NTB og Handikapnytt: Drøye måneden etter at den nye bussterminalen i Giæverbukta i Tromsø åpnet, må toalettet for funksjonshemmede stenges på grunn av hærverk.
Bussterminalen åpnet 4. desember og er Nord-Norges største kollektivknutepunkt, men det har allerede vært flere tilfeller av hærverk på den nye terminalen.
Statens vegvesen har derfor vært nødt til å stenge toalettet for funksjonshemmede.
– Det er rett og slett trist og veldig beklagelig at toalettet må stenges på grunn av hærverk, sier daglig leder Veronica Wiik i Tenk Tromsø i en pressemelding fra kommunen.
Statens vegvesen vurderer hvilke tiltak som kan forhindre at hærverket fortsetter.
– Det vil være synd om tilbud som åpne og gratis toaletter ikke kan fortsette, skriver Wiik i meldingen.
– Det synes jeg selvfølgelig ikke er bra i det hele tatt, sier Geirmund Dalen, lokallagsleder i Norges Handikapforbund (NHF) Tromsø til Handikapnytt.
Han forteller at den nye bussterminalen ellers fungerer veldig godt for funksjonshemmede. Men han legger til at det er vanskelig for rullestolbrukere å reise med buss på denne tida av året.
(©NTB)
NTB: Paraalpinisten Jesper Saltvik Pedersen tok en klar seier i slalåm i verdenscupen i franske Tignes tirsdag.
Dermed står han med to seirer på to forsøk i disiplinen denne sesongen.
Pedersen ledet med ni tidels sekund etter første omgang i klassen for sittende alpinister, et overtak han økte i finaleomgangen. Lou Braz-Dagand fra Frankrike tok 2.-plassen, 2,40 sekunder bak nordmannen.
Det ble tredjeplass for kinesiske Yan Hailing, mens Magnus Valø Balchen tok 4.-plassen.
Pedersen vant også i slalåm samme sted mandag.
(©NTB)
NTB: Dokumentaren om den lammede «Superman»-stjernen Christopher Reeve gjorde rent bort under Critics Choice Documentary-prisutdelingen søndag.
«Super/Man: The Christopher Reeve Story» vant alle seks kategoriene den var nominert i. Blant annet vant den gjev pris som beste langdokumentar – delt med «Will & Harper».
Reeve-dokumentaren fra HBO gjorde også rent bord i kategoriene beste regi, beste klipp, beste musikk, beste arkivfilm og beste biografiske dokumentar, ifølge Hollywood Reporter.
Benjamin Rees film, som Netflix kaller «The Remarkable Story of Ibelin», var nominert i hele fem av de samme kategoriene som Reeve-dokumentaren – men måtte altså se seg slått.
«Super/Man: The Christopher Reeve Story» har premiere på norske kinoer fredag, og skildrer skuespillerens bemerkelsesverdige historie.
Han gikk fra å være en ukjent skuespiller til ikonisk filmstjerne, og tolkningen hans av Clark Kent/Superman satte ifølge omtalen standarden for de superheltfilmatiske universene som dominerer kinoene i dag.
Da han i 1995 ble lammet fra nakken og ned etter en rideulykke, begynte kampen for å finne en kur for ryggmargsskader – og for funksjonshemmedes rettigheter.
Christopher Reeve døde i 2004, 52 år gammel. Dokumentarens regissører Ian Bonhôte og Peter Ettedgui bruker både arkivopptak og intervjuer med hans tre barn og hans kolleger og venner i Hollywood. (©NTB)
NTB: Bevegelseshemmede Winnjar Eriksen (38) ble lagt i bakken av politiet utenfor et utested på Leknes i Lofoten i fjor. Spesialenheten etterforsker nå saken.
Eriksen er bevegelseshemmet og har språklige vansker etter en ulykke i 2007, og drikker derfor ikke alkohol, skriver VG. Denne kvelden i august hadde han kjørt noen venner til utestedet og ble med inn, ifølge avisen.
