Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Gøril Bjerkhol Havro.
TYDELIGERE POLITIKK: Gøril Bjerkhol Havro er nestleder i Oslo Venstre. På partiets landsmøte fremmet hun forslag om en langt tydeligere handikappolitikk. (Foto: Privat)

Venstre vil ha BPA over til Nav

Venstre går inn for at vedtakene om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) bør flyttes fra kommunen og over til Nav.

Av Ivar Kvistum
Publisert 18.04.2018 11:17

Det var på helgens landsmøte at Venstre vedtok en uttalelse med 19 punkter om handikappolitikk, der det blant annet heter partiet vil:

«Flytte vedtak om BPA til Nav etter modell av funksjonsassistent som bistår i arbeidssituasjoner.»

Funksjonsassistanse er en ordning der arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne får assistanse til praktiske gjøremål i arbeidssituasjonen.

BPA er derimot knyttet til «resten» av livet, utenom jobbsituasjonen.

I dag er funksjonsassistanse og BPA to adskilte ordninger, der førstnevnte forvaltes i statlig regi gjennom Nav, mens den andre er en del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Den enkeltes timevedtak avgjøres av helse- og omsorgstjenesten i kommunen.

– Det viktigste argumentet for å flytte BPA-vedtakene til Nav er at det ikke fungerer bra nok slik det er i dag, sier nestleder i Oslo Venstre, Gøril Bjerkhol Havro, til Handikapnytt.

– Den enkelte brukeren sikres ikke gode nok rettigheter i dagens kommunale vedtak. Helse- og omsorgsperspektivet blir for dominerende, sier legger hun til.

Den enkelte brukeren sikres ikke gode nok rettigheter i dagens kommunale vedtak. Helse- og omsorgsperspektivet blir for dominerende.

Styrke ombudets rolle

Flere rapporter det siste året har påvist at kommunene ikke har klart å realisere BPA som et likestillingsverktøy for samfunnsdeltakelse.

Mange brukere opplever at BPA begrenses til bare å være en måte å organisere hjemmebaserte tjenester på. Det legges ofte restriksjoner på reisevirksomhet, og brukerne pålegges å følge detaljerte kontrollregimer for hvordan ordningen brukes.

I uttalelsen fra landsmøte heter det at Venstre vil «sikre at BPA kan benyttes for de formålene det var ment for, inkludert deltakelse i kulturliv og politikk».

I vedtaket heter det også at «Likestillings- og diskrimineringsombudet må få en mer sentral rolle i vurderingene av krav på BPA.»

Når Handikapnytt spør hva det innebærer i praksis – all den tid ombudet ikke lenger behandler konkrete klagesaker, men har fått en mer rendyrket pådriverrolle – kan ikke Gøril Bjerkhol Havro gi noe entydig svar.

– Nettopp fordi ombudet har en uaavhengig rolle, skal vi ikke være for detaljerte, sier hun.

Hun innser også at det mange spørsmål som gjenstår å besvare og mange systemer som må være på plass før Nav eventuelt kan overta BPA-søknadene.

BPA
  • Brukerstyrt personlig assistanse – forkortet BPA – er en måte å organisere den praktiske assistansen som funksjonshemmede trenger i hverdagen. Prinsippet er at den enkelte funksjonshemmede selv organiserer bistanden og er arbeidsleder for sine assistenter.
  • På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
  • BPA ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven fra 1. januar 2015. Det betyr at funksjonshemmede som oppfyller kriteriene, har en rett til å få sine tjenester organisert som BPA.

Ble presset på HBF-møte

Uttalelsene om BPA inngår i en liste på totalt 19 punkter som konkretiserer partiet Venstres politikk på funksjonshemningsområdet.

Initiativet kom fra Gøril Bjerkhol Havro, i samarbeid med partifelle og tidligere statsråd Guro Fjellanger.

– Dette begynte med at jeg deltok i et debattpanel på jubileumskonferansen til Handikappede Barns Foreldreforening. Der ble jeg presset på at rettighetene til særlig barn med funksjonsnedsettelser ikke følges godt nok opp i praksis, forteller Havro.

Derfor fremmet hun forslaget for landsmøtet. Som et direkte svar på utfordringen fra HBF skal Venstre skal arbeide for at FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) blir tatt inn i lovverket og at rettighetene nedfelles i Grunnloven.

Dessuten vil Venstre arbeide for at Norge snarlig ratifiserer Barnekonvensjonens klageordning.

Urettferdig jumboplass

Før fjorårets stortingsvalg gjennomførte Norges Handikapforbund en kartlegging av partienes handikappolitikk. Venstre kom dårligst ut i undersøkelsen, fordi programmet ifølge vurderingen i stor grad manglet en uttalt politikk på området.

– Er denne uttalelsen et forsøk på å rette på dette inntrykket?

– Vi ser behovet for å ha en mer tydelig formulert politikk enn det vi hadde i stortingsprogrammet. Men samtidig mener vi det er litt urettferdig, fordi vi i praksis har gjort mye for å styrke funksjonshemmedes rettigheter, svarer Gøril Bjerkhol Havro.

Hun mener at engasjementet og debatten om uttalelsene på Venstres landsmøte viser at partiet er oppriktig engasjert i dette politikkområdet.

Flere av punktene, blant annet det om å overføre BPA til Nav kom med etter forslag fra salen.

– Men dere sitter også i en regjering som kritiseres for å stadig å svekke ordninger og ytelser som skal gjøre det mulig for funksjonshemmede å leve aktive liv, særlig når det kommer til økonomi. Blant annet stemte dere for å kutte fritaket fra egenandel på fysioterapi for en rekke diagnoser, og dere har vært med på å kutte i retten til bilstønad i gruppe 1. Så hvilke av punktene i uttalselsen vil innebære konkrete forbedringer når det kommer til økonomi og levekår?

– Vi har flere punkter som skal sikre like muligheter til å arbeide og studere. Vi vil også gi privatpersoner bedre tilgang på Husbankens investeringsstøtte, svarer Havro.

Hun trekker særlig fram et punkt om at ulike stønader og stipender må ses opp mot hverandre slik at ungdom med nedsatt funksjonsevne ikke taper økonomisk på å ta utdanning.

Les hele Venstres uttalelse ved å klikke her (ekstern lenke).


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.