Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Satser på funksjonshindrede
Kirkens SOS henvender seg spesielt til funksjonshindrede i jakten på frivillig arbeidskraft.
På de 11 sentrene til Kirkens SOS sitter frivillige og tar imot telefoner døgnet rundt, eller de skriver på chattekanalen som er åpen til 1.30. Innsatsen deres bidrar til å forebygge selvmord. For å rekruttere flere frivillige, henvender Kirkens SOS seg nå spesielt til funksjonshindrede. Med midler fra DAM-stiftelsen forsøker de å tilrettelegge lokalene sine best mulig.
– Vi har frivillige som selv står utenfor arbeidslivet grunnet funksjonsvariasjoner, og som har hatt stor glede av å være frivillig. Nå håper vi å kunne nå ut til flere. Vi tror at dette kan være vinn-vinn for både dem og våre innringere og innskrivere, forklarer Thale Solli Kvernberg.
Hun er rådgiver i strategi og ledelse i Kirkens SOS Oslo og Borg.
– Funksjonsvarierte som har jobbet her, har vi opplevd har vært veldig dyktige og lojale, og de har tid og overskudd.
Måtte ha noe å gjøre
En av dem er Ingebjørg, som begynte på det obligatoriske kurset for frivillige i 2018, etter den omfattende rekrutteringsprosessen som kandidatene må gjennom.
– Jeg var veldig stolt da jeg hadde vært på intervjuet og sendte snap til venninnene mine. Jeg tenkte: «Endelig har jeg noe å fylle dagene med!» Jeg satt bare hjemme og hadde kommet til det punktet at jeg visste hvilket program som gikk på hvilken TV-kanal til hvilket klokkeslett. Da kjente jeg at jeg måtte ha noe å gjøre før det gikk på helsa løs, sier hun.
Nye frivillige i Kirkens SOS starter med et 40 timers kurs over cirka to måneder. I løpet av denne perioden har de også to praksisvakter med en erfaren fadder. Når de er starter å ta samtaler på egenhånd har de alltid erfarne medvakter.
Når du har signert kontrakt om å jobbe som frivillig, forplikter du deg for ett år. Ingebjørg nå jobbet frivillig i åtte år, bare avbrutt av fødselspermisjon. Og når hun skal forklare hvorfor hun har blitt i Kirkens SOS, trekker hun frem menneskene som tar kontakt med dem.
– Noen snakker vi med flere ganger, så du får et slags forhold til dem.
Noen trenger Kirkens SOS ofte, og chatter eller snakker med dem daglig over lengre tid. For noen kan det handle om ensomhet og at de ringer for å få selskap under en ellers ensom middag, eller for å føle at de har noen å dele de spennende VM-øyeblikkene med foran TV-en. Mens andre er i akutt krise og trenger hjelp til å overleve. Leder Turid Gjerde Spilling opplyser at så mye som hver tredje samtale på chat handler om selvmord.
Kjenner igjen sårbarheten
Bakgrunnen som funksjonshindret opplever Ingebjørg som en fordel.
– Når innringere beskriver ensomheten, utenforskapet, det å kjenne seg som en byrde eller en kasteball i systemet, er det en sårbarhet jeg forstår, fordi jeg har kjent den selv. Da kan det bli en utfordring å ikke bli for emosjonelt involvert, og det er jo ikke alltid like enkelt.
Thale Solli Kvernberg forteller at noe av hensikten med det omfattende intervjuet du må gjennom for å kunne jobbe frivillig i Kirkens SOS, blant annet er å få avklart at du har fått eventuelle egne kriser på tilstrekkelig avstand. I tillegg beskriver hun hvordan de følger opp alle frivillige:
- De er aldri alene på vakt.
- Det er rutiner for medvaktstøtte, med samarbeid underveis i vakta og felles innsjekk og utsjekk.
- De har mulighet til oppfølging etter vanskelige samtaler.
- De har to obligatoriske veiledninger i hvert semester og tilbud om veiledning og fagsamlinger utover dette.
Og så understreker hun at det er naturlig å bli berørt av historiene til dem som ringer inn eller chatter.
– Man skal ikke være privat i møte med innringere og innskrivere, men man kan bli personlig, og det er lov å vise følelser. Noen ganger kan det snu samtalen.
Mulig vei ut i arbeidslivet
Ingebjørg er småbarnsmor og har for tiden nok med familielivet og vaktene for Kirkens SOS. Tidligere har hun hatt verv i organisasjoner og drevet med paraidrett.
– Vi er veldig glade for bidraget til Ingebjørg. Hun hjelper oss mye også utenom de to obligatoriske vaktene i måneden. Og så skjønner vi at mange helst ville hatt en betalt jobb i yrkeslivet, men det tilrettelegges ikke godt nok for det.
– Kan frivillig arbeid i Kirkens SOS være en vei ut i arbeidslivet?
– Ja, det tror vi. Vi gir mye faglig påfyll, og vårt innføringskurs kan du bygge ut slik at det gir studiepoeng på Menighetsfakultetet. Og så vet vi at det å være til nytte, få faglig påbygging og høre til i et kollegafellesskap styrker selvtilliten, som ellers blir lavere jo lengre du står utenfor, sier Thale Solli Kvernberg.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
