Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Nav-sjef Vågeng: «Vi så det ikke»

(NTB-Kristian Skårdalsmo og Bibiana Piene:) Både Riksadvokaten og departementet burde ha vært varslet tidligere om tvilen rundt forståelsen av EUs trygdeforordning, erkjenner Nav-direktør Sigrun Vågeng.

– I denne saken her gikk det for sakte. Alvorligheten i saken ble ikke forstått. Vi trodde vi var i god tro, sa Vågeng.

Hun forklarte seg fredag i den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om trygdeskandalen.

– Vi hadde ikke oppmerksomhet på at vi kunne ha gjort noe feil, fremholdt Nav-sjefen.

Vågeng pekte på to skjæringspunkter da hun burde blitt varslet i saken. Det første var da Nav Klageinstans tok opp saken med direktoratet høsten 2018. Det andre var da Trygderetten begynte å avsi flere kjennelser som gikk mot Navs fortolkning av forordningen.

– Vi har vært for svake på EØS-rettens betydning, og vi har ikke hatt tilstrekkelig framdrift når det gjelder avklaring av regelverket, slo Vågeng fast.

– Dette burde ha blitt fanget opp og havnet på mitt bord, sa Vågeng, som framholdt at Nav først i august 2019 forsto at saken handlet om en rettsanvendelsesfeil.

– Hvorfor skjedde det ikke? ville saksordfører i kontrollkomiteen Eva Kristin Hansen (Ap) vite.

– I 2017 hadde vi i mange år forholdt oss til en tydelig lovtekst. Da var det ikke opplagt at vi hadde tolket loven feil, svarte Vågeng.

Torsdag rettet tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch flengende kritikk mot både Nav og departementet for at han ikke var blitt varslet om saken tidligere.

Busch pekte på at 33 av de 75 feilaktige dommene i saken kanskje kunne vært unngått hvis riksadvokaten allerede i 2017 hadde blitt varslet.

– Juni 2017 anser jeg ikke for tidspunktet. Men våren 2018, da vi begynte å se at her kan det være noe, da kunne vi gått til riksadvokaten, sa Vågeng.

Hun fremholdt at saken da også ville dukket opp på hennes risikokart.

10.01.2020 kl. 12:48

Uriktige betalingsanmerkninger ikke slettet etter Nav-skandalen

(NTB:) Skattedirektoratet har funnet rundt 200 saker med betalingsanmerkninger etter Nav-skandalen. Anmerkningene kan ikke slettes før Nav gir beskjed om det.

NRK har avdekket at betalingsanmerkninger består selv om rettssaker er avlyst.

– Inntil Nav har gått inn og vurdert om kravet de har på sine mottakere er riktig eller ikke, så kan vi ikke slette det. Vi må ha beskjed fra Nav, fordi det er de vi krever inn penger på vegne av, sier seksjonssjef Lene Ringså i juridisk avdeling i Skattedirektoratet.

Med betalingsanmerkning kan man ikke få boliglån eller kredittkort. Det er også vanskelig å inngå avtaler for forsikring eller strøm og abonnement på mobiltelefon og bredbånd.

Magne Fladby, som leder innsatsteamet som jobber med trygdeskandalen ved Navs hovedkontor i Oslo, beklager at folk har fått anmerkninger på gjeld som er uberettiget. Han oppfordrer folk i en spesielt vanskelig situasjon om å ta kontakt med Nav slik at saken deres kan prioriteres.

Nav har heller ikke oversikt over hvor mange som sitter med uriktige betalingsanmerkninger. Målet er å ha ferdigbehandlet alle sakene innen midten av april.

(©NTB)

10.01.2020 kl. 10:15

Trygdeadvokat: Nav-høringen løser ikke ofrenes situasjon

(NTB:) Høringen om trygdeskandalen er et svarteperspill som ikke løser Nav-ofrenes situasjon, mener advokat Olav Lægreid.

– Jeg forståelse for at politikere har behov for å gjøre opp seg imellom, men dette er egentlig en form for politisk svarteperspill som for oss fagfolk er lite interessant, sier Lægreid til NRKs Politisk Kvarter.

– Saken er den at verken granskingen eller høringen løser et eneste problem for de kronisk syke som har fått økonomien sin lagt i grus fordi sikkerhetsnettet har sviktet, hevder han.

Granskingen han viser til, utføres av et regjeringsoppnevnt utvalg, og skal leveres innen 1. juni.

