Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Psykiske lidelser er en stor sykdomsbyrde for skoleungdom

(NTB:) Av de ulike typer helseproblemer har psykiske lidelser mest negativ innvirkning på skolegangen til ungdom. Det viser en ny FHI-undersøkelse.

Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har regnet ut hvordan ulike helseproblemer påvirker ungdommers skoleprestasjoner.

– Psykiske lidelser har mest negativ innvirkning på skolegangen, med god margin, sier førsteforfatter Magnus Nordmo.

– Blant de psykiske lidelsene, har angst- og depresjonsplager sterk negativ påvirkning, men enkeltlidelsen med soleklart størst sykdomsbyrde er ADHD. Den er både relativt vanlig og assosiert med dårligere skolekarakterer, sier Nordmo videre.

Blant de kroppslige lidelsene er sykdomsbyrden langt mindre og relativt jevnt fordelt.

(©NTB)

29.06.2022 kl. 09:52

Tredobling av hat-anmeldelser

(NTB:) LHBT+-personer er langt mer utsatt for hatkriminalitet enn heterofile, og tallet på anmeldelser er tredoblet det siste tiåret.

I 2012 var det 34 anmeldelser av hatkriminalitet der motivet var knyttet til seksuell orientering. I 2019 var det mer enn tre ganger så mange anmeldelser – 122 – mens det var 97 anmeldte saker i fjor.

Det skriver Klassekampen, basert på tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Det har vært en jevn økning i anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering de senere årene, sier avdelingsdirektør Anne Bjørshol i Bufdir.

Hun sier politiets søkelys på hatkriminalitet de siste årene kan ha bidratt til å senke terskelen for anmeldelser. Samtidig er det mye som tyder på at hatkriminalitet er langt mer utbredt enn statistikken gir inntrykk av, sier hun.

En undersøkelse publisert i januar viste at én av fire transpersoner har opplevd trusler om vold. 14 prosent bifile og 15 prosent homofile og lesbiske svarte at de hadde opplevd hatkriminalitet, mens andelen bare var 3 prosent blant heterofile.

Tallene var en del av Nasjonal trygghetsundersøkelse, som var utført av Nova ved Oslo Met, på oppdrag fra Justisdepartementet.

(©NTB)

28.06.2022 kl. 05:45

Hundekjøring, tennis og seiling får mangfoldsmidler

Tennis for rullestolbrukere i regi av Norges Tennisforbund, paraidrett med hund i regi av Norges Hundekjørerforbund. Seiling for parautøvere.

Dette er tre av av de syv mangfoldsprosjektene som Norges idrettsforbund (NIF) har mottatt 4,26 millioner kroner fra Stiftelsen Dam for å realisere. Felles for alle prosjektene er at de skal inkludere mennesker som er mindre representert i idretten.

– Denne støtten gjør det mulig å gi idrettsglede til enda flere barn og unge i Norge, sier koordinator for ordningen i NIF, Line Hurrød, i en nyhetsmelding på Idrettsforbundets nettsider.

NIF har et mål om å øke mangfoldet i idrettsorganisasjonen, og tildelingen fra Stiftelsen Dam muliggjør at idretten klarer å få til enda mer på dette området.

– NIF er svært takknemlig overfor Stiftelsen Dam, sier Line Hurrød.

Prosjektene vil inkludere nye grupper inn i idretten og gi dem tilhørighet i et godt miljø og gode opplevelser.  

Et av prosjektene handler altså om hundekjøring. Målet for de neste tre årene er er å etablere minst fem treningsgrupper i fem ulike klubber som er tilpasset parautøvere i alderen fra 13 år og oppover.

Gruppene skal ha ukentlige treninger og ha trenere med kompetanse på paraidrett. Det skal være egne grupper for utøvere med bevegelseshemming og utøvere med utviklingshemming. Utøvere med og uten hund er velkomne til å prøve ut og starte med hundekjøring.

– Det føles stort å få muligheten til å jobbe målrettet og profesjonelt i arbeidet vårt med å få flere parautøvere inn i idretten vår. Nå skal kunne gi parautøvere et skikkelig tilbud innen Hundekjøring, sier prosjektleder Marianne Bjørnson Hofstad i Norges Hundekjørerforbund.

27.06.2022 kl. 08:52

FFO: Barnevernet må vite mer om funksjonsnedsettelser

Barnevernet trenger mer kompetanse på funksjonsnedsettelser. Det var budskapet som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og flere av deres medlemsorganisasjoner hadde med til et møde med barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) nylig.

– Symptomer på funksjonsnedsettelse ligner ofte på symptomer på omsorgssvikt, og dette fører til mye unødvendige bekymringsmeldinger, misforståelse og tilspissede situasjoner, forteller interessepolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen, i en nyhetsmelding på FFOs nettsider.

