VG: Spesialenheten etterforsker sak der politiet la bevegelseshemmet i bakken
NTB: Bevegelseshemmede Winnjar Eriksen (38) ble lagt i bakken av politiet utenfor et utested på Leknes i Lofoten i fjor. Spesialenheten etterforsker nå saken.
Eriksen er bevegelseshemmet og har språklige vansker etter en ulykke i 2007, og drikker derfor ikke alkohol, skriver VG. Denne kvelden i august hadde han kjørt noen venner til utestedet og ble med inn, ifølge avisen.
Politiet tok ham med på utsiden der han ble lagt i bakken og påsatt håndjern. Deler av det som skjer vises på en video som VG har publisert.
– Trykket mot asfalten var veldig hardt. Jeg trodde jeg hadde blitt blind, for jeg så ingenting, jeg hadde så mye blod i ansiktet, forteller Winnjar Eriksen til VG.
Han ble så tatt med inn i en politibil for promilletest, som viste null.
Karoline Jakobsen er oppnevnt som bistandsadvokat for Eriksen. Hun mener det er snakk om kroppsskade.
– Terskelen for kroppsskade er hvor på kroppen skadene er og om man har varige og synlige arr. Når du har sydd i ansiktet, sier Høyesterett at det er snakk om en kroppsskade. Det er tilfellet her, sier hun.
Etter hendelsen måtte Eriksen sy et sår over øyet. Spesialenheten bekrefter overfor VG at de etterforsker politiets maktbruk.
Politiet er ifølge VG fremlagt påstandene. De vil ikke kommentere saken nå som den er under etterforskning av Spesialenheten, sier politistasjonssjef Ketil Finstad-Steira.
(©NTB)
Halvparten av jordas befolkning har tilgang til sosiale ytelser
NTB: Drøyt halvparten av innbyggerne i verden har nå tilgang til en eller annen form for sosiale ytelser, viser en ny rapport.
Ifølge rapporten fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har 52,4 prosent av verdens nærmere 8 milliarder innbyggere nå tilgang til en eller annen form for sosiale ytelser.
Andelen har dermed økt med nærmere 10 prosentpoeng siden 2015.
– Selv om dette er et velkomment framskritt, er den usminkede virkeligheten at 3,8 milliarder mennesker fortsatt er helt uten beskyttelse, konstaterer ILO.
Mer enn hvert fjerde barn i verden har ingen beskyttelse i form av sosiale støtteordninger, går det fram av rapporten.
Sosiale ytelser inkluderer ifølge ILO tilgang til helsevesen, pensjon for eldre, økonomisk støtte til arbeidsledige, syke, funksjonshemmede, gravide, til barnefamilier eller ved tap av foreldre, ektefeller eller barn som har sikret familiens økonomi.
ILO mener at arbeidet med å sikre sosiale ytelser til alle går for seint.
– Dersom framgangen fortsetter i denne takten på globalt nivå, vil det ta ytterligere 49 år – fram til 2073 – før alle er dekket av minst én sosial støtteordning, advarer de.
ILOs leder Gilbert Houngbo er særlig bekymret over situasjonen i de landene som vil bli hardest rammet av klimakrisen.
– Mange av landene som opplever de mest brutale konsekvensene av denne krisen, er spesielt dårlig rustet til å håndtere de følgene den får for miljøet og folks levebrød, sier han.
I de 20 landene som vil bli aller hardest rammet, mangler fortsatt 91,3 prosent av innbyggerne noen som helst form for sosiale ytelser, går det fram av ILOs rapport. Det tilsvarer 364 millioner mennesker.
I de 50 landene som vil bli hardest rammet, er 75 prosent av innbyggerne, 2,1 milliarder mennesker, helt uten tilgang til sosiale ytelser.
(©NTB)
Brudd i forhandlingene for private barnevernstjenester
NTB: Etter to dager og flere timer på overtid ble det natt til torsdag brudd i tarifforhandlingene mellom Parat og NHO i oppgjøret for private barnevernstjenester.
– Det NHO har lagt på bordet, er ikke i tråd med forventningene fra våre medlemmer og derfor så vi ingen annen utvei enn å bryte forhandlingene, sier Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune.
Han sier at noen spørsmål er løst i forhandlingene, men at partene står langt fra hverandre i synet på hva som er en forsvarlig lønnsøkning i dette oppgjøret.
Parat vil sende plassoppsigelse i løpet av torsdag. Tidspunkt for mekling er ikke klart.
