Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Funksjonshemmede slåss for parkering i et bilfritt sentrum
Oslo rådhus brukte å være greit tilgjengelig for funksjonshemmede. Men det var før politikere med ambisjoner om bilfritt byliv gjorde det vanskeligere.
Magnhild Sørbotten, regionleder for Norges Handikapforbund i Oslo, manøvrerer rullestolen mellom bord og stoler, benker og blomsterkasser på det ruglete brosteinsdekket der bilene før var eneherskere.
Vi er i borggården, den runde plassen som offisielt heter Fridtjof Nansens plass.
Her er hovedinngangen til Oslo rådhus. En praktbygning som ikke bare er den viktigste arenaen for hovedstadens politiske liv, men også for de store begivenhetene, både offentlig og privat.
Hit kommer folk for å bli konfirmert. Og hit kommer folk for å gifte seg.
Henvist til sideinngang
Men er du funksjonshemmet, er brått din adgang til byens storstue blitt vesentlig dårligere enn før.
Fordi:
Parkeringsplassene for forflytningshemmede ble fjernet fra plassen.
Og drosjer har ikke lenger lov til å kjøre den siste bakken opp til rådhusets hovedinngang.
Kan du ikke selv ta deg opp den siste bakken, er inngangen i praksis utenfor rekkevidde.
Kommunens løsning er å henvise funksjonshemmede til en personalinngang på siden av bygningen.
– Vi blir henvist til å gå bakveien. Ingen ville foreslått det samme om det gjaldt en annen minoritet, enten det var jøder eller homofile. For at det skal være reell likestilling, må hovedinngangen være tilgjengelig for alle, sier Magnhild Sørbotten.
Vi blir henvist til å gå bakveien. Ingen ville foreslått det samme om det gjaldt en annen minoritet, enten det var jøder eller homofile.
Hun bemerker at varetransport fortsatt har anledning til å kjøre på Fridtjof Nansens plass og helt opp til rådhusinngangen.
– Det er altså greit å levere et teppe fra renseriet, men ikke en funksjonshemmet som skal i en høring.
BILFRITT: Benker og blomster står der bilene kjørte før. Men idyllen har en bakside, påpeker Magnhild Sørbotten i NHF Oslo. (Foto: Ivar Kvistum)
Politisk vilje til å utestenge
De siste månedene har Sørbotten kjempet for å sikre fortsatt tilgjengelighet til rådhuset. Hun har konfrontert byens politikere og snakket om problemene i en rekke avisartikler.
– Til forskjell fra historiske bygninger der det alltid har vært vanskelig å komme inn, er det i dette tilfellet vist politisk vilje til å utestenge, hevder hun.
Til forskjell fra historiske bygninger der det alltid har vært vanskelig å komme inn, er det i dette tilfellet vist politisk vilje til å utestenge.
Vilkår for bilfritt
Byrådets ambisjoner om et bilfritt sentrum er kilden til misnøyen blant funksjonshemmede som opplever at Oslo sentrum er mindre tilgjengelig enn før.
Magnhild Sørbotten viser til at parkeringsplasser for forflytningshemmede fjernes i stor skala, ikke bare fra borggården, men også i andre deler av sentrum.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
– Vi i NHF Oslo ser positivt på tanken bak bilfritt byliv. Men det krever for det første at kollektivtransporten blir tilgjengelig. Og for det andre at man sikrer parkeringsmulighetene til dem som ikke har noe annet valg enn å kjøre bil, sier hun.
Bedre for alle
Et bilfritt sentrum er i utgangspunktet mer tilgjengelig, attraktivt og trygt for alle, mener Oslos byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG).
– Om man får bort unødvendig privatbilisme, blir det mer plass til dem som virkelig har et behov, nemlig bevegelseshemmede og ulike former for nyttetransport. Men underveis i arbeidet med å skape det bilfrie bylivet oppstår det problemstillinger som vi må ta stilling til og løse, sier Marcussen.
Om man får bort unødvendig privatbilisme, blir det mer plass til dem som virkelig har et behov, nemlig bevegelseshemmede og ulike former for nyttetransport.
BILFRI BYRÅD: Hanna E. Marcussen er byråd for byutvikling i Oslo. (Foto: C.F. Wesenberg/Kolonihaven)
Fjerningen av HC-plasser på Fridtjof Nansens plass, som Handikapforbundet i Oslo protesterer mot, er et slikt problem. Og det vil bli løst, forsikrer hun.
To nye HC-plasser på selve plassen og to helt nederst i Roald Amundsens gate, rett ved de plassene som ble fjernet, vil komme på plass.
– Men først var det nødvendig å avklare med Vegdirektoratet at det er lov å sette opp et underskilt om at motorvognforbudet gir unntak for funksjonshemmede med parkeringstillatelse, i tillegg til varetransport.
At drosjer ikke kan kjøre helt opp til rådhusets hovedinngang – mens vareleveranser tillates, er også et slikt problem, innser hun.
– Vi må vurdere hvor mange unntak vi skal gi fra innkjøringsforbudet på plassen. Skal vi gi unntak for taxier, må det i så fall være alle taxier. Vi kan ikke sortere ut bare de drosjene som frakter funksjonshemmede passasjerer, sier Marcussen.
Vil trenge flere HC-plasser
I området for bilfritt byliv vil det innen utgangen av 2018 ha blitt fjernet 767 kommunale parkeringsplasser.
Samtidig økes antallet HC-plasser betydelig. Ved årsslutt vil det etter planen være cirka 130 slike plasser i sentrum, mot 79 i 2017. Og plassene skal plasseres så nær viktige bygninger som mulig.
– Vi ser at når vi fjerner vanlige parkeringsplasser, vil vi trenge flere HC-plasser enn før, fordi mange bevegelseshemmede også brukte andre plasser, sier Marcussen.
Hun røper at kommunen også arbeider med digitale løsninger som skal gjøre det lettere for bilister å finne ledige HC-plasser i sentrum, slik at de slipper å måtte kjøre rundt og lete.
Marcussen medgir at det fortsatt gjenstår mye før kollektivtransporten i og til Oslo sentrum er så tilgjengelig at den gjør bilkjøring overflødig for alle funksjonshemmede.
– Universell utforming av kollektivtransporten tar tid og krever store investeringer. Men det er vi i gang med. Blant annet anskaffer vi helt nye trikker med lavgulv, sier Marcussen.
Norge ser til Oslo
Magnhild Sørbotten i NHF Oslo er enig med byråd Marcussen i at det ikke er nok å beholde de handikap-parkeringsplassene som har vært.
– Antallet må minst dobles dersom alminnelige parkeringsplasser forsvinner, mener hun.
Det er også helt nødvendig at HC-plasser i sentrum ligger nær rådhuset og andre viktige bygninger.
En betingelse for å få parkeringsbevis for forflytningshemmede fra kommunen, er at du ikke er i stand til å gå mer enn 100 til 150 meter. Plasser lenger unna dit du skal, vil det derfor være til lite nytte, mener hun.
Magnhild Sørbotten mener utfordringene i Oslo er mer enn et lokalt anliggende for hovedstaden. Funksjonshemmede over hele landet må forberede seg på hva som kommer, mener hun.
– Stadig flere byer mener det er en god idé med et bilfritt sentrum. Men Oslo går foran og er spydspiss. Det er her striden står, konstaterer Handikapforbundets regionleder.
BORTE: Langs Karl Johans gate er flere HC-plasser dekket til, blant annet for å gi plass til uteservering. Men byrådet lover å nesten doble antallet parkeringsplasser for forflytningshemmede i sentrum. (Foto: Ivar Kvistum)
