Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Når Lars Jakob blir student, bryter han en historisk barriere
Når Lars Jakob blir student, bryter han en historisk barriere
Lars Jakob Lundh håper å bli student når landets første høyere utdanningstilbud for mennesker med utviklingshemning kommer i gang høsten 2022.
Barrierer i akademia står for fall. Neste høst skal de første studentene med utviklingshemning kunne ta fatt på høyere utdanning her til lands.
Det skal skje ved Vid vitenskapelige høgskole, som i samarbeid med Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og Oslo kommune har fått innvilget to millioner kroner av Stiftelsen Dam til pilotprosjektet «Høyere utdanning for personer med utviklingshemning». Studiet skal tilbys ved Vid Sandnes og Vid Oslo.
I dag finnes det ikke noe reelt studietilbud for denne målgruppen i Norge.
– Vi har erkjent at det er et menneskerettighetsproblem at ikke alle har lik tilgang til utdanning, sier prosjektleder og professor ved Vids masterutdanning i medborgerskap og samhandling, Inger Marie Lid.
Vi har erkjent at det er et menneskerettighetsproblem at ikke alle har lik tilgang til utdanning.
Prosjektet har vært planlagt siden 2018, og de tildelte midlene gjør at det nå er klart for første prosjektår. Det skal brukes til å lage et 30 studiepoengs faglig, pedagogisk og sosialt opplegg for høyere utdanning tilpasset denne studentgruppen.
Selvstendighet og fellesskap
Det er her Lars Jakob Lundh kommer inn i bildet. Han liker å lære, han er engasjert og nysgjerrig. Han vil gjerne studere, og kommer til å søke om opptak når prosjektet åpner for det.
Før det skal han og noen andre potensielle studenter få mulighet til å bidra til å forme utdannelsen ved å dele sine erfaringer med måter å lære på, og hvilke tanker de har rundt ulike fag, læring og det sosiale.
STUDENTLIV: Lars Jakob håper å være blant studentene når Vids Høyere utdanning for personer med utviklingshemning starter opp høsten 2022. Før det skal han bidra når utdannelsen lages.
– Dette blir gøy, sier han til Handikapnytt.
– På hvilken måte lærer du best?
– Jeg lærer godt alene eller med litt hjelp, forteller Lars Jakob.
Han lærer dessuten veldig godt når han lager presentasjoner, gjerne ved bruk av Powerpoint, og legger dem fram for klassen eller gruppen.
– Hva skal til for at du vil trives som student?
– At jeg får jobbe sammen med andre studenter. Og at jeg får arbeide selvstendig, sier han.
Nye venner er også viktig, men det faglige teller mer.
Viktig med forskning
Det er slik informasjon som er så verdifull for Inger Marie Lid og resten av prosjektgruppen, som består av fagmiljø og personer med kompetanse på tverrfaglig funksjonshemningsforskning, vernepleie og medborgerskap.
– I høyere utdanning tar vi for gitt at studenter i stor grad tar ansvar for egen læring. Når vi planlegger dette studiet, må vi finne ut hvordan disse studentene lærer, hvordan vi kan støtte deres læring og hva god tilrettelegging er, sier prosjektlederen.
Lid påpeker at i likestillings- og diskrimineringsloven er tilgjengelighet og tilrettelegging en forutsetning for likestilling.
– Men man er kanskje litt lite obs på behovet for individuell tilrettelegging i kombinasjon med universell utforming for læring. Lærere som skal undervise på utdanningen, skal kurses i dette. Her ligger hovedforskjellen mellom planleggingen av dette og andre studier. Derfor er det så viktig at dette også er et forskningsprosjekt. Vi må samle data som kan lære oss mer om hvordan et slikt studieopplegg kan bli best mulig tilpasset disse studentene, og vi vil invitere både lærere og studenter til å være med også i denne forskningen.
FORDYPNING: Lars Jakob Lundh og professor Inger Marie Lid i biblioteket på Vid i Oslo, hvor hun viser ham hvordan man søker etter litteratur.
Aktiv og engasjert
Lars Jakob er en aktiv ungdom med mange interesser. På skolen liker han best norsk, matte og gym. Han har bokset 10 år i Kolbotn bokseklubb, og han trener turn tre ganger i uka med Special Olympics-landslaget. Han liker å fotografere og spiller trompet i korps.
Lars Jakob har nedsatt hørsel og er spesielt opptatt av tegnspråk-musikk. Han elsker kultur, har en forkjærlighet for musikk, drama og teater – og drømmer om jobb innen dette feltet. Så langt har han hatt to betalte filmroller. 20-åringen bryr seg om andre mennesker og er opptatt av funksjonshemmede, også i andre land. Han er spent på å lære om menneskerettigheter.
