Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Arkitekt Cecilie Thue og historiker Monica Mørch foran den trinnfrie inngangen til utstillingen Tidsrom på Folkemuseet.
TRINNFRITT: Arkitekt Cecilie Thue (t.v.) og historiker Monica Mørch på Norsk Folkemuseum på Bygdøy vil ha alle inn for å oppleve kulturarven. De brenner for universell utforming og mener mye er mulig, også på et museum med status som antikvarisk/verneverdig. Her står de foran den trinnfrie inngangen til utstillingen "Tidsrom 1600-1914". Den gamle trappeinngangen til venstre. (Foto: Tone Herregården)
Arkitekt Cecilie Thue og historiker Monica Mørch foran den trinnfrie inngangen til utstillingen Tidsrom på Folkemuseet.

– Vi kan ikke slå ut døra på stavkirken og gjøre den større. Men det er mye annet vi kan gjøre

– Vi kan ikke slå ut døra på stavkirken og gjøre den større. Men det er mye annet vi kan gjøre

Det er lang vei å gå før norske museer er for alle, og de som har verneverdig status har ekstra store utfordringer. – Men mye er mulig likevel, mener de på Folkemuseet på Bygdøy.

Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 19.12.2022 09:12

Norske museer er ikke tilgjengelig for alle. Økonomi, antikvariske krav knyttet til bygningsmassen og museets egenart er de største barrierene for universell utforming. Det kommer fram i en rapport om  norske museer gjort av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Bufdir. 

Les også: Lang vei å gå før norske museer blir tilgjengelig for alle (handikapnytt.no)

Å se løsninger

Norsk Folkemuseum på Bygdøy inneholder Friluftsmuseet med 160 bygninger fra by og bygd fra middelalderen fram til vår tid. Det gjør det utfordrende med universell utforming, men museet lar seg ikke stoppe av det.

– Vi kan ikke slå ut døra på stavkirken og gjøre den større. Men det er mye annet vi kan gjøre – som det faktisk bare er å gjøre, slår historiker Monica Mørch ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy fast. Hun smiler og henviser til Hannah Mellemsethers håndbok på nettopp dette området: «Bare gjør det!»

Tverrfaglig gruppe for universell utforming på Norsk Folkemuseum Bygdøy

TVERRFAGLIG: Norsk Folkemuseum på Bygdøy har en tverrfaglig gruppe som jobber for universell utforming. F.v. Museumspedagog Linn Maghild Valderaune fra formidlingsseksjonen, historiker Monica Mørch, arkitekt Cecilie Thue, avdelingsdirektør Jan Tore Sørsdal ved landbruksavdelingen og Ragni Haakenstad som leder driftsseksjonen. (Foto: Tone Herregården)

Vil ha alle inn

Monica Mørch og arkitekt Cecilie Thue har akkurat avsluttet et møte i museets tverrfaglige gruppe for universell utforming og befinner seg ute, på Torget like ved inngangsslusene. Det er førjul og friske minusgrader. Frostrøyken står, og praten går – og de snakker delvis i munnen på hverandre av iver for hjertebarnet: Bedre tilgjengelighet for alle. De er nøkterne i sin entusiasme og vil ikke si at museet er flinke på feltet.

– Men vi prøver!

Motivasjonen er ikke hva lovverket pålegger dem, selv om de selvsagt ønsker å følge loven.

– Vi vil få alle inn til oss. Vi vil at alle skal kunne komme og oppleve kulturarven!

– Vi vil få alle inn til oss. Vi vil at alle skal kunne komme og oppleve kulturarven!

Bevissthet og planlegging

Det kan gjøres mye med kompetanse, kreativitet og bevissthet, erfarer de.

– Det er mange lavthengende frukter, som skilting og informasjonstavler. Mye går på det å være bevisst underveis i det løpende vedlikeholdet, som å få festet løse heller eller velge annen og mer trillevennlig grus. Men vi planlegger også for å få på plass flere benker for besøkende, og å ha nok teleskopramper og andre mobile ramper. Dette er enkle tiltak for universell utforming som gagner flere, forklarer Mørch.

