Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Slik gjør de byggene tilgjengelige
700 bygg har Statsbygg som mål å gjøre universelt utformet innen utgangen av dette året. I mai var de i mål med 682. Handikapnytt ble med på ferdigbefaring i ett av dem: Minnehallen i Stavern.
I hundre år har en steinpyramide ruvet sør for Stavern sentrum. Det er Minnehallen, til minne om norske sjøfolk som mistet livet i første og andre verdenskrig. 17.000 besøker Minnehallen årlig. Men den har ikke vært universelt utformet – før nå.
Åse Danbolt og Mette Jakobsen går opp gangveien til Minnehallen og passerer først de restaurerte HC-toalettene. De er henholdsvis sjefarkitekt og kulturminnerådgiver i Statsbyggs avdeling for bærekraft og spesialfag og jobber med universell utforming. Nå er de spente på å se resultatet av prosjektet som Statsbygg har ledet for å gjøre Minnehallen bedre tilgjengelig. De er også spente på å høre tilbakemeldingene fra Gro Børresen Rohde, som er med fra Norges Handikapforbund (NHF) Oslofjord Vest, og konservator Siv Abrahamsen i Vestfold fylke.
Møte med alle involverte
– Vi har med oss erfaringene fra bygg hvor vi har jobbet tidligere, og den erfaringen som har hjulpet oss aller mest, er å ha oppstartsmøte med alle de vi tenker har en plass i prosjektet – alle med myndighet, ideer og eierskap til prosjektet, sier Mette Jakobsen.
Åse Danbolt legger til at siden dette bygget er fredet, er vernemyndighetene viktig.
– Og når vi snakker om universell utforming, er brukerorganisasjonene viktig å ha med. Vi startet tidlig med å se hvilke muligheter som finnes.
Tek17 beskriver minstekravene. Dårligere enn det er det ikke lov å bygge.
Utgangspunktet var en steinhall med en monumental trapp opp til hovedinngangen og to trappeløp fra hovedhallen ned i krypten, hvor vi finner kobbertavlene med navnene på falne sjømenn. Etter å ha drøftet ulike plasseringer av en løfteplattform, både midt i pyramiden og på utsiden, landet de på det som var forslaget til Elin Kristiansen i Norges Handikapforbund: å erstatte det ene trappeløpet med en løfteplattform. Minnehallen har fått to likeverdige innganger, den nederste med trinnfri adkomst og en dør med kobberbeslag, faktisk i tråd med originaltegningene til bygget.
Tillit og dialog
Konservator Siv Abrahamsen forteller om en god dialog gjennom prosjektet.
– Jeg har blitt orientert underveis og var med på en befaring der det løsnet litt, sier hun.
– Hva tenker du i forkant av slike prosesser – føler du at din oppgave er å holde igjen?
– Nei, egentlig ikke, når jeg stoler på motparten. Og jeg er også en av dem som kommer med ideer underveis, for å komme frem til målet, og vi har under huden at det skal tilrettelegges for alle.
Åse Danbolt beskriver samarbeidet slik:
– Vi skal ikke ødelegge eller forringe grunnene til vernet. Vi skal spille på lag med det og finne gode løsninger, og det er det som gjør det spennende.
Tek17 er navnet på den byggtekniske forskriften hvor du også finner bestemmelsene om universell utforming. Åse Danbolt og Mette Jakobsen legger lista høyere i sin tolkning av den innledende setningen i Statsbyggs handlingsplan for universell utforming: «Statsbygg skal være rollemodell innen universell utforming i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen».
– Hvordan kan vi være rollemodeller for universell utforming, slik vi ønsker å være, hvis vi bare følger minstekravene? Tek17 beskriver minstekravene. Dårligere enn det er det ikke lov å bygge, sier Åse Danbolt.
Fordyrende løsninger
Hun beskriver hvordan man kan være rollemodell ved å skreddersy løsninger i samarbeid med vernemyndigheter og funksjonshindredes organisasjoner. Slik får man ramper tilpasset det arkitektoniske uttrykket istedenfor grå strekkmetallramper, og man får en trinnfri inngang der døra har samme mønster som på de 100 år gamle arkitekttegningene.
– Snakker vi da om fordyrende løsninger?
– I kulturhistoriske bygg med vernehensyn må man ha mer omtanke og ofte dyrere materialvalg – det må jeg nok erkjenne.
– Hvilke råd vil dere gi til andre som har ansvar for offentlige bygg?
– Det er viktig å kartlegge behovene for universell utforming og ha med den oversikten inn i drifts- og vedlikeholdsplanen. Når du for eksempel trenger å skifte ut belysningen, kan du samtidig gjøre den universelt utformet. Og skal du male en håndløper, koster det ikke mer å male i farge med god kontrast, sier Åse Danbolt.
Nivået på universell utforming varierer i byggene som Statsbygg forvalter, sett opp mot hvilke behov som bygget skal dekke og hvilke funksjoner det skal ivareta. Alle byggeprosjekter skal ha det som kalles «uu-spesifikke ambisjoner». På et kompetansesenter for blinde innebærer de ambisjonene spesielt god tilrettelegging for blinde. På universitets- og høgskolebyggene er det ekstra viktig at bygningene ikke skaper begrensninger for hvem som kan studere der.
På en forskningsstasjon på Svalbard legges ambisjonene lavere, når det sies at en forutsetning for å være der er at du kan rømme fra en isbjørn.
Og så er det ikke alltid nok penger i prosjektene til å oppfylle ambisjonene om universell utforming. Prosjekter som er finansiert gjennom egne poster på statsbudsjettet, inneholder midler som tiltak til universell utforming må dele med andre vedlikeholdstiltak.
– Slik har vi fått til et godt prosjekt på Minnehallen, men har ikke klart å finansiere en ny gangvei, sier Mette Jakobsen.
Og ganske riktig; Minnehallen har fremdeles en ganske bratt adkomst. Men regionleder Gro Børresen Rohde i NHF Oslofjord Vest kommer seg opp med sin elektriske rullestol, og hun roser Statsbyggs prosjekt.
– Jeg er veldig imponert! Dette gjør at flere kan se minnesmerket og se navn på familiemedlemmer som falt under krigen.
– Hva kan andre lære av dette prosjektet?
– At det er fullt mulig å få med alle, og selv i et fredet bygg er det mulig å kunne gjøre noe.
Helge Olav Haneseth Ramstad
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
