Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Skivebom fra Lars Ødegård
Som politiker i et lite parti kan man ha stor gjennomslagskraft når man er den som medfører flertall, skriver Steinar Mikalsen i dette innlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Lars Ødegård kommenterer i siste nummer av Handikapnytt de som nå ønsker å gå inn i politikken for å påvirke samfunnet. Jeg reagerer på hans litt nedlatende holdning om deres valg av parti. De burde heller gått inn i større partier for å få større gjennomslagskraft, og ikke små særpartier med lite mulighet til makt – slik leser jeg meningene hans.
Lars Ødegård er medlem av Arbeiderpartiet – et stort parti. Men det er lenge siden et parti hadde flertallsstyre i Norge – det er også et relativt sjeldent fenomen i i kommuner og fylkesting. Som regel må man ha støtte fra mindre partier for å få flertall. Hva gjelder særpartier har vi både det gamle Bondepartiet (nå Senterpartiet) og det litt nyere MDG, partier som etter hvert leverer politikk på andre områder enn sine merkesaker.
Undertegnede har sittet noen år både i kommunestyre, formannsskap og vært leder av politiske utvalg i både kommune og fylke. Jeg har representert et relativt lite parti. Men du verden for en gjennomslagskraft en har når man kan være den som medfører et flertall. Slik har det alltid vært, og det burde en erfaren politiker vite.
Det som kanskje var mest viktig for meg den gang, var synliggjøringen av en rullestolbruker i kommunestyret. Den litt komiske delen var at talerstolen var beregnet for stående personer, og måtte bygges om.
Så gikk jeg over fra å være han i rullestol, til å bli han politikeren – og det å ha meninger om andre saker enn helse- og sosialpolitikk. Som synlig funksjonshemmet måtte man ofte overprestere for å vise at man dugde og det kunne være slitsomt. Men du verden, for en tilfredsstillelse det var å bli tatt på alvor og etter hvert få tillit til tyngre oppgaver. I et budsjettmøte før jul et år fikk jeg skikkelig kjeft fra talerstolen i kommunestyret for et forslag jeg hadde fremmet. I pausen rullet jeg bort og takket han som hadde vært på talerstolen. Nå var jeg en av dem og ikke han i rullestol.
Så Torstein, Guro og Marianne, stå på – uansett hvilket parti! Vi er på alle samfunnsområder, vi påvirker – og vi viser at vi er helt vanlige borgere som også kan bidra når forholdene blir lagt til rette for det.
Av: Steinar Mikalsen,
funksjonshemmet lokalpolitiker
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
