Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Stoltere enn Stoltenberg

Av: Ivar Kvistum
Publisert 25.06.2012 15:41

Årets mottaker av Stolthetsprisen snakker uredd makta midt imot. Marte Wexelsen Goksøyr stiller seg midt i rampelyset og krever å få være et helt vanlig menneske. Det er politisk sprengstoff.

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld

– Det eneste som er annerledes med meg, er at jeg har et ekstra kromosom i cellene mine. Jeg er et helt vanlig menneske! fastslår Marte Wexelsen Goksøyr.

Fordi hun har Down Syndrom er hun funksjonshemmet etter samfunnets definisjon, i likhet med for eksempel rullestolbrukere, blinde og døve. Men Marte synes ikke hun er funksjonshemmet.

– Jeg er den jeg er. Jeg er bare Marte, og sånn er jeg. Det er samfunnet som er funksjonshemmet, ikke jeg. Jeg klarer alt jeg vil!

Ved hjelp av den innstillingen har Marte blant annet fått utgitt en bok, laget TV-program, vært politisk aktivist og skapt sin egen skuespillerkarriere.

Tidligere i år fikk hun Livsvernprisen, og lørdag 9. juni ble hun tildelt Stolthetsprisen i forbindelse med Stolthetsparaden 2012, som ble arrangert av Uloba og Norges Handikapforbund i fellesskap.

Stolthetsprisen gis til personer som gjør seg bemerket i kampen mot diskriminering av funksjonshemmede. Begrunnelsen for å hedre Marte Wexelsen Goksøyr med prisen er at hun gjennom sitt voldsomme engasjement har vist at hun er stolt, sterk og synlig. Hennes kamp mot et sorteringssamfunn berører alle, heter det i begrunnelsen for tildelingen.

Skuespiller og aktivist

Handikapnytt møter Marte hjemme i leiligheten hennes på Bislett i Oslo. Her har hun bodd i snart fem år. Hun eier den selv, og snart er lånet nedbetalt, forteller hun.

På veggene henger bilder fra ulike teateroppsetninger hun har vært med i, og bilder sammen med skuespillerne Sven Nordin og Petronella Barker. Og ikke minst bildeserien av hennes møte med Jens Stoltenberg i Stortingets vandrehall i fjor, da hun skapte politisk storm med sitt utspill mot tidlig ultralyd for gravide. Iført en T-skjorte med påskriften ”Utrydningstruet” spurte hun statsministeren rett ut: ”Er jeg ikke ønsket?”

– Jeg håper jeg får møte ham igjen. Da skal jeg stille ham noen spørsmål. Og så skal jeg slå ham i håndbak, sier Marte, som har en plan om å psyke ut statsminister Jens Stoltenberg med spørsmålene sine.

– Her er noen eksempler på hva jeg vil spørre om: ”Hva hadde du tenkt hvis du fikk vite at DU ikke var ønsket?” ”Hva hadde du tenkt, dersom noen hadde sagt til deg at DU hadde misforstått, når de egentlig hadde løyet?”

–Hvorfor er du imot at gravide skal få tilbud om ultralyd i 12. svangerskapsuke?

–Jeg mener at hvis du først har valgt å prøve å bli gravid, må du ta imot det som kommer. Har du først valgt å få barn, må du stå løpet ut.
Marte sier hun er imot abort på prinsipielt grunnlag, men ser også at det kan være tilfeller da det er den eneste løsningen.

– Hvis det er en 12-åring som er gravid, for eksempel. Men uansett skal man ikke vente til fosteret er levedyktig, med å ta abort.

Drømmer om fast jobb

Mens mange andre med Down Syndrom lever en skjermet tilværelse, har Marte valgt å være en offentlig person, på godt og vondt. Hele livet har hun drømt om å bli skuespiller.

– Første gangen jeg spilte teater, var jeg tre år gammel. Jeg har alltid elsket å stå på scenen.

Senere har det blitt roller i flere store oppsetninger. Hun har blant annet spilt Kamomilla i Folk og røvere i Kardemomme by med Riksteatret, og Askepott på Torshovteatret. I sommer skal hun på turné til Stavanger med oppsetningen Jeg svarte på en drøm, der hun spiller Jeanne d’Arc. Denne har Marte selv vært med og skrevet manus til, og hun spiller mot Eindride Eidsvold.

– Jeg jobber som skuespiller. Det er ikke alltid så lett å få roller, men det er det jeg vil drive med, forteller Marte.

Drømmen er å få fast jobb på Nationaltheatret. Det hadde også vært spennende å få være med i en film eller TV-serie.

– Jeg koser meg skikkelig når jeg står på scenen. Jeg er aldri nervøs, selv om det sitter flere tusen i salen!

Marte synes ikke det er noe problem å huske tekst eller hva hun skal gjøre på scenen, det går av seg selv så lenge hun er godt forberedt.

– Jeg tenker at det å være skuespiller er en viktig jobb. Når jeg står på scenen, gleder jeg andre ved å spille teater.

Marte sier at hun ikke er sikker på om det er mulig for henne å få fast jobb som skuespiller, men gir uansett aldri opp å prøve.

– Hvorfor er det så viktig for deg å få være i jobb?

– Jeg vil være som alle andre!

