Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Eldre kvinne trener med fysioterapeut ved å gå i en skranke. I bakgrunnen står en rullestol.
ORTOPEDI: Feilbehandling og feildiagnostisering av ortopediske skader er en gjenganger hos Norsk pasientskadeerstatning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Ortopedi topper pasientskade-statistikk

Hvert femte krav om pasientskadeerstatning handler om muskel og skjelett.

Mette Estep, NTB
Publisert 25.01.2023 08:35

I fjor søkte 7.079 personer om pasientskadeerstatning, 8 prosent flere enn året før. For femte år på rad ble det utbetalt over én milliard i erstatninger.

En av fem erstatningskrav – 22 prosent – gjelder feilbehandling i muskel og skjelett, ortopedi. Pasienter mener seg feilbehandlet eller at de fikk diagnosen for sent, med de skadene det medfører, for eksempel ved skader i knær og ledd, ryggprolaps eller brudd i lårbein.

I perioden 2018 til 2020 var antall nye erstatningskrav til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) relativt stabilt, i underkant av 5.700. Etter pandemien, har det økt.

– Vi mener en hovedårsak til at antall søknader øker fra år til år, er at flere og flere er klar over at de kan søke om erstatning ved feilbehandling. Vi har også hatt en økning i krav etter skader knyttet til koronavaksinering, sier konstituert direktør Anne-Mette Gulaker i NPE til NTB.

Pandemi-relatert

Blant årsakene til at folk søker pasienterstatning, er det bare ortopedi som har flere krav enn koronavaksiner. Gjemt i flere kategorier ligger også andre krav knyttet til pandemien.

NPE opplyser at 846 saker i 2022 gjaldt koronarelaterte skader eller død, inkludert vaksine og tilfeller der pasienten ble smittet under behandling for noe annet.

I 2021 fikk de inn 578 saker av denne typen.

Flest kvinner

Av de som søkte erstatning i 2022, var 58 prosent kvinner. Mange av sakene vil ta lang tid å behandle.

Det ble i fjor gjort vedtak i 5.069 saker, flere av dem har tatt år å avgjøre. 29 prosent fikk medhold. Til sammen ble det utbetalt 1,1 milliarder kroner i pasientskadeerstatning, en økning på 5,2 prosent. Det er femte året på rad at utbetalingene overstiger en milliard kroner.

– Den totale utbetalingen henger sammen med antall saker behandlet, men det påvirkes også av inflasjon. Utgifter har økt for folk flest, og det gjenspeiles i størrelsen på utbetalingene, sier Gulaker.

For å kunne få erstatning må det dokumenteres at pasienten har fått skade etter svikt i behandlingen, og økonomisk tap må påvises.

De sakene som får høyest utbetalinger, rundt 10 millioner kroner, dreier seg om blant annet fødselsskader, kreftsykdommer og svulster samt hjertesykdom.

Tryner på isen

Gulaker er for øvrig ikke overrasket over at det er kommet 6 prosent flere krav som gjelder ortopedi:

– Det er et av de største medisinske områdene på sykehusene.

Ikke minst er det mange som skader seg når de faller på glattisen og pådrar seg beinbrudd og hoftebrudd. Noen er så uheldige at de får feil behandling.

I 2022 fikk 1.224 personer søknaden sin ferdig behandlet innen ortopedi. Rundt en av fire fikk medhold. Det ble utbetalt i alt 217 millioner kroner til de som fikk medhold.

Rev av senefester

En pasient som falt på isen, har fått erstatning etter en alvorlig skade i låret ble oppdaget først et halvt år etter at hun ble innlagt på sykehus. Kvinnen hadde sklidd på isen og fikk alle senefestene på baksiden til lårmuskelen revet tvers over da hun gikk i spagatstilling.

På sykehuset ble det tatt CT-undersøkelse av hodet, mens de ikke oppdaget de store skadene i låret. Hun fikk utbetalt 80.000 kroner i erstatning, fordi sykehuset ikke undersøkte henne godt nok.

En annen pasient fikk satt inn for lange skruer under operasjon av omfattende knusningsbrudd i håndleddet. Skruespissen stakk ut av beina og påførte store smerter. Pasienten er tilkjent 146.000 kroner i pasientskadeerstatning for blant annet tapte inntekter i framtiden.

Et godt helsevesen

Gulaker har nå 30 års erfaring med pasientskadesaker i NPE.

– Vi har aldri hatt så mange nye saker og utbetalt så mye erstatning som de siste årene. Det er spesielt, sier hun.

Ifølge henne er det ikke et tegn på at norsk helsevesen blir dårligere til å behandle folk.

– Norsk helsevesen er et godt helsevesen. Men det skjer likevel skader, og da er det godt vi har en erstatningsordning som kan avhjelpe dem det gjelder, med de økonomiske konsekvensene. Vi kan dessverre ikke gjøre folk friske igjen, men erstatning kan hjelpe i det praktiske når man skal leve videre med eller etter en skade. Det er en mulighet som ikke er veldig utbredt ellers i verden.

(©NTB)

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.