Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Museum i ny drakt
Elin Vang Kristiansen i NHF Oslo berømmer Ruter for å ha involvert organisasjonen tidlig i ombyggingsprosessen på Sporveismuseet.
Ombyggingen av Sporveismuseet i Oslo nærmer seg sluttfasen.
– Prosjektet viser at et tett samarbeid mellom NHF, museumsansvarlig Ruter og Oslo kommune har båret frukter. Tilgjengeligheten er ivaretatt så langt det lar seg gjøre i en 100-årig vognhall. Jeg tror vi får et veldig godt sluttresultat, oppsummerer interiørarkitekt Elin Vang Kristiansen, som er rådgiver universell utforming Norges Handikapforbund (NHF) Oslo.
GAMMELT OG UTILGJENGELIG: –Dessverre kan vi ikke gjøre noe med tilgjengeligheten i de gamle trikkene, men dette viser også at tenkningen rundt tilgjengelighet i kollektivtrafikken har forandret seg til det bedre, sier Elin Vang Kristiansen og Marina Heyerdahl. (Foto: Bjørn Kollerud)
– Ofte kommer vi sent inn i byggeprosessen. Da blir handlingsrommet for å lage gode, universelt utformede løsninger begrenset. Jeg må derfor berømme Ruter for at de har involvert oss gjennom hele byggeprosessen. For vår del i NHF Oslo, har det vært viktig å engasjere oss for å vise at det er mulig å få gode, universelle løsninger i fredede bygg, sier Elin Vang Kristiansen.
– Men vi er ikke i mål, før vi er i mål. Selv om prosjektet nå nærmer seg sluttfasen, kommer jeg til å følge det opp helt til dørene åpnes for publikum. Små detaljer kan være avgjørende for resultatet.
En reise i utilgjengelighet
Sporveismuseet er et gammelt bygg, som ble tatt i bruk i 1914 og slett ikke er laget for å være et museum. Det har preget bygningsmassen, som står på Riksantikvarens gule liste. Her oppbevares sporveistrikker fra den første hestesporvognen ble introdusert i 1875, til en T-banevogn fra 1960-tallet. Sånn sett blir det en reise i Oslos vekst og utvikling av kollektive transportløsninger.
Men trikkene og bussene speiler også hvor utilgjengelig kollektivløsningene var for personer med funksjonsnedsettelser. Her var det ikke lett å komme på og av. Gulvene i trikkene var heller ikke slik at de enkelt kunne forseres av rullestolbrukere, for å si det forsiktig. Sånn sett kan et besøk i Sporveismuseet også være spennende, når man nå kan sammenligne dem med de nye, lavgulvtrikkene som rulles ut i Oslo. Verden har tross alt gått fremover.
Gjør porten vid, gjør døren høy
Selve museet er et kapittel for seg. Det ble opprinnelig bygget som en vognhall, der trikken ble kjørt inn for reparasjoner og vedlikehold. Det preger naturlig nok publikumsfasilitetene. Museet hadde frem til mars 2024 bare ett publikumstoalett, som var lite og smalt. Inngangen var også smal, passasjen gikk gjennom en liten dør med høy terskel. Butikkdelen hadde en ordinær dør med steg, som var vanskelig å forsere for besøkende med mobilitetsproblemer. Derfor måtte de henvises til inngang gjennom porten på siden, noe som kunne oppleves som ekskluderende.
Dette blir det nå en forandring på, skal vi tro Elin Vang Kristiansen.
– Dette er et godt eksempel på at det er mulig å bygge en god universell utformings-standard i et gammelt, fredet bygg. Inngangspartiet går fra en liten dør med terskel, til en stor skyvedør uten terskel. Det blir to toaletter, der ett er handikaptoalett. Butikklokalet er et kapittel som seg. Her jobber vi nå med å sikre at det er plass til å manøvrere rullestoler, og at hyllene er tilgjengelige.
NÅR HVER CENTIMETER TELLER: Universell utforming krever at målene er nøyaktige og plassen er tilstrekkelig. – Det bør være minst 90 centimeter passasje mellom hyllene i butikken, sier Elin Vang Kristiansen, og prosjektleder Marina Heyerdahl i Ruter noterer seg det.