Studiet han ønsker å begynne på, vil omfatte samfunnsfag og humaniora. Fagkretsen vil være menneskerettigheter, historie, kultur og samfunnsfag – og kan se slik ut: Menneskerettigheter med vekt på CRPD, forskerkurs (se egen sak), verdier og relasjoner i profesjonell praksis, funksjonshemningshistorie og kulturfag og journalistikk.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Rekruttering i flere kanaler
Utdanningen er planlagt til 60 studiepoeng, som er et år med vanlig studieprogresjon. Men prosjektgruppen antar at 50 prosent studieprogresjon vil være det beste, og planlegger for at studiet skal tas over to år.
Midlene dekker utviklingen og gjennomføringen av første halvdel, og prosjektgruppen vil søke om midler til å videreføre utdanningen med 30 studiepoeng til. Utdannelsen lages slik at den har verdi også for studenter som velger å avslutte etter det første året.
- Prosjektet «Høyere utdanning for personer med utviklingshemming» er et samarbeid mellom Vid vitenskapelige høyskole, Norsk forbund for utviklingshemmede og Oslo kommune.
- Stiftelsen Dam har gitt prosjektet 2 millioner kroner for å utvikle og gjennomføre første halvdel av et studium (30 studiepoeng) tilpasset målgruppen. Utdanningen er planlagt til 60 studiepoeng, og prosjektgruppen vil søke om midler til andre halvdel av studiet.
- Målet er studiestart høsten 2022.
- Prosjektleder er Inger Marie Lid, professor ved Vids masterutdanning for medborgerskap og samhandling.
Studentene rekrutteres gjennom offentlig informasjon, Vids nettverk, NFU og Oslo kommune, og gjennom medier som Empo TV og TV Bra. Prosjektet har som mål å rekruttere mellom fem og ti studenter i Oslo og i Sandnes. Opptaket gjøres på bakgrunn av søknad og intervju.
Faddere fra andre utdanninger
Studentene i pilotprosjektet skal være sammen med andre studenter, og det skal legges stor vekt på individuell tilrettelegging.
– For å sikre deltakelse og inkludering i studentmiljøene, rekrutterer vi master- og bachelorstudenter til en fadderordning, forteller Lid.
Fadderne er studenter ved en av Vids andre utdanninger, for eksempel vernepleie, ergoterapi, sykepleie, sosialt arbeid og medborgerskap. Et av fagene skal tas sammen med studenter fra en av Vids utdanningsprogram.
Jobb er vesentlig
Prosjektet er banebrytende i Norge, men ikke internasjonalt. Det finnes liknende utdanninger blant annet på Island, i Canada, Australia, Irland og Tyskland, og VID-prosjektet støtter seg på erfaringer herfra og fra internasjonale forskning.
Lid forteller om gode erfaringer og fornøyde studenter.
Selv kjenner hun best til Island, som har hatt et tilbud om høyere utdanning for denne målgruppen studenter i 10 år, er en viktig inspirasjon og en mulig nordisk samarbeidspartner. Men Island har vektlagt jobb i mindre grad enn det som nå gjøres i Norge.
LÆRELYSTEN: Lars Jakob Lundh liker å lære, og han vil gjerne ha muligheten til høyere utdanning. Drømmen for yrkeslivet er innen film og drama.
– Jobb etter utdannelse er en vesentlig del av prosjektet vårt, og vi samarbeider med Oslo kommune, som har en stor satsing på tilrettelagt arbeid. Oslo kan tilby praksisplass og hjelpe til med å finne jobb etter endt studium. Vi tror at også Vid, Stiftelsen Diakonhjemmet, SOR/Helt med og Sandnes og Stavanger kommune vil kunne tilby relevante arbeidsplasser etter studiet. Dette vil styrke utdanningens egenverdi og verdien med tanke på deltakelse og bidrag til samfunnet, slår Lid fast.
En viktig seier
Tom Tvedt er forbundsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), som sammen med Oslo kommune samarbeider med VID om pilotprosjektet. Han er veldig glad for studietilbudet som er under oppseiling.
– Nå får de lik mulighet som andre. Dette prosjektet bekrefter hvor viktig det er å ha organisasjoner som jobber politisk og langsiktig, at folk engasjerer seg – og at vi skal fortsette å jobbe for et likestilt samfunn. Vi har langt igjen, men det er viktig med noen seire på veien.
Utviklingshemmede blir holdt utenfor samfunnet på mange områder. Jo flere arenaer de er til stede på, desto mer forståelse og respekt skaper det.
– Vil samfunnets syn på mennesker med utviklingshemning bli påvirket av det faktum at de får et tilbud om høyere utdanning?
– Utviklingshemmede blir holdt utenfor samfunnet på mange områder. Jo flere arenaer de er til stede på, desto mer forståelse og respekt skaper det, sier Tvedt.
Klar for travel hverdag
Lars Jakob ser lyst på framtiden. En studieplass vil kunne gi ham verdifull ballast på vei mot drømmejobben.
– Du er veldig aktiv og har mye på timeplanen. Får du tid til alt det andre hvis du begynner å studere?
– Jeg håper det. Jeg har lyst til å bli med i dramagruppe også!
***
Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 03/21.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
