Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
6 av 10 funksjonshemmede opplever mikroaggresjon
Det ubehaget som mange utsetter funksjonshemmede for, men som ofte er vanskelig å definere, har fått et navn.
Mikroaggresjon kalles det når funksjonshemmede enten blir oversett, snakket over hodet på eller nedvurdert. Det ligger ikke nødvendigvis verken hat eller dårlige hensikter bak handlingene. Begrepet kommer fra Amerika, og nå har Fafo forsket på fenomenet blant funksjonshemmede i Norge.
Rapporten kommer 27. august
I en forskningsrapport som Fafo lanserer i sin helhet 27. august, kommer det frem at seks av ti funksjonshemmede i undersøkelsen ofte eller svært ofte opplever mikroaggresjon. Fafo presenterte en forsmak på rapporten under Arendalsuka.
– De vanligste formene for mikroaggresjon er minimering og hjelpeløshet, sier Gunhild Frisell, forskningsassistent ved Fafo.
Minimering forklarer hun som at funksjonshemmede får vite at –- som funksjonsnedsettelsen medfører, kunne vært verre. Hjelpeløshet er omgivelsenes antagelse om at funksjonshemmede trenger hjelp og ikke klarer ting selv.
Utløser stress
Gunhild Frisell tar forbehold om at siden informantene selv har meldt sin interesse for å delta etter informasjon fra funksjonshemmedes organisasjoner, kan det være skjevhet eller overrapportering i undersøkelsen.
Hun viser til at mikroaggresjon har såkalt kumulativ effekt over tid. Det vil si at jo mer mikroaggresjon man utsettes for, jo vanskeligere er den å håndtere.
– Det fører blant annet til minoritetsstress, som innebærer at man er redd for å bli møtt med mikroaggressive kommentarer og kanskje unngår å oppsøke steder hvor slike situasjoner kan oppstå, sier Maren Hagen Fuglesang, rådgiver i Unge Funksjonshemmede.
Håper på politiske tiltak
Unge Funksjonshemmede har bestilt forskningsrapporten.
– At vi synliggjør dette problemet, bidrar til å skape dialog, sier Maren Hagen Fuglesang.
Hun håper politikerne lettere kan sette inn tiltak mot mikroaggresjon når de nå får et tallgrunnlag som viser omfanget av problemet, og hun håper det bidrar til å få funksjonshemmede inn i mangfoldsbegrepet.
