Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

– Vi sliter med å overbevise

Av: Ivar Kvistum Foto: Ivar Kvistum
Publisert 26.02.2014 21:10

Forsker og teolog Inger Marie Lid slår sprekker i påstanden om at det som kalles universell utforming alltid er bra for alle. Arne Lein i Handikapforbundet innser at det er vanskelig å få gjennomslag for argumentet om allmenn nytteverdi.

– Vi har ikke klart å få godt nok fram at universell utforming er nyttig for alle og ikke bare funksjonshemmede, innrømmer forbundsleder i Norges Handikapforbund, Arne Lein, som respons på et intervju med forskeren og teologen Inger Marie Lid, førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

I et intervju med Handikapnytt kritiserer hun forkjemperne av universell utforming for å være for unyanserte. Hun mener feltet i for liten grad er basert på kunnskap og forskning. Konkrete løsninger presenteres som allmennyttige, også når dette er diskutabelt.

HELE INTERVJUET MED INGER MARIE LID STO PÅ TRYKK I HANDIKAPNYTT NR. 1, 2014. BLADET KAN DU KJØPE HER.

Forbundslederen i Handikapforbundet, Arne Lein, mener Lid presenterer en nyttig og viktig kritikk på mange punkter.

Skaper nye barrierer

Et hovedpoeng for Inger Marie Lid er at  det sjelden er slik at «one size fits all», selv om mange av de politiske argumentene for universell utforming handler om at man skal lage løsninger som «alle skal kunne bruke».

Tvert om, i virkeligheten er det ofte slik at løsninger som skal møte behovene til én brukergruppe, kan skape nye barrierer som stenger andre ute.

– Ta snusirkler for rullestoler i leiligheter som eksempel. Dette er svært viktig for dem som bruker rullestol. Samtidig vet vi at for en person som er dårlig til beins eller har dårlig balanse, vil det være viktig å kunne støtte seg og ta seg for når vedkommende skal forflytte seg i leiligheten. Dermed vil for eksempel store baderom kunne skape nye problemer, forklarer Lid i intervjuet med Handikapnytt.

LES OGSÅ: SANNER: SNUSIRKLENE ER IKKE HELLIGE

Liknende utfordringer vil blinde og svaksynte kunne oppleve i store toalettrom. Det blir vanskelig å orientere seg, enda størrelsen nettopp er begrunnet i hensynet til «universell utforming». Man blir nødt til å kjenne seg fram, i omgivelser som av hygieniske årsaker ikke alltid innbyr til å bruke hendene overalt.

– Man allmenngjør én løsning for én gruppe og kaller den universell, enda den kan være ekskluderende fordi den ikke er god for alle, hevder Lid

Vi trenger mer forskning

Om tilgjengeligheten virkelig skal bli god, og god for alle, trengs mer systematisk kunnskap, større bevissthet og – ikke minst – mer forskning om universell utforming, mener Lid.

Interesseorganisasjoner, som Norges Handikapforbund, Blindeforbundet og andre, bør være med og etterspørre denne forskningen.

– Myndighetene svikter når de ikke sikrer godt nok kunnskapsgrunnlag bak universell utforming. Dette er ikke Handikapforbundet eller de andre organisasjonenes ansvar, påpeker hun.

Tenke helhetlig

Derimot oppfordrer hun interesseorganisasjonene som representerer ulike grupper funksjonshemmede, til selv å tenke mer helhetlig, slik at universell utforming ikke bare blir et verktøy som skal tjene ulike særgrupper, på bekostning av hverandre.

– Organisasjonene må ikke legge lokk på det de opplever som dilemmaer, sier Lid.

Hun viser til at en organisasjon som Norges Handikapforbund ikke bare representerer rullestolbrukere, men også mennesker som trenger andre løsninger enn snusirkler og ramper.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Portrett av Arne Lein.

SELVRANSAKELSE: Vi hadde stått oss på om vi hadde bedre ryggdekning for å hevde at samfunnet tjener på universell utforming, sier forbundsleder Arne Lein og etterspør mer forskning.

Får ikke fram nytteaspektet

Forbundsleder Arne Lein følger Inger Marie Lids kritikk et godt stykke på vei:

– Vi i Handikapforbundet sier at universell utforming er nødvendig for noen, og da er det gjerne rullestolbrukere vi har i tankene. Samtidig sier vi at løsningene er nyttige for alle. Men vi har i alt for liten grad lagt vekt på å få fram dette nytteaspektet slik at det blir forstått og sannsynliggjort, sier Lein.

Han mener det er nødvendig, som Lid etterlyser, med mer forskning også for å kunne dokumentere de samfunnsmessige nytteverdiene av universell utforming.

– At samfunnet tjener på universell utforming, er noe vi henger på for lett. Vi hadde stått oss bedre om vi hadde hatt bedre ryggdekning for å hevde det, innser Lein.

LES OGSÅ: TAR GJERNE «SKYLDA» FOR HØYERE BOLIGKVALITET

Lein sier at en slik dokumentasjon er solid etablert innenfor samferdselssektoren, mens den fortsatt er tynnere når det gjelder boligbyggingen. I debatten om snusirkler for rullestoler i små leiligheter blir den samme Sintef-rapporten referert til gang etter gang. Like ofte blir den avvist av motparten. Lein skulle ønske det fantes mer forskning å slå i bordet med.

– Men hva hvis forskningen ikke går «vår vei» og det viser seg at universell utforming ikke lønner seg og er bra for alle, slik dere hevder?

– Da må vi i så fall tilbake til en likestillingstanke og snakke om hvilke verdier samfunnet skal bygge på. Alle mennesker skal ha muligheten til å delta, også om det koster.

Alltid kompromisser

Arne Lein følger derimot ikke Inger Marie Lids argumentasjon om alle enkeltløsningene, for eksempel at snusirkler for rullestoler i leiligheter skaper redusert tilgjengelighet for andre grupper.

– Slike standarder bygger alltid på kompromisser. En snusirkel på 150 centimeter er et godt kompromiss sett i forhold til de vanligste rullestolene som brukes i Norge i dag. Skulle løsningen vært optimal for rullestoler, burde sirklene vært på 180 centimeter, sier Lein.

LES OGSÅ: FRYKTER FÆRRE TILGJENGELIGE BOLIGER

Arne Lein mener også at Inger Marie Lid bruker begrepet universell utforming annerledes enn hva han og Handikapforbundet gjør. Lid etterlyser en tydeligere idé- og verdiforankring, og frykter at begrepet reduseres til en serie konkrete minstestandarder.

– Hun gjør dette til et ideologisk begrep, der det for oss beskriver bestemte utformingsløsninger. Der hun snakker om universell utforming, snakker vi om likestilling.

Positive til nye svar

Lein er enig med Lid i at det trengs mer forskning om universell utforming for å kunne skape gode løsninger. Men han innser at organisasjonene også kan ha en frykt for forskning, fordi den kan tenkes å undergrave politiske krav.

– Derfor er det så viktig at forskningen bygger på gode og aksepterte metoder. Frykten knytter seg først og fremst til oppdragsforskning som er ment å gi bestemte svar. Men i utgangspunktet skal vi hele tiden være positive til å finne nye svar. Vi jobber for lite med å fremme forskning hos oss. Det er dessverre et ressursspørsmål, sier han.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.