Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Tydelig oppdrag til Luftfartstilsynet
Samferdselsdepartementet har bedt Luftfartstilsynet kartlegge situasjonen for funksjonshindrede flypassasjerer innen november.
Luftfartstilsynet har fått dette oppdraget for at Samferdselsdepartementet skal kunne følge sin ordre fra Stortinget om å finne ut hvilke problemer funksjonshindrede møter når de skal fly, og foreslå løsninger.
11 punkter
Samferdselsdepartementet har sendt et brev med en rekke spørsmål fordelt på 11 punkter, og de har lagt ved problembeskrivelser fra funksjonshindredes organisasjoner. Departementet skriver at de dokumentene fra organisasjonene tydelig viser tydelig at ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom flyselskapene og flyplassene tidvis er en utfordring.
Blant annet ønsker Samferdselsdepartementet å finne ut dette:
- Er reglene for uklare til at flyselskap og flyplasser klarer å følge dem?
- Kan de lagre informasjon om passasjerenes hjelpemidler og individuelle behov, slik at hver enkelt slipper å gjenta dette for hver reise?
- Er det for dårlig assistansetilbud eller for få tilgjengelige assistenter for funksjonshindrede på flyplasser?
Hele spørsmålslista fra Samferdselsdepartementet kan du lese nederst i artikkelen.
Inviterer Flygruppa
Brevet ble sendt samme uke som samferdselsminister Jon-Ivar Nygaard møtte funksjonshindrede på kontoret sitt, for å høre mer om problemene som var kommet frem i media og på Stortinget på forsommeren.
LES MER: «Kan ikke de jævla krøplingene ta toget?» (lenke).
Jevnlig har representanter fra funksjonshindredes organisasjoner møter med aktørene i luftfarten i den såkalte flygruppa. Luftfartstilsynet har sendt epost til alle deltakerne i flygruppa og bedt om tilbakemeldinger. De vil vite om eventuelle andre problemer og svakheter knyttet til funksjonshindredes flyreiser.
«Vi ønsker også tilbakemelding om hva som kan gjøres for å forbedre dette. Hva kan/bør myndigheter, flyselskaper herunder bakketjenester (ground handling), flyplasser herunder assistansetjenesten og sikkerhetskontrollen, passasjerene og evt andre gjøre for å bedre dette?» skriver Luftfartstilsynet.
– Min forventning er at Luftfartstilsynet sørger for å følge opp Stortingets vedtak på en ordentlig måte med god involvering av organisasjonene, på en slik måte at det rydder opp i de stadige utfordringene funksjonshindrede møter når de skal ut å fly, sier Magnhild Sørbotten.
Hun er nestleder i Norges Handikapforbund (NHF) og leder i forbundets samferdselsnettverk.
Deler sensitiv informasjon
Fra Norges Handikapforbund har de allerede fått beskrevet hvordan vektbegrensningene på last i enkelte flytyper hos enkelte flyselskap gjør at mange ikke kan ta med rullestolen sin. NHF skrivet at funksjonshindrede som må opplyse om hjelpemidler eller assistansebehov, ikke kan bestille flybilletter på app, at mange må dele sensitiv informasjon i sikkerhetskontrollen og en rekke andre hindre i reisekjeden fra billettbestilling til man kommer frem.
Ekskurs, et datterselskap til NHF Oslo, beskriver forskjellen i hvor lang tid det tar å bestille flybillett mellom reisende med og uten funksjonshindringer og hvor slitsom reisen er for den enkelte. De har også sendt sin beskrivelse til Samferdselsdepartementet, som har delt den med Luftfartstilsynet.
– Nå er det viktig å få alt på bordet. Vi kan ikke gå med harelabb over dette nå, for det er svært mange saker, og de verste er så ille at man nesten ikke tror det er mulig. I møtet med oss ga departementet uttrykk for at de ikke hadde informasjonen om hva som faktisk skjer og hvordan funksjonshindrede blir møtt, og jeg oppfatter at de også ønsker en skikkelig gjennomgang nå, sier Magnhild Sørbotten.
Samferdselsdepartementet har fått frist til årsskiftet for å svare Stortinget om hvordan det skal bli enklere for funksjonshindrede å reise med fly.