Lægreid har fått ansvar for å koordinere arbeidet med en rettshjelpsordning for dem som er rammet av Nav-skandalen. Han mener politikerne først og fremst må skaffe pengene som trengs for å få løst alle enkeltsakene, og anslår at det vil koste rundt én milliard kroner.

Nestleder Svein Harberg (H) i kontroll- og konstitusjonskomiteen mener imidlertid at høringen som fortsetter på Stortinget fredag, er en viktig del av et åpent demokrati.

– Vi har fått gode opplysninger gjennom dagen i går, som vi delvis skal bruke når vi skal spørre andre parter flere, men som vi også kan danne grunnlag for håndtere sånne saker framover, sier han.

(©NTB)

10.01.2020 kl. 10:05

Tidligere Nav-sjef om feilpraktisering: – Vi handlet i god tro

(NTB:) Joakim Lystad sier han ikke selv behandlet noen av de omstridte sakene i trygdeskandalen da han var Nav-sjef i årene 2010 til 2015.

– Jeg vil sterkt beklage overfor de berørte at Nav praktiserte den aktuelle trygdeforordningen feil i min periode, sa han i Stortingets åpne høring om saken fredag.

– Ansvaret var mitt, sa han om feilpraktiseringen av trygderegelverket.

Samtidig understreket han at det var en gal fortolkning av EU-forordningen som var grunnlaget for feilpraktiseringen. Da forordningen ble innført i 2012, konkluderte den daværende regjeringen med at den ikke innebar noen særlige endringer av den norske trygdeloven.

– Man så ikke at forordningen innebar et behov for praksisendring, sa Lystad, som selv ikke kan huske at han behandlet noen saker angående motstriden mellom EU-regelverk og norsk folketrygdlovgivning.

– Vi var i god tro, sa Lystad, som mener det er nødvendig å se på selve utformingen av lovverket.

Senere fredag skal statsminister Erna Solberg (H), arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og dagens Nav-sjef Sigrun Vågeng forklare seg for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

(©NTB)

10.01.2020 kl. 10:03

Trygderetten uenig med Nav: «Spesiell situasjon»

(NTB-Kristian Skårdalsmo og Bibiana Piene:) Høsten 2018 ble det klart at Nav ikke rettet seg etter Trygderettens forståelse av artikkel 21 i den mye omtalte trygdeforordningen. Det fremholdt Trygderettens leder Trine Fernsjø i Stortingets åpne høring om trygdeskandalen torsdag.

– Høsten 2018 var det klart at Nav ikke innrettet seg etter Trygderettens lovforståelse. Det var en spesiell situasjon, sa hun i høringen.

Hun fremholdt at organet derfor 20. desember 2018 vurderte å be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse i saken.

– Det var da ingen intern uenighet i Trygderetten om forståelsen av artikkel 21, sa hun.

Fernsjø uttalte at Trygderetten i august 2018 eksplisitt uttrykte at oppholdskravet i Folketrygdloven må vike for artikkel 21 og sendte en sak tilbake til Nav.

– Den kom tilbake etter én måned, og da opprettholdt Nav at det kunne stilles krav om opphold i Norge, sa hun.

– Det var første gang Nav opprettholdt sitt avslag på grunn av opphold i utlandet når Trygderetten helt klart hadde uttalt lovforståelsen i en tidligere behandling av saken. I tillegg var det ankesaker hvor Nav stilte krav om opphold i Norge, til tross for at Trygderettens lovforståelse må ha vært kjent, understreket Fernsjø.

Hun opplyste at Trygderetten siden 2012 har behandlet 159 ankesaker som har eller kan ha tilknytning til artikkel 21.

(©NTB)

10.01.2020 kl. 10:02

Over 1 milliard utbetalt for feilbehandling i 2019

(NTB:) Norsk pasientskadeerstatning (NPE) utbetalte 1.074 millioner kroner til pasienter og pårørende etter feilbehandling i 2019.

Det er det største beløpet som er blitt utbetalt i erstatninger i løpet av ett år og en økning på 6 prosent fra 2018.

Saksbehandlingstidene er blitt redusert sammenlignet med tidligere år, noe NPE sier de har jobbet målrettet med å få til. De mottok 5.696 nye saker i 2019.

Den største andelen saker gjelder medfødte misdannelser og sykdommer, saker som gjelder såkalt ortopedisk behandling. Deretter følger saker knyttet til kreftsykdommer.

Siden pasientskadeordningen ble startet i 1988, har over 28.000 pasienter og pårørende blitt tilkjent erstatning på til sammen 15 milliarder kroner.

