Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Sprinter med benprotese på innendørs løpebane.
LØFT FOR PARAIDRETT: En ny rapport analyserer hva som skal til for å få flere funksjonshemmede til å drive med idrett. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Dette skal til for å få flere funksjonshemmede inn i idretten

Det er ikke først og fremst mangel på informasjon som er årsaken til at ikke flere funksjonshemmede deltar i idrett, slik idrettsbevegelsen selv har trodd.

Av Ivar Kvistum
Publisert 30.10.2020 10:32

En ny rapport skal gi dypere innsikt i hvilke behov mennesker med funksjonsnedsettelse har i møte med den organiserte idretten, og hva som skal til for å motivere flere til å delta i organisert idrett.

Konsulentselskapet Oslo Economics har lagd rapporten for Idrettsforbundet sammen med Beitostølen Helsesportsenter.

«Det er mange med funksjonsnedsettelser som aldri finner veien til et idrettslag og studien belyser hva idretten kan gjøre for å nå flere», heter det i rapporten.

Har informasjon – deltar ikke

Rapporten viser til at det er en «utbredt oppfatning» at det er mangel på informasjon som hindrer funksjonshemmede i å delta i idrett.

Men det stemmer ikke nødvendigvis:

«Mange i målgruppen har informasjon om tilgjengelige tilbud, men deltar likevel ikke i idrett», konstaterer rapporten.

Mange i målgruppen har informasjon om tilgjengelige tilbud, men deltar likevel ikke i idrett.

Svarene som informantene ga i den nettbaserte spørreundersøkelsen og i intervjuer har bidratt til å nyansere oppfatningen om informasjonsbrist.

Det kreves nemlig mer for å nå fram til dem som ikke i utgangspunktet er på leting etter et tilbud eller en aktivitet, og som ikke i ser seg selv som potensielle idrettsutøvere.

«For å få denne delen av målgruppen med i idrett, kreves ikke bare informasjon, det kreves en større innsats for å få de potensielle utøvere til å skjønne at idrett også er for dem», heter det i rapporten.

Paraidrett
  • Norges idrettsforbunds egne tall viser at det er 11 000 aktive utøvere innen paraidretten i dag, og det har vært en tydelig økning de siste 20 årene.
  • To tredeler av de aktive utøverne er over 20 år.

Barrierer utestenger

Derfor peker rapporten på at det må mer til. Blant annet viser man til flere barrierer som gjør det vanskelig å delta. Man har ikke tilgang på aktivitetshjelpemidler, ledsagertjenester eller transport.

Det er viktig å bygge sosiale fellesskap med kompetente trenere. Og aktiviteten må være tilpasset den enkeltes nivå og ambisjoner.

«Klarer trenerne dette virker det å være av mindre betydning akkurat hvilken idrett man driver, eller hvem man driver den med», heter det i rapporten.

Rapporten peker også på at mennesker med funksjonsnedsettelse er svært sammensatt. Det innebærer at det ikke finnes én enkelt løsning.

Flytte penger

Det anbefales ingen store, ressurskrevende tiltak for å løfte paraidretten, men heller flere mindre grep for å støtte opp om de gode kreftene som allerede finnes ute i idrettslagene.

Rapporten anbefaler også å omprioritere penger som i dag brukes på paraidrett:

«Det å stimulere til opprettelsen av et tilbud der tilbud mangler, og det å følge opp idrettslagene med informasjon og støtte er ressurskrevende, og dermed vanskelig for små og mellomstore særforbund å få til. Det bør derfor i særlig grad vurderes om dagens finansieringssystemer i tilstrekkelig grad stimulerer til samarbeid mellom særforbund på dette området»

Det er derfor summen av flere mindre tiltak, på alle nivåer innenfor idretten, som har størst sannsynlighet for å lede til en økt rekruttering av målgruppen.

Komplekse behov

Idrettspresident Berit Kjøll sier i en pressemelding at hun er godt fornøyd med rapporten:

– Den gir oss mange svar, og viser tydelig hvilke prioriteringer Idrettsforbundet, sammen med særforbund, idrettskretser og idrettslag, skal gjøre i tiden fremover.

Hun innser at kompleksiteten i behov gjør det vanskelig å identifisere ett enkelt tiltak som helt sikkert vil løfte målgruppens deltakelse i organisert idrett.

– Det er derfor summen av flere mindre tiltak, på alle nivåer innenfor idretten, som har størst sannsynlighet for å lede til en økt rekruttering av målgruppen, sier hun.

Om studien

Studiens målgruppe er mennesker med bevegelseshemning, synshemning og/eller utviklingshemming. Formålet med studien har vært å avdekke hva målgruppen har behov for av aktivitetstilbud, informasjon og oppfølging for at de skal delta i organisert idrett, og å foreslå tiltak som idretten kan gjøre for å øke andelen i målgruppen som driver med organisert idrett.

Studien bygger på 31 intervjuer med brukerorganisasjoner, regionale fagkonsulenter, særforbund og idrettslag, grundige dokumentstudier, samt to spørreundersøkelser rettet mot målgruppen med til sammen 445 svar.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.