Hjelpepakken Sunak la fram torsdag, innebærer blant annet at millioner av britiske husstander skal betale 400 pund – snaut 5.000 kroner – for strøm og gass. I tillegg blir det målrettet støtte til eldre, funksjonshemmede og dem som har dårligst råd, melder nyhetsbyrået PA.

– Jeg vet folk sliter, og jeg vet de er bekymret. Jeg vil ikke sitte stille å se på at noen havner i så store problemer at de kanskje aldri blir kvitt dem, sa finansminister Rishi Sunak i Underhuset der han bekreftet at inflasjonen skaper akutte problemer for mange briter.

Dette skal delvis finansieres av en tilleggsskatt på energiselskaper.

Oljegigantene BP og Shell er blant dem som har fått kraftig økte inntekter på grunn av høye olje- og gasspriser og som må belage seg på å betale mer i skatt.

(©NTB)

42-åringen ble utnevnt av president Emmanuel Macron i forrige uke. Abad har møtt økende press for å gå av etter at nyhetsnettstedet Mediapart allerede dagen etter rapporterte om overgrepsanklagene fra to kvinner fra 2010 og 2011. Ministeren har benektet kvinnenes påstander.

En av kvinnene kontaktet politiet to ganger, senest i 2017, men påstanden ble avvist av påtalemyndigheten. En gruppe dannet av medlemmer av Frankrikes MeToo-bevegelse, sendte nylig inn et brev til påtalemyndigheten på vegne av en av kvinnene, hvor de ber dem starte etterforskning.

– Slik det står nå, kommer ikke påtalemyndigheten til å følge opp brevet. Manglende evne til å identifisere offeret for de påståtte handlingene, gjør det vanskelig å gå videre til en høring, heter det i en uttalelse onsdag.

Mandag gikk Abad ut og sa at han ikke har tenkt å trekke seg fra regjeringen. Ministeren har en funksjonsnedsettelse som ifølge ham selv gjør at han ikke er i stand til å gjennomføre et seksuelt overgrep.

(©NTB)

– Burde en uskyldig mann gå av? Det synes ikke jeg. Jeg bestrider anklagene mot meg på det sterkeste. jeg har aldri i mitt liv voldtatt en kvinne, sa Abad til journalister i hjemregionen Ain øst i Frankrike, ved grensen til Sveits.

Anklagene som går mer enn ti år tilbake i tid, er også blitt en politisk hodepine for president Emmanuel Macron og hans ferske statsminister Elisabeth Borne, som prøver å holde stø kurs fram mot parlamentsvalget i juni. Abad hadde hoppet av fra høyreopposisjonen, og det ble regnet som et kupp for Macron da 42-åringen før helgen ble minister med ansvar for blant annet funksjonshemmedes vilkår.

Allerede dagen etter utnevnelsen, meldte nettavisen Mediapart at en gruppe som har sprunget ut av metoo-bevegelsen i Frankrike, hadde varslet påtalemyndigheten om anklager mot Abad fra 2010 og 2011. En av kvinnen sier hun fikk en blackout etter å ha fått et glass champagne av Abad i 2010 og våknet på et hotellrom med Abad. Hun hadde smerter og var kun ikledd undertøy. Hun tror hun kan ha blitt dopet ned, men anmeldte ikke saken den gangen.

Den andre kvinnen sier hun og Abad hadde sex i 2011 – først med samtykke, men så hevder hun at han tvang henne til analsex. Ifølge nyhetssaken varslet hun politiet, men gikk ikke til formell anmeldelse. En senere påstand i 2017 ble avvist av påtalemyndigheten.

– Jeg er lettet over at dette er kommet ut, for jeg banket på ganske mange dører for å få noen til å gjøre noe da saken ble avvist, fordi jeg syntes det var urettferdig. Mange visste om det, men enkelte ville heller se en annen vei enn å stille spørsmål, sier kvinnen.

I en tidligere uttalelse der han avviser påstanden, sier Abad at hans egen funksjonsnedsettelse gjør at han ikke er i stand til å gjennomføre et seksuelt overgrep. Ministeren har arthtrogryposis, en tilstand med bøyde og stive ledd, og sier han må ha hjelp fra en partner for å kunne ha sex.

Før anklagene mot Abad har flere politikere trukket seg fra det kommende valget etter påstander om vold mot kvinner.

(©NTB)

– Det er en reell og veldig hyppige lidelse. Tilstanden er veldig utbredt i alle land, selv om det kan være forskjeller, sier professor Lars Jacob Stovner ved NTNU til NRK.

Han og kolleger har gått gjennom 300 forskningsartikler om temaet fra en periode på 60 år.

De mener å ha funnet at opptil halvparten av verdens innbyggere har problemer med hodepine i ulik grad. Det kan være både smertefullt og ødeleggende, og tidligere forskning har vist at migrene er den viktigste årsaken til funksjonshemning for folk under 50.

Opptil en av seks har hodepine hver eneste dag, og halvparten av disse har migrene. I Norge har forskerne funnet at det er 900.000 som sliter med hodepine.

(©NTB)

Det er samtidig klart at grunnbeløpet i folketrygden øker fra 106.399 kroner til 111.477 kroner fra 1. mai 2022, noe som tilsvarer 4,77 prosent.

Tallgrunnlaget har vært drøftet med Pensjonistforbundet, Senior Norge, Forsvarets seniorforbund, Landsforbundet for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes felles­organisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier at oppgjøret er i tråd med Stortingets vedtak om at pensjonen skal reguleres som et gjennomsnitt av lønnsvekst og prisvekst. Hun understreker at pensjonssystemet må være bærekraftig over tid.

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen sier han er skuffet, men ikke overrasket.

