Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
KrFU vil tillate hatprat mot funksjonshindrede
KrFU ønsker å fjerne paragrafen i straffeloven som forbyr hatprat mot blant andre funksjonshindrede.
Ifølge Vårt Land (ekstern lenke, åpnes i ny fane) vedtok ungdomspartiet til Kristelig Folkeparti, KrFU, på sitt landsmøte sist helg at de vil «fjerne hatparagrafen for å sikre ytringsfrihetens status i Norge».
Hatparagrafen er et annet navn på Straffelovens paragrat 185, hvor det blant annet står:
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. (…)
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.»
Kaller det et uheldig forslag
– Vi vet at mange utsettes for stygg trakassering og aggresjon, og at det må være store mørketall. At KrF sine ungdommer ikke tar hets mot funksjonshindrede på alvor er bare skuffende og trist, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund (NHF).
Hun mener det er et veldig uheldig forslag.
– Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og terskelen for hva som rammes av straffelovens paragraf 185 er allerede høy. Samtidig vet vi at funksjonshemmede utsettes for hatefulle ytringer, trakassering og hatkriminalitet langt oftere enn mange er klar over. Utfordringen i dag er ikke at funksjonshemmede er for godt beskyttet mot hat. Utfordringen er at vernet vårt i praksis ofte ikke fungerer godt nok.
Hun legger til at bestemmelsen i straffeloven også har en viktig symbolverdi.
– Å fjerne bestemmelsen vil sende et svært uheldig signal til grupper som allerede opplever mye diskriminering.
– Få anmeldelser blir registrert som hatkrim mot funksjonshindrede. Kan det uansett tale for å sanksjonere hatkrim på en annen måte enn med denne straffelovsparagrafen?
– At få saker blir anmeldt eller registrert som hatkrim mot funksjonshemmede, er etter mitt syn ikke et argument for å fjerne lovbestemmelsen. Tvert imot viser det at vi må styrke innsatsen. Vi trenger mer kunnskap i politiet, bedre registrering av saker, større bevissthet om hatkriminalitet mot funksjonshemmede og økt støtte til dem som utsettes. Hvis et vern brukes for lite, er ikke løsningen å fjerne vernet, men å sørge for at det faktisk virker, sier Tove Linnea Brandvik.
Redd for mistolking
Eirik Rise, leder i bevegelsen Stopp Hatprat, ser et behov for å styrke innsatsen mot hatprat som rammer funksjonshindrede, fordi problemet er underrapportert.
– Å fjerne hatparagrafen svekker muligheten til å stoppe hatprat og kan forstås som at hatprat er greit, sier han.
– KrFU har selvfølgelig lov til å mene at hatparagrafen skal fjernes. Vi har ytringsfrihet, og ytringsfrihetens grenser endrer seg fra tid til tid, så vi skal være bevisst på hvilke begrensninger vi legger. Men det bør være gode rammer for å sanksjonere hatprat i et demokratisk og menneskerettighetsbasert samfunn.
Synes paragrafen er utydelig
Programkomitéleder Torkel Johannes Bjuland har ifølge Vårt Land tidligere sagt at ungdomspartiet ikke ha en lovgivning i Norge der et klassisk syn på ekteskapet blir dømt som hatefulle ytringer. Han pekte på at en kristen politiker i finsk høyesterett ble dømt for hatefulle ytringer om homofile.
På KrFU-landsmøtet var det nestleder Knut Skaug Haraldsen i Oslo KrFU som fremmet forslaget, som ifølge Vårt Land fikk stort flertall på landsmøtet.
– Hvorfor vil dere fjerne forbudet mot true, å forhåne eller fremme hat mot noen på grunn av deres funksjonsnedsettelse?
– For oss handler det om at et generelt problem med hatparagrafen er at den er utydelig og vanskelig å tolke. Mange har påpekt at lovteksten gir lite veiledning om hvor grensen går, svarer Knut Skaug Haraldsen.
– Hva slags vern for funksjonshindrede ser dere for dere istedenfor hatparagrafen?
– Lovverket om diskriminering vil fortsatt gjelde. Hatytringer tar vi sterk avstand fra, men vi ser at dagens lov ikke har fungert til å løse problemet.
Knut Haraldsen viser også til uttalelser fra Oslopolitiet om at mange som etterforskes og dømmes for hatefulle ytringer, sliter med rus og psykiske utf. I hatkrim-rapporter fra Politiet i Oslo for 2019 og 2021 ser vi egne avsnitt som beskriver dette.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
