Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Her er dommen over Erna
Erna Solbergs regjering får anerkjennelse for å ha satt ned utvalget som skal vurdere framtidens BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Men funkispolitikken hennes de siste fire årene får mer ris enn ros fra funksjonshemmedes organisasjoner.
I dag, valgdagen 13. september, blir det avgjort om Erna Solberg må pakke sakene og flytte ut av statsministerens kontor, eller om hun fortsetter videre. Handikapnytt ba funksjonshemmedes organisasjoner gjøre opp status over Solberg-regjeringens andre periode.
Vi stilte tre spørsmål:
1. Hva er det viktigste den sittende regjeringen har gjort på det funkispolitiske området særlig de siste fire årene?
2. Hva har vært bra?
3. Hva fortjener den kritikk for?
Her er organisasjonenes svar:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), interessepolitisk leder Berit Larsen:
1. Det som burde være det viktigste, er at regjeringen er kommet med en strategi for likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelse. Men dessverre tror vi ikke at gruppen har merket så mye til den. Vi var ganske fornøyde med strategien, men veldig skuffet over handlingsplanen.
2. Regjeringen har lagt fram likeverdsreformen som skal bedre livet til pårørende som står i stort omsorgsansvar. Der er det lansert en rett til koordinator og samordnede tjenester, men det hele er overlatt kommunene, og det gjenstår å se om kommunene får dette til.
Så har de satt ned BPA-utvalget. Det er vanskelig å si så mye om det før vi ser resultatet av utvalgets arbeid for å gjøre BPA til et best mulig verktøy for dem det gjelder – og ikke minst hvordan den politiske oppfølgingen blir.
Det var et viktig tiltak at kultur- og likestillingsminister Abid Raja var så tydelig tidlig i pandemien og ga Bufdir i oppdrag å følge med på likestillingssituasjonen. Det har gjort at flere direktorater har vært nødt til å ha oppmerksomhet rundt det. Men i resultat og effekt er det ikke så mye. Det har vært oppmerksomhet på mangfold og inkludering gjennom sysselsettingsutvalget og inkluderingsdugnaden. Men jeg er usikker på om den funksjonshemmede i gata har merket noe til det, for det har vært lite resultater.
Vi har vært fornøyd med økt fokus bistand internasjonalt og en strategi for inkludering av funksjonshemmede i norsk bistand. Den er ikke ferdig, men dette er lovende. Det har vært kraftig økning i bistandsmidler til Atlasalliansen og andre organisasjoner. Funksjonshemmede har fått ekstra bevilgninger i pandemien.
3. Handlingsplanen for likestilling var tannløs. Vi hadde forventet mye mer. Så er det CRPD (FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter) som de ikke tok inn i norsk lov, enda både Krf og Venstre er for. Det gjenstår å få løftet den fram og opp i bevisstheten på alle forvaltningsnivå.
De har kuttet i velferd, og i ordninger som AAP (arbeidsavklaringspenger), barnebriller og barnetillegget i uføretrygden.
Man har valgt å senke ambisjonsnivået i et universelt utformet Norge: Å tilsidesette mål om universell utforming i 2025, ikke gjennomføre planen for universelt utformet skoler innen 2030, og å reversere kravene til tilgjengelighet i boliger.
De har valgt å gjennomføre en opptrappingsplan innen rehabilitering som ikke hadde noen påviselig effekt. En milliard kroner over fire år er ikke er blitt synlig, og nylig kom rapporten som viser at dette ikke har ført til mer rehabilitering.
Pandemien har ført til dårligere psykisk og fysisk helse og forverret funksjon for mange i våre grupper. Selv om det er bevilget ekstra midler til rehabilitering, avlastning og oppfølging etc. har konsekvensene vært så store at man burde tatt mer grep.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Uloba – Indpendent Living Norge, generalsekretær Vibeke Marøy:
1. Det viktigste er etableringen av BPA-utvalget. Et positivt initiativ, og veldig viktig og riktig å gjøre. Når det er sagt, hadde jeg ønsket at det var flere eksperter på BPA der – at flere fra målgruppen var representert i utvalget. Fire av 13 utvalgsmedlemmer har egen erfaring med BPA.