Politiet tok ham med på utsiden der han ble lagt i bakken og påsatt håndjern. Deler av det som skjer vises på en video som VG har publisert.
– Trykket mot asfalten var veldig hardt. Jeg trodde jeg hadde blitt blind, for jeg så ingenting, jeg hadde så mye blod i ansiktet, forteller Winnjar Eriksen til VG.
Han ble så tatt med inn i en politibil for promilletest, som viste null.
Karoline Jakobsen er oppnevnt som bistandsadvokat for Eriksen. Hun mener det er snakk om kroppsskade.
– Terskelen for kroppsskade er hvor på kroppen skadene er og om man har varige og synlige arr. Når du har sydd i ansiktet, sier Høyesterett at det er snakk om en kroppsskade. Det er tilfellet her, sier hun.
Etter hendelsen måtte Eriksen sy et sår over øyet. Spesialenheten bekrefter overfor VG at de etterforsker politiets maktbruk.
Politiet er ifølge VG fremlagt påstandene. De vil ikke kommentere saken nå som den er under etterforskning av Spesialenheten, sier politistasjonssjef Ketil Finstad-Steira.
(©NTB)
NTB: Drøyt halvparten av innbyggerne i verden har nå tilgang til en eller annen form for sosiale ytelser, viser en ny rapport.
Ifølge rapporten fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har 52,4 prosent av verdens nærmere 8 milliarder innbyggere nå tilgang til en eller annen form for sosiale ytelser.
Andelen har dermed økt med nærmere 10 prosentpoeng siden 2015.
– Selv om dette er et velkomment framskritt, er den usminkede virkeligheten at 3,8 milliarder mennesker fortsatt er helt uten beskyttelse, konstaterer ILO.
Mer enn hvert fjerde barn i verden har ingen beskyttelse i form av sosiale støtteordninger, går det fram av rapporten.
Sosiale ytelser inkluderer ifølge ILO tilgang til helsevesen, pensjon for eldre, økonomisk støtte til arbeidsledige, syke, funksjonshemmede, gravide, til barnefamilier eller ved tap av foreldre, ektefeller eller barn som har sikret familiens økonomi.
ILO mener at arbeidet med å sikre sosiale ytelser til alle går for seint.
– Dersom framgangen fortsetter i denne takten på globalt nivå, vil det ta ytterligere 49 år – fram til 2073 – før alle er dekket av minst én sosial støtteordning, advarer de.
ILOs leder Gilbert Houngbo er særlig bekymret over situasjonen i de landene som vil bli hardest rammet av klimakrisen.
– Mange av landene som opplever de mest brutale konsekvensene av denne krisen, er spesielt dårlig rustet til å håndtere de følgene den får for miljøet og folks levebrød, sier han.
I de 20 landene som vil bli aller hardest rammet, mangler fortsatt 91,3 prosent av innbyggerne noen som helst form for sosiale ytelser, går det fram av ILOs rapport. Det tilsvarer 364 millioner mennesker.
I de 50 landene som vil bli hardest rammet, er 75 prosent av innbyggerne, 2,1 milliarder mennesker, helt uten tilgang til sosiale ytelser.
(©NTB)
NTB: Etter to dager og flere timer på overtid ble det natt til torsdag brudd i tarifforhandlingene mellom Parat og NHO i oppgjøret for private barnevernstjenester.
– Det NHO har lagt på bordet, er ikke i tråd med forventningene fra våre medlemmer og derfor så vi ingen annen utvei enn å bryte forhandlingene, sier Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune.
Han sier at noen spørsmål er løst i forhandlingene, men at partene står langt fra hverandre i synet på hva som er en forsvarlig lønnsøkning i dette oppgjøret.
Parat vil sende plassoppsigelse i løpet av torsdag. Tidspunkt for mekling er ikke klart.
Parat har forhandlet sammen med Fagforbundet, FO og Delta. Alle fire forbund har brutt forhandlingene.
– Vi kan ikke godta at private aktører bruker lav lønn for å øke sin egen fortjeneste, sier forhandlingsleder Anne Green Nilsen i Fagforbundet.
