Flere-retters funkfood

---

Duften av nypresset sitron brer seg i kjøkkenet, ettermiddagssola treffer komfyren og gir pastakjelene et skjær av toscansk idyll. Hadde vi sett dette på film, hadde vi ventet oss et mandolin-lydspor, kanskje Gudfaren-temaet, eller logoen til et pastamerke.

Men det sommergrønne utenfor vinduet er verken italienske vinranker eller olivenlunder. Det er plenene på Hove leir utenfor Arendal, hvor prosjektet Funkfood har fått låne leirskolekjøkkenet.

Funkfood er Norges Handikapforbund (NHF) Agders prosjekt for å lære flere funksjonshemmede å lage god og næringsrik mat fra bunnen.

Carbonara á la Sara

«Våre erfaringer tilsier at mange funksjonshemmede sliter med å holde et godt og tilpasset kosthold i hverdagen. Det kan være mange grunner til dette, men kan begynne med helt praktiske forhold som dårlig tilpassede kjøkken og arbeidsbenker», står det i prosjektbeskrivelsen.

«Videre kan det være sånn at motivasjonen for matlaging og kosthold begrenses fordi håndfunksjon og balanse gjør det vanskelig å kutte matvarer, samt forflytte kjeler og panner. Det er også mange som er enslige, og da er det ofte lett til å ty til ferdigprodusert mat.»

– Jeg liker å lage pasta carbonara, men på den enkle måten. Og så blir det en del Toro-gryter, sier Sara Naomi Lunner.

– Men nå er jeg blitt så gammel at det er på tide jeg lærer meg å lage mat!

Hun deltar på kurset sammen med assistenten sin og har fått som første oppgave å bløtlegge gelatin til pannacottaen.

Mia Larsen Sveberg henter ingrediensene til lasagne.

– Jeg er en altfor kjedelig person på kjøkkenet, sier hun, men avslører et repertoar med store variasjoner over temaet kylling: i form, med gode Toro-poser, med sittronpepper.

HMS på kjøkkenet

Solstrålene smyger seg inn vestvinduet på kjøkkenet og treffer fem enkeltpakkede plastre i vinduskarmen – et frempek om hva som er i vente når Tom Atle Steffensen og hans kokker pakker ut knivene sine?

Tom Atle Steffensen bekrefter at plaster på kjøkkenet er et standard HMS-tiltak, før han viser kursdeltakerne hvordan de skal kutte agurken: Først i strimler på langs, så i biter på tvers.

– Jeg kan ikke fordra store biter i salaten. Dessuten er små biter penere. Ikke bruk fingertuppene – støtt knivbladet mot knokene!

Tom Atle Steffensen er leder i Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS), en av NHFs landsforeninger, og dessuten medlem i Norske kokkers landsforening. Det var han som fikk ideen til prosjektet Funkfood.

– Jeg fikk inntrykk av at mange i vår gruppe føler at det er vanskelig å lage mat og at det tar lang tid. Jeg tenkte det måtte være mulig å vise at det ikke er slik, sier han.

Ekte smør

Dermed begynte han med noen matkursprosjektet i LARS, som han har videreutviklet. NKL stiller med profesjonelle kokker som er mentorer på kursene, gjør innkjøpene og leder arbeidet på kjøkkenet, og de har gitt ut et kurskompendium med oppskrifter.

Steinar Voreland, en av de profesjonelle kokkene, tar en kjapp varetelling med Tom Atle Steffensen:

– Har vi nok margarin? Vi trenger 70 gram til bechamelsausen.

– Ta smør, svarer Tom Atle Steffensen.

På bordet med råvarene finner vi både smør, kremfløte og sukker.

– Men i prosjektbeskrivelsen står det om «sunn og næringsrik mat»?

– Fløten bruker vi kun i dessert og i fiskesaus. Vi er jo av den gamle skolen, så vi liker litt smør og fløte, smiler Tom Atle Steffensen.

– Cluet er å ikke spise for mye! Og å forsøke å holde seg unna snopet.

På komfyren har bechamelsausen fått riktig tykkelse, men så var det smaken.

– Er den litt tam?

Steinar Voreland følger opp sitt eget lendende spørsmål med å ha i en dæsj kyllingfond.

Trøndersodd á la Tove

– Om jeg lager tomatsausen selv eller kjøper den, kommer an på hvor sliten jeg er. Ellers blir det mye singelmat: stekt ris, wok, pasta, innrømmer Isac Gjelseth.

Han er funksjonsassistenten til Tove Linnea Brandvik og på jobb for henne under Arendalsuka. Dette ble en annerledes arbeidsdag enn han er vant til. Men Tove Linnea Brandviks brukerstyrte personlige assistenter, som jobber for henne når hun har fri, er vant til å jobbe på kjøkkenet.

– Assistentene mine har vært med på å koke sodd, blant annet, forteller hun. Trøndertonefallet avslører at Vestlandet ikke har vært bostedet hennes bestandig, selv om hun bor der nå.

– Mormor var kokk og kokte på gårdene i Levanger, og jeg lærte av henne.

Hun koser seg på kjøkkenet – også dette storkjøkkenet fylt av NHF-medlemmer og formaninger fra de jakke- og tørklekledde.

– Dette er et gøy prosjekt! Det er sosialt, og vi lærer hva vi kan lage av billige råvarer.

– Skal du ha baconet sprøtt, lurer Jørgen Foss.

– Gjett om jeg skal!

Baconlukta streifer nesen vår da kokk Lars Carlsen sjekker: Ikke sprøtt.

– Dette er gøyere enn Masterchef, sier Jørgen Foss, som vet hva han snakker om.

– Her gjør vi noe sammen, og det er ingen konkurranse.

Tida er den eneste konkurrenten, og i sluttspurten toppes laget: mens praten mellom kursdeltakerne etter hvert går lettere enn sleiva, sørger kokkene for å komme i mål med alle rettene.

Alle er med og dekker langbordet, mens kokkene kjører inn trillebord med minestronesuppe, lasagne og flere pastaretter.

Stadig ligger fem plaster i vinduskarmen på kjøkkenet. Fingrene er like mange og like lange som ved kursstart, ikke en dråpe blod er spilt.

– Det er alltid to-tre kursdeltakere som ikke lager mat hjemme, men som begynner å gjøre det etter kurset, sier Tom Atle Steffensen.

Går det som planlagt, vil NHF og Norske kokkers landsforening (NKL) sørge for slike middager i alle deler av landet hvor de har NKL-kokker tilgjengelig og NHF-tillitsvalgte til å arrangere kurs.

– Vi skal ha ett kurs til i år, men så gjelder det å få til flest mulig kurs neste år. De som er interesserte i Funkfood-kurs, må bare kontakte NHF.

---