Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Endelig kan kongen av paraalpint flate ut og ta sommerferie
Endelig kan kongen av paraalpint flate ut og ta sommerferie
Jesper Saltvik Pedersen sørget for premiepenger i para-VM på Hafjell. Den seieren setter han nesten like høyt som alle gullmedaljene.
Huk på Bygdøy i Oslo kan by på noe av det ypperste nordmenn kan begjære denne mandagen: Sol, saltvann og Jesper Saltvik Pedersen. Medaljegrossisten på sitski fra årets VM i snøsport på Hafjell og Paralympics i Beijing er klar for Oslo-sommer, og får en liten forsmak på strandlivet i sommerintervju med Handikapnytt mellom treningsøktene på Olympiatoppen.
Her er måkeskrik og lukt av sjø. Nesten som å være hjemme på Karmøy, eller?
– Uten nordavind, sier han og ler.
Bedre og bedre
Men hvordan blir en ung mann fra uti havgapet på Vestlandet en ener i paraalpint? Forklaringene er flere. Leiligheten familien har i alpinbakken i Røldal. At foreldrene aldri har sydd puter under armene på ham. At han alltid har kunnet spørre, men sjelden gjort det, fordi han ville finne ut av tingene selv.
Frihetsfølelsen ved å suse nedover på snø, friheten uten rullestolen. En far som alltid var med, som lærte ham betydningen av å fullføre. Det var ingen forventning om at Jesper skulle bli best, men en bevissthet om at ski skulle være kjekt, som karmøybuen uttrykker det. Og for Jesper ble det enda kjekkere da han oppdaget at han alltid kunne bli bittelitt bedre.
Noen av hans argeste konkurrenter er fra flate, lavtliggende Nederland. Ikke akkurat født i skibakken, de heller.
– Hvem av dere har størst handikap?
– He-he. De har kort vei til Alpene, og forbundet deres har en del penger, så de får reist en del. Men vi har hatt leiligheten i Røldal så lenge jeg kan huske. Med to timers kjøring dit blir du nødt til å ta vare på mulighetene når du er der. Det har lært meg å gi alt, å bruke alle treningsdagene fullt ut. Det kommer mye positivt ut av det.
Vi er verdt mer enn en ost, og den jobben vi legger ned som toppidrettsutøvere er minst like krevende som jobben de funksjonsfriske gjør.
FORNØYD: Jesper Saltvik Pedersen er glad for at han kan bidra til endring og mer likestilling i idretten.
Ost til høystbydende
Med denne oppskriften har han kjørt seg inn i nordmenns hjerter. Samtidig har han kjørt paraalpint inn i vintersportinteressertes sinn. Jesper Saltvik Pedersen har benyttet vinnerstatusen til å sette den økonomiske forskjellen mellom paraalpint og alpint på dagsorden.
For der alpinlandslaget har sin virkelighet med store pengepremier, har paraalpint en parallell virkelighet uten. Dette har de færreste vært klar over før Jesper Saltvik Pedersens belyste sitasjonen på Instagram etter at han vant verdenscuprennet i sveitsiske Veysonnaz sesongen 2021. Der var premien hans en fem kilos raklettost. Vinneren på kvinnesiden – ikke para – fikk ost og 600 000 kroner.
- Alpinidrettsutøver fra Karmøy som konkurrerer i sitski i paraalpint.
- Født med ryggmargsbrokk, lam fra livet og ned.
- VM Lillehammer/Hafjell 2022: 3 gull i utfor, storslalåm og slalåm, 2 sølv i super-G og superkombinasjonen.
- Paralympics Beijing 2022: 4 gull i super-G, superkombinasjonen, storslalåm og slalåm, sølv i utfor.
- I 2022 vant han verdenscupen sammenlagt for femte år på rad.
«Etter min forrige World cup-seier vant jeg 5 kg raklettost. Det er en veldig god ost, men den betaler ikke regningene mine. I motsetning til de funksjonsfriske har vi ikke pengepremier i Para-alpint-worldcupen. Jeg prøver meg nå på en ny variant på å belyse denne forskjellen på premier og ønsker å selge osten til høystbydende», skrev han.
– Stuntet var litt humoristisk ment, og jeg visste ikke at det skulle utvikle seg som det gjorde, sier han og gliser godt.
Premiepenger til para-VM
For han er svært fornøyd med resultatet. Osten ble solgt for 50.000 kroner til en engasjert lokalpolitiker og næringsdrivende på Karmøy. Men det var bare starten. Da Jesper Saltvik Pedersen tok en overlegen førsteplass i utfor for sittende utøvere i para-VM på Hafjell i januar i år, kunne 22-åringen innkassere 800 euro i premie. For første gang i historien var det pengepremier i et para-VM, som et direkte resultat av Insta-posten.
