– Våre funn viser at det er svakheter i kontrollen av disse inngripende tvangstiltakene, og svikt i hvordan pasienters rettssikkerhet ivaretas. Det er alvorlig, sier sivilombud Hanne Harlem i en pressemelding.

Kontrollkommisjonene skal føre kontroll over hvordan psykiatrien bruker belter til å spenne fast pasienter. Sivilombudet har nå gjennomført en omfattende undersøkelse av deres praksis, gjennom å gå gjennom alle 59 saker som kontrollkommisjonene behandlet i 2021.

– Undersøkelsen viser systematiske svakheter og risiko for at kontrollkommisjonene ikke oppdager ulovlig bruk av belter, skriver Sivilombudet i en pressemelding.

De har blant annet funnet ut at det er mangler i selve vedtakene, og det kommer heller ikke tydelig fram at beltelegging er benyttet som aller siste utvei.

– I om lag halvparten av sakene kan vi dessuten ikke se at tvangen har vært vurdert som «uomgjengelig nødvendig» gjennom hele perioden en pasient er spent fast i belter. Dette er mangler som gir risiko for krenkelser av pasientene, og for brudd på deres menneskerettigheter, sier Harlem.

Hvert år opplever minst 1.000 pasienter å bli beltelagt i Norge, slik at de er festet til senga og/eller ikke har mulighet til å bruke armer og bein. Noen opplever det gjentatte ganger. Det kommer svært få klager på bruken av belter til Sivilombudet, og det er lite rettspraksis på feltet.

Internasjonal rettspraksis viser samtidig at beltelegging, særlig langvarig, gir risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling, skriver Sivilombudet.

Kontrollkommisjonene, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har fått anbefalinger som følge av rapporten.

(©NTB)