(©NTB)

09.01.2020 kl. 13:08

Sitski-komet innledet verdenscupen med 2.-plass

(NTB:) Jesper Saltvik Pedersen fikk en god start på verdenscupsesongen i paraalpint med 2.-plass i super-G i sveitsiske Veysonnaz onsdag.

Pedersen herjet i europacupen før jul med seks seirer og en 2.-plass. Onsdag ble han slått av canadiske Kurt Oatway med 1,70 sekund i klassen for sittende, men la resten av startfeltet bak seg på lista.

– Dette var en grei plassering. Fortsatt har jeg en del å jobbe med, og jeg ser fram til torsdagens renn, sa Pedersen.

Marcus Grasto Nilsson kjørte inn til 16.-plass i klassen for stående, som ble vunnet av franske Arthur Bauchet.

Det er super-G-renn også torsdag og fredag, mens det er storslalåm lørdag og søndag. Neste helg er det slalåmrenn i Prato Nevoso i Italia.

Jesper Saltvik Pedersen vant fjårårets verdenscup sammenlagt.

(©NTB)

09.01.2020 kl. 09:20

Største Nav-utbetaling hittil: 637.000 kroner

(NTB:) Nav har nå utbetalt 6,9 millioner kroner til ofre for trygdeskandalen. Den største enkeltutbetalingen er på 637.000 kroner.

Mens Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité forbereder denne ukens åpne høring om saken, fortsetter Arbeids- og velferdsdirektoratets (Nav) opprydning.

– 209 av sakene er ferdigbehandlet til utbetaling. Av disse er det 57 personer som ikke har betalt tilbake penger til Nav, og de vil følgelig heller ikke få penger tilbake, opplyser Nav tirsdag.

– Hittil har vi utbetalt til sammen cirka 6,9 millioner kroner. Den største utbetalingen er 637.000 kroner, heter det.

Nav anslår fortsatt at 2.400 personer kan ha fått urettmessige tilbakebetalingskrav fra etaten for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger de har mottatt. Men antallet kan øke.

– Hittil har vi identifisert 1.042 tilbakekrevingssaker som kan være aktuelle for ny saksbehandling. Det er fattet 272 nye vedtak i disse sakene, hvorav 66 vedtak er delvis omgjort. Delvis omgjøring skjer blant annet som følge av opphold både utenfor og innenfor EØS-området, opplyser Nav.

Det kan gå noe tid fra vedtak blir fattet til pengene er på konto hos mottakeren.

(©NTB)

08.01.2020 kl. 08:28

Feilaktige Nav-dommer for nesten 25 millioner kroner

(NTB:) Til sammen har Nav anklaget de 78 som trolig er feilaktig dømt i trygdeskandalen for å ha svindlet til seg 24,7 millioner kroner.

Det viser en oversikt setteriksadvokat Henry John Mæland har sendt til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) over sakene.

I snitt dreier sakene seg om svindel for 316.400 kroner hver. Det høyeste beløpet i dommene er på 990.000 kroner, mens det laveste er på 99.787 kroner.

I enkelte av sakene er det bare deler av tiltalen som har vist seg å være feil. Det er derfor usikkert om hele summen feilaktig er blitt krevd tilbakebetalt.

Blant de 78 personene, er 48 idømt ubetinget fengsel, 21 betinget fengsel og ni personer fikk samfunnsstraff. Flere er også dømt for andre forhold. Den strengeste straffen som utelukkende dreier seg om trygdebedrageri, gjelder en finsk statsborger som i Sandefjord tingrett i 2017 ble dømt til sju måneders ubetinget fengsel for å ha fått utbetalt 990.000 kroner i arbeidsavklaringspenger mens vedkommende oppholdt seg i et annet EØS-land.

I tillegg til sakene som har havnet i rettssystemet, har Nav beregnet at det kan være ytterligere 2.400 saker hvor folk uriktig har fått krav om å tilbakebetale penger.

Årsaken til skandalen er at Nav har tolket regelverket for å ta med seg trygdeytelser til andre EØS-land feil.

Tidligere har Nav opplyst at 111 personer er blitt politianmeldt på feilaktig grunnlag i perioden 2012-2018, til sammen for svindel på over 36 millioner kroner. Men alle sakene har ikke nødvendigvis gått hele veien gjennom rettssystemet.

