Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Ny handlingsplan for universell utforming

Regjeringen kunngjorde i dag sin lenge etterlyste handlingsplan for universell utforming 2021-2025. Ifølge presentasjonen inneholder planen  65 konkrete tiltak på en rekke sentrale samfunnsområder og har fått navnet «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge»».

Ti statsråder i åtte departement står bak handlingsplanen som følger opp viktige FN-konvensjoner og EU-direktiver. Denne handlingsplanen er den fjerde i rekken om universell utforming og viderefører viktige og vellykkede satsinger samtidig som den åpner for styrket innsats på flere nye.

Les handlingsplanen her: Handlingsplanen «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge» 2021-2025

– Vi jobber kontinuerlig for at vi skal ha et samfunn som fungerer for alle i utdanning, jobb og hverdagsliv. I løpet av livet vil veldig mange av oss oppleve å få nedsatt funksjonsevne i kortere eller lengre periode. Universell utforming handler om å kunne trille med seg barnevognen eller rullestolen dit man ønsker, om å kunne bruke kollektivtrafikk selv om man har begrenset førlighet, eller om at man skal kunne bruke digitale tjenester selv om man er svaksynt. Universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) i en pressemelding fra regjeringen.

Samferdsel er eksempel på et samfunnsområde der behovet for universell utforming er tydelig og synlig.

– Vi har mange prosjekter på gang som utgjør en forskjell. Bare det å sørge for at fortauskantene ved bussholdeplasser er utformet slik at det skal være lett å komme til og lett å komme seg på bussen, er et kjempearbeid som Statens vegvesen nå jobber med. 370 holdeplasser og 40 kollektivknutepunkter skal være ferdig universelt utformet i løpet av 2023, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i pressemeldingen.

Samtidig jobbes det med å gjøre det enklere å reise kollektivt på tvers av administrative grenser og operatører. Digitaliseringen gir også muligheter for mer tilgjengelighet og innovasjon innen transport, med blant annet dør-til-dør tilbud og selvkjørende busser.

Handlingsplanen rommer tiltak for både arbeidsliv og fritid. Den tar for seg alders- og demensvennlig bolig- og stedsutvikling og tolketjenester for døve og hørselshemmede. Den inneholder tiltak for hvordan man skal sørge for at både museer, idrettsanlegg og skoler skal bli mer tilgjengelige for alle.

Regjeringen vil blant annet etablere et bredt program for å styrke kommunenes arbeid med oppgradering av eksisterende grunnskoler slik at de blir universelt utformet. Handlingsplanen inneholder også en rekke tiltak innenfor areal- og samfunnsplanlegging.

– Alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, deltakelse i samfunnet og livsutfoldelse, som betyr at all planlegging må ha dette verdigrunnlaget som premiss. Før planene er lagt og strekene er tegnet, må man tenke inkludering og likeverd for alle. Ved å fokusere på universell utforming i planleggingsfasen, skapes løsninger som gjør dette mulig uavhengig av livsfase og funksjonsnivå, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Handlingsplanen er utviklet med innspill og bidrag fra interesseorganisasjoner, faglige organisasjoner og faginstanser. Det vil bli opprettet ulike fora og arbeidsgrupper som skal gi råd og følge opp innsatsen for universell utforming.

– Friheten til å leve egne liv sikres bare gjennom et rettferdig og bærekraftig samfunn. Hvordan vi utformer våre fysiske og tekniske omgivelser betyr noe for hvem som kan delta på hvilke arenaer og er et utrolig viktig ledd i likestillingsarbeidet, sier Raja.

16.08.2021 kl. 13:42

Offentlig utvalg for presset tegnspråk

Regjeringen oppretter et offentlig utvalg som skal utrede situasjonen for norsk tegnspråk.

– Norsk tegnspråk er under press, og språket har i tillegg en brukergruppe med et særegent utgangspunkt sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) i en pressemelding.

– En samordnet politikk på tegnspråksfeltet er nødvendig, både for å styrke en sårbar del av den språklige kulturarven vår, men også for å sikre at så mange som råd kan delta i samfunnet på like vilkår, legger han til.

Utredningen ble varslet i språkloven, som trer i kraft fra 1. januar 2022. Her er norsk tegnspråk formelt anerkjent som det nasjonale tegnspråket. Språkloven slår fast at norsk tegnspråk er språklig og kulturelt likeverdig med norsk og at offentlige organer skal fremme norsk tegnspråk.

De fleste døve, som er potensielle tegnspråkbrukere, fødes inn i familier som ikke bruker tegnspråk. Da er det det særlig viktig at det offentlige sikrer tilgangen til språket. Å utvikle språk og en språklig identitet er en menneskerett og et viktig utgangspunkt for en aktiv, norsk språkpolitikk, mener Raja.

Utvalget er bredt sammensatt og ledes av professor ved OsloMet, Hilde Haualand. Seks av ti utvalgsmedlemmer er selv døve, og arbeidsspråkene vil være både norsk tegnspråk og norsk. Utvalget har bred ekspertise innenfor jus, interessepolitikk, språkvitenskap, pedagogikk, tolkefag og døvestudier.

13.08.2021 kl. 16:47

Skal vi danse utfordrer igjen

I fjorårets sesong stjal Birgit Skarstein showet da hun ble historiens første deltaker med rullestol i underholdningsprogrammet «Skal vi danse» på TV2. Også i årets sesong utfordrer programmet konvensjonene.

BYR OPP: Joakim Kleven (t.v.) og Benjamin Jayakoddy danser sammen. (Foto: Espen Solli, TV2)

For første gang i programmets norske historie skal nemlig to av samme kjønn danse sammen i konkurransen. Influenser og filmskaper Joakim Kleven får Benjamin Jayakoddy som dansepartner.

– Jeg kan ikke tro at jeg er med på dette! Jeg har alltid drømt om å være med på «Skal vi danse», og hatt en enda større drøm å få lov til å danse med en mann, og Benjamin er den perfekte dansepartner! sier han i en pressemelding fra TV2.

– I år er vi stolte av at vi kan by på et dansepar bestående av to menn som skal danse sammen. «Skal vi danse» skal være mer enn «bare» et underholdningsprogram, vi ønsker også å representere mangfold og bane vei for toleranse. Vi er utrolig glade for at Joakim Kleven og hans dansepartner Benjamin Jayakoddy har vært pådrivere for at vi i år får vårt første mannlige dansepar i «Skal vi danse», sier programdirektør Kathrine Haldorsen i TV2.

Premieren på årets sesong av «Skal vi danse» er lørdag 28. august.

11.08.2021 kl. 09:28

Fikk bot for feilplassert parkeringsbevis

Etter et kafebesøk i Flekkefjord sammen med sønnen sin, oppdaget Solveig Sandvand at de hadde fått parkeringsbot på 900 kroner.

Nærbilde av et parkeringsbevis for forflytningshemmede.

DENNE SIDE OPP: Parkeringsbevis for forflytningshemmede.

Årsaken var at parkeringsbeviset hennes var lagt opp ned i bilvinduet.

– Vi hadde bare snudd det med bilde av meg opp, og jeg visste ikke at det var feil vei, sier Solveig Sandvand til Avisen Agder.

Kommunalsjef for samfunn og teknikk i Flekkefjord kommune, Terje Glendrange, sier at det er mulig å klage på boten, men at det er tydelige regler for parkering.

Det er ikke første gang at personer som har parkeringsbevis for forflytningshemmede blir ilagt gebyr fordi de har tatt feil av for- og bakside på kortet. Handikapnytt omtalte et liknende tilfelle i Indre Østfold i fjor.

11.08.2021 kl. 08:46

NFU i strupen på KrFs likeverdsreform

«Likeverdsreformen er en avsporing.»

Det skriver forbundsleder Tom Tvedt i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad.

Likeverdsreformen er initiert av Kristelig Folkeparti i regjering for å styrke rettighetene til familier med funksjonshemmede barn. Men NFU-lederen gir tiltaket det glatte lag.

Han mener målsetningene i reformen er så uspesifiserte at alle partier fra Rødt til Frp vil kunne skrive under.

«I reformen ble det aldri presisert hva som skulle reformeres. Bollestad og Ropstad glemte å sikre finansiering, og de ga fra seg ansvar og myndighet på feltet», skriver Tvedt.

NFU-lederen mener Kristelig Folkeparti heller kunne sørget for å innlemme FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i norsk lov – som partiet var med på å stemme ned tidligere i år.

«Hadde Ropstad og Bollestad gått 20 år tilbake, og børstet støvet av NOU 2001: 22 Fra bruker til borger, ville de funnet langt bedre løsninger enn noe som har kommet ut fra likeverdsreformen til nå», skriver Tvedt.

KrF-nestleder Olaug Bollestad avviser Tvedts anklager i et svarinnlegg i samme avis. Hun peker på hvilke vanskeligheter mange foreldre møter når de får et barn med nedsatt funksjonsevne, og hvordan man måkjempe mot systemet.

