Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Behandling kan ha gjort vondt verre
Mange kvinner med bekkenløsningssmerter har fått dårlige råd og dårlig behandling som gjør vondt verre. Det er nødvendig med mer kunnskap og høyere status, mener forsker Britt Stuge.
Bekkenløsningssmerter er på mange måter en usynlig lidelse med lav status, og det er også lav kunnskap om disse plagene blant helsepersonell.
– Det er ingen tvil om at det trengs mer forskning på bekkenleddsproblematikk, både for å finne årsaker og for å kunne gi riktig behandling, sier Britt Stuge.
Fysioterapeuten har doktorgrad i bekkenleddsmerter og er en internasjonalt anerkjent forsker og etterspurt foredragsholder.
– Det har vist seg at ingen behandling kan være bedre enn dårlig behandling. Mange av de som sitter i rullestol i dag, har nok fått dårlige råd som har gjort problemene verre i stedet for bedre. I tillegg er bekkenleddsmerter en lidelse med lav status, og mange kvinner opplever å ikke bli tatt på alvor av helsepersonell. De lider i stillhet, sier den internasjonalt anerkjente forskeren.
LES OGSÅ: OPPREDD TIL JULEBORD
Man regner med at 25 prosent av alle gravide får plager som følge av bekkenløsning i løpet av svangerskapet, og at fem prosent av de som har født, fortsetter å ha disse plagene.
For cirka tre prosent av mødrene er plagene så store at de er funksjonshemmende, i den grad at kvinnene kan være nødt til å være sengeliggende og ha konstant store smerter.
Fra Norge til Nepal
Britt Stuge har i dag en forskerstilling ved Oslo universitetssykehus, i tillegg til at hun jobber litt i privat praksis som fysioterapeut der hun behandler kvinner med alvorlige bekkenløsningssmerter.
Hun sitter også i fagrådet til Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager (LKB).
– Jeg får henvendelser fra hele verden om å komme og holde foredrag og informere om bekkenleddsmerter hos kvinner. Det er langt fra bare fra vestlige land. For eksempel skal jeg snart til Nepal og holde flere foredrag, forteller hun.
Det er heller ikke noe nytt fenomen; allerede i antikken skal Hippokrates ha beskrevet tilstanden.
Verken i Norge eller internasjonalt er det gjort mye forskning på bekkenløsningsplager, og man vet lite om årsakene til hvorfor dette oppstår.
– Det er funnet en liten sammenheng mellom bekkenleddsmerter og overvekt. Men det er absolutt ikke bare overvektige gravide som får disse plagene; det kan like godt ramme en topptrent idrettskvinne, sier Stuge.
Det er også teorier om at det er hormonelle årsaker til bekkenløsningsplager, men ikke funnet noen klare sammenhenger.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
INTERNASJONALT ANERKJENT: Fysioterapeut Britt Stuge har doktorgrad på bekkenløsningsplager hos kvinner, og reiser verden rundt og holder foredrag om sin forskning.
Trøblete barseltid
Først og fremst er det greit å oppklare en utbredt misforståelse: Alle kvinner får bekkenløsning i forbindelse med graviditet og fødsel. Hvis ikke, ville det være vanskelig for barnet å komme ut gjennom fødselskanalen. Men det er kun et fåtall som får det man kan kalle bekkenløsningsplager, eller bekkenleddsmerter, i så stor grad at det påvirker deres funksjonsevne.
– Bekkenløsning er en normal fysiologisk prosess under svangerskap som ikke skal gi funksjonshemmende plager. Det oppfattes derimot som en patologisk tilstand når kvinnene opplever det som et smertefullt problem, forklarer Stuge.
Kvinner med bekkenleddsmerter forteller om problemer med daglige aktiviteter som å gå, løfte, gå trapper, ligge flatt på ryggen, snu seg i sengen, husarbeid, trening, jobb og seksualliv. Dette påvirker i stor grad deres livskvalitet.
For de fleste går plagene over etter fødselen, mens noen altså fortsetter å ha plager i lang tid etterpå.
– Det som oppleves som verst for en nybakt mor er nok at hun ikke klarer å ta vare på barnet sitt, sier Britt Stuge.