– Vi også er jo kjent med Stortingets vedtak. Men vi hadde trodd at vi skulle få fullt ut kompensert det etterslepet som vi hadde tilbake fra i fjor, sier Davidsen til NTB.

Det Davidsen sikter til, er et krav fra organisasjonene om at årets oppgjør må korrigere for avviket mellom de anslagene som ble lagt til grunn for fjorårets trygdeoppgjør, og det som ble den faktiske utviklingen i fjor. Avviket er beregnet til 1,1 prosent.

Det regjeringen nå tilbyr, innebærer i stedet en korrigering for halvparten av dette avviket. Det er da utviklingen i grunnbeløpet og prisveksten i 2021 som legges til grunn.

Ordningen er nyopprettet og vil i første omgang være tilgjengelig i år og neste år.

– Deltakelse i idrett og friluftsliv har stor betydning både for den enkelte og samfunnet, sier Marianne Skjeldestad Hove, avdelingsdirektør i Lotteri- og stiftelsestilsynet, i en pressemelding.

Det er dette tilsynet som skal forvalte ordningen.

Den sikter seg inn mot:

• Barn og ungdom fra 6–19 år i familier med vedvarende lav inntekt.
• Jenter med minoritetsbakgrunn fra 6 til 19 år
• Jenter fra 6 til 19 år generelt i sammenhenger der jenter er underrepresentert eller opplever særlige barrierer.
• Personer med funksjonsnedsettelse. Denne målgruppen er ikke aldersbegrenset.
• Nåværende og framtidige unge ledere og trenere, opp til 26 år, som er jenter/kvinner, personer med funksjonsnedsettelse eller personer med minoritetsbakgrunn.

Søknadsfristen går ut 13. juni.

(©NTB)

Det er i overkant av 6.000 flere enn ett år tidligere, og hele 17.000 flere enn på samme tid i 2020, viser nye tall fra Nav.

– Mange er syke, mens andre kanskje har sosiale utfordringer som gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet og som derfor trenger tettere oppfølging fra oss, sier statistikksjef Ulf Andersen i Nav til P4-nyhetene.

Ifølge Nav er det snakk om personer som på grunn av sykdom, skade eller andre forhold har behov for ekstra oppfølging fra Nav, for å få jobb eller beholde en jobb.

LO-sjef Peggy Hessen Følsvik sier det er ekstremt viktig de som har falt utenfor får hjelp til å komme tilbake i arbeidslivet.

– Det vi vet virker er individuell oppfølging. At Nav har nok ressurser til å følge opp hver enkelt og lage løp som er tilpasset den enkelte, sier Følsvik til P4.

(©NTB)

– Vi vil at barn og unge over hele landet skal kunne delta i fritidsaktiviteter. Derfor prioriterer vi prosjekter som gjør fellesarenaer innen idrett og kultur mer tilgjengelig for barn og unge, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

6,7 millioner går til organisasjonen Ungdom og Fritids prosjekt på fritidsklubber med å inkludere flere barn og unge i fritidsklubbaktiviteter.

4 millioner går til Stiftelsen Fargespill, 1,3 millioner kroner til Stolpejakten, 1 million til filmveksthuset Tvibit i Tromsø, 800.000 kroner til prosjektet for større mangfold og representasjon i kultursektoren i regi av JM Norway. Og 550.000 fordeles til andre idrettstiltak for barn og unge senere i år.

Prosjektet Barrierefri fritid består av en veileder for aktivitetstilbydere, der man kan lære mer om hvordan man gjør sine fritidsaktiviteter mer tilgjengelige. I 2022 kommer Unge funksjonshemmede til å tilby workshops til organisasjoner og tilbydere så de kan lære enda mer, stille spørsmål og få hjelp til å finne ut hvilke barrierer og muligheter som finnes hos akkurat dem.

– Disse midlene gjør at vi har mulighet til å reise rundt til organisasjoner og foreninger der de er, og gi dem et opplegg som passer dem på de stedene aktivitene skjer! Barrierefri fritid er en workshop som tilpasses ut fra hvem som deltar, og nå blir det enda bedre, skriver Unge funksjonshemmede på sine nettsider.

(©NTB)

Torsdag morgen la Fellesorganisasjonen fram rapporten «sosiale kriser krever sosialfaglige løsninger». Der hevdes det at Norge aldri tok inn over seg de sosiale konsekvensene av koronanedstengningen.

– Pandemien var fra første dag en helsekrise. Så utviklet det seg til en akutt økonomisk krise og senere en langvarig sosial krise, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hun peker på at krisen ikke er over fordi hverdagen er tatt tilbake, og sier hverdagen for noen er nettopp en krise. De mener også den sosiale beredskapen var for dårlig da krisen kom.

– Barn med store tilretteleggingsbehov ble sendt hjem, 2.500 utviklingshemmede fikk besøksforbud i strid med menneskerettighetene, og rusavhengige ble utskrevet fra rehabilitering altfor tidlig for å frigi helsepersonell. Når ingen tar med seg den helhetlige sosiale forståelsen inn i kriseplanene, vil de alltid ramme skjevt, sier Kvisvik.

I rapporten lanserer FO ti tiltak de mener kan forebygge mot nye sosiale kriser. På toppen av lista står det å gjenopprette en egen sosialministerpost.

– Erfaringene fra pandemien er tydelige. De sosiale perspektivene kom for sent i kriseberedskapen. Frem til 2004 hadde vi en egen sosialminister, men nå er de sosiale problemene større enn på lenge. Det krever at vi gjenreiser sosialpolitikken og igjen får én statsråd med overordnet ansvar for den, sier FO-lederen.

(©NTB)