Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Nærbilde av en smilende Bjørn Erik Thon som deltar i debatten.
DRAHJELP: Kommer konvensjonen inn i menneskerettsloven, blir den drahjelp i arbeidet for bedre rettigheter, sier Bjørn Erik Thon. (Foto: Georg Mathisen)

Likestillingsombudet: Bra om CRPD tar makt fra politikerne

– Det er bra hvis politikerne får mindre handlingsrom når de ikke har klart å skape et inkluderende samfunn, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. Han mener CRPD bare er begynnelsen på rettighetsarbeidet.

Georg Mathisen
Publisert 22.08.2022 06:00

 Valgløftene er vakre, men funkis-konvensjonen (CRPD) er fremdeles den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er tatt inn i norsk lov. Det er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) som beskriver virkeligheten slik.

– Menneskerettigheter som andre tar for gitt, anses ikke gyldige for funksjonshemmede, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

På Arendalsuka prøvde FFO å finne ut hva som egentlig skjer. Og ikke minst: Hva får det å si for deg og meg?

Stengt dør

Styreleder Ingrid Thunem i Unge funksjonshemmede brukte en 13-åring på sin første skoledag på ungdomsskolen som illustrasjon på hva det får å si. Du får nye lærere, ny skole, nytt miljø og de første karakterene dine. Du går fra eldst på barneskolen til yngst på ungdomsskolen. Det som møter deg, er en stengt dør. Klasserommet er i tredje etasje og har en av de gamle, ristete trappeheisene hvor det bare er plass til deg, beskriver hun.

Etter skoledagen holder læreren deg igjen. Du får vite at du skal få undervisning i norsk, engelsk og matte helt alene. Karakterene trenger du ikke å tenke på, for dem får du ikke bruk for uansett.

Etter skoledagen har du avtalt med vennene dine at du skal stikke innom idrettshallen, for du har lyst til å melde deg på klatring. Der foreslår treneren at du heller begynner på maling for barn med spesielle behov, for det passer nok bedre for «sånne som deg».

– Mangler lovverk

– Dette er systematisk diskriminering; ikke engangstilfeller. Det skjer fordi vi i dag ikke har et lovverk som ivaretar menneskerettighetene for barn og unge med kroniske funksjonsnedsettelser, sier Thunem.

Hun mener at det eneste som kan sørge for grunnleggende menneskerettigheter, er at CRPD blir tatt inn i menneskerettsloven. FN-konvensjonen om menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne betyr rett til utdanning uten diskriminering, på like vilkår, og rett til å være en del av samfunnet uten å bli diskriminert, ifølge Ingrid Thunem.

Dette er systematisk diskriminering; ikke engangstilfeller. Det skjer fordi vi i dag ikke har et lovverk som ivaretar menneskerettighetene for barn og unge med kroniske funksjonsnedsettelser.

Direktør Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det viktigste argumentet for CRPD i menneskerettsloven er at det vil innebære et tydelig skritt fra medisin til menneskerettigheter.

– Fra fokus på at mennesker er diagnoser til å bryte ned samfunnsskapte barrierer for deltagelse på lik linje. Ingen mennesker er sine diagnoser, sier Mestad.

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon snakker om CRPD i menneskerettighetsloven som en signalmarkør.

– Det handler om drahjelp. CRPD er en start; absolutt ikke et sluttpunkt. Det er når vi får det på plass at vi kan begynne å arbeide for bedre rettigheter for dem med funksjonsnedsettelse, sier han.

Elvestad og Thunem i debattpanelet. Thunem sitter i elektrisk rullestol og har pustemaske.

SYSTEMATISK: CRPD i menneskerettsloven er det som kan sørge for grunnleggende menneskerettigheter, mener FFOs Lilly Ann Elvestad (til venstre) og Unge funksjonshemmedes Ingrid Thunem.

Parti-kjent

I paneldebatten stilte politikere fra fire partier opp med kjente standpunkter.

Arbeiderpartiets Torbjørn Vereide roser alle funkisorganisasjonene for å ha arbeidet strategisk og grundig for å få gjennomslag og få partiet til å si helhjertet ja til å ta inn CRPD i menneskerettighetsloven.

Senterpartiets Anja Abusland forteller om et parti som vil ha konvensjonen inn i norsk lov, men ikke har konkretisert om det skal være menneskerettsloven eller andre lover. Selv er hun ikke i tvil om at den skal inn i menneskerettsloven.

Frp: Avstår suverenitet

Fremskrittspartiets Ole Jakob Warlo støtter intensjonene i konvensjonen og vil følge opp dem, men mener at Norge avstår suverenitet til FN hvis CRPD kommer inn i norsk lov.

Høyres Ingrid Storebø mener det vil være en bedre retning å lage handlingsplaner som skal bygge opp under konvensjonen enn å ta den inn i norsk lov.

Og Bjørn Erik Thon, han synes det er bra om konvensjonen betyr mindre makt til politikerne:

– Det er bra hvis vi kan redusere handlingsrommet til politikerne når vi ser at politikerne ikke har klart å skape et samfunn som er inkluderende, sier han.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.