Parat har forhandlet sammen med Fagforbundet, FO og Delta. Alle fire forbund har brutt forhandlingene.
– Vi kan ikke godta at private aktører bruker lav lønn for å øke sin egen fortjeneste, sier forhandlingsleder Anne Green Nilsen i Fagforbundet.
Avtalen omfatter en rekke ulike virksomheter, asylmottak, Frelsesarmeen og Norges Blindeforbund og virksomheter innen sosiale tjenester, blant annet bo- og omsorgstilbud innen barnevern, rus, psykisk helse, for mennesker med funksjonsnedsettelse og botilbud.
Forhandlingsdirektør Jon F. Claudi i NHO sier til NTB at det er synd at partene ikke har kommet til enighet.
– Det vil nå bli mekling, og vi ønsker ikke å kommentere noe mer utover det på det nåværende tidspunkt, sier han.
(©NTB)
Hver femte student har en funksjonsnedsettelse som hemmer dem i studiene
NTB: 21 prosent av studentene i Norge oppgir at de har en funksjonsnedsettelse som de opplever som begrensende i studiene, ifølge en undersøkelse.
Nær én av tre, eller 31 prosent, av studentene oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, som for eksempel kroniske sykdommer, psykiske problemer eller lærevansker.
Dette viser nye tall fra Eurostudent-undersøkelsen, en spørreundersøkelse som gjennomføres i flere europeiske land, publisert av Statistisk sentralbyrå.
– En student kan ha én eller flere funksjonsnedsettelser, og det varierer i hvor stor grad funksjonsnedsettelser er en begrensning i hverdagen og i studiene, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i byrået og ansvarlig for undersøkelsen.
I Sverige og Finland svarer over 30 prosent av studentene at de har en funksjonsnedsettelse som de opplever som begrensende i sine studier.
I alle land er det flest kvinner som hemmes av en funksjonsnedsettelse, og det er psykiske lidelser som er den vanligste funksjonsnedsettelsen.
Keute sier at en mulig forklaring kan være koronapandemien og viser til at restriksjoner og digital undervisning skapte utfordringer for flere.
(©NTB)
OL-feberen smitter – har solgt to millioner billetter til Paralympics
NTB: Paralympics-arrangøren opplyser at de allerede har solgt to millioner billetter til mesterskapet som starter onsdag.
– Det blir fulle stadioner, sa arrangementspresident Tony Estanguet på en pressekonferanse tirsdag.
De mest populære øvelsene er blindefotball, taekwondo, banesykling, skyting, triatlon og hestesport.
Norge stiller med 18 utøvere i Frankrike.
500.000 billetter er fortsatt ledige, og mandag ble ytterligere billetter gjort tilgjengelige for de mest ettertraktede øvelsene. Paralympics åpnes i sentrum av Paris onsdag.
– Jeg vet at vi kommer til å fortsette å selge billetter helt til konkurransene starter, sier Estanguet.
OL i Paris for noen uker ble en stor publikumssuksess for byen Paris med nærmere ti millioner solgte billetter.
(©NTB)
Paralympics-innrømmelse: Metroen i Paris er «umulig» for funksjonshemmede
NTB: Få dager før Paralympics innledes i Paris, omtales byens metrosystem som nesten umulig å benytte for funksjonshemmede.
Det var lederen for kollektivtransporten i den franske hovedstaden som mandag erkjente at mange av deltakerne i de kommende sommerlekene vil få trøbbel med å ta seg rundt i byen.
Den første metrostasjonen i Paris åpnet i 1900. Siden har systemet vokst seg til å bli det mest brukte i hele EU med 300 stasjoner fordelt på 16 linjer. Over fire millioner passasjerer fraktes daglig.
Samtidig er kun 29 stoppesteder tilgjengelige for rullestolbrukere.
Byens historiske metrolinjer «er og blir det svake stedet» når det gjelder tilgjengelighet, vedgikk presidenten i Paris-regionen, høyrepolitikeren Valerie Pecresse, mandag.
Hun ba om at det settes inn en massiv innsats for å utbedre problemet.
Mens alle busser som kjører i sentrum av Paris kan ta rullestoler om bord, er bare 25 prosent av jernbanetjenestene – metroer og trikker – tilrettelagt for det samme, hevdet Pecresse.
En modernisering av metroen vil angivelig kunne ta 20 år og koste mellom 15 og 20 milliarder euro i investeringer. Det har i så fall potensial til å bli «dette tiårets store prosjekt», ifølge Paris-presidenten.