(Foto: Bjørn Kollerud)
Rosinen i pølsa er at det er bygget en mesanin, som er tilgjengelig med heis.
– Den gjør at besøkende kan se ut over vognhallen fra en ny etasje over vognene som finnes i hallen. Om man ikke kan komme inn i alle trikkene og bussene, på grunn av høyden, får man i det minste et overblikk. Rekkverket har sprosser, som gjør at man kan få overblikk uten å reise seg fra en rullestol. Dette er blitt bra, mener Elin Vang Kristiansen.
– For vår del håper vi dette prosjektet kan inspirere offentlige byggherrer til å bruke de verktøyene som må til for å skape god tilgjengelighet i eksisterende bygg, avrunder hun.
Utfordrende prosjekt
– Utfordringene underveis har vært å bygge et nytt hus innenfor det opprinnelige bygget. Aller helst ville vi at byggeprosjektet skulle levere enda bedre enn TEK 17-kravene. Men sammen med entreprenøren Moderne Byggfornyelse har vi suksessivt løst uforutsette forhold underveis. Vi benytter anledningen til å takke for bistand og meget godt samarbeid med Elin Vang Kristiansen i Norges Handikapforbund og Tilgjengelighetsprosjektet i Oslo Kommune ved Marte Røed og Jan Tore Lindskog som har muliggjort prosjektet og sørget for viktige beslutninger underveis, sier prosjektansvarlig Marina Heyerdahl i Ruter.
– Gleder oss til åpningen
Museumsansvarlig Ruter har overlatt driften av museet til Lokaltrafikkhistorisk Forening, som er en frivillig organisasjon med 500 – 600 medlemmer. Ildsjelene arbeider for å bevare og formidle kollektiv trafikkhistorie i Oslo og Akershus. Museumsleder Petter Holstad gleder seg over de nye fasilitetene.
– Selv om det har blitt forsinkelser i byggeprosessen, ser vi at prosjektet nærmer seg sluttfasen. Det betyr at vi vil få et bedre tilbud til besøkende med funksjonsnedsettelser, og ikke minst barnehager. Dette er et skikkelig løft for oss og våre besøkende. Vi har virkelig fått et universelt utformet museum, som løfter besøksopplevelsen. Før stengingen hadde vi et årlig besøk på rundt 10.000 innom i løpet av ett år, og jeg håper enda flere vil finne veien til Sporveismuseet her på Majorstuen.
– Vil gjøre byen mer tilgjengelig for alle
– Det nye Sporveismuseet er ett av 100 pågående prosjekter som nyter godt av tilskuddsordningen som skal bidra til å gjøre kommunale bygg og uteområder tilgjengelig og brukbare for alle byens innbyggere, sier Marte Walberg Røed, rådgiver universell utforming i Tilgjengelighetsprosjektet i en e-post til Handikapnytt.
Strategien om universell utforming, som ble vedtatt i bystyret 28. mai 2022, er et veikart for å gjøre alle kommunale bygg og uteområder universelt utformet innen 2030. Dette er en ambisiøs målsetting. Men det viser seg at utfordringer lar seg løse, når det følger penger med på vedtakene, noe tilskuddet til Sporveismuseet er et godt eksempel på.
I 2020 søkte Ruter AS, i samarbeid med kulturetaten i Oslo kommune, som eier eiendommen, om midler fra Tilgjengelighetsprosjektet for å gjøre museumstrikkene mer tilgjengelige. De fikk bevilget 4,5 millioner kroner, men det ble raskt klart at mange fortsatt ikke kunne nyte utstillingen fullt ut. For å rette opp dette, mottok Ruter ytterligere 6,2 millioner kroner for å bygge en heis og en mesanin i andre etasje.
– Dette tiltaket gir nå alle besøkende, uansett funksjonsevne, muligheten til å oppleve trikkestallen fra et nytt og inspirerende perspektiv, sier Marte Walberg Røed.
Ruter ble oppfordret til et tett samarbeid med Norges Handikapforbunds Oslo, og det har vært et bidrag til en god gjennomføring. Nå står nye prosjekter i kø. Torshovparken, feriekolonien Hudøy og Ruter AS’ tilpasning av kollektivstasjoner i Oslo kommune er eksempler på prosjekter som nyter godt av Tilgjengelighetsprosjektets midler.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