– Det er veldig kult å kunne bidra til en endring. Vi er verdt mer enn en ost, og den jobben vi legger ned som toppidrettsutøvere er minst like krevende som jobben de funksjonsfriske gjør, så det er veldig viktig å bli satt pris på og føle seg verdsatt. Sånne drypp fra oss utøvere, samtidig som det sportslige er i fokus, mener jeg er viktig, også framover. Da tror jeg sponsorer og andre aktører vil komme etter.
– Er følgene av ostestuntet en like stor seier som de andre merittene dine?
– Resultatene jeg har oppnådd i bakken er én ting. Det å kunne være med på å gjøre forholdene og betingelsene i paraidretten mer lik de funksjonsfriskes, betyr veldig mye og er et mål i seg selv. Her gjør også Stiftelsen Vi en svært viktig jobb, ikke bare for idrettsutøverne, men for samfunnet, sier paraalpinisten, som selv er en av deres ambassadører.
(Artikkelen fortsetter under.)
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Mediene våknet
Den Kjell Inge Røkke-eide stiftelsen jobber for å fremme likeverd gjennom like muligheter, og lik oppmerksomhet og like økonomiske rammer i idrettsaktiviteter for personer med nedsatt funksjonsevne som for andre. Stiftelsen, og Røkke gjennom sitt selskap Aker, putter store penger i para-potten. 750.000 gikk fra Stiftelsen Vi til pengepremier i para-VM på Lillehammer.
– Resultatene betyr lite hvis folk ikke får det med seg. Så det at totalpakken blir bedre, og det å fortsatt kunne være en frontfigur for paraidretten, setter jeg nesten like høyt som medaljene.
Resultatene betyr lite hvis folk ikke får det med seg. Så det at totalpakken blir bedre, og det å fortsatt kunne være en frontfigur for paraidretten, setter jeg nesten like høyt som medaljene.
Ostestuntet vekket også mediene, og det har mye å si for mulighetene til paraalpinistene, påpeker Jesper Saltvik Pedersen. Han er veldig fornøyd med vinterens VM- og Paralympics-dekning. NRK produserte nærmere 90 timer fra mesterskapet på Hafjell.
– Jeg tror de som fulgte sendingene, tar oss seriøst og skjønner hva vi holder på med.
Inn i FIS
Nå er det bestemt at paraalpint og paralangrenn skal ut av den internasjonale paralympiske komité (IPC), og inn i det internasjonale skiforbundet (FIS). Jesper Saltvik Pedersen ser store fordeler med det. IPC mangler sponsorer og krever penger fra dem som vil arrangere World Cup. Alpin-esset har tidligere påpekt at arrangørene dermed ikke får noen penger igjen til premier. FIS, derimot, betaler arrangørene for renn.
– Dette kan føre til at paraidretten får mer premiepenger, i hvert fall på sikt. Jeg håper også at det vil skape tettere bånd til de funksjonsfriske, og at vi på sikt kan ha noen renn på felles arenaer. Da blir det enklere med tv-overføring.
KJØRE FOR PAPPA: Jesper Saltvik Pedersen var langt nede etter at faren Bjørn Pedersen døde plutselig. Nå trigger det ham å kjøre fort for pappa.
Term som kan terge
Der sa han det igjen: «Funksjonsfrisk». Kan man si det, da? I NRKs reviderte ordliste for funksjonsmangfold står det at begrepet ofte blir brukt som motpol til funksjonshemmet, som kan bli oppfattet som støtende fordi det motsatte av å være frisk, er å være syk.
– Mange har sterke meninger om det, men jeg har et avslappet forhold til terminologien. Jeg bruker termen parautøver om oss. Samtidig liker jeg å finne likhetene mellom oss og de funksjonsfriske, og ikke det som skiller oss, så jeg er alpinist og trenger ikke være paraalpinist. Men hvis jeg skal spesifisere, bruker jeg funksjonsfrisk kontra parautøver. Det er det jeg finner naturlig.
Det er mange ord folk blir krenka av, påpeker alpinisten. Men han blir ikke krenket.
– Jeg kan fort finne på å si «de normale» om landslaget i alpint, ha-ha! Det som funker for meg i min situasjon, er å ikke være selvhøytidelig, og å ha litt selvironi. Men folk er jo forskjellige.
I oppveksten var han opptatt av å ikke skille seg ut. På barneskolen var han en del av gjengen.
