Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Kampanje setter søkelys på hat mot funksjonshemmede

En ny kampanje skal sette søkelyset på hatet som rammer funksjonshemmede.

Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som står bak #deterhat-kampanjen, i samarbeid med en nettverksgruppe med representanter fra Unge funksjonshemmede, Stopp diskrimineringen, Stopp hatprat og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– De fleste av oss vet kanskje at det foregår diskriminering av folk med funksjonsnedsettelser, men som samfunn sliter vi med å erkjenne at det også finnes et hat mot denne gruppen, konstaterer direktør Marit Trommald i Bufdir i en pressemelding.

– Likevel er det først når vi erkjenner at hatet finnes at vi kan stoppe det. Derfor har vi laget denne kampanjen, sier hun.

Det finnes lite nyere forskning på hets mot personer med funksjonsnedsettelse, men en undersøkelse fra Nordlandsforskning viste i 2016 at 1 av 3 funksjonshemmede har opplevd en eller flere former for hatytringer mot seg.

Av disse hadde 11 prosent fått beskjed om at de ikke burde blitt født eller ikke har rett til å leve.

I rapporten «Stå opp mot hatprat!», som Unge Funksjonshemmede publiserte i 2020, forteller flere om utestengelse, trakassering og hat på bakgrunn av funksjonsnedsettelsen.

En av dem, en jente med cerebral parese, forteller:

«Medelever kunne kjøre meg i rullestol halvveis utenfor trappen, bare for at jeg skulle bli redd. Jeg husker også at de kunne møte meg på skoleveien hjem og helle ut skolesakene mine.»

– Dette er holdninger vi som samfunn må ta et oppgjør med – og det er på høy tid at vi gjør det. Vi håper kampanjen bidrar til at folk reflekterer over dette store problemet. Det begynner med å erkjenne at hatet faktisk eksisterer, sier Trommald i pressemeldingen.

Prosjektleder Maren Hagen Fuglesang i Unge funksjonshemmede er glad for at Bufdir tar initiativ til å få problemet fram i lyset.

– Det må skje en bevisstgjøring og en holdningsendring i samfunnet for å få bukt med dette. Dette er viktig for likestillingskampen og menneskerettighetskampen for personer med funksjonsnedsettelser, slik at vi får et samfunn for alle, sier hun i pressemeldingen fra Bufdir.

Portrett av Amir Hashani.

Arkivfoto: Ivar Kvistum

Amir Hashani (bildet), styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom i Oslo, er blant dem som bidrar i kampanjen. Hashani er blitt en tydelig talsperson mot hat og hatkriminalitet, ikke minst med utgangspunkt i sine egne erfaringer.

Les mer: AMIR BLE TRUET OG SPYTTET PÅ – NÅ STÅR HAN OPP MOT HATET

– Vi håper kampanjen har en stoppeffekt, som bidrar til at flere blir klar over et stort samfunnsproblem som går utover en stor andel av befolkningen. På den måten håper vi at flere også reflekterer over egne og andres holdninger som bygger opp under hatet funksjonshemmede utsettes for, og at vi som samfunn setter en stopper for det, sier Bufdir-direktør Marit Trommald.

#deterhat-kampanjens nettsider hos Bufdir er det lagt ut informasjon om hatefulle ytringer og handlinger, og veiledning om hva du kan gjøre om du eller andre rammes.

09.12.2020 kl. 13:02

9 millioner kroner til kulturinkludering

55 ulike prosjekter for å skape inkludering i kulturlivet, mottar til sammen 9 millioner kroner i støtte gjennom Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge.

Organisasjonen Unge funksjonshemmede er blant dem som mottar støtte fra denne potten. Poengene skal brukes til prosjektet «Barrierefri fritid! En inkluderingsveileder for aktivitetstilbydere».

Veilederen, som er en del av en større satsing på området, skal gi tips og råd om hvordan man kan gjøre aktivitetstilbud mer tilgjengelige og inkluderende for personer med funksjonsnedsettelser.