Uten kompetanse om funksjonsnedsettelse vil det bli vanskelig å gi riktig hjelp til barnet, men også gå ut over foreldre som allerede er i en tøff situasjon. Ved å få mer kunnskap vil det også bli lettere å vite hvilke faggrupper som eventuelt skal involveres, mener FFO.

Les også: BA OM AVLASTNING – BLE HENVIST TIL BARNEVERNET

På møtet fikk Toppe høre fra Norges ME-forening, ADHD Norge, Norsk Tourette Forening, Autismeforeningen i Norge og Morbus Addison foreningen hvordan barnevernet og skoleverket ikke lytter til spesialisters vurderinger, og at det tverrfaglige samarbeidet blir borte.

Et eksempel er at hjelpen ofte består av kurs med informasjon til foreldre, selv om problemet ikke ligger i foreldrenes evne til å gi omsorg, men at barnevernet mangler kompetanse til å skille mellom symptomer på omsorgssvikt og funksjonsnedsettelsen.

I tillegg til et manglende samarbeid med helsesektoren. For å øke kompetansenivået mener vi at det må være en tett dialog mellom det faglige, brukere og forskning på feltet.

Barnevernet har i de siste årene mottatt alt for mange ubegrunnede bekymringsmeldinger, særlig fra skolene, fordi de opererer med et fast antall fraværsdager eller timer. Når denne kvoten er nådd sender de ut en melding kun basert på fravær.

FFO mener skolene må få bedre rutiner for å sende inn meldingssaker. Skolefravær alene kan ikke være nok; bakgrunnen for bekymringsmeldinger må bli tydeligere.

– Vi opplevde statsråden og embetsverket som interesserte og lydhøre, og møtte stor forståelse for innspillene vi kom med i møtet, konkluderer Berit Larsen i FFO.

24.06.2022 kl. 10:23

Kaster mat fordi holdbarhetsdatoen er uleselig

Åtte av ti nordmenn sier de kaster mat fordi holdbarhetsdatoen eller annen informasjon på pakningen er uleselig. Det kommer fram i en fersk undersøkelse fra Norges Blindeforbund.

Seks av ti sier de irriterer seg over dårlig lesbarhet på for eksempel matvarer, skilt, nettsteder og så videre.

Nærbilde av holdbarhetsdatoen på en ostepakke.

Illustrasjonsfoto: Ivar Kvistum

En av tre  i befolkningen lar være å kjøpe et produkt på grunn av utilgjengelig informasjon.

Og det er i de eldre aldersgruppene problemet er mest merkbart. I aldersgruppene 45–59 år og over 60 år er det henholdsvis 63 % til 67 % som opplever irritasjon.

11 prosent av dem som har svart på undersøkelsen som Opinion har utført for Blindeforbundet, sier de selv har spist mat de er allergiske mot, eller servert det til andre, fordi de ikke har klart å lese hva produktet inneholder.

Blindeforbundets svar på disse problemene er å kreve bedre lesbarhet gjennom kampanjen «Opp med skrifta!».

– Skrifta må opp og fram for å unngå uheldige konsekvenser som matsvinn og allergiske reaksjoner. Produsentene må lytte og ta ansvar. Vi skal gjøre de oppmerksomme på problemet og kreve endring, sier Terje André Olsen, forbundsleder i Blindeforbundet i en pressemelding.

Her er Blindeforbndets krav til bedre lesbarhet:

  • Stor nok skrift
  • Gode nok kontraster mellom skrift og bakgrunn
  • At det brukes et enkelt språk
  • At du kan komme helt inntil det som skal leses
  • At det er gode nok lysforhold
20.06.2022 kl. 10:01

Skarstein i egen klasse i Polen

(NTB:) Birgit Skarstein var helt suveren da hun gikk til topps i verdenscupregattaen i roing i polske Poznan søndag.

Pararoeren bar favorittstempelet foran finalen etter at hun fredag senket sin egen verdensrekord med over seks sekunder til tiden 9.50.39.

Søndag ble vinnertiden 10.19.72. Det holdt til klar seier, nesten seks sekunder foran ukrainske Anna Sheremet på plassen bak.

Tyske Manuela Diening ble nummer tre.

Skarstein åpnet litt forsiktig i søndagens finale, og etter 500 meter lå hun fem sekunder bak ukrainske Sheremet. Ved halvgått løp var imidlertid luka tettet, og deretter overtok den norske jenta kommandoen.

500 meter før mål ledet Skarstein med fire sekunder. Deretter økte hun ytterligere.

Skarstein er regjerende Paralympics-mester i parasinglesculler.

(©NTB)

19.06.2022 kl. 20:42

Skarstein med verdens raskeste tid

(NTB:) Birgit Skarstein knuste sin egen bestenotering i parasinglesculler for kvinner i Poznan. Med 9.50,39 var hun over seks sekund foran sin tidligere raskeste tid.