«Likeverdsreformen løser på ingen måte alle problemer for familier som har barn med nedsatt funksjonsevne, men vi tar noen viktige steg i riktig retning», skriver Bollestad.

Hun trekker fram familienes rett til en egen koordinator som et av de viktigste grepene i reformen.

I svarinnlegget kommenterer ikke Olaug Bollestad at KrF var med og stemme ned forslaget om å inkorporere funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov.

09.08.2021 kl. 16:20

New York Times roser Jan Grues bok

Professor og forfatter Jan Grues prisbelønnede og kritikerroste bok «Jeg lever et liv som ligner deres» er nå oversatt til engelsk og utgitt i USA. Og der har den høstet lovord i storavisen New York Times.

Anmelderen Dwight Garner skriver at Grue har skrevet en «strålende bok som langsomt blir varm i hendene dine». Han vurderer boka i sammenheng med to andre utgivelser som også kretser rundt temaer som sykdom, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Alle tre «har mye å si om lengsel, smerte, depresjon, skam og usannsynlige kilder til glede».

I boken skriver Jan Grue selvbiografisk om sitt eget liv som rullestolbruker og funksjonshemmet. For utgivelsen er han tidligere tildelt Kritikerprisen og nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Nylig ble han tildelt Fritt Ords Pris sammen med forfatterkollegaene Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen.

Les mer om Jan Grues bok: – JEG SKRIVER OM Å VÆRE KROPPSLIG SÅRBAR. DET ER NOE ALLE KJENNER PÅ

09.08.2021 kl. 16:02

Nemnda: Ikke diskriminerende å nekte privat BPA

Det er ikke et brudd på diskrimineringsloven om en kommune avviser innbyggere å benytte private leverandører av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Det kommer fram i en fersk klagesak for Diskrimineringsnemnda, der nemndleder har valgt å henlegge saken fordi det var åpenbart at det innklagede forholdet ikke er i strid med regelverket.

Klageren, som er rullestolbruker hevdet seg diskriminert ved at han ikke fikk anledning til å velge en privat leverandør til BPA-ordningen sin. I stedet måtte han bruke kommunens eget tilbud.

«Slik nemndlederen vurderer saken har kommunen organisasjonsfrihet til selv å velge hvordan de vil tilby omsorgstjenester», heter det i det offentlige saksdokumentet fra Diskrimineringsnemnda.

Dette mener nemndleder Ivar Danielsen er så åpenbart at saken ikke er blitt behandlet av hele nemnda, men henlagt.

01.07.2021 kl. 14:06

Nytt universitetsbygg får slakt

En ny universitetsbygning ved NTNU i Trondheim får kraftig kritikk for mangelfull universell utforming fra både ansatte og funksjonshemmedes organisasjoner.

Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund, Norges Døveforbund, Hørselshemmedes Landsforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) går sammen ut med protest mot flere av de valgte løsningene, ifølge NRK.

Dette er blant løsningene som organisasjonene bidrar til å stenge funksjonshemmede ute:

  • Rom med glass fra gulv til tak.
  • Sosiale soner midt i trappeløp.
  • Dårlig heiskapasitet.
  • Trange ganger.
  • Stolper med utfordrende plasseringer.

Helgasetr er navnet på det nye tilskuddet til det campus-området til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og skal  stå ferdig i 2023. Organisasjonene frykter at den nye bygningen, med sin mangelfulle tilgjengelighet, skal sette standarden for NTNU i framtiden.

Portrett av Stine Berre.

Stine Berre er stipendiat ved NTNU. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Dette til tross for at både NTNU selv og Statsbygg har erklært store ambisjoner om universell utforming.

Til NRK innrømmer prosjektleder Jens Kristian Hersløv at de vil se nærmere på noen av de valgte løsningene, med bakgrunn i kritikken.

Det var Universitetsavisa i Trondheim som først skrev om den manglende universelle utformingen ved Helgasetr-prosjektet.

Der forteller stipendiat Stine Berre – som selv bruker rullestol – om hvilke problemer bygningen vil skape for henne som universitetsansatt dersom manglene ikke utbedres.

– Brukermedvirkning skulle kommet inn helt fra starten av. Nå er det vanskelig å få til gode løsninger, sier Berre til avisa.

01.07.2021 kl. 12:54

Leir for unge aktivister

I dag, mandag 28. juni gikk startskuddet for «Camp Freedom», en leir som arrangøren Uloba – Independent Living Norge ønsker å gjøre til en tradisjon.

Inspirasjonskilden er historiske «Camp Jened», som satte i gang funksjonshemmedes borgerrettskamp i USA. Denne historien er blitt kjent for mange gjennom dokumentarfilmen «Crip Camp».

