Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av fasaden på stortingsbydgningen.
NEDSTEMT: Flertallet i Arbeids- og sosialkomiteen vil ikke at Stortinget skal vedta SVs forslag for et likestilt samfunn. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Nei og atter nei til SVs 12 punkter om likestilling for funksjonshemmede

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen vendte tommelen ned for en lang rekke forslag som SV mener er nødvendige å få på plass for å sikre funksjonshemmedes likestilling i Norge. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga støtte til flere av forslagene.

Av Ivar Kvistum
Publisert 26.10.2020 11:07

Sju SV-representanter på Stortinget har fremmet et forslag som tar opp nær sagt alle punktene som de mener må på plass for å sikre at Norge blir et samfunn med full likestilling for funksjonshemmede.

Representantforslaget fra SV inneholder en lang rekke med foreslåtte tiltak, fordelt på 12 ulike forslag:

  • FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må inn i menneskerettsloven for å gi konvensjonen forrang i norsk rett.
  • Norge må undertegne tilleggsprotokollen til CRPD slik at norske borgere får mulighet til å klage inn menneskerettsbrudd på grunnlag av nedsatt funksjonsevne til CRPD-komiteen.
  • I den nye handlingsplanen for universell utforming som kommer neste år, må det settes som tidsfrist at Norge blir universelt utformet innen 2035.
  • Veikart universelt utformet nærskole 2030 må inn i planen, og det må følge penger med.
  • Universell utforming må inn som et overordnet prinsipp i ny Nasjonal transportplan.
  • Diskrimineringslovgivningen må endres slik at den også omfatter funksjonshemmedes rett til informasjon, varer og tjenester.
  • Kommuner må pålegges å sørge for at alle valglokaler og møter i kommuner og bystyrer finner sted i universelt utformede lokaler.
  • Blinde og svaksynte må sikres mulighet til å stemme elektronisk ved valg.
  • Universell utforming og aksept av ledsagerbevis må bli et krav for å få offentlig støtte til kulturarrangementer.
  • Bygg og transportmidler må få utstyr som sikrer funksjonshemmede trygg evakuering.
  • Beredskapsplaner for katastrofer må ivareta hensyn til funksjonshemmede.
  • Det må strammes inn på når «uforholdsmessig byrde» kan benyttes som argument for at virksomheter kan få fritak fra krav om universell utforming.

Langt unna målet

«En av forutsetningene for at Norge skal oppfylle menneskerettighetenes krav om å sikre likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelser er at samfunnet er universelt utformet. Norge er langt unna det målet i dag», skriver SV-representantene Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Camilla Sørensen Eidsvold, Lars Haltbrekken, Katrine Boel Gregussen, Kari Elisabeth Kaski og Mona Fagerås i forslaget.

«Universell utforming er et uttrykk for et samfunnsmessig verdisyn om likestilling for alle og om at samfunnet skal være like tilgjengelig og brukelig for alle innbyggere. Ved å legge universell utforming til grunn for samfunnsutviklingen gir dette bedre og mer likestilte omgivelser for alle. For personer med nedsatt funksjonsevne er universell utforming en forutsetning for å kunne delta likeverdig, ha selvbestemmelse og kunne ta frie valg», heter det videre.

For personer med nedsatt funksjonsevne er universell utforming en forutsetning for å kunne delta likeverdig, ha selvbestemmelse og kunne ta frie valg

CRPD ble ikke behandlet

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget behandlet saken 22. oktober. Men uten å ta opp spørsmålet om å ta CRPD inn i menneskerettsloven.

Årsaken at det samme forslaget allerede var behandlet – og nedstemt – tidligere i den samme stortingssesjonen, og dermed ble ikke forslaget fremmet for komiteen, i samsvar med Stortingets forretningsorden.

SV har derfor fremmet et nytt forslag om å inkorporere CRPD, og dette forslaget skal først behandles i justiskomiteen. Heller ikke forslaget om å undertegne tilleggsprotokollen ble tatt opp i arbeids- og sosialkomiteen; også her avventer komiteen behandlingen i justiskomiteen.

Rød-grønn allianse

Men heller ikke de øvrige forslagene fra SV – de som faktisk ble behandlet – fikk med seg komiteens anbefalinger på veien til stortingssalen. Det sørget flertallet i komiteen for, med medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og KrF. Samlet stemte de mot SVs forslag.

SV fikk derimot støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet på flere av forslagene. Blant annet stiller de tre partiene seg bak å kreve en tidsfrist for den neste handlingsplanen for universell utforming og å endre diskrimineringslovgivningen slik at den også inkluderer retten til informasjon, varer og tjenester.

De tre rød-grønne alliansepartnerne gikk derimot hver til sitt i spørsmålet om «uforholdsmessig byrde», altså muligheten til å vise til at det blir «for dyrt» å legge til rette for funksjonshemmede. Mens SV sto på sitt opprinnelige forslag om å stramme inn, vil Ap og SV ha en vurdering av vilkårene for når uforholdsmessig byrde skal kunne benyttes som argument for å frita for krav om universell utforming.

Vanskelig å fastsette årstall

Til flere av forslagene argumenterte flertallet med at hensynet til inkludering av funksjonshemmede og universell utforming allerede er godt ivaretatt.

Når det gjelder den kommende handlingsplanen for universell utforming mener Høyre, Frp og KrF at «det vil være vanskelig å fastsette et bestemt årstall for når universell utforming skal være gjennomført på alle sektorer i alle deler av landet, men at det kan være aktuelt på noen områder».

SV, Ap og Sp hevdet derimot at «uten en entydig tidsfrist vil løfter om universell utforming av samfunnet, som en forutsetning for alles mulighet til likeverdig deltakelse, ikke bli en realitet».

På grunn av koronasituasjonen var det ikke holdt noen høring om SVs forslag, men tre organisasjoner hadde sendt inn skriftlige innspill: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Fellesorganisasjonen og Blindeforbundet.

Den foreløpige planen er at saken med komiteens innstilling behandles endelig i Stortinget 11. november.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.