Hun vant med over 14 sekunder til neste båt. Anna Sjeremet fra Ukraina på den neste plassen brukte 10.04,48.

Heatet var et testløp, og finalen i verdenscupregattaen går søndag.

Skarstein vant gullet i paralympics i Tokyo i fjor sommer. Hun kom seg under milepælen 10 minutter da hun rodde på 9.56,54 i Varese i fjor.

(©NTB)

17.06.2022 kl. 18:37

Kashafali raskest på Bislett – såvidt

(NTB:) Norske Salum Ageze Kashafali viste seg som den beste og raskeste parautøveren på 100 meter med seier under Bislett Games torsdag.

Men hans 10,57 holdt bare så vidt.

Bergenseren vant etter fotofinish mot Petrucio Ferreira fra Brasil, som fikk samme tid, men tusendelene var på nordmannens side.

Utøvere med ulike funksjonshemminger møttes på på sprinten. Amerikanske Noah Malone har forbedret sin personlige rekord til

Norske Salum Ageze Kashafali viste seg som den beste og raskeste parautøveren på 100 meter med seier under Bislett Games. Hans 10,57 holdt bare så vidt.

Bergenseren vant etter fotofinish mot Petrucio Ferreira fra Brasil, som fikk samme tid, men tusendelene var på nordmannens side.

Utøvere med ulike funksjonshemminger møttes på på sprinten. Amerikanske Noah Malone har forbedret sin personlige rekord til 10,34. Det er 1/10 bedre enn den norske Paralympics-vinnerens pers, men han ble bare nummer fire med 10,70.

Skander Sjamil Athmani fra Algerie tok tredjeplassen med 10,58, altså ett hundredels sekund bak de to beste.

(©NTB)

17.06.2022 kl. 07:32

Slik finner du noe å gjøre i Trondheim

Etter to år med pandemi og nedstengning, mener kultur- og idrettslivet i Trondheim at det er på tide med en påminnelse om alt det spennende og morsomme det går an å holde på med.

Derfor inviterer kulturenheten i kommunen, Trøndelag idrettskrets, idrettsrådet i Trondheim og Trondheim Spektrum til det de kaller en «FinnFramFest».

Begivenheten finner sted i Tronheim Spektrum søndag 19. juni. Rundt 80 ulike aktører står klare til å ta imot publikum.

Gratisarrangementet skal speile byens mangfoldige friluftsliv, og arrangørene ønsker å få fram at her er det noe for alle, uansett funksjonsnivå, interesser, alder og nasjonaliteter.

Det blir også et program fra scenen hvor blant andre Sandra Lyng og Marco Elsafadi vil snakke om utfodringen med psykisk helse som mange særlig unge mennesker står overfor.

14.06.2022 kl. 08:48

Sunnaas skal bidra i rehabilitering av ukrainske soldater

(NTB:) De første ukrainske soldatene som skal få behandling ved norske sykehus, landet på Gardermoen og Værnes i Trøndelag søndag.

Norge har vedtatt å ta imot opptil 550 personer til medisinsk evakuering. Soldatene vil inngå i dette antallet.

Helse Bergen, Oslo universitetssykehus og Sunnaas sykehus har særskilt kompetanse på behandling av brannskader, traumer og rehabilitering.

Norge er et av åtte land som evakuerer sårede ukrainske soldater gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), ifølge justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Soldatene kommer også til å få tilbud om innkvartering i mottak og bosetting i en kommune, i likhet med andre ukrainere.

– Det norske bidraget til medisinsk evakuering og behandling av sårede soldater vil bidra til å avlaste det ukrainske helsevesenet som er under stort press på grunn av krigen, og vil være i tråd med norsk støtte så langt, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Både Høyre og Venstre har rettet skarpt kritikk mot regjeringen for å somle i arbeidet med å hjelpe Ukraina ved å ta imot sårede soldater som trenger sykehusbehandling.

Sunnaas sykehus’ engasjement i Ukraina har vart helt siden 2018, da Sunnaas innledet samarbeid med tre sykehus i landet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

13.06.2022 kl. 11:22

Verdens raskeste parautøvere møtes i Bislett Games

(NTB:) Salum Kashafali, som tok gull på 100 meter i Paralympics i fjor, representerer Norge i løpet, som kalles «The Race to Zero» 16. juni.

Da skal gullvinnere fra Paralympics, verdensrekordholdere og verdensmestere på 100 meter samles i Oslo under Bislett Games til duell for første gang.

Øvelsen blir holdt uavhengig av klassen de til vanlig konkurrerer i.

Utøverne har en personlig bestenotering på 10.82 eller bedre, og med utøvere fra seks forskjellige klasser er det for første gang mulighet til å sette seks verdensrekorder i samme heat, opplyses det i en pressemelding.