Les Handikapnytts anmeldelse her: CRIP CAMP – ET FANTASTISK NÆRBILDE AV RETTIGHETSKAMPENS PIONERER

15 unge i alderen 18 til 35 år utgjør det første kullet med Camp Freedom-deltakere. De står foran en uke full av foredrag og aktiviteter.

– Vår likestillingskamp har alltid vært frontet av unge aktivister, sier Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm.

Disse skal være med på å inspirere neste generasjons aktivister på Camp Freedom:

Svømmer og aktivist Ingrid Thunem, Berit Vegheim i Stiftelsen Stopp Diskrimineringen, journalist, foredragsholder og aktivist Jakob Semb Aasmundsen, samt Marianne Knudsen og Ida Dignes fra Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU).

Dessuten blir det standup med Sebastian Tjørstad og Ulobas egen Johannes Ramstad Finnanger.

28.06.2021 kl. 13:01

Slår alarm om vernepleiermangel

Rundt halvparten av alle vernepleiere har varslet om uforsvarlige forhold i tjenester til utviklingshemmede.

Det kommer fram i en rapport fra LO-forbundet FO, som er den største fagforeningen for vernepleiere.

I rapporten oppgir 42,5 prosent av vernepleierne at de har varslet om at tjenestene er uforsvarlige.

Mimmi Kvisvik er leder i FO. (Foto: FO)

– Jeg blir forbannet og fortvilet, sier FO-leder Mimmi Kvisvik i en pressemelding fra forbundet.

– Hadde det vært over 40 prosent avvik eller bekymringsmeldinger i for eksempel legetjenesten, hadde alarmen gått for lenge siden. I andre sektorer ville man umiddelbart sett på om tjenestene har rett kompetanse. Kompetansesituasjonen rundt utviklingshemmede har vært bekymringsfull i mange år, sier Kvisvik til TV2.

FO mener at Norge mangler over 20 000 vernepleiere for å møte behovet.

– De som jobber i dette yrket, strekker seg langt for å hjelpe disse menneskene. Det er vårt ansvar å gi dem trygge og verdige liv, uttaler Mimmi Kvisvik.

25.06.2021 kl. 09:22

Uloba satser Selvsagt på podkast

Under tittelen «Selvsagt» har Uloba Independent Living Norge lansert sin egen podkast for å gjøre flere kjent med funksjonshemmedes rettigheter og hvorfor disse rettighetene ikke oppfylles uten kamp.

– Funksjonshemmede vil ha nytte og glede av vår podkast ved at den vil inspirere til likestillingskamp. Politikere trenger podkasten Selvsagt som en påminnelse om den likestillingen de ennå ikke har gitt oss, og samfunnet for øvrig kan lære om funksjonshemmedes situasjon av å lytte til Selvsagt, sier Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i en pressemelding.

Hun viser til at et stort flertall i befolkningen støtter funksjonshemmeds likestillingskamp. Derfor er det viktig å spre kunnskap om hvordan funksjonshemmede hindres i å leve et liv på linje med andre.

I Selvsagt får du høre om hvordan og hvorfor norsk lovverk må bygge på funksjonshemmedes rettigheter, hvordan alle som trenger det, kan sikres beslutningsstøtte og hvordan god og riktig personlig assistanse bidrar til likestilling.

Podkasten startes med en serie om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, kalt CRPD-skolen. Her står daglig leder Berit Vegheim i Stiftelsen Stopp Diskrimineringen ved kateteret.

Den nye podkasten har tatt navnet sitt fra Magasinet Selvsagt, som Uloba sist ga ut i 2019.

Podkasten Selvsagt er tilgjengelig på Ulobas nettside og på de mest brukte podkastplattformene.

23.06.2021 kl. 10:53

Gjennomslag for BPA-aksjonistene i Gran

NHF Hadeland og andre aksjonister med assistansebehov klarte å få kommunestyret til å snu i saken om den omstridte tjenestekonsesjonen for brukerstyrt personlig assistanse i Gran kommune i Innlandet.

Striden handlet om kommunens ønske om spare penger gjennom å kutte inn på ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for mennesker med funksjonsnedsettelse.

Blant annet ønsket rådmannen at ordningen med driftsmidler ikke lenger skulle være beregnet som en fast prosentsats av timeprisen og stå til den enkelte vedtakseiers frie disposisjon.

I stedet ville kommunen beregne utgifter til ferie og fritid inn i de individuelle vedtakene.

Mange fryktet at dette ville legge sterke begrensninger på muligheten til å reise og leve et aktivt liv.