Avtalen omfatter en rekke ulike virksomheter, asylmottak, Frelsesarmeen og Norges Blindeforbund og virksomheter innen sosiale tjenester, blant annet bo- og omsorgstilbud innen barnevern, rus, psykisk helse, for mennesker med funksjonsnedsettelse og botilbud.
Forhandlingsdirektør Jon F. Claudi i NHO sier til NTB at det er synd at partene ikke har kommet til enighet.
– Det vil nå bli mekling, og vi ønsker ikke å kommentere noe mer utover det på det nåværende tidspunkt, sier han.
(©NTB)
NTB: 21 prosent av studentene i Norge oppgir at de har en funksjonsnedsettelse som de opplever som begrensende i studiene, ifølge en undersøkelse.
Nær én av tre, eller 31 prosent, av studentene oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, som for eksempel kroniske sykdommer, psykiske problemer eller lærevansker.
Dette viser nye tall fra Eurostudent-undersøkelsen, en spørreundersøkelse som gjennomføres i flere europeiske land, publisert av Statistisk sentralbyrå.
– En student kan ha én eller flere funksjonsnedsettelser, og det varierer i hvor stor grad funksjonsnedsettelser er en begrensning i hverdagen og i studiene, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i byrået og ansvarlig for undersøkelsen.
I Sverige og Finland svarer over 30 prosent av studentene at de har en funksjonsnedsettelse som de opplever som begrensende i sine studier.
I alle land er det flest kvinner som hemmes av en funksjonsnedsettelse, og det er psykiske lidelser som er den vanligste funksjonsnedsettelsen.
Keute sier at en mulig forklaring kan være koronapandemien og viser til at restriksjoner og digital undervisning skapte utfordringer for flere.
(©NTB)
NTB: Paralympics-arrangøren opplyser at de allerede har solgt to millioner billetter til mesterskapet som starter onsdag.
– Det blir fulle stadioner, sa arrangementspresident Tony Estanguet på en pressekonferanse tirsdag.
De mest populære øvelsene er blindefotball, taekwondo, banesykling, skyting, triatlon og hestesport.
Norge stiller med 18 utøvere i Frankrike.
500.000 billetter er fortsatt ledige, og mandag ble ytterligere billetter gjort tilgjengelige for de mest ettertraktede øvelsene. Paralympics åpnes i sentrum av Paris onsdag.
– Jeg vet at vi kommer til å fortsette å selge billetter helt til konkurransene starter, sier Estanguet.
OL i Paris for noen uker ble en stor publikumssuksess for byen Paris med nærmere ti millioner solgte billetter.
(©NTB)
NTB: Få dager før Paralympics innledes i Paris, omtales byens metrosystem som nesten umulig å benytte for funksjonshemmede.
Det var lederen for kollektivtransporten i den franske hovedstaden som mandag erkjente at mange av deltakerne i de kommende sommerlekene vil få trøbbel med å ta seg rundt i byen.
Den første metrostasjonen i Paris åpnet i 1900. Siden har systemet vokst seg til å bli det mest brukte i hele EU med 300 stasjoner fordelt på 16 linjer. Over fire millioner passasjerer fraktes daglig.
Samtidig er kun 29 stoppesteder tilgjengelige for rullestolbrukere.
Byens historiske metrolinjer «er og blir det svake stedet» når det gjelder tilgjengelighet, vedgikk presidenten i Paris-regionen, høyrepolitikeren Valerie Pecresse, mandag.
Hun ba om at det settes inn en massiv innsats for å utbedre problemet.
Mens alle busser som kjører i sentrum av Paris kan ta rullestoler om bord, er bare 25 prosent av jernbanetjenestene – metroer og trikker – tilrettelagt for det samme, hevdet Pecresse.
En modernisering av metroen vil angivelig kunne ta 20 år og koste mellom 15 og 20 milliarder euro i investeringer. Det har i så fall potensial til å bli «dette tiårets store prosjekt», ifølge Paris-presidenten.