– Bislett Games er en naturlig arena for a samle de ypperste parautøverne til et unikt løp, der utøverne får konkurrere og skinne med etablerte stjerner som Jakob Ingebrigtsen, Armand Duplantis, Andre De Grasse og Keely Hodgkinson, for å nevne noen, sier stevnesjef Steinar Hoen i Bislett Games.

(©NTB)

13.06.2022 kl. 11:03

Sivilombudet mener Nav har gjort en ny feil

(NTB:) Sivilombudet mener Nav har vært for strenge med å gjøre om vedtak når folk ber om en ny vurdering av saken sin.

Nav kan endre et vedtak hvis det i ettertid viser seg at det lider av feil eller mangler. I slike saker kan Nav gjøre om vedtaket etter at klagefristen er gått ut hvis den personen vedtaket gjelder, ber om ny behandling, skriver Aftenposten.

Sivilombudet mener Nav har tolket loven uriktig og for strengt. Ombudet mener det har skjedd fra juli 2017 til januar 2022.

– Det er en høy terskel for å få et vedtak omgjort, men Nav har altså praktisert det for strengt. En konsekvens av feilen kan være at folk har gått glipp av ytelser de har hatt krav på, eller fått mindre enn de hadde krav på, sier sivilombud Hanne Harlem.

Hun opplyser at det særlig gjelder saker om uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

– Hvor mange saker det handler om, har verken departementet eller Nav kunnet svare på, sier hun.

Ifølge lovverket skal det være enklere å få omgjort et vedtak enn å få gjenopptatt en sak.

For å gjenoppta en sak, må det være begått det som på lovspråket kalles «kvalifiserte feil». Med dette menes «alvorlige saksbehandlingsfeil, uforsvarlig rettsanvendelse eller uforsvarlig skjønnsutøvelse.»

For å omgjøre en sak, kreves det ikke at feilen er like alvorlig.

(©NTB)

 

10.06.2022 kl. 00:09

LKB med nytt navn uten «smerte»

Landsforeningen kvinnelig bekkenleddhelse (LKB). Dette er det nye navnet på foreningen som tidligere het Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter.

LKB er en landsforening under Norges Handikapforbund (NHF), og sentralstyret har godkjent navneendringen.

Begrunnelsen for endringen er å gi landsforeningen et mer oppløftende og inkluderende navn. LKB ønsker å fjerne ordet smerte fra navnet for å skape en mer positiv assosiasjon.

Det nye navnet skal også vise til at foreningen er derfor personer som har født, uten å avvise noen som ikke assosierer seg som kvinne.

LKB-forkortelsen videreføres både av praktiske hensyn og fordi det er godt innarbeidet, ifølge en melding fra LKB.

09.06.2022 kl. 15:00

Krever autorisasjon av sosialarbeidere

Fellesorganisasjonen (FO) mener det bør stilles krav til autorisasjon av sosialarbeidere, på samme måte som for helsepersonell.

9. juni presenterer professor i rettsvitenskap Bente Ohnstad sin juridiske utredning av hvordan sosialarbeidere kan autoriseres. Hun kalles gjerne «helsepersonellovens mor» for sitt forarbeid til dagens lov om helsepersonell.

Pasienter i sårbare situasjoner skal være trygg på at de som hjelper dem er egnet til jobben. Helsepersonelloven og kravet til autorisasjon sørger for at helsepersonell har nødvendig kvalifikasjon og kompetanse, og forplikter dem til å utøve faget på en etisk forsvarlig måte.

Det samme kravet stilles ikke i dag til barnevernspedagoger og sosionomer. Men det bør det gjøre, skriver FO i en pressemelding.

FO er fagforeningen for sosialarbeidere og organiserer disse yrkesgruppene.I over seksti år har forbundet jobbet for at også disse skal autoriseres. Forbundet mener at det bør stilles like strenge krav til etisk yrkesutførelse for ansatte i blant annet helsevesenet, barnevernet og Nav.

05.06.2022 kl. 16:36

Mann i rullestol påkjørt i Porsgrunn

(NTB:) En mann i 60-årene som satt i elektrisk rullestol, ble lørdag påkjørt av en bil i Porsgrunn sentrum. Mannen ble ikke alvorlig skadd.

– Vi har ikke oversikt over hendelsesforløpet enda, men det er en mann i 60-årene som er påkjørt av en bil, sier operasjonsleder Øystein Eikedalen til Telemarksavisa.

Ifølge Eikedalen fikk ingen av de involverte alvorlige skader, men mannen i 60-årene har litt smerter.

Føreren av bilen er en kvinne i 60-årene, opplyser politiet. Hendelsen fant sted i nærheten av kjøpesenteret Down Town i Porsgrunn sentrum.

(©NTB)

04.06.2022 kl. 15:10
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.