Jeg hadde også håpet at mandatet hadde vært enda videre og tydeligere når det gjelder BPA som et likestillingsverktøy. Det står klart og tydelig i mandatet, men samtidig snakkes det om kommunalt ansvar. BPA som likestillingsverktøy står i kontrast til det kommunale selvstyret. Det er staten som har og må ha et overordnet ansvar for likestilling.
2. Oppfølgingen og søkelyset på BPA har vært bra. Men kanskje likevel ikke tydelig nok, fordi det fremdeles er mangel på kjennskap og kunnskap når det gjelder å forstå intensjonen. Men søkelyset på BPA har vært gjennomgående positivt når det gjelder BPA som likestillingsverktøy. Flertallet har også støttet en gjennomgang av vergemålsloven, som har mange svakheter. Det er bra.
3. Det er uakseptabelt at de sa nei til å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. Det framstår som uforståelig og er uansvarlig. Det henger heller ikke sammen med BPA som et likestillingsverktøy. Vi vet at det er det kommunale selvstyret og forankringen i helselovgivningen som står i veien for BPA som likestillingsverktøy, og derfor er det viktig å tydeliggjøre CRPD opp mot det.
Unge Funksjonshemmede, fungerende generalsekretær Ingvild Østli:
1. Vi mener det viktigste som er skjedd er flerårig arbeid med å heve kompetansen om CRPD i kommunene.
2. Regjeringen har satt ned utvalget som skal se på BPA-ordningen og finne ut hva som kan forbedres for å gjøre den til et likestillingsverktøy. Utvalget har god representasjon fra funksjonshemmedes organisasjoner.
Det er også bra at Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav til at helseforetakene får på plass regionale retningslinjer for å sikre gode overganger for barn og unge i helsevesenet, fra barne- til voksenavdelinger på sykehus.
Så er vi fornøyd med fullføringsreformen. Den er et tydelig steg i retning av en mer fleksibel og bedre individuell tilpasset videregående skole.
3. Overordnet mener vi at likestillingspolitikken for funksjonshemmede har blitt nedprioritert fordi man har et helseperspektiv og ikke et menneskerettsperspektiv. Et godt eksempel er likeverdsreformen, som gjør lite for å fremme likestilling for funksjonshemmede. Så er det CRPD som fortsatt ikke er innlemmet i norsk lov, tross anbefaling fra fagmyndigheter.
De styrende har også gjennomført en rekke kutt i ytelser og stønader som særlig rammer unge med funksjonsnedsettelser. Særlig negativt er innstramninger i AAP-ordningen. Vi er heller ikke fornøyde med at målsettingen om økt ansettelse av funksjonshemmede er tatt ut av IA-avtalen og erstattet med inkluderingsdugnaden, som bygger mer på et veldedighetsperspektiv.
Regjeringen har også satt i gang flerårig kutt i Staped (en spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner som skal bidra til at medvirke til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring). Det er vi kritiske til.
Så mangler det en tydelig satsing på ungdomshelse. Regjeringen har ikke prioritert dem som bruker helsetilbudene mest, nemlig ungdom med funksjonsnedsettelse.
CRPD-KRITIKK: Den hardeste og mest unisone kritikken fra funksjonshemmedes organisasjoner er Erna Solbergs motstand mot å ta FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne inn i den norske menneskerettsloven. (Arkifoto: Britt Knutsdatter Arnhhøy)
Norges Handikapforbund (NHF), forbundsleder Tove Linnea Brandvik:
1. Det viktigste har vært at regjeringen erkjente at lovverket som var vedtatt for BPA ikke var utformet eller plassert slik at man oppnådde det man ønsket. Etter en stund fulgte man opp med veiledning av kommunene for å få til en enhetlig praksis, og innså at lovverket måtte endres hvis man skulle få realisert dette som et verktøy for likestilling.
Så ble BPA-utvalget satt ned. Utvalget skal komme med forslag til hvordan man sikrer at intensjonen med BPA – likestilling, ansvar og selvbestemmelse – faktisk blir resultatet.