Barseltiden skal jo være en lykkelig tid, men for disse kvinnene kan det ende i fortvilelse og at de er avhengige av hjelp av mannen eller andre for å kunne være mamma. Det er en sår situasjon. Det finnes kvinner som blir mer og mindre sengeliggende i flere år. Mange må bruke krykker og/eller rullestol for å kunne bevege seg.
Bedring er mulig
Den gode nyheten er at det er mulig å bli bra, eller i hvert fall langt bedre. Ikke alle kan bli helt symptomfrie, men de fleste kan bli bedre ved hjelp av riktig behandling.
– Veldig mange som i dag sliter med store, funksjonshemmende plager som har vart i lang tid, har fått dårlige råd og feil behandling tidligere i forløpet, sier Stuge.
Hun forteller at selv de kvinnene som har vært sengeliggende i måneder og år, kan oppleve å bli mer og mindre friske hvis de får riktig hjelp.
For de som sliter med bekkenleddsmerter, er trening en vesentlig faktor for å bli bedre, men det er ikke dermed sagt at all trening er god trening.
– Det er i dag veldig fokus på trening av kjernemuskulaturen, for eksempel ved at man skal stå på balansebrett eller andre hjelpemidler. Men dette er ikke nødvendigvis det som trengs for å bli bedre av bekkenleddsmerter. Det kan i noen tilfeller gjøre vondt verre, sier Stuge.
Hun påpeker at individuell veiledning fra en fysioterapeut med gode kunnskaper er helt avgjørende for at kvinnene skal bli bra av sine bekkenleddsmerter.
– For noen hjelper det å trene i vann, det kan være fint. For andre er det kanskje nok trening i å gå turer. Rolig yoga kan også være bra. Og det er like viktig å hvile, som å trene, forklarer Stuge.
Et annet råd som virker mot sin hensikt, er å bli liggende stille. For noen er smertene så store at sengeleie er det eneste de føler hjelper, men det er svært lite sannsynlig at du blir bra av bekkenleddsmerter ved å bare ligge. Kombinasjon av aktivitet og kortvarig hvile anbefales.
Lære å bruke bekkenet
Ett av problemene ved bekkenleddsmerter er at man kan finne måter å kompensere på og dermed bruke kroppen feil for å unngå smerter. Hvis det for eksempel er vondt å legge vekt på høyre bein, så lærer man seg å stå på venstre bein i stedet. Over tid kan dette føre til at muskulaturen svekkes på høyre side, noe som på sikt kan gi overbelastninger og tilleggsplager som igjen skaper nye problemer.
Britt Stuge mener derfor at den aller viktigste treningen en kvinne med bekkenleddsmerter kan gjøre, er øvelser for bevisstgjøring, bevegelse og kontroll av bekkenet. Dette må komme før trening av styrke og utholdenhet. Det er svært viktig at oppfølgingen er individuell slik at hver enkelt kvinne får de øvelsene, hvilestillingene og hjelpemidlene hun har behov for.
Stuge har gjennomført et forskningsprosjekt der en gruppe kvinner gikk gjennom en 20 uker lang behandlingsperiode i de første månedene etter fødsel, med 11 ganger veiledning av fysioterapeut. Studien viste at 85 prosent av de som deltok i behandlingsopplegget fungerte uproblematisk i hverdagen to år etter, mot 47 prosent i kontrollgruppen.
Dette er bekkenløsning
Bekkenet har tre store ledd: To iliosacralledd bak og symfysen som er en bruskskive foran. Disse leddene er stramt forbundet med sterke leddbånd som hindrer bevegelighet i bekkenet.
Hos alle gravide skjer det en hormonell prosess som gjør at leddbåndene blir mer tøyelige og bekkenet blir mer fleksibelt. Dette kalles for fysiologisk bekkenløsning.
Utover i svangerskapet blir kvinnen naturlig tyngre, og leddbåndene som alt er blitt mer elastiske, tåler påkjenningen dårligere. Dersom bekkenløsningen medfører smerte på en slik måte at en har vanskelig for å fungere i det daglige, kaller vi det symptomgivende bekkenløsning. En kjenner ennå ikke til hvorfor enkelte kvinner får mer smerte enn andre.
Når plagene vedvarer utover barseltiden, kalles det kronisk bekkenleddsyndrom. Dette kan være en følgetilstand etter symptomgivende bekkenløsning.