Bakgrunnen er at Unge funksjonshemmede har mottatt flere henvendelser fra aktivitetstilbydere som ønsker å forbedre sine fritidsaktiviteter, men som mangler kunnskap og kompetanse om hva de skal gjøre og hvordan.

Regjeringen har styrket denne ordningen med støtte til inkludering gjennom Kulturtanken fire millioner kroner.

– Det frivillige kunst- og kulturlivet i Norge er en unik arena for inkludering i hele landet, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne eller sosial og økonomisk bakgrunn, uttaler kulturminister Abid Q. Raja (V) i en pressemelding.

Frivillige organisasjoner har enten alene eller sammen med andre kunnet søke om mellom 50 000 og 500 000 kroner til prosjekter som bidrar til å øke aktivitet og deltakelse i kulturlivet.

Da søknadsfristen gikk ut, var det kommet inn 135 søknader på til sammen 34 millioner kroner.

– Dette viser at vi har et frivillig kulturliv som er klare for å inkludere enda flere barn og unge, sier Raja.

Prosjektene som får støtte, når funksjonshemmede, den samiske befolkningen, nasjonale minoriteter, økonomisk vanskeligstilte og etniske minoriteter, ifølge Kulturdepartementet.

08.12.2020 kl. 09:26

10-åring tvunget til å fjerne protesen i Legoland

En 10 år gammel gutt ble tvunget til å ta av seg benprotesen for å få lov til å kjøre vannsklie i Legoland i Florida.

Nå har moren saksøkt fornøyelsesparken for brudd på USAs lover om funksjonshemmedes rettigheter (Americans with Disabilities Act).

Etter at 10-åringen hadde kjørt vannsklia uten protesen sin, ble han nødt til å vente i 20 minutter ved bassengkanten mens en badevakt klatret opp tårnet til vannsklia for å hente den ned til ham.

Ifølge moren opplevde gutten hendelsen som svært ydmykende, og han begynte å gråte. 

– De fikk alle til å stirre på ham. Hvorfor tok de protesen? Den er en del av kroppen hans. Han trenger den, sa moren, Aseisha Mullinax i et intervju i forbindelse med søksmålet.

Gutten hadde en badeprotese, lagd for å være i vann. Uten den kan han ikke gå, og heller ikke svømme. Det hadde han også forsøkt å fortelle til badevaktene som tvang ham til å ta den av.

Det var avisen Orlando Sentinel som først omtalte hendelsen. Saken er også omtalt i Dagbladet.

Legolands pressetalsperson Kelly Hornick sier til avisen at sikkerhet er det aller viktigste for for parken, i tillegg til å sikre at alle gjester skal ha gode opplevelser, uansett funksjonsvariasjon.

Moren forteller at gutten har hatt mareritt der han drømmer at han drukner. Han er redd for at noe liknende skal skje med ham igjen.

Det er for øvrig ikke første gang foreldre saksøker amerikanske fornøyelsesparker for å tvinge barn til å ta av protesene for å få kjøre karusell eller berg-og-dal-bane.

En liknende sak etter en hendelse i 2016 venter fortsatt på å bli avgjort i rettssystemet. Den saken gjaldt en 9-åring me to benproteser.

07.12.2020 kl. 13:08

Ridderrennet jubler for statsbudsjettet

– Vi har jobbet lenge med å få på plass grunnfinansieringen. Dette er stort for oss i foreningen Ridderrennet som nå kan satse på videre utvikling.

Det sier generalsekretær Anne-Kristin Wadahl i en pressemelding etter at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har sikret to millioner kroner på statsbudsjettet til Ridderrennet.

Dermed får Ridderrennet arbeidsro og trygghet for å planlegge videre og fornye det tradisjonsrike arrangementet.

– Denne fantastiske nyheten gir oss enda et løft. Pengene betyr utrolig mye for oss, men minst like viktig er anerkjennelse av vårt arbeid sier Anne-Kristin Wadahl.

Ridderrennet har eksistert siden 1964. De startet som et skirenn for blinde, men har utviklet seg til å bli verdens største vintersportsuke for personer med fysiske funksjonsnedsettelser. I år ble arrangemententet avlyst på grunn av koronasituasjonen.

