Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Tilstanden ti år etter
Ulobas tilstandskartlegging oppsummerer ti år med en individuell rettighet som ikke har fått utnytte sitt potensial til å gi funksjonshemmede frihet.
– Da jeg leste om ekspertutvalget for BPA, tenkte jeg: «Herregud, hvorfor skal de ha det nå? Når de bare kunne sagt ‘OK, sånn gjør vi det’», sier Hans Christian Nordseth.
Han opplever utvalget bare som en måte å utsette den politiske prosessen.
Tvetydig reform
Hans Christian Nordseth er i 50 prosent jobb og har vært det i ett år. Da han første gang søkte om BPA for et par år siden, fikk han avslag.
17. oktober hørte han Skansgårdforelesningen på Uloba-kontoret i Drammen, hvor Uloba presenterte årets tilstandskartlegging om BPA.
Egil Skogseth innledet med å si at BPA ved første øyekast ser ut som en knakende suksess, men at mange som søker BPA, møter mange barrierer på veien til et assistansevedtak. Drøyt ti år er gått siden BPA ble en individuell rettighet for mange funksjonshemmede, eller siden «Stortingets satsing på BPA startet», som det står i tilstandskartleggingen. I tiårsoppsummeringen beskriver Uloba en tvetydig reform: Stortingets BPA-politikk i 2014 kunne både tolkes som at langt flere skulle få BPA for slik å kunne delta i samfunnet, og som at BPA skulle være en strengt kontrollert helse- og omsorgstjeneste.
Halvparten er sosialt isolert
Svarene på Ulobas undersøkelse viser blant annet dette, ifølge tilstandskartleggingen:
- Halvparten av de som svarte, sier at de er sosialt isolert.
- Utdanningsnivået er høyt, men andelen som er i betalt arbeid, er lav.
- Drøyt halvparten av de mellom 18 og 66 år svarte at de verken er under utdanning, opplæring, i betalt jobb eller på alderspensjon.
- Deltakernes svar viser at kommunenes BPA-forvaltning svikter på alle områder.
Med dette bakteppet intervjuet Anneth Nielsen Ulobas generalsekretær Stig Morten Skjæran og styreleder Lars Ødegård om blant annet det nyutnevnte BPA-ekspertutvalget.
– Det er ålreit at det offentlige vil skaffe seg mer kunnskap, men det ligger mye kunnskap om BPA på bordet allerede. Så da lurer jeg på: Er det egentlig mangel på vilje som hindrer regjeringens arbeid med BPA-politikken, sier Lars Ødegård.
Optimist
Han har merket seg navnene i ekspertutvalget og tror flere av dem er opptatt av at BPA-ordningen skal bli en suksess. Videre synes Lars Ødegård det er bra at ekspertutvalget skal se på lovforankringen av BPA.
– Kanskje er dette et millimetersteg i riktig retning, sier Stig Morten Skjæran.
– Men med en gang jeg hørte om utvalget ble jeg oppgitt og tenkte: «Enda et utvalg?»
Han synes det kan minne om uthalingstaktikken funksjonshemmede kan oppleve hos kommunene når de søker om BPA.
Lars Ødegård bemerker at et flertall av partiene på Stortinget er opptatt av BPA og at «BPA som likestillingsverktøy» er en gjenganger i partiprogrammene. Det gjør ham til forsiktig optimist. Samtidig ser han formuleringer i regjeringens lovforslag om FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD) som skremmer ham, som at gjeldende BPA-lovverk er i tråd med konvensjonen.
Tror ting tar tid
Sist vår søkte Hans Christian Nordseth om funksjonsassistanse. Søknaden ble innvilget. Samtidig søkte han på nytt om BPA. Han fikk ti av de 34 assistansetimene som han søkte om, per uke.
Han syntes det var interessant å høre presentasjonen av tilstanden for funksjonshemmede med assistansebehov i Norge.
– Det er veldig viktige ting som blir snakket om og godt å høre hva man tenker om fremtiden i forhold til forskjellene mellom hva stat og kommune vil med BPA.
Men han tror at vi ennå må vente lenge på forbedring av BPA-situasjonen.
– Det vil ta tid å komme i gang med det utvalget kommer frem til. De legger frem sin rapport i desember 2026, og jeg har ikke tro på store endringer i 2027 heller. Det går mange år før vi faktisks ser noen endringer og før BPA flyttes fra kommunen til staten.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