(©NTB)

07.01.2020 kl. 20:27

Ny oversikt: 78 personer trolig feilaktig dømt i Nav-skandalen

 

Det kommer fram i et brev fra setteriksadvokat Henry John Mæland til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) datert 17. desember i fjor, som Hauglie mandag oversendte kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Hauglie må stille til høring i komiteen fredag og forklare hvordan Nav i en årrekke kunne feiltolke en EU-forordning slik at en rekke personer har blitt uriktig straffeforfulgt eller uriktig måttet tilbakebetale ytelser.

Den oppdaterte oversikten viser at 66 av de domfelte kommer fra Norge, fem fra Sverige, to fra Finland, samt en person fra henholdsvis Danmark, Hellas, Nederland, Polen og USA. Sistnevnte er ektefelle til en EU/EØS-borger.

Blant de 78 personene er 48 idømt ubetinget fengsel, 21 betinget fengsel og 9 personer samfunnsstraff. Flere er også dømt for andre forhold. Den strengeste straffen som utelukkende dreier seg om trygdebedrageri, gjelder en finsk statsborger som i Sandefjord tingrett i 2017 ble dømt til sju måneders ubetinget fengsel for å ha fått utbetalt 990.000 kroner i arbeidsavklaringspenger mens vedkommende oppholdt seg i et annet EØS-land.

I brevet opplyser setteriksadvokaten at det legges til grunn at det kan komme ytterligere dommer.

Arbeidet med å identifisere urettmessig straffeforfølging i politidistriktene, har vist seg å være mer omfattende og tidkrevende enn man først hadde forestilt seg, skriver Mæland. Politidistriktene har derfor fått forlenget frist til 20. januar for å få oversikt over antall saker.

Mæland skriver at påtalemyndighetens oppryddingsarbeid kun er rettet mot saker etter 1. juni 2012. Om det er gjort feil rettsanvendelse også før 2012, anses som uavklart, heter det i brevet.

Det samme gjelder om rettsanvendelsen gjelder andre trygdeytelser enn arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.

De nye opplysningene fra setteriksadvokaten er vedlagt et brev fra Hauglie til kontrollkomiteen, der hun svarer på kritikk for å ikke ha gitt komiteen innsyn i «dokumenter fra møter som er relevante for saken». Særlig etterspør komiteen informasjon fra et møte 25. oktober i fjor mellom statsråden og Nav-direktør Sigrun Vågeng.

Hauglie viser til tidligere redegjørelser om at det ikke finnes referater fra møtene. Hun viser også til at stortingsflertallet tidligere har avvist at kontrollkomiteens mindretall skal kunne kreve innsyn i taushetsbelagte eller interne dokumenter.

SVs representant i kontrollkomiteen Freddy André Øvstegård reagerer sterkt på at Hauglie fortsatt hemmeligholder møtereferatene etter to henvendelser fra komiteen.

– Nå er det åpenbart at Hauglie og regjeringen har noe viktig å skjule, siden de nok en gang hemmeligholder sentrale møtedokumenter fra Stortinget. Det er respektløst overfor både Stortinget og overfor ofrene for Norges største klassejus-skandale. Det lille Hauglie har igjen av tillit, er ferd med å renne ut, sier Øvstegård til NTB.

(©NTB)

06.01.2020 kl. 23:09

Heder til Vilde Nilsen og Salum Ageze Kashafali

(NTB:) Den svaksynte sprinteren Salum Ageze Kashafali ble årets mannlige parautøver under Idrettsgallaen i Hamar OL-amfi lørdag.

– Det verste er ikke å bli født svaksynt, men å bli født frisk, men uten visjoner, sa han i takketalen.

Etter å ha takket sin trener, takket han også seg selv «for å gjøre alt drittarbeidet hver dag».

– Og så får jeg være ydmyk bergenser og ta seiersdansen når jeg kommer på hotellet.

Vilde Nilsen ble årets kvinnelige parautøver, en klasse der programleder Birgit Skarstein var blant de nominerte. 18-årige Nilsen vant fire VM-gull i langrenn og en VM-bronse i skiskyting.

Prisen Årets ildsjel gikk til Brit Eirin Tungeland fra Os Turnforening. Hun får prisen for å få barn og psykisk utviklingshemmede inkludert i idrettsmiljøet.

– Dette er helt uvirkelig, sa Tungeland da hun mottok prisen.

(©NTB)

04.01.2020 kl. 22:17

Erna Solberg roste ny storkommune for satsing på funksjonshemmede

Sammenslåingen av Fjell, Sund og Øygarden ble markert med folkefest.

