Utvalget har bred ekspertise innenfor jus, interessepolitikk, språkvitenskap, pedagogikk, tolkefag og døvestudier.