Rampe på Norsk Folkemuseum

TVERRFAGLIG: Norsk Folkemuseum på Bygdøy har en tverrfaglig gruppe som jobber for universell utforming. F.v. Museumspedagog Linn Maghild Valderaune fra formidlingsseksjonen, historiker Monica Mørch, arkitekt Cecilie Thue, avdelingsdirektør Jan Tore Sørsdal ved landbruksavdelingen og Ragni Haakenstad som leder driftsseksjonen. (Foto: Tone Herregården)

Et stort felt

Den tverrfaglige gruppen for universell utforming ble satt ned i 2018 og arbeider – naturlig nok – for å gjøre museumsområdet mer tilgjengelig. Her er ulike avdelinger representert: bygningsantikvarisk, formidling, drift, kulturhistorisk og landbruk.

Sammen jobber de med alt fra å kartlegge utfordringer til å finne løsninger på fysisk tilrettelegging ute, bedre informasjon og å utvikle lydfiler som et alternativ i formidlingen.

På Norsk Folkemuseum går de stykkevis til verks med de store grepene for universell utforming. Universell utforming har ingen egen post på budsjettet og kjempes for og argumenteres fram i en tid der de økonomiske rammene blir stadig strammere. Men gruppen opplever å ha støtte fra ledelsen og at dette er noe hele museet vil få til.

Systematisk til verks

– Vi bygger sten på sten, beskriver arkitekt Cecilie Thue.

– Vi bygger sten på sten.

Hun står på et historisk dekke av brostein, men det er ikke det hun sikter til. Thue snakker om at museet, når det gjelder universell utforming, i stor grad gjør seg ferdig med ett område og deretter går videre til neste.

For uteområdenes del planlegges det å jobbe seg innover fra hovedinngangen. Det går an å lage trilleganger med et dekke av trillevennlig grus mellom brosteinen. Det er gjort på én strekning, og de håper å få til mer. Gruppen har også nylig beregnet hvor mye det vil koste å få på plass ledelinjer for synshemmede fra bussholdeplassen og inn til besøkssenteret og håper å få gjennomført det til våren.

Friluftsmuseet på Bygdøy og den tverrfaglige gruppen for uu

GAMMELT: Friluftsmuseet på Bygdøy har 160 bygninger fra by og bygd fra middelalderen fram til vår tid. Her er den tverrfaglige gruppen som jobber for universell utforming: F.v. Cecilie Thue, Linn Magnhild Valderaune, Jan Tore Sørsdal, Ragni Haakenstad og Monica Mørch (foran). (Foto: Tone Herregården)

 

Det beste tilbudet for alle

Støvletter klakker mot brostein. Lyden er dempet på trillegangen med grus. Thue og Mørch viser vei over Torget og ut mot friluftsområdet. Passerer lokalet som rommer samisk utstilling og leketøyutstilling, som har en rampe laget på mål foran inngangen. Et enkelt tiltak de vil gjøre mer av, opplyser Thue.

Så åpenbarer Friluftsmuseet seg. En museumsguide i folkedrakt leder en skoleklasse på vei innover og bakover i historien. Her er tjærefargede stabbur og stuer med høye terskler, lave dører og noen steder trapper av stein opp til inngangen.

På høyden noen steinkast unna troner en av museets stoltheter: stavkirken fra Gol fra 1100-tallet.

– Økonomiske midler eller ei – vi får ikke gjort kirken tilgjengelig for alle. Heller ikke en del av de gamle stuene. Men vi kan alltid gjøre noe. Vi må hele tiden tenke hva som er det beste vi kan tilby for å gjøre tilbudet så godt tilgjengelig som mulig for alle, påpeker Cecilie Thue.

Flere sanser i bruk

Monica Mørch nikker.

– Det er en del vi ikke får til, det er en viktig erkjennelse. Men det kan ikke bli en sovepute. Vi kan i større grad ta i bruk digitale verktøy og vise bilder og video på nettsider. Museet ønsker å forbedre  QR-info, forteller hun.

– Det er en del vi ikke får til, det er en viktig erkjennelse. Men det kan ikke bli en sovepute.

Dette er aktuelle løsninger for å formidle antikvariske bygninger; driftsbygninger, stabbur og loft – sistnevnte er ofte generelt stengt for publikum – begrensninger som gjelder for alle besøkende.

– Men hos oss kommer man heldigvis forholdsvis nært på bygningene og kan kjenne og lukte, bruke andre sanser enn synet. Noen steder, som Trøndelag, er det rampe så man kommer inn.

