Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

De tre sammen foran Stortinget.
TILRETTELEGGING: Tre av forslagsstillerne som ønsker en opptrappingsplan for VTA. Fra venstre: Aleksaner Stokkebø (H), Sveinung Rotevatn (V) og Dag-Inge Ulstein (KrF)

Borgerlige vil ha mer satsing på varig tilrettelagt arbeid

To av tre personer med lettere utviklingshemning står uten arbeid. Høyre, Venstre og KrF ønsker en forpliktende opptrappingsplan for denne gruppen.

Av Ivar Kvistum
Publisert 02.12.2021 14:38

Forslaget fra de tre partiene om å lage en forpliktende opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) ble fremmet i dag, og det er timet bevisst så tett opp til FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, 3. desember, som praktisk mulig.

Hensikten med forslaget er å bidra til at alle som vil jobbe, kan få jobbe.

«For å oppnå det må vi skape flere jobber og gi flere sjansen til å prøve seg i arbeidslivet», heter det i representantforslaget.

Det vises til at arbeid gir verdighet, inntekt og sosial trygghet. «For de fleste skjer det gjennom det ordinære arbeidsmarkedet, mens det for andre er varig tilrettelagt arbeid (VTA) som er løsningen.»

Sentral prioritering

Varig tilrettelagte arbeidsplasser var «en sentral prioritering for Solberg-regjeringen og det ikke- sosialistiske flertallet med Høyre, Frp, KrF og Venstre», ifølge forslagsstillerne.

Men selv om det ble opprettet nær 3000 VTA-jobber under Solberg, viser Høyre, Venstre og KrF til at det fortsatt trengs flere.

Forslaget refererer til tall fra Arbeidssamvirkenes landsforening som sier at to av tre personer med lettere utviklingshemning står uten arbeid eller dagsenterplass.

Hvorfor VTA?

– Hvorfor satser dere i Høyre, KrF og Venstre så mye på VTA når vi vet at mange funksjonshemmede – også med høy utdannelse – opplever at døra til det ordinære arbeidslivet er stengt?

– Det kan ikke være enten eller, men både og. Vi vet at mange unge uføretrygdede står utenfor jobb og venter på en VTA-plass. Selv om målet er at flest mulig skal delta i det ordinære arbeidslivet, vet vi at ikke alle er klare for det. De trenger et alternativ, sier en av forslagsstillerne, stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H).

– Solberg-regjeringen satset på «Inkluderingsdugnaden» for å få flere funksjonshemmede i jobb, men andelen som står utenfor, er veldig stabil; bare fire av ti er i jobb. Hvorfor er det så vanskelig å løse denne oppgaven?

– Det handler nok om flere ting. Jeg er ny i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og vil jobbe mye framover for å forsøke å knekke den koden. Jeg tror tilrettelegging, lønnstilskudd og gode hjelpemidler er viktig. Og VTA. Og vi er åpne for å lytte til innspill.

Langt igjen til målet

Et av målene i Inkluderingsdugnaden var at fem prosent av alle nyansettelser i staten skal være funksjonshemmede eller folk med hull i CV-en.

Men ifølge tall i det siste statsbudsjettet fra Solbergs regjeringstid er målet langt fra nådd. Bare to prosent av ansettelsene oppfyller målet. 

– Ja, det er langt igjen. Men det viser samtidig at det var riktig og viktig å sette et slikt mål og rapportere på det, understreker Aleksander Stokkebø.

Opptrappingsplan

VTA er et arbeidsmarkedstiltak for personer som mottar eller ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging. Deltakerne blir ansatt i en skjermet eller ordinær virksomhet, får tett oppfølging og en fot innenfor arbeidslivet.

Forslagsstillerne mener det er behov for oppfølging, slik at folk som kan og vil får sjansen til å delta i ordinært arbeidsliv.

Stokkebø og de andre forslagsstillerne foreslår en forpliktende opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), i både skjermet og ordinær virksomhet. Regjeringen skal rapportere om planen hvert år.

Samtidig ber de om at det utvikles bedre modeller for VTA i ordinære virksomheter (VTA-O), der også andre enn Nav kan være ansvarlige for oppfølgingen. 

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.