Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Prioriter vår rett til å leve, ikke til å dø
Noen av dem som velger aktiv dødshjelp, gjør det fordi de er redde for helsevesenet, redde for å bli sendt på institusjon eller fordi de ikke orker å leve lenger uten tjenestene de trenger, skriver leder Elon Morgan i Landsforeningen for Skeive Funkiser i dette innlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Debatten om aktiv dødshjelp har blitt virkeliggjort i det siste, ved at flere politiske partier har diskutert legalisering på sine landsmøter. Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp på sitt landsmøte. FRP har allerede dette i programmet sitt. Landsforeningen for Skeive Funkiser mener dette er en skremmende utvikling. Vi er mot innføring av aktiv dødshjelp (som vi mener er statlig støttet avliving) i Norge.
13 land (inkludert noen stater i Australia og USA) har innført aktiv dødshjelp så langt. Nesten alle landene som først innførte aktiv dødshjelp kun som et alternativ til palliativ behandling (altså rett til å dø for folk som har mindre enn 6 måneder igjen å leve), har utvidet lovene til å gjelde “uhelbredelige” diagnoser og tap av livskvalitet. En Kingston University-undersøkelse av over 900 rapporter fra Nederland fant at nesten 40 personer hadde fått godkjent eutanasi (å sette sprøyten for å dø selv) eller aktiv dødshjelp fordi de var autister og/eller personer med utviklingshemming.
Flere av landene som tilbyr aktiv dødshjelp, blant annet Canada, fører detaljert statistikk over grunnene folk oppgir til hvorfor de ikke ønsker å leve lenger. Høyest på listene er at man ikke lenger orker å være en byrde for sin familie og kjære. At man ikke har et sosialt liv lenger, eller at man ikke klarer å delta på aktiviteter. For oss funkiser er disse ordene veldig kjente. De beskriver en tilstand uten tilstrekkelig assistanse og tilrettelegging. Et liv bestemt av kommunens ønske om å spare penger.
Skal de samme kommunene også ha rett til å bestemme at våre liv ikke er verdt å leve? Skal staten?
Vi lever i et samfunn som ikke oppfyller våre behov for assistanse og tilrettelegging, men som i stedet utsetter oss for diskriminering som forringer livskvaliteten vår – både som skeive og som funkiser. Vi mener derfor at aktiv dødshjelp ikke er et reelt fritt valg i dette samfunnet. Det er diagnosen, legen som utreder, og statlige bestemte grenser som bestemmer hvem som blir godkjent for aktiv dødshjelp, ikke personlig overbevisning. Det åpner døra for at stat og kommune kan foreslå død over å vedta kostbare tjenester man behøver, og at mennesker med diagnoser som kvalifiserer til aktiv dødshjelp føler seg presset til å dø mot sin vilje.
Andre velger aktiv dødshjelp som siste utvei fordi de er redde for helsevesenet, redde for å bli sendt på institusjon eller fordi de ikke orker å leve lenger uten tjenestene de så sårt trenger.
Vi mener at legalisering av aktiv dødshjelp kan lede til en mulig framtid hvor aktiv dødshjelp ikke bare er et aktivt valg som én person tar for seg selv, men noe kommunen kan oppfordre til passivt gjennom å redusere eller nekte tjenester. I en slik framtid kan avslag på klager og utsettelse av saksbehandling i seg selv føre til at brukeren gir opp, og ønsker å velge aktiv dødshjelp.
Norge er ikke trygt for funkiser. Vi opplever gjentatte brudd på våre menneskerettigheter, institusjonalisering, nedprioritering av tilrettelegging og at våre behov gjennomgående blir satt opp mot kommunebudsjetter. Et slikt Norge kan ikke tillates å vedta et regelverk for vår død.
Landsforeningen for Skeive Funkiser mener at aktiv dødshjelp er en fare for funksjonshemmedes rettigheter, rett til liv og assistanse. Så lenge vi ikke får innvilget tjenester og assistansebehov er ikke aktiv dødshjelp et fritt personlig valg.
Av: Elan Morgan,
leder i Landsforeningen For Skeive Funkiser
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