– De så ikke på meg som han i rullestol. Jeg har jo etter hvert skjønt at jeg er litt ulik. Men det trenger ikke være negativt.
Han opplever altså ikke at «funksjonsfrisk» gjør ham syk, men ser at samfunnet kan sykeliggjøre funksjonshemmede. Samtidig tror han at like muligheter utjevner forskjeller mer enn ordbruk.
– Det er kjempeviktig at det er tilrettelagt så vi klarer å delta på lik linje, uten at det er for mye greier rundt. Det vi har gjort denne sesongen har satt paraidretten på dagorden. Det tror jeg kan hjelpe til med å skape like muligheter for alle i idretten.
Noe av det aller kjekkeste med alpint, er å slippe å være i rullestolen og være fri i bakken, kjøre like fort som venner – eller fra dem, da.
Å fortsette uten pappa
Selv begynte han å kjøre sitski som toåring, og da han var seks år kjente han på frihets- og mestringsfølelsen under et opphold på Beitostølen Helsesportssenter sammen med faren.
– Da lærte jeg å kjøre alene. Det var en døråpner for meg å klare å gjøre dette selv – og ikke være avhengig av noen. Noe av det aller kjekkeste med alpint, er å slippe å være i rullestolen og være fri i bakken, kjøre like fort som venner – eller fra dem, da.
Faren hans, Bjørn Pedersen, fulgte Jesper tett hele veien mot toppen. Men i november 2020 døde han brått av hjerteinfarkt, bare 51 år gammel. Etter den første seieren i VM på Hafjell i januar i år, hyllet Jesper faren sin og dediserte gullet til ham.
– Hva har sorgen gjort med deg som utøver?
– VM skulle egentlig vært i fjorårssesongen. Det var nok en fordel for meg at det ble utsatt på grunn av korona, for jeg var ganske langt nede, og fikk et år ekstra og god hjelp av mange gode folk med å bygge meg opp igjen. Og så trigger det å skulle kjøre fort for pappa. Kanskje setter jeg også enda høyre krav til meg selv – at jeg må leve opp til det han lærte meg. Pappa lærte meg å ikke gi meg før jeg er i mål, før jeg har oppnådd det jeg vil. Det gjelder på flere områder i livet enn i alpint.
Pappa lærte meg å ikke gi meg før jeg er i mål, før jeg har oppnådd det jeg vil. Det gjelder på flere områder i livet enn i alpint.
I mesterskap som Paralympics i Beijing kom gullmulighetene på løpende bånd, og det gjaldt å stå distansen helt ut og være fokusert alle dagene.
– Jeg har hatt pappa i tankene gjennom hele sesongen, og jeg må si meg fornøyd med det jeg har klart å prestere.
TRENING PÅ TVERS: – Vi trener noe sammen med de funksjonsfriske, og setter samarbeidet med The Attacking Vikings høyt. Det er viktig å utnytte kompetanse på begge sider. De kan helt sikkert lære noe av meg, og jeg av dem, sier Jesper Saltvik Pedersen.
Oslo og Folgefonna
I sommer skal han prestere litt mindre.
– Planen er å nyte livet i Oslo, kjenne på ting jeg ikke har fått kjent så mye på de siste året. Og «Borgen» på Netflix.
Han trives med livet som bachelorstudent i statsvitenskap og som toppidrettsutøver, og har nylig installert seg i egen leilighet i Nydalen. Men 162 reisedøgn i året har gitt begrenset anledning til dypdykk i det Oslo har å by på.
Selvsagt blir det to ganger 2,5 timers økter med styrketrening daglig også. Men det er dette livet han liker.
– Jeg trives med å ha det er litt travelt, men også med å nyte øyeblikkene og slappe av. I juni skal jeg til Folgefonna og trene med konkurrenter fra Sverige og Finland. Det blir en fin del av sommeren. Det er noe eget med Folgefonna og Jondal, å stå på ski på formiddagen og bade i fjorden på ettermiddagen. Vannet er ikke veldig varmt, men det er avkjølende!
Og skulle du få øye på alpinisten i Oslo i sommer, kan du trygt gå bort og si hei. Jesper Saltvik Pedersen har et avslappet forhold til kjendisstatusen som gjerne følger med det å være toppidrettsutøver.
– Foreløpig får jeg gå i fred på gata, altså. Men det er kult å få oppmerksomhet, og dette er noe jeg har lagt opp til selv. Og det er ekstra fint å kunne bruke statusen til å fremme norsk paraidrett.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 03/22.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