Forberedelser til Paralympics, som starter onsdag og varer til 8. september, har tydelig dokumentert mangelen på tilgjengelig transport i den franske hovedstaden.
Pecresse opplyser imidlertid at enkelte løsninger er på plass foran lekene, blant dem rundt 100 minibusser som skal frakte utøverne til konkurransearenaene.
Myndighetene i den franske hovedstaden forventer opptil 300.000 daglige besøkende under Paralympics.
(©NTB)
Sprinteren Petrillo blir første transperson i Paralympics
NTB: Valentina Petrillo (50) blir historisk når hun skal delta i Paralympics i Paris om noen dager.
– Jeg vet at jeg kommer til å bli kritisert, sier hun innen paralympicsdebuten.
Italieneren sier at det er en barndomsdrøm som går i oppfyllelse når hun inntar Stade de France for å konkurrere på 200 og 400 meter i kategori T12 for synshemmede.
Petrillo sier at hun «kom ut» som kvinne i 2017. Ved hjelp av hormonbehandling kunne hun senke sitt testosteronnivå slik at de er innenfor det internasjonale regelverket for å kunne konkurrere i paraidrett.
I 2023 endret Petrillo sitt juridiske kjønn til kvinne og har siden tatt bronsemedalje i para-VM både på 200 og 400 meter.
I et intervju med AFP sier hun at Paralympics blir det viktigste hun hittil har gjort i idrettskarrieren. Hun sier også at hun vet at det kommer til å bli stor oppmerksomhet rundt henne, og at det ikke bare vil skyldes prestasjonene.
Petrillo forventer seg kritikk og mobbing i sosiale medier.
– Men jeg er her, og jeg har kjempet i flere år for dette. Jeg er ikke redd, og jeg er den jeg er, sier hun.
Petrillo har et ønske.
– Jeg håper å være den første av mange, og at jeg kan være et referansepunkt og en inspirasjonskilde for flere andre, sier 50-åringen.(©NTB)
Høyre foreslår flere tiltak for å hindre at unge faller utenfor arbeidslivet
NTB: Erna Solberg (H) mener det er for lett å bli ufør i dag og lanserer ni tiltak for å hindre at unge faller utenfor arbeidslivet.
Mange unge verken jobber, studerer eller går på ytelser. Antallet unge som blir ufør, har økt, og sykefraværet blant unge som er i jobb, øker.
Solberg sier til VG at Høyre ønsker at unge som ikke har handikap, skader eller tunge psykiske diagnoser som gjør at de ikke kan jobbe, ikke skal få være 100 prosent uføre og heller knyttes til arbeidsmarkedet.
Ønsker å hindre at unge faller utenfor
Hun sier også at de ønsker å gjøre det lettere for dem som er uføre, å jobbe litt, hvis de kan.
– I dag får de ganske stor avkorting av uføretrygden hvis de gjør det. Vi foreslår nå at avkortingen halveres, slik at de ikke straffes for å jobbe litt, sier Solberg til avisen.
Hun foreslår også blant annet at folk som ønsker å stå lengre i jobb, skal få lov til det, at det skal bli lettere å ansette folk både vanlig og midlertidig, samt for næringslivet å leie inn arbeidskraft.
Tiltakene innebærer også at kvalifiseringsprogrammet skal vurderes å gjøres statlig, at det skal legges til rette for økt bruk av alternative turnusordninger, og at det skal innføres jobbskattefradrag for unge arbeidstakere.
– Må gjøre noe med tiltakene
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa til NTB før helgen at vi alltid må se på om det er elementer i velferdssystemet som gjør folk låst utenfor arbeidslivet.
– Sikkerhetsnettet i Norge er bra, og det er en politisk målsetting for oss for eksempel å ha trygghet ved sykdom og når man blir ufør. Små sosiale forskjeller gjør Norge til et bedre og mer effektivt samfunn. Men hvis vi har tiltak som holder folk borte fra arbeidslivet istedenfor å få dem inn i jobb, så må vi gjøre noe med dem, sa Vedum.
(©NTB)
Brannbombesiktet manns forsvarer: – Rop om hjelp
NTB: Den belarusiske mannen som er siktet for å ha kastet brannbomber mot Slottet i Oslo, framstilles for varetektsfengsling onsdag 7. august.
– Slik politiet har forstått det, så knytter han seg til de faktiske forholdene, opplyser politiadvokat Jenny Marie Solgaard til NRK.
