Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Fotomontasje med portretter av Bollestad og Grande, med henholdsvis terningkast seks og to.
TERNINGKAST: KrF-nestleder Olaug Bollestad (til venstre) og Venstre-leder Trine Skei Grande får helt ulike terningkast, basert på handikappolitikken som er nedfelt i partiprogrammene. (Foto: Stortinget)

Handikapforbundet: KrF er best – Venstre dårligst

KrF får terningkast seks, mens Venstre må nøye seg med en toer i Handikapforbundets vurdering av partiprogrammene.

Ivar Kvistum
Publisert 10.08.2017 10:17

Som sentrumskamerater og samarbeidspartier for regjeringen har Kristelig Folkeparti og Venstre mye til felles.

Men når Norges Handikapforbund har saumfart partiprogrammene deres for å se hvem som har den beste politikken for funksjonshemmede, havner de i hver sin ende av skalaen.

KrF får full pott og terningkast 6.

Venstre, derimot, har ifølge NHFs undersøkelse fint lite konkret å komme med og må nøye seg med terningkast 2 – det svakeste av alle partiene som er vurdert.

Kunne skrevet det selv

«Vi har rett og slett ingenting å utsette på KrFs partiprogram. Det er som vi skulle ha skrevet det selv», heter det i Handikapforbundets konklusjon.

Kristelig Folkeparti har viet funksjonshemmede hele kapitler i programmet, med titler som «Et samfunn med plass til alle», «Like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne» og «Likestilling og kamp mot diskriminering».

Venstre, derimot, utmerker seg med å ha det lengste programmet, samtidig som det inneholder minst om funksjonshemmede. I vurderingen blir det også trukket for «vage og lite konkrete forslag».

Og et positivt fokus på universell utforming skjemmes av at partiet vil ta forbehold om universell utforming i boliger «der det er hensiktsmessig».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Portrettfoto av Camilla Huggins Aase.

PROGRAMFORPLIKTELSER: Interessepolitisk rådgiver Camilla Huggins Aase i NHF har saumfart partiprogrammene for å finne hvem som er best og verst på handikappolitikk. (Foto: Ivar Kvistum)

Følger av verdisynet

Camilla Huggins Aase er interessepolitisk rådgiver i Handikapforbundet. Det er hun som har trålet partiprogrammene for å lage partiguiden. Hun vurderer forskjellene mellom Venstre og KrF slik:

– Som statsviter tenker jeg at KrFs politikk er en direkte følge av at de sier klart nei til sorteringssamfunnet. Med et slikt utgangspunkt følger det at funksjonshemmede har en naturlig plass, og at det er blir viktig å ha en politikk som ivaretar denne gruppa, sier Aase.

Med Venstre er det derimot annerledes, mener hun:

– Venstre har ikke det samme utgangspunktet som KrF. Og dermed blir det ikke like selvsagt å ha en politikk for å ivareta vår gruppe. Samtidig er det også overraskende, for Venstre har profilert seg som et menneskerettighetsparti.

Ingen helhetsvurdering

Foran tidligere valg har Handikapforbundet brukt å stille konkrete spørsmål til partiene.

Denne gangen er partiguiden lagd med utgangspunkt i partiprogrammene og hva de inneholder av politikk som berører funksjonshemmede direkte.

– Vi har sett på partienes politikk på et felt og sett det opp mot vår egen politikk på de samme feltene, forklarer Camilla Huggins Aase.

Hun understreker at partiguiden utelukkende vurderer partienes «handikappolitikk». Den tar ikke hensyn til helheten i programmene. 

– Grunnleggende verdispørsmål

– Fantastisk! sier nestleder Olaug V. Bollestad i Kristelig Folkeparti om topp-plasseringen i Handikapforbundets velgerguide.

At politikken for funksjonshemmede får så stor plass i programmet, henger sammen med partiets grunnleggende verdisyn, mener hun.

– Når vi sier at vi setter menneskeverdet i sentrum, så mener vi det! Når du sier nei til sorteringssamfunnet, sier du samtidig ja til noe annet – nemlig et samfunn der ingen hindres fra å kunne delta, sier hun.

Når vi sier at vi setter menneskeverdet i sentrum, så mener vi det!

Bollestad innser at det ikke alltid er flertall for KrFs prioriteringer, noe blant annet fjorårets tapte kamp for å bevare diagnoselista viser.

Men hun understreker at partiet har kjempet for disse sakene også gjennom fire år som samarbeidsparti for den sittende regjeringen. Og hun viser til flere seire:

– Vi har blant annet fått gjennomslag for at transportordningen for funksjonshemmede skal løftes til å bli en nasjonal ordning. Vi har stått på for at krav til universell utforming skal inn i loven om offentlige anskaffelser. Og vi har fått et enstemmig storting med oss på å opprette mobbeombud i alle fylker. Dette er viktig, for vi vet at altfor mange barn og unge med funksjonsnedsettelser opplever å bli mobbet.