2. Vi ser tydelige tegn på en gryende endring i forståelse og aksept for at det er holdninger og diskriminering som ligger til grunn for manglende likestilling og deltagelse. Som erkjennelsen av at det var strukturelle feil ved lovhjemlene av BPA, erkjennelsen av at begrepene «å ta en for laget» og «inkluderingsdugnaden» ikke bidrar til å nå de målene vi forventer at man har.
Det er også en del mindre grep og tiltak som har vært bra, som økning i VTA-plasser og noen funksjonsassistanseordninger. Men en del av effekten av bedre individtiltak undergraves av andre endringer – som for eksempel at man ikke klarer å tidfeste universell utforming og at man senker kravene til universell utforming i plan- og bygningsloven. Man vil styrke individtiltakene, men gjør grep som svekker strukturene. Det henger ikke sammen.
Helsedirektoratets nye veileder om «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» er viktig. Ikke minst presiseringen i innledningen av at «FNs menneskerettigheter gjelder alle mennesker og skal ligge til grunn for arbeidet med mennesker med nedsatt funksjonsevne. (…) For personer med utviklingshemming er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) særlig viktig.»
Det er også bra at det skal etableres et nytt forskningssenter for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
3. Vi møter en reell motstand mot å legge FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i menneskerettighetsloven på linje med barne-, kvinne og rasismekonvensjonen. Regjeringen har ikke inkorporert CRPD – til tross for politisk flertall.
Dessverre har det også vært en del usosiale kutt. Brillestøtten til synshemmede barn er et typisk eksempel. Det er kuttet i grunnstønad og hjelpestønad og i refusjonsordningen for legemidler på hvit resept.
Funksjonshemmede er heller ikke en del av ytringsfrihetskommisjonen.
Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU), leder Marianne Knudsen:
1. NHF fikk nylig bevilget fire millioner til funkiskompetanse. Det er jo helt fantastisk og noe man virkelig trenger for å skape bevissthet i samfunnet for funksjonshemmedes likestillingskamp.
2. NHFU har vært kritisk til inkluderingsdugnaden, både hva man legger i den og i ordlyden «dugnad». I ettertid har arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen vært ute i Handikapnytt og sagt at ordlyden må endres – at funksjonshemmede ikke skal ansettes på dugnad. Det er bra. Nå får man riktig perspektiv, nemlig menneskerettsperspektivet, i denne saken. Det er lenge siden Gabriel Wilhelmsen Hoff hos oss hadde møte med arbeidsministeren og slo fast at ingen mennesker vil bli ansatt på dugnad.
Så har man jo utvalgene: BPA-utvalget og den nye likeverd- og mangfoldsutvalget, der forbundslederen i NHF er med. Det er bra.
Det er satt søkelys på hatefulle ytringer. Strategien regjeringen kom med for 2016 til 2020 satte temaet på dagsordenen og har skapt bevissthet.
I 2016 ble det sendt et rundskriv om BPA til alle kommuner. Det var et viktig verktøy for å bevisstgjøre saksbehandlere i kommunen. For å understreke at man lever for å leve og ikke for bare å eksistere, og at valgfriheten er grunnleggende.
3. CRPD! På en måte kan man si at regjeringspartiene hindret inkorporeringen av CRPD i norsk lov. På Stortinget var det flertall for å inkorporere.
BPA praktiseres ulikt fra kommune til kommune. Det er virkelig ikke bra. I denne perioden gikk Hannah Lunden til sak mot staten for å få flere BPA-timer og dermed også timer som dekker behov om natten. Hun tapte. Tenk om en regjering kunne tydeliggjøre at dette handler om menneskerettigheter for funksjonshemmede! Mange andre diskriminerte grupper blir løftet, men funksjonshemmedes likestillingskamp blir sjelden nevnt.
Arbeidsliv – her trengs det å tenke større. Det er ikke gjort ok, og det er mangel på ambisjoner. 105 000 funksjonshemmede står fremdeles utenfor arbeidslivet.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 04/21.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