Mannen blir nå avhørt av politiet. Mandag, samme dag som hendelsen, sa politiet at avhøret ikke kunne gjennomføres før de hadde fått på plass en tolk.
Tirsdag skrev TV 2 at mannen allerede er utvist fra EU og Schengen-landene, med innreiseforbud på ti år.
Ifølge hans forsvarer Marijana Lozic skjedde hendelsen «i ren desperasjon».
– Han har ikke hatt ønske om å skade noen, men det er et rop om hjelp. Han mener han er utsatt for menneskerettsbrudd rundt omkring i Europa, og at han ikke får den hjelpen han skal ha som funksjonshemmet. Dette var et desperat forsøk på å få hjelp, sier hun til TV 2.
Mandag formiddag kastet den siktede mannen molotovcocktails mot Slottet. Han satt i elektrisk rullestol, og politiet opplyste at han hadde flere flasker på seg som trolig også var fylt med brennbar væske.
Lozic forteller at mannen trodde han hadde kastet bomber mot Stortinget, og at han skal ha vært overrasket i morges da han fikk høre hva han egentlig hadde angrepet.
(©NTB)
Siste Paralympics-uttak unnagjort – 18 utøvere til Paris
NTB: Dressurrytterne Anita Hennie Johnsen og Christina Marcussen fikk mandag de siste billettene til årets Paralympics i den franske hovedstaden Paris.
Det kommer fram av det siste uttaket fra Olympiatoppen. Der er Johnsen (Oppdal Hestesportsklubb) og Marcussens (Soma Ryttersportklubb) navn inkludert.
Totalt 18 utøvere er tatt ut til Paralympics i Paris. Aida Dahlen (bordtennis), Salum Kashafali (friidrett) og Birgit Skarstein (roing) er blant de største profilene.
Paralympics avholdes fra 28. august til 8. september.
(©NTB)
Første blinde Barbie-dukke
NTB: Leketøysprodusenten Mattel har introdusert sin første blinde Barbie-dukke i sin stadig større kolleksjon av dukker.
Den blinde dukken har ikke bare trekk som en blind person, men er også laget slik at den er lettere å håndtere for blinde barn.
Den er utstyrt med en stokk med en marshmallow på tuppen, solbriller, klær med mønstre som er lette å kjenne på, store borrelåser og albuledd som letter bruken av stokk. Den er også laget med et blikk som er rettet litt opp for å etterligne en blind person.
Den blinde dukken er den siste i en lang serie med inkluderende Barbie-dukker. Tidligere er det blant annet laget en hørselshemmet dukke, en dukke med Downs syndrom og en Barbie i rullestol.
Aktivisten Lucy Edwards, som mistet synet som tenåring og er den første til å møte den nye blinde Barbie-dukken, kaller henne et nytt skritt mot en verden der også unge blinde kan trives.
I forbindelse med produksjonen av dukken søkte Mattel ekspertråd hos flere organisasjoner for synshemmede, blant dem Royal National Institute of Blind People og American Foundation for the Blind.
(©NTB)
Mer midler til likestilling og antirasisme
NTB: Regjeringen vil øke støtten til arbeid for likestilling og antirasisme i revidert nasjonalbudsjett.
– Kampen for likestilling og mot rasisme og diskriminering er ikke ferdig. Vi ser det på nett og i sosiale medier, i skolen, på arbeidsplassen og på fritidsarenaer. Vi må aktivt bygge ned barrierer og støtte alle gode initiativ som arbeider mot polarisering, rasisme og hets i samfunnet. Når flere har like vilkår, får vi et bedre samfunn for alle, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen vil øke støtten til tilskuddsordningen «Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytinger med to millioner kroner».
I tillegg foreslår regjeringen 1,2 millioner kroner til Diskrimineringsnemnda, som skal brukes til en prosjektstilling i tilsynet for universell utforming av IKT. Jaffery mener det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem for de som blir utsatt for denne typen diskriminering.
– Diskrimineringsnemnda skal kunne behandle saker om universell utforming av IKT innenfor rimelig tid. Dette er et viktig lavterskeltilbud, sier Jaffery.
(©NTB)
Kravet i trygdeoppgjøret er overlevert
NTB: Økt kjøpekraft er blant kravene i årets trygdeoppgjør. Oppgjøret må tette gapet mellom pensjonister og lønnsmottakere, mener fagorganisasjonene.