Les mer: STERKE PROTESTER MOT GRAN KOMMUNES NYE ASSISTANSE-ORDNING

Men et forslag Gran Bygdeliste fikk enstemmig tilslutning i kommunestyret, mens formannskapets innstilling falt.

Vedtaket innebærer at tjenestekonsesjonen utlyses på nytt, i henhold til spesifikasjonene i Norsk Standard. Det innebærer at ordningen med driftskonto blir videreført.

22.06.2021 kl. 22:19

Så hardt trente Sarah Louise Rung for å nå toppen

Skal du nå til topps som para-idrettsutøver, må du være forberedt på å trene like hardt og mye som elite-idrettsutøvere uten funksjonsnedsettelse.

Det kommer fram i en ny vitenskapelig studie som har tatt for seg treningsprogrammet til Sarah Louise Rung, en av tidenes mest meritterte parasvømmere.

Det er særlig treningsdagboken fra hennes mest suksessrike år i 2016 som er gransket med lupe av forskerne og sammenliknet med studier av treningsinnsatsen til toppsvømmere uten funksjonsnedsettelse.

Og konklusjonen er: Rungs treningsbelastning er helt på høyde med den innsatsen til ikke-funksjonshemmede svømmere som konkurrerer i internasjonale mesterskap.

Det kreves altså like mye trening for å lykkes paralympiske som olympiske leker.

I 2016 gjennomførte Rung 656 treningstimer i vann og svømte 1993 kilometer. Det tilsvarer en svømmetur på 40 kilometer hver uke.

Studien er lagd av professor Espen Tønnesen ved avdeling for helsefag ved Høyskolen Kristiania, Julia Baumgart og Øyvind Sandbakk ved NTNU og Morten Eklund fra Olympiatoppen.

Du kan lese mer om analysene av Sarah Louise Rungs treningsprogram i Forskersonen.no (ekstern lenke).

21.06.2021 kl. 10:57

Hemma-duoen kniver om Skamløsprisen

Marianne Knudsen og Ida Hauge Dignes er blant de ti finalistene som juryen har blinket ut til å kunne vinne Skamløsprisen for 2021.

Prisen utdeles hvert år av stiftelsen Sex og samfunn, Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

De to driver podkasten Hemma der de deler åpent hvordan det er å leve med funksjonsvariasjon, også når det kommer til seksualitet.

Les mer om Hemma-podkasten: BLE KALT FOR «JÆVLA HEMMIS» – NÅ SVARER DE MED PODKASTEN «HEMMA»

– De er de forbildene man trenger for at alle skal ha noen å kjenne seg igjen i, sier juryen om nominasjonen av de to.

Marianne Knudsen er dessuten leder i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU).

Skamløsprisen deles ut 3. september. I juryen sitter blant andre Morten Skau, som for mange er kjent for sine tiltok-stunts i rullestol.

Les mer om Morten Marius Skau: – RULLESTOLBRUKERE ER IKKE LAGET AV PORSELEN. VI TÅLER EN VITS

21.06.2021 kl. 09:10

BPA-leverandør kritiserer vaksine-prioritering

– Ansatt helsepersonell i private selskaper som utfører oppgaver på vegne av kommunene, blir nedprioritert i vaksinekøen.

Det hevder Tone Larssen, avdelingsleder i selskapet Humana omsorg og assistanse, som blant annet leverer tjenester innenfor brukerstyrt assistanse.

I en pressemelding påpeker hun at manglende vaksinering setter de ansatte i en svært vanskelig situasjon.

Som en privat helse- og omsorgsaktør er Humana omsorg og assistanses virksomhet regulert av det samme lovverket som kommunale helsetjenester, og har personell som er å regne som helsepersonell.

Likevel har det ifølge en pressemelding fra selskapet vært svært vanskelig å få tilbud om vaksiner på lik linje som annet helsepersonell.

Larssen opplever at privatansatt helsepersonell nedprioriteres av mange kommuner. Dette setter de ansatte i en vanskelig posisjon.

– Med den type arbeid som våre ansatte utfører er det vanskelig å skulle holde avstand, og de har gitt uttrykk for engstelse og frustrasjon. Vaksinering er en del av tryggheten til de ansatte. Vi mener det er ingen grunn til at man skal gjøre en forskjell. Helsepersonell må få vaksine ut fra den funksjonen og jobben de har, ikke basert på arbeidsgiver, sier Tone Larssen.

Hun håper at myndighetene ved neste pandemi vil lage en veileder med prioriteringsrekekefølge for helsepersonell.

10.06.2021 kl. 14:13
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.