Bollestad innser at det er klare forskjeller mellom KrF og Venstre i verdigrunnlaget. Men hun presiserer at de to partiene også har mye felles.

– I løpet av de siste fire årene har vi stått skulder ved skulder for å gjøre regjeringens politikk mer sosial, sier hun.

Selvkritikk og forsvar

Venstre-leder Trine Skei Grande tar selvkritikk for at formuleringene i programmet ikke er detaljerte nok på de områdene som NHF har målt i sin velgerguide.

Men hun avviser bestemt at partiet har en svak politikk på området.

– Venstre er svært opptatt av funksjonshemmedes levekår og rettigheter, skriver Trine Skei Grande i en e-post til Handikapnytt.

Det er tvert om vårt grunnleggende menneskesyn som gjør at vi alltid stiller oss på parti med enkeltmennesker i møte med rigide systemer og som gjør at vi i denne stortingsperioden har prioritert å løfte grupper i samfunnet som ikke alltid roper høyest.

Hun understreker at partiet har løpende og tett kontakt både med Handikapforbundet og andre organisasjoner.

– De bør kjenne vårt ståsted og verdisyn, skriver Grande.

Hun viser til en rekke saker den siste fireårsperioden der Venstre har markert støtte til funksjonshemmedes rettighetskamp, blant annet stemte

* Venstre stemte sammen med SV for å nedfelle funksjonshemmedes rettigheter i Grunnloven.

* Venstre jobbet for å lovfeste brukerstyrt personlig assistanse allerede for mange år siden, og er en del av flertallet bak dagens rettighetsfesting. Partiet ønsker også å fjerne dagens aldersbegrensninger i rettigheten.

* Venstre jobber aktivt for et universelt utformet samfunn på alle områder og stiller seg fullt ut bak regjeringens handlingsplan på området. Partiet har også flere ganger foreslått å starte innfasing av universell utforming i alle undervisningsbygg, uten å få flertall.

Grande har også en forklaring på programformuleringen om universell utforming som trekker ned i NHFs velgerguide:

– Hovedårsaken til at vi har et forbehold i vårt program om dette, er for å ta høyde for at spesielt studentboliger ofte er svært små, skriver hun.

Venstre-lederen avviser bestemt at det er noe i partiets verdisyn som tilsier at funksjonshemmede får mindre oppmerksomhet.

– Det er tvert om vårt grunnleggende menneskesyn som gjør at vi alltid stiller oss på parti med enkeltmennesker i møte med rigide systemer og som gjør at vi i denne stortingsperioden har prioritert å løfte grupper i samfunnet som ikke alltid roper høyest.

Grande viser også til partiets prinsipprogram der det er nedfelt at samfunnet skal tilrettelegges for alle. «Hjelp til mennesker med funksjonsnedsettelse skal skje på brukerens premisser.»

– Funksjonshemmede bør stemme Venstre fordi vi mener at rettigheter for funksjonshemmede handler om grunnleggende menneskerettigheter som vi ikke kompromisser på, skriver Trine Skei Grande.

KLIKK HER FOR Å LESE HELE PARTIGUIDEN TIL NORGES HANDIKAPFORBUND.

Vage storpartier

Både Høyre og Arbeiderpartiet kommer ut med 3-ere på terningen i velgerguiden. Interessepolitisk rådgiver Camilla Huggins Aase sier:

– Begge kjennetegnes av hvor vage de er. Der de fleste andre partiene har konkrete innspill, nøyer de to store partiene seg med å si at de vil ha for eksempel en «inkluderende skole». Hva nå enn det betyr. Jeg tolker dette som et tegn på at både Ap og Høyre vet at de må samarbeide med andre etter valget, og at et vage programformuleringer gjør det lettere å skaffe seg venner.

Taper mot andre minoriteter

I arbeidet med partiprogrammene har hun merket seg en generell tendens:

– Vi funksjonshemmede når ikke opp som minoritet. Alle partiene har en politikk for likestilling mellom kjønn. Og de fleste har en minoritetspolitikk. Men da mener de fleste etniske eller seksuelle minoriteter og ikke nødvendigvis funksjonshemmede.

Vi funksjonshemmede når ikke opp som minoritet.

Dette mener Aase gjenspeiles til og med i programmet til SV, som ellers utmerker seg med å ta «utestengningen av funksjonshemmede på alvor».

I programmet er det egne kapitler om hvordan diskriminering av kvinner, seksuelle minoriteter og skal bekjempes, mens all politikk overfor funksjonshemmede er samlet i et underkapittel om «universell utforming».


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.