Pensjonistforbundet, Samarbeidskomiteen for pensjonister (SAKO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) leverte torsdag felles krav til regjeringen i årets trygdeoppgjør.
De krever et kronetillegg som øremerkes de med lav og middels inntekt, i tillegg til ordinær regulering.
– Det vil bidra til å redusere fattigdom og sosial ulikhet blant pensjonistene, sier leder Jan Davidsen.
Oppreguleringen for personer med lavlønnstillegg i frontfagsoppgjøret tilsvarer 20.475 kroner i året.
Pensjonister bør få minst to tredeler av dette, mener Davidsen. Det gir en minsteøkning på 13.650 kroner i økt årlig pensjon.
– Vi krever at de som har minst, må løftes opp til et inntektsnivå over fattigdomsgrensen. Minste alderspensjonsnivå i Norge ligger nå om lag 33.000 kroner under fattigdomsgrensen for enslige og 30.000 kroner for samboende, sier han.
Forbundet krever også lavere skatt for pensjonister.
Regjeringen legger fram sitt tilbud i årets trygdeoppgjør torsdag 23. mai. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget før sommeren.
(©NTB)
Lyd- og blindeskriftbibliotek fornyer seg
NTB: Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek endrer navn og utforming for å gjenspeile at man favner flere brukere.
Det nye navnet er Tibi, som er en forkorting for Biblioteket for tilrettelagt litteratur, og møtte brukerne fra og med torsdag.
– I starten var vi kun et tilbud til mennesker med synshemming. I dag har vi også lånere med andre leseutfordringer som dysleksi, fysiske funksjonsnedsettelser og kognitive vansker, sier Øyvind Engh, avdelingsdirektør for tilrettelagt litteratur ved Nasjonalbiblioteket.
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek ble i fjor en tjeneste ved Nasjonalbiblioteket etter å ha vært en egen virksomhet fra 1989.
Avdelingsdirektøren mener det var på tide med en fornyelse, siden både språk, teknologi, tilbud og brukergrupper har endret seg. Flere hundre tusen mennesker i Norge har nedsatt syn, dysleksi eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese visuell tekst og vanlige bøker.
– Tibi skal ivareta og inkludere alle, sier avdelingsdirektør Engh ifølge pressemeldingen fra Nasjonalbiblioteket.
(©NTB)
Gratis for funksjonshemmede i Venezia
NTB-Reuters: I forbindelse med en nasjonal høytidsdag begynner Venezia torsdag å teste den lenge varslede innkrevingen av inngangspenger fra dagsturister til byen. Det blir gratis inngang for funksjonshemmede samt ledsager, for lokalbefolkningen og barn under 14 år.
Byen med lagunen og de mange kanalene blir den første som prøver ut en slik betalingsordning i et forsøk på å redusere mengden av turister som fyller Venezia til trengsel i høysesongen.
Torsdag er den første av 29 dager fram til midten av juli , inkludert de fleste helger, der de som ikke skal overnatte, må betale 5 euro – snaut 60 kroner – for å komme inn i byen.
Det blir riktignok ingen sperringer å forsere, men inspektører vil ta stikkprøver for å sjekke om folk har registrert seg og betalt. De som ikke har orden i sysakene, kan få mellom 50 og 300 euro i bot.
– Vi stenger ikke byen, vi prøver bare å gjøre den levelig, bedyrer ordfører Luigi Brugnaro og legger til at «ingen har prøvd dette før».
Betalingskravet gjelder mellom klokken 8.30 og 16, så de som kommer for en middag eller en kveldskonsert, trenger ikke betale.
I fjor besøkte rundt 20 millioner mennesker Venezia. Rundt halvparten overnattet på hotell eller i ferieleiligheter i byen, som har rundt 49.000 fastboende, men over dobbelt så mange hotellsenger.
I tillegg til å kreve inngangspenger, har Venezia varslet en maksstørrelse på turistgrupper, og store cruiseskip får ikke lenger seile inn i lagunen. I fjor unngikk byen så vidt å bli satt på Unescos liste over «verdensarv i fare», til dels fordi FN-organet ser at byen tar tak i bekymringene for at masseturismen skal ta knekken på det skjøre økosystemet.
– Masseturismen er en utfordring for alle Europas turistbyer, men å være liten og sårbar gjør oss enda mer utsatt. Derfor tar vi grep tidligere enn andre, i håp om å finne løsninger, sier byråd Simone Venturini, som har ansvar for turisme og sosiale forhold i byen innerst i Adriaterhavet.
(©NTB)