Fremskrittspartiets stortingsrepresentant fra Oppland, Morten Ørsal Johansen, peker på Riderrennets betydning for langt flere enn dem som deltar.

– For regionen vår bidrar Ridderrennet til viktig lokal verdiskaping i form av turisme og arbeidsplasser, sier han.

04.12.2020 kl. 09:42

Pensjonistene innkasserte delseiere i budsjettet

To milliarder kroner til økte pensjoner i folketrygden, 5000 kroner til hver enslig minstepensjonist og et prøveprosjekt for å sikre syke eldre bedre tannhelse.

Dette er momenter i budsjettavtalen mello mFremskrittspartiet og regjeringspartiene som er helt i tråd med Pensjonistforbundets krav.

Det samme er 1000 flere sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser, 400 millioner kroner til tiltak for ensomme eldre, 2 millioner kroner til Pårørendealliansen og en reduksjon av egenandelstaket på helsetjenester i forhold til regjeringens opprinnelige forslag.

– Neste år skal pensjoner reguleres med et snitt av pris- og lønnsvekst. At alderspensjonene i folketrygden får et ekstra løft på to milliarder kroner kommer godt med, i et år der kjøpekraften for pensjonistene ligger an til å svekkes med hele to prosent, og dermed bli det dårligste resultatet siden pensjonsreformen ble innført, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen i en pressemelding.

Pensjonistforbundet ønsker primært at pensjoner skal reguleres om lag som lønn, og med reelle forhandlinger i trygdeoppgjøret. Med de negative utsiktene for neste år, har Pensjonistforbundet denne høsten hatt møter med alle opposisjonspartiene, for å forklare alvoret i situasjonen.

– Vi er glade for at FrP har tatt til seg flere av våre innspill og bragt dem videre inn i budsjettforhandlingene med regjeringen, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har hatt et tett samarbeid med SV og Frp om et representantforslag de to partiene nylig la fram for Stortinget, med mål om å få til en endring for å sikre en bedre pensjonsutvikling for landets alderspensjonister.

– Det er bred enighet om at dagens reguleringsmodell for alderspensjoner ikke fungerer etter intensjonen, og at minste pensjonsnivå er for lavt. Et påslag på 5000 kroner for enslige minstepensjonister i 2021 er bra, men det er viktig å heve pensjonen for alle minstepensjonister over EUs fattigdomsgrense, understreker Davidsen.

– Det er også viktig å styrke pensjonistenes medbestemmelse og innflytelse ved å gjenopprette forhandlingsretten.

Pensjonistforbundet er landets største organisasjon for pensjonister og uføretrygdede med 250 000 medlemmer. Hovedsaker er å jobbe mot underregulering av pensjon fra folketrygden, for forhandlingsrett på pensjon fra folketrygden og en aktiv og trygg alderdom. Jan Davidsen er forbundsleder.

03.12.2020 kl. 11:01

Kvinne i rullestol påkjørt

En kvinnelig rulelstolbruker ble påkjørt av en bil i Fillan sentrum på Hitra i Trøndelag lørdag ettermiddag.

Ifølge Adresseavisen pådro hun seg skader i det ene beinet og ble kjørt til St. Olavs hospital i Trondheim i ambulanse. Hun skal ha vært ved bevissthet.

Årsaken til ulykken var ikke kjent da Adresseavisen omtalte hendelsen. Nødetatene kom raskt til stede, og identiteten til føreren av bilen er kjent. Det skal ha vært et vitne til påkjørselen.

29.11.2020 kl. 19:11

Nittedal stasjon klar for oppgradering

Nittedal stasjon på Gjøvikbanen skal rustes opp for 220 millioner kroner og bli universelt utformet. Det er klart når NRC Norge AS nå har signert en avtale med Bane Nor Utbygging om oppdraget.

Hvis alt går etter planen, vil nye Nittedal stasjon stå ferdig i august 2022.

I dag er bare 31 av totalt 334 jernbanestasjoner universelt utformet, ifølge Bane Nor.

29.11.2020 kl. 19:02

Birgit Skarstein nominert til «Årets navn»

VGs redaktører har nominert tolv kjente personer til prisen «Årets navn» og inviterer leserne av avisen til å være med å stemme fram vinneren.

