Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Rådsleder: – Jeg visste ikke engang hva personlig assistanse var
BPA-leverandørene syntes den utlyste konsesjonen var så kritikkverdig at de nektet å levere assistansetjenesten. Men hos det kommunale rådet for funksjonshemmede ringte ingen bjeller.
En rekke leverandører reagerte spontant og nektet å delta i anbudskonkurransen da de fikk se konsesjonsvilkårene for å levere brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i de tre kommunene Sørum, Fet og Aurskog-Høland på Nedre Romerike.
Leverandørene reagerte blant annet på rapporteringsplikten knyttet til reiser. De mener reglene som de tre kommunene vil ha for ordningen, bryter med selve prinsippet om selvbestemmelse i BPA.
Les mer om leverandørenes nei til romerikskommunene her: BPA-LEVERANDØRER BOIKOTTER KOMMUNER
Men der leverandørene reagerte sterkt, så de kommunale rådene for funksjonshemmede ingen grunn til å protestere eller stille kritiske spørsmål da de fikk saken på sitt bord. De visste ikke hva de var med på å godkjenne.
– Da vi fikk denne saken til behandling i januar, visste jeg ikke engang hva personlig assistanse var. Og da blir det vanskelig å si om noe er bra eller dårlig. Alle disse dokumentene er jo skrevet slik at alt ser så fint ut på papiret, sier Tone Ringstad.
Hun er leder for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Sørum kommune, og er selv brukerrepresentant. Selv har hun ingen erfaring med brukerstyrt personlig assistanse. Noe heller ingen av de andre i rådet har.
– Jeg har sittet i rådet en periode tidligere, men da har vi bare hatt byggesaker oppe. Dette er noe helt nytt for oss alle og vi har ikke fått opplæring i lese slike dokumenter, forklarer Ringstad.
Etterlyser opplæring
Dokumentene Ringstad her viser til, er konsesjonsgrunnlaget på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i Nedre Romerike Innkjøpssamarbeid (NRI), bestående av kommunene Aurskog-Høland kommune, Fet og Sørum.
– Det kom noen fra kommunen å ga oss en kort innføring, men jeg følte ikke at jeg forsto hva vi stemte over. Vi trenger mer opplæring og forklaring for å uttale oss i slike saker, legger rådslederen til.
Innholdet i papirene som rådet i Sørum ble vist, fikk mange private leverandører av BPA til å velge å ikke legge inn anbud fordi de mente det brøt med intensjonen i ordningen. Siden så mange leverandører har reagert skal rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Sørum kommune ha saken oppe til behandling igjen i slutten av april.
– Vi har ikke fått klager direkte fra brukere om at de reagerte på vår beslutning i rådsmøtet, men vi har jo fulgt med i media og fått med oss at flere leverandører har latt være å levere anbud.
Det sier politikerrepresentant i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Sørum kommune, Øivind Slora (Frp).
Har ikke lest konsesjonen
Frp-politikeren forklarer at det ikke var noe å reagere på for rådsmedlemmene under møtet i januar.
– Vi fikk ingen dyptgående orientering i regi av kommunen, men fikk inntrykk av at dette hastet. Så vi gjorde et prinsippvedtak om å åpne for private leverandører av tjenesten, noe vi ikke har hatt tidligere i kommunen, sier Slora.
– Så dere tok ikke stilling til konsesjonsvilkårene?
– Nei, for oss handlet dette om et prinsippvedtak på om vi burde åpne for private leverandører av tjenesten. Noe vi ble enige om å åpne for.
– Har dere lest konsesjonsvilkårene?
– Jeg har ettergått det, men vi har ikke fått konsesjonen.
– Burde dere ikke ha bedt om de for å vite hva dette handlet om?
– Normalt sett skal vi jo ikke behøve å gå inn i vedleggene for å gjøre et prinsippvedtak. Vi har vel egentlig ingen forvaltningsmessig kontrollfunksjon. Utvalgets sammensetning, ikke politisk sammensatt, gjør dette utvalget til mer en hørings- og innspillinstans med vedtaksrett i noen saker uten økonomisk konsekvens. Denne saken mener jeg skulle gått videre til politisk behandling, sier Slora.
Når saken nå likevel skal opp igjen til behandling hos Rådet i april, vil han be om at kommuneadministrasjonen tar ansvar.
– Vi kommer til å be administrasjonen se på punktene som leverandørene påpekte. For vi må jo se på dette nærmere, slik at leverