Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Universell utforming – vil vi ha det og vil vi nå det?
Selvsagt er det mer komfortabelt for partiene å selge tidsfrister i form av valgløfter, handlingsplaner og såkalte veikart, siden ingen ting av dette er juridisk bindende, skriver Berit Vegheim i dette innlegget.
Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Det er utrolig interessant det som nå utspiller seg i Oslo rundt lovet tidsfrist for et universelt utformet Oslo i 2030.
Jon Reidar Øyan fra Arbeiderpartiet skriver under overskriften: Høyrestyret i Oslo skroter bystyrets vedtak om universelt utformet by innen 2030 (ekstern lenke, åpnes i ny fane) i Vårt Oslo 19. november:
«Det var de daværende opposisjonspartiene Høyre, Venstre, FrP, Folkets Parti og Rødt som mente at det var realistisk å nå målet om 2030, i stedet for 2035 som daværende byråd foreslo.»
Igjen en bekreftelse på at vi alltid har våre venner i opposisjon og våre motstandere i posisjon. Arbeiderpartiet, som da satt ved makten i Oslo, stemte ikke for.
Ikke minst gjelder det i kampen for universell utforming.
Historieløshet gjør løftebrudd mulig
Vi minner om at alle partier på Stortinget, unntatt Høyre, lovet i 2008 at det skulle lages forskrifter til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, for å sikre at eksisterende bygg ble universelt utformet innen fastsatte tidsfrister.
Den daværende rødgrønne flertallsregjeringen ville starte med å lage forskrift med tidsfrist for eksisterende skolebygg. Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspariet derimot, ville ha endelige tidsfrister for universell utforming av alle bygg, og fristene de ville ha var henholdsvis 2019, 2020 og 2025.
Regjeringen fikk mye kritikk for å ikke ville binde seg på samme måte.
Men verst av alt, den rødgrønne flertallsregjeringen kom ikke med lovet forskrift for skolebygg, men et rundskriv som instruerte ombud og nemnd som den gang håndhevet loven, om tolkningen av hva som er en uforholdsmessig byrde.
Opposisjonen kom med følgende kraftsalve som vi ikke kunne sagt bedre selv:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens innføring av tidsfrister for nybygg, og mener dette er et viktig steg for å oppnå tilgang til bygninger. Dessverre ønsker Regjeringen ikke å innføre tidsfrister for eksisterende bygg og anlegg. Disse medlemmer mener at så lenge det ikke innføres tidsfrister på eksisterende bygg vil det ta mange tiår før slike bygninger blir tilgjengelig.»
Alle bremser settes på
Rundskrivet og de manglende forskriftene med bindende tidsfrister har hatt katastrofale konsekvenser i hva som er oppnådd når det gjelder universell utforming av eksisterende bygg.
Til tross for den unisone enigheten i 2008, opplevde vi altså at alle bremser isteden ble satt på med rundskrivet som enda ikke er fjernet. Fremskrittspartiet var som vist, en av de skarpeste kritikerne, men de ambisiøse tidsfristene var åpenbart glemt, både av dem, Venstre og Kristelig Folkeparti, da de kom i flertallsregjering.
Stopp Diskrimineringen har stort sett vært alene om å minne om at alle partiene har brutt sine løfter i alle år siden 2008. Selvsagt er det mer komfortabelt for partiene å selge tidsfrister i form av valgløfter, handlingsplaner og såkalte veikart, siden ingen ting av dette er juridisk bindende.
Et endelig farvel til rettighetsstrategien?
Og så setter Solbergregjeringen ned et såkalt likeverdsutvalg, som omdøpes til et likestillingsutvalg av Ap/Sp-regjeringen.
Da kunne vi vel forvente et oppgjør med løftebrudd og skikkelig kraftfulle krav?
Men utrolig nok, heller ikke «NOU 2023:13 På høy tid» foreslår innføring av forskrifter med tidsfrister.
Isteden setter utvalget sin lit til Bufdirs veikart, side 149:
«Fristen for en universelt utformet skole settes til 2030. Bufdirs veikart til universelt utformet nærskole skal ligge til grunn og ikke bare være en anbefaling til grunnskolen. Det skal ikke gis fritak fra denne plikten.»
Bufdirs Veikart fra 2018 for skoler har som et av tiltakene at det i 2020 skal:
«Forskriftsfeste sluttdato for oppgradering
Regjeringen bør sette en frist for oppgradering av alle skolebygg gjennom PBL §31-4»
Heller ikke dette har blitt fulgt opp.
Likevel fastholder Likestillingsutvalget troen på den gode vilje. Til tross for erfaringene som er gjort i alle disse årene.
Som medlem av utvalget som utredet styrking av funksjonshemmedes rettigheter i «NOU 2001:22 Fra bruker til borger», kan jeg ikke annet enn å konstatere at verden ikke går fremover. Vi tok et kraftig oppgjør med den gode vilje, og krevde rettigheter i lov og forskrift, det vil si en klar rettighetsstrategi. Den er borte med NOU 2023:13, og målet om universell utforming i samfunnet lar seg ikke nå uten juridiske virkemidler.
I tråd med ADA (American with Disabilities Act), det vil si USAs diskrimineringslov fra 1990, foreslo både lovutvalget som utredet norsk anti-diskrimineringslov, og funksjonshemmedes organisasjoner, at loven måtte hjemle forskrifter med tidsfrister for universell utforming av eksisterende bygg, transportmidler og IKT. Vi fikk gjennomslag for kravet når det gjaldt IKT, som uansett byttes ut ofte.
Dersom man skal ta store tunge løft, slik som å få gjennomført universell utforming av eksisterende bygningsmasse, må det juridisk bindende virkemidler til.
Det er nedslående å konstatere at poenget med å sette juridisk bindende tidsfrister, ikke fullt ut er forstått i dag. Man kan ikke som Likestillingsutvalget gjør i NOU 2023:13, løsrive definisjon av hva som er en uforholdsmessig byrde, fra virkemiddelbruken som er valgt.
Hva som er en uforholdsmessig byrde, vil nemlig avgjøres av hvor langt man har kommet i forhold til tidsfristen. Når denne utløper, skal det i prinsippet ikke la seg gjøre å påberope seg at universell utforming er en uforholdsmessig byrde.
Det er på tide at funksjonshemmet-bevegelsen samler seg igjen, slik vi gjorde på 2000-tallet i kampen for anti-diskrimineringslov; konfronterer løftebruddene, «gå sakte»-politikken og den manglende viljen, og reiser et entydig krav om forskrifter med tidsfrister, fulgt av en investeringsplan og stimuleringsmidler, slik vi ble lovet for 17 år siden.
Av: Berit Vegheim,
Borgerrettstiftelsen Stopp Diskrimineringen
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
LES OGSÅ: Uakseptabelt av byrådet (lenke).
LES OGSÅ: Universell utforming er høyt prioritert (lenke).