Dette vil Samferdselsdepartementet at Luftfartstilsynet svarer på:
- Skyldes manglende etterlevelse av dagens regler at de er uklare? Vil et dokument fra Luftfartstilsynet der praktisk viktige tolkningsspørsmål avklares være et vesentlig bidrag til forbedret etterlevelse og dermed styrkede rettigheter? Vil det være dekning i reglene for så presise tolkningsavklaringer som er nødvendig for avklaring?
- Hvor viktig er svakheter ved opplæringen av personalet for eksisterende problemer? Hvor viktig er mangel på kunnskap om formelle regler? Hvor viktig er mangel på innsikt i den sårbarheten og usikkerheten de funksjons- og bevegelseshemmede opplever?
- Det fremgår nokså tydelig av det vedlagte materialet fra brukerorganisasjonene at ansvarfordelingen og samarbeidet mellom flyselskapene og flyplassene (assistansetjenesten) tidvis er en utfordring. Skyldes dette at reglene er uklare, manglende kunnskap eller bevissthet hos personalet eller at eksisterende systemer ikke tillater presis og effektiv informasjonsdeling?
- Er det grunnlag for å si at selve innholdet i den assistansetjenesten som i dag ytes på flyplassene ikke er god nok (kvalitativt), eller skyldes opplevde svakheter i større grad manglende kapasitet? Utgjør slike mangler brudd på kravene i regelverket? Henger de sammen med svakheter i kontraktsforhold mellom flyplassoperatøren og handlingselskap? Eller skyldes et opplevd kapasitetsproblem oftere mangel på rettidig og relevant informasjon om behov og dermed problemer med å bruke de ressursene som finnes på en god måte?
- Er det tilstrekkelig klart hvilken informasjon passasjeren skal gi til flyselskapet og hva som skal gis til flyplassen? Fører uklarhet i denne «trekanten» til ansvarspulverisering? Er det tilstrekkelig at flyselskapene selv bestemmer på hvilken måte (digitalt, telefon, fysisk oppmøte) relevant informasjon skal gis, eller bør det stilles offentlige krav og føres til syn med det?
- Er det et problem at passasjerer nektes å kjøpe billett eller sjekke inn/boarde på en bestemt flygning uten at det samtidig gis en kortfattet, men dekkende begrunnelse for det (fysiske hinder eller sikkerhetsreglene)?
- Er det praktisk gjennomførbart å lagre opplysninger om viktige hjelpemidlers identitet og egenskaper (særlig rullestoler) ut over den enkelte reisen, slik at de kan gjenbrukes på flere reiser? Hva med opplysninger om den enkelte personens individuelle behov?
- I hvilken grad kan Luftfartstilsynets mulighet til å forbedre selve systemet og praktiseringen av det styrkes ved at det mottar løpende informasjon fra passasjerer som opplever problemer? Tilsynet skal i utgangspunktet ikke behandle enkeltsaker, men vil en lavterskel-portal som gjøres kjent kunne styrke evnen til å drive effektivt systemtilsyn og identifisere behov for systemforbedringer?
- Hvis det er slik at den enkelte reisende som er utsatt for dårlig behandling har nok med seg selv (se vedlegg), og ikke kan forventes å bruke tid på å bidra til systemforbedring i tillegg; er det noe Luftfartstilsynet kan gjøre aktivt eller oppsøkende for å få tilgang til informasjon om slike erfaringer?
- I hvilken grad loggfører flyselskapene, flyplassene og assistansetjenesten opplysninger om situasjoner der regler eller rutiner ser ut til å brytes? Dersom mangel på registrerte opplysninger om slike situasjoner er en utfordring for forbedringsarbeid, bør det da gjøres noe med det og hvordan kan det gjøres på en måte som ikke forsterker konflikter eller fører til uforholdsmessig arbeid?
- Det kan se ut til at få funksjons- og bevegelseshemmede klager til Transportklagenemnda. Hvorfor er det slik? Er det noe med disse sakene som gjør nemnda lite egnet? Er det måten reglene er formulert på eller mangelen på skriftlig dokumentasjon (som nemnda krever) som hindrer slike klager? Selv om forebygging og systemforbedring (det som er tema ovenfor) er viktigst; er det likevel en plass/et behov for klager i slike enkeltsaker?