– Den nye kommunen har jobbet spesielt mye med tjenestene rundt de som trenger det mest: Barnevernsbarn, mennesker med rusproblemer, mennesker med psykiske helseutfordringer, mennesker med nedsatt funksjonsevne og de som faller utenfor, sa Solberg.

Det er ikke så verst å starte det nye året i Øygarden for å markere at «tre gode kommuner slår seg sammen til én enda sterkere kommune», fremholdt Solberg.

– Når det i tillegg er i nabokommunen til min egen hjemkommune, kan det knapt bli bedre, sa statsministeren.

Hun la til at det har vært lagt ned mye arbeid for å få på plass den nye storkommunen, som med sine 39.000 innbyggere blir den nest største i nye Vestland fylke. Bare Bergen er større.

Innbyggerne i Øygarden er langt fra alene om å befinne seg i en ny kommune etter nyttår. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bor én av tre personer i Norge nå i en kommune som er blitt slått sammen under kommune- og regionreformen.

Fra 2016 til 2020 er antallet kommuner i Norge redusert fra 428 til 356, mens antall fylkeskommuner har gått ned fra 19 til 11. Senest ved årsskiftet ble 109 kommuner slått sammen til 43 nye kommuner, og antall fylker ble redusert fra 18 til 11.

Etter sammenslåingene har det gjennomsnittlige innbyggertallet i norske kommuner økt fra 12.200 til i underkant av 15.000. Antall kommuner med under 1.000 innbyggere har sunket fra 27 til 21.

04.01.2020 kl. 18:50

Fikset høyere rullestolfart – ble «Årets navn»

Andreas Eikin (16) fra Arendal er kåret av Agderpostens lesere til «Årets navn», for sin innsats for å få hevet fartsgrensen på elektriske rullestoler fra 10 kilometer i timen til 15 kilometer i timen.

Anders med hunden sin i rullestolen.

Anders Eikin er Årets navn. (Foto: Privat)

– Det er vanskelig å være med vennene mine ut og finne på noe når de sykler, sa Andreas Eikin til Handikapnytt i februar i fjor.

Da hadde han startet en underskriftskampanje for å få høyere maksfart.

Og Eikin ble hørt av samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp), som resolutt sørget for å få et forslag om høyere rullestolfart ut på høring.

Les mer her: SNART BLIR DET LOV Å KJØRE FORTERE MED RULLESTOL – TAKKET VÆRE ANDREAS (15)

Andreas Eikin vant kåringen om å bli «Årets navn» i Agderposten foran skiskytter Marte Olsbu Røiseland og sanger Kim Rysstad.

– Det var overraskende å bli nominert, og jeg trodde ikke at jeg skulle vinne med alle de fine motstanderne, sier Andreas Eikin til Agderposten.

Andreas Eikin har også gjort seg bemerket for deltakelse i NRK-programmet «Superhundene».

03.01.2020 kl. 11:22

Rullestolbruker på E14 kjørt hjem av politiet

Den elektriske rullestolen hadde verken lys eller refleks. Likevel hadde brukeren av stolen lagt ut på trafikkerte E14 i Meråker i Trøndelag etter mørkets frambrudd 1. januar.

Rullestolbrukeren ble oppdaget av en politipatrulje, som besluttet å kjøre både stolen og personen hjem.

– Selvsagt var det svært trafikkfarlig, opplyser politiets operasjonssentral til Trønder-Avisa.

Personen vil likevel ikke bli anmeldt for forholdet.

E14 er en trafikkert hovedfartsåre mellom Stjørdal i Trøndelag og Sundsvall i Sverige.

03.01.2020 kl. 11:08

Alpakka-vandring også med rullestol

Bilde av to alpakkaer

Alpakka – nå også for rullestolvandring.

På kort tid har tilbudet om «alpakkavandring» ved Østre Kjærnes Gård i Våler blitt et svært populært tilbud.

Det går kort og godt ut på at folk betaler for å gå tur med en alpakka i bånd.

Moss Avis skriver at romjulsvandringen var utsolgt. fordi flere hadde gitt bort gavekort på alpakkavandring til jul.

Det tilbys å vandre med alpakkaer langs en trasé som er cirka to kilometer lang, og det finnes en egen runde som er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Alpakka er et kameldyr med opprinnelse i Sør-Amerika. Dyret er særlig kjent for å gi ull av høy, kløfri og allergivennlig kvalitet.

03.01.2020 kl. 11:03
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.