En av de nominerte er Birgit Skarstein (31), som i høst var på alle TV-skjermer som tidenes første rullestolbruker blant deltakerne i «Skal vi danse» på TV2. Skarstein har ellers en lang merittliste som idrettsutøver, med paralympiske gull så langt.

VG har kåret «Årets navn» helt siden 1974.

29.11.2020 kl. 18:51

Rullestolbruker påkjørt av buss

En eldre kvinne i  elektrisk rullestol skal ha sluppet fra det uten skader da hun ble påkjørt av en buss i Storgata i Porsgrunn onsdag ettermiddag.

Det er Porsgrunns Dagblad som melder dette.

Den elektriske rullestolen – en skuter med manuell styring – ble imidlertid påført store skader i sammenstøtet.

Ulykken skapte trafikkork på stedet.

26.11.2020 kl. 11:28

Vil ha utvidet støtte for å bosette funksjonshemmede flyktninger

Staten bør fordoble perioden som kommunen mottar kompensasjon fra staten for å bosette flyktninger med funksjonsnedsettelser, fra fem år til ti år.

Det foreslår direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet, i en kronikk som er publisert i Dagbladet og på Imdis nettsider.

Bakgrunnen er at flyktninger med funksjonsnedsettelser i mange tilfeller blir boende svært lenge i mottak etter at de har fått oppholdstillatelse, uten å bli bosatt i en kommune.

Årsaken er at kommunene vegrer seg mot å pådra seg kostnadene. Statens støtte til å dekke disse kostnadene er tidsbegrenset.

I fjor var det 30 mottaksbeboere i denne gruppen. Noen av dem har ventet opptil sju–åtte år på å bli bosatt, ifølge de to direktørene.

«Dette er flyktninger som i de fleste tilfeller aldri vil bli selvhjulpne, og som mest sannsynlig vil ha behov for omfattende helsehjelp livet ut. Kommuner som bosetter disse, tar derfor på seg et stort ansvar. Så lenge det er frivillig for kommunene å bosette, er det krevende å finne noen som er villige til å gjøre dette», skriver de to direktorat-direktørene.

Les også: JA TIL MORIA – NEI TIL FUNKSJONSHEMMEDE FLYKTNINGER

Avisen Vårt Land har i flere artikler rettet søkelyset på kommunenes vegring mot å bosette funksjonshemmede flyktninger. Dette har ført til at storbykommunene Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Kristiansand har fattet vedtak om at de vil utrede muligheten for å ta imot to eller flere av flyktningene som ingen andre vil bosette.

22.11.2020 kl. 21:20

Rubenstur-grunnlegger nominert til Frivillighetsprisen

I år er Ruben Smith en av seks kandidater som er nominert til Frivillighetsprisen 2020. Prisen går til en person, lokal forening eller gruppe som har gjort en ekstraordinær frivillig innsats.

Ruben Smith er grunnleggeren av Rubenstur, en årlig ukestur på Hardangervidda for mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser. Denne turen arrangeres i regi av Den Norske Turistforening i Telemark, og han har vært primus motor for turen i snart ti år. Ruben Smith har lagt ned mye arbeid for å planlegge, skaffe midler til og markedsføre turen som har et mål om å gi mestringsfølelse og turglede til mennesker med ulike fysiske funksjonsnedsettelser.

Det trekkes også fram at han har gått i front for å utvide aktivitetstilbudet til DNT tilrettelagt, og at Ruben gjorde en ekstraordinært innsats for å gjennomføre 2020-turen til tross for ekstra utfordringer med tanke på smittevernregler i forbindelse med den pågående pandemien.

Frivillighetsprisen er en pris som deles ut av Frivillighet Norge, Kulturdepartementet og Norsk Tipping. Kandidaten som tildeles prisen vil motta femti tusen kroner fra Norsk Tipping til sitt formål. Hvem vinneren blir kunngjøres 3. desember, og det er mulig å stemme på kandidatene fram til 30. november.