Forberedelser til Paralympics, som starter onsdag og varer til 8. september, har tydelig dokumentert mangelen på tilgjengelig transport i den franske hovedstaden.
Pecresse opplyser imidlertid at enkelte løsninger er på plass foran lekene, blant dem rundt 100 minibusser som skal frakte utøverne til konkurransearenaene.
Myndighetene i den franske hovedstaden forventer opptil 300.000 daglige besøkende under Paralympics.
(©NTB)
NTB: Valentina Petrillo (50) blir historisk når hun skal delta i Paralympics i Paris om noen dager.
– Jeg vet at jeg kommer til å bli kritisert, sier hun innen paralympicsdebuten.
Italieneren sier at det er en barndomsdrøm som går i oppfyllelse når hun inntar Stade de France for å konkurrere på 200 og 400 meter i kategori T12 for synshemmede.
Petrillo sier at hun «kom ut» som kvinne i 2017. Ved hjelp av hormonbehandling kunne hun senke sitt testosteronnivå slik at de er innenfor det internasjonale regelverket for å kunne konkurrere i paraidrett.
I 2023 endret Petrillo sitt juridiske kjønn til kvinne og har siden tatt bronsemedalje i para-VM både på 200 og 400 meter.
I et intervju med AFP sier hun at Paralympics blir det viktigste hun hittil har gjort i idrettskarrieren. Hun sier også at hun vet at det kommer til å bli stor oppmerksomhet rundt henne, og at det ikke bare vil skyldes prestasjonene.
Petrillo forventer seg kritikk og mobbing i sosiale medier.
– Men jeg er her, og jeg har kjempet i flere år for dette. Jeg er ikke redd, og jeg er den jeg er, sier hun.
Petrillo har et ønske.
– Jeg håper å være den første av mange, og at jeg kan være et referansepunkt og en inspirasjonskilde for flere andre, sier 50-åringen.(©NTB)
NTB: Erna Solberg (H) mener det er for lett å bli ufør i dag og lanserer ni tiltak for å hindre at unge faller utenfor arbeidslivet.
Mange unge verken jobber, studerer eller går på ytelser. Antallet unge som blir ufør, har økt, og sykefraværet blant unge som er i jobb, øker.
Solberg sier til VG at Høyre ønsker at unge som ikke har handikap, skader eller tunge psykiske diagnoser som gjør at de ikke kan jobbe, ikke skal få være 100 prosent uføre og heller knyttes til arbeidsmarkedet.
Hun sier også at de ønsker å gjøre det lettere for dem som er uføre, å jobbe litt, hvis de kan.
– I dag får de ganske stor avkorting av uføretrygden hvis de gjør det. Vi foreslår nå at avkortingen halveres, slik at de ikke straffes for å jobbe litt, sier Solberg til avisen.
Hun foreslår også blant annet at folk som ønsker å stå lengre i jobb, skal få lov til det, at det skal bli lettere å ansette folk både vanlig og midlertidig, samt for næringslivet å leie inn arbeidskraft.
Tiltakene innebærer også at kvalifiseringsprogrammet skal vurderes å gjøres statlig, at det skal legges til rette for økt bruk av alternative turnusordninger, og at det skal innføres jobbskattefradrag for unge arbeidstakere.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa til NTB før helgen at vi alltid må se på om det er elementer i velferdssystemet som gjør folk låst utenfor arbeidslivet.
– Sikkerhetsnettet i Norge er bra, og det er en politisk målsetting for oss for eksempel å ha trygghet ved sykdom og når man blir ufør. Små sosiale forskjeller gjør Norge til et bedre og mer effektivt samfunn. Men hvis vi har tiltak som holder folk borte fra arbeidslivet istedenfor å få dem inn i jobb, så må vi gjøre noe med dem, sa Vedum.
(©NTB)
NTB: Den belarusiske mannen som er siktet for å ha kastet brannbomber mot Slottet i Oslo, framstilles for varetektsfengsling onsdag 7. august.
– Slik politiet har forstått det, så knytter han seg til de faktiske forholdene, opplyser politiadvokat Jenny Marie Solgaard til NRK.