Der det er mulig, brukes teleskopramper og andre mobile ramper. Museet kan plassere ut flere  skråbrett etter avtale ved bestilte omvisninger, som gjør det mulig for bevegelseshemmede å komme inn.

Stadig på sponsorjakt

Når det gjelder løsninger som ikke er enkle å få til, men som begrenses av økonomiske rammer, er stavkirken igjen et eksempel. For om ikke døren til kirken kan gjøres høy og porten vid, kan veien opp til høyden den står på gjøres mindre bratt og bredere.

Men da trengs det midler, og sponsorer er nødvendig. Folkemuseet har årelang erfaring med gode hjelpere utenfra, og er avhengig av det for å få til store prosjekter.

Universelt hele veien

Utstillingen Tidsrom 1600-1914

RETT INN: Det er ledelinjer og trinnfritt inn til utstillingen «Tidsrom 1600-1914» som åpnet sommeren 2021. (Foto: Tone Herregården)

Sommeren 2021 åpnet utstillingen Tidsrom 1600-1914 på Folkemuseet. Den ligger i museets inngangsområde i et av landets første betongbygg som samtidig – etter mer enn 10 års planlegging og bygging – var ferdig rehabilitert.

I prosessen med utstilling og rehabilitering – der Thue har vært prosjektansvarlig for begge – har universell utforming vært et kriterium fra start til mål. Nå står Thue og Mørch og smiler foran den nye, trinnfrie inngangen som er laget ved siden av den gamle trappeinngangen.

Thue snakker varmt om tydelige ledelinjer og oppmerksomhetsfelt og varselfelt for blinde og svaksynte både utenfra og inn og inne i bygget. Vel inne, forteller hun begeistret om heis, nye overflater, og viktigheten av kontrastfarger og nok lys. Og om trappeneser og trappegelenderet som henger sammen hele veien så det ikke er mulig å gå feil.

Verdifull erfaringskompetanse

Universelt utformet på Tidsrom

UNIVERSELT: På vei inn til utstillingen «Tidsrom 1600-1914». (Foto: Tone Herregården)

Bevegelsesmønsteret skal være oversiktlig. Ikke noe er tilfeldig plassert.

– I utstillingssalene er gangbanen med ledelinjer langs yttervegg i lokalet, mens utstillingen er mot midten, påpeker Cecilie Thue, og Monica Mørch deler raust av sin kunnskap som historiker gjennom utstillingslokalene.

I arbeidet med universell utforming deler hun raust av sin erfaringskompetanse som kortvokst også.

– Universell utforming er så bredt og sammensatt, og det er mye jeg

ikke kan noe om. Svaksynte og bevegelseshemmede, for eksempel, har helt ulike behov, og det er mye å sette seg inn i. Men det er enkelt å bruke min personlige kompetanse inn i arbeidet for bedre tilgjengelighet, sier hun.

Tilgjengelig utstillingsmonter

HÅNDTERBAR HØYDE: Det er lett for alle å få oversikt i utstillingen «Tidsrom 1600-1914». Historiker Monica Mørch trekker ut skuffer som inneholder gjenstander som ikke tåler mye lys. (Foto: Tone Herregården)

Tydelig og tilgjengelig

Utstillingsmontrene er lave så både barn og rullestolbrukere kan trekke ut skuffer med utstilte objekter som ikke tåler kontinuerlig lys på seg.

Informasjonstavler er i sittehøyde, man lærer om utstilte gjenstander ved å trykke på bilder av dem, og det er muligheter for tekst ved lyd.

Det blir mye gåing på museum, og mange har behov for hvile underveis. Det er klappstoler lett tilgjengelig, og det er fastmonterte hvilegrupper underveis.

Informasjonstavle på utstillingen Tidsrom

ANVENDELIG: Besøkende lærer om utstilte gjenstander ved å trykke på bilder av dem, og det er muligheter for tekst ved lyd. (Foto: Tone Herregården)

Det er tenkt universell utforming. Og her er vi i stor grad ved kjernen, tross alt, mener Thue og Mørch.

– Bevissthet er et viktig stikkord, sier Monica Mørch.

Det begynner der. Så bruker de kompetansen hos ansatte, og bygger mer kompetanse, ikke minst i den tverrfaglige gruppen, som igjen skal deles med ansatte.

Sånn skal også Folkemuseet, tross antikvarisk bygningsmasse og økonomiske begrensninger, i stadig større grad bli et museum for alle.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.