Tekst: Marte Indiane Laache Stakkestad

17.11.2020 kl. 12:16

Etterspør flere journalister i rullestol

– Når ble det sist ansatt en journalist i Norge som sitter i rullestol?

Spørsmålet ble stilt av leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag under høstmøtet til Norsk Redaktørforening, der man satte søkelys på hvordan man kan få større mangfold blant norske redaktører og journalister.

På den måten kan man sikre større mangfold i journalistikken.

Frantzen understreket, ifølge den flerkulturelle avisen Utrop at flerkulturell kompetanse er viktig, men at mangfold også handler om tilgjengelighet til journalistikken og kunnskap om dette.

14.11.2020 kl. 15:43

Rydder i sparkesyklene

Seks av selskapene som leier ut de elskede og forhatte el-sparkesyklene i Oslo, drar nå i gang en ryddepatrulje som skal sørge for å fjerne sykler som er til hinder for folk, biler og trikker i gatene.

Det er NRK som melder dette.

Patruljen skal jobbe på dagtid noen dager i uka, i og rundt sentrum.

Selve ryddejobben er det Medarbeiderne AS som står for. Dette er et selskap som gir fast jobb til rundt 35 personer som har gjennomført rusbehandling. Sykkelutleieselskapene skal betale lønna deres for å gjøre jobben.

Handikapnytt har flere ganger skrevet om hvordan utleie av elektriske sparkesykler skaper problemer for særlig rullestolbrukere og synshemmede. Problemet oppstår særlig når folk slenger dem fra seg på tvers av fortau og liknende. Men også uvettig kjøring har skapt farlige situasjoner.

Les mer:  RULLESTOLBRUKER STENGT INNE I SITT EGET HJEM AV ELEKTRISK SPARKESYKKEL

13.11.2020 kl. 11:03

Menneskerettspris til journalistene bak Tolga-saken

Kulturdepartementets menneskerettspris for 2020 ble i dag tildelt VG-journalistene Maria Mikkelsen, Mona Grivi Norman og Frank Haugsbø, som avdekket hvordan tre unge menn ble ble fratatt muligheten til å styre over sine egne liv i saken om «Tre brødre på Tolga».

Prisen deles ut hvert annet år til journalister som i særlig grad har satt søkelyset på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge, og administreres av Medietilsynet.

De tre fikk ble på sviktende faglig grunnlag og bak sin rygg tildelt diagnosen utviklingshemning.

– Journalistene bak saken «Tre brødre på Tolga» har gått til kjernen av hva undersøkende journalistikk skal være, sier kulturminister Abid Q. Raja (V) i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

– Gjennom grundig og tidkrevende arbeid har de tatt kampen for sårbare enkeltmennesker. De har avdekket grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter og omfattende forsømmelse fra offentlige myndigheter. Årets prisvinnere har vist hvordan journalistikken er et verktøy som kan brukes til å grave frem urett og føre til viktige endringer i samfunnet, sier Raja.

09.11.2020 kl. 21:42

30 dager fengsel etter dødsulykke med rullestol

Ofoten tingrett har dømt en mannlig sjåfør til ubetinget fengsel i 30 dager etter at en rullestol veltet under en biltur. Rullestolbrukeren døde av skadene.

Ifølge Narvik-avisen Fremover har sjåføren anket dommen til lagmannsretten.

Ulykken skjedde under en utflukt fra aldersinstitusjonen Ellas Minne i Bjerkvik sist sommer. Rullestolbrukeren skulle kjøres på tur sammen med et familiemedlem. Først skulle han til kirkegården for å besøke sin kones grav. Så skulle han på kafe.

I en sving veltet rullestolen bakover. I fallet brakk han nakken, og han døde etter noen dager på sykehus i Narvik.

Ofoten tingrett kom til at føreren handlet grovt uaktsomt. Ifølge Fremover beskriver retten forholdet som graverende, siden sjåføren ikke hadde forsikret seg om at rullestolen var tilstrekkelig sikret.

Sjåføren forklarte i retten at han ikke har hatt opplæring i å sikre rullestol i bil. Dette la ikke retten vekt på.

09.11.2020 kl. 13:51
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.