Dansing og enhjulssykkel

Akkurat nå er Marte ”mellom roller”, men det betyr ikke at hun ligger på latsiden. Hun jobber hardt med å utvikle seg på flere områder, blant annet innen musikk og dans:

– Jeg danser salsa og tango på Kom og dans, der er jeg også hjelpelærer noen ganger. Og så spiller jeg gitar og trekkspill, og jeg sykler på enhjulssykkel.

Marte har dessuten 7 søsken og 14 nieser og nevøer, og er mye sammen med familien.
– Jeg hadde akkurat 30-årsdag, da først en liten fest på påskeaften sammen med familien på hytta i Rondane. Senere hadde jeg en kjempestor fest med venner og familie. Det var veldig gøy, forteller hun.

Den nybakte 30-åringen har aldri følt noe behov for å tilbringe mye tid med andre med Down Syndrom. Hun synes ikke det er så interessant hvilken diagnose et menneske har, og folk med Down Syndrom er like forskjellige som andre, mener hun.

Jobber best om natten

Mange andre med Down Syndrom bor i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Det kunne Marte aldri tenkt seg.

– Jeg synes det er bare tull. I sånne bofellesskap er det personalet som bestemmer når man skal stå opp og når man skal legge seg. Hadde ikke vært noe for meg!
Marte er nemlig erklært B-menneske, og jobber best om kvelden og ut i de små timer. Da passer det jo bra at hun har valgt skuespilleryrket!

– Jeg får ikke sove hvis jeg legger meg tidlig. Om kvelden pleier jeg å skrive, jeg elsker å skrive. Jeg skriver både dikt, bøker og andre ting. Mye forskjellig. Og før jeg legger meg, ser jeg på Mot i Brøstet. Ofte til klokka tre, noen ganger til fem, forteller hun.

– Er det noe du trenger hjelp til i hverdagen?

– Det som har med skatt å gjøre. Og så søknader! Det pleier moren min å hjelpe meg med.
Mor Kjersti er også Martes manager.

Noen ganger kan det være litt tungt å ha Down Syndrom, synes Marte. Ikke fordi hun har problemer med å være seg selv, men fordi mange ute i samfunnet er så redde og derfor gjør ting vanskeligere enn nødvendig for henne og andre som har denne diagnosen.

– Det er noen som snakker til meg som om jeg var et barn. Eller er veldig overhyggelige. Det er en slags indirekte mobbing, synes jeg.

– Er det noen fordeler med å ha Down Syndrom?

– Ja, det er det. Det er for eksempel lettere å snike i køen, for eksempel når jeg er på Ole Ivars-konsert og blir veldig ivrig. Og så har jeg noe som heter ledsagerbevis. Det betyr at en annen person kan være med meg gratis på bussen, for eksempel. Jeg har jo ikke bruk for noen som følger meg, så den ordningen misbruker jeg rått, det innrømmer jeg. Noen fordeler skal man ha!

Marte har ikke dårlig samvittighet for å la venner reise gratis på bussen, så lenge samfunnet ellers møter henne med så mange stengte dører. Hun ønsker for eksempel å ta mer utdanning innen teater, men får ikke lov, fordi ingen tør å ta inn en med Down Syndrom på skolen.

Sven Nordin og Ole Ivars

Sven Nordin, som blant annet spiller i tv-serien Mot i Brøstet, er en av Martes store skuespillerforbilder. Det var også han som delte ut Livsvernprisen, som hun fikk av organisasjonen Menneskeverd tidligere i år.

– Jeg har vært på besøk hjemme hos ham. Han er kjempekoselig, det er kona Torhild også, sier Marte.

I disse dager jobber hun sammen med Sven Nordin om et nytt teaterstykke som hun har skrevet, som etter planen skal settes opp om en stund.

Men Martes virkelig store forbilder er gutta i dansebandet Ole Ivars. 

– Jeg har vært på mange konserter med dem, og jeg kjenner dem alle sammen. Jeg får komme backstage også!

Marte forteller at hun har lyst til å invitere hele Ole Ivars-gjengen på middag og kanskje overnattingsbesøk hjemme hos seg selv.

– Men da trenger jeg å låne noen madrasser. Tror ikke de vil være så fornøyde med å ligge på sofaen! Torhild.

Drømmer om å fly

Marte Wexelsen Goksøyr har mange drømmer og ønsker for fremtiden. Noen er kanskje vanskelige å gjennomføre, men hun slutter ikke å prøve av den grunn. Det hadde for eksempel vært veldig kult å kunne fly på en sopelime, som Harry Potter.

– Nå er de jo ferdige med å lage alle filmene. Kanskje det går an å få tak i sopelimene og det andre utstyret brukte da de laget filmen? Hadde vært veldig kult å kunne fly på sopelime til Canada, der broren min bor, sier skuespilleren.

MARTE WEXELSEN GOKSØYR


Alder: 30

Bosted: Bislett i Oslo

Aktuell med: Selvbiografien ”Jeg vil leve”, som ble utgitt på Oktober forlag tidligere i år. I juni mottok hun Stolthetsprisen for sin kamp mot diskriminering av funksjonshemmede. Fra før er hun tildelt flere priser, blant annet Livsvernprisen i 2012, og Bjørnsonprisen i 2011.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.