Mannen blir nå avhørt av politiet. Mandag, samme dag som hendelsen, sa politiet at avhøret ikke kunne gjennomføres før de hadde fått på plass en tolk.
Tirsdag skrev TV 2 at mannen allerede er utvist fra EU og Schengen-landene, med innreiseforbud på ti år.
Ifølge hans forsvarer Marijana Lozic skjedde hendelsen «i ren desperasjon».
– Han har ikke hatt ønske om å skade noen, men det er et rop om hjelp. Han mener han er utsatt for menneskerettsbrudd rundt omkring i Europa, og at han ikke får den hjelpen han skal ha som funksjonshemmet. Dette var et desperat forsøk på å få hjelp, sier hun til TV 2.
Mandag formiddag kastet den siktede mannen molotovcocktails mot Slottet. Han satt i elektrisk rullestol, og politiet opplyste at han hadde flere flasker på seg som trolig også var fylt med brennbar væske.
Lozic forteller at mannen trodde han hadde kastet bomber mot Stortinget, og at han skal ha vært overrasket i morges da han fikk høre hva han egentlig hadde angrepet.
(©NTB)
NTB: Dressurrytterne Anita Hennie Johnsen og Christina Marcussen fikk mandag de siste billettene til årets Paralympics i den franske hovedstaden Paris.
Det kommer fram av det siste uttaket fra Olympiatoppen. Der er Johnsen (Oppdal Hestesportsklubb) og Marcussens (Soma Ryttersportklubb) navn inkludert.
Totalt 18 utøvere er tatt ut til Paralympics i Paris. Aida Dahlen (bordtennis), Salum Kashafali (friidrett) og Birgit Skarstein (roing) er blant de største profilene.
Paralympics avholdes fra 28. august til 8. september.
(©NTB)
NTB: Leketøysprodusenten Mattel har introdusert sin første blinde Barbie-dukke i sin stadig større kolleksjon av dukker.
Den blinde dukken har ikke bare trekk som en blind person, men er også laget slik at den er lettere å håndtere for blinde barn.
Den er utstyrt med en stokk med en marshmallow på tuppen, solbriller, klær med mønstre som er lette å kjenne på, store borrelåser og albuledd som letter bruken av stokk. Den er også laget med et blikk som er rettet litt opp for å etterligne en blind person.
Den blinde dukken er den siste i en lang serie med inkluderende Barbie-dukker. Tidligere er det blant annet laget en hørselshemmet dukke, en dukke med Downs syndrom og en Barbie i rullestol.
Aktivisten Lucy Edwards, som mistet synet som tenåring og er den første til å møte den nye blinde Barbie-dukken, kaller henne et nytt skritt mot en verden der også unge blinde kan trives.
I forbindelse med produksjonen av dukken søkte Mattel ekspertråd hos flere organisasjoner for synshemmede, blant dem Royal National Institute of Blind People og American Foundation for the Blind.
(©NTB)
NTB: Regjeringen vil øke støtten til arbeid for likestilling og antirasisme i revidert nasjonalbudsjett.
– Kampen for likestilling og mot rasisme og diskriminering er ikke ferdig. Vi ser det på nett og i sosiale medier, i skolen, på arbeidsplassen og på fritidsarenaer. Vi må aktivt bygge ned barrierer og støtte alle gode initiativ som arbeider mot polarisering, rasisme og hets i samfunnet. Når flere har like vilkår, får vi et bedre samfunn for alle, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen vil øke støtten til tilskuddsordningen «Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytinger med to millioner kroner».
I tillegg foreslår regjeringen 1,2 millioner kroner til Diskrimineringsnemnda, som skal brukes til en prosjektstilling i tilsynet for universell utforming av IKT. Jaffery mener det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem for de som blir utsatt for denne typen diskriminering.
– Diskrimineringsnemnda skal kunne behandle saker om universell utforming av IKT innenfor rimelig tid. Dette er et viktig lavterskeltilbud, sier Jaffery.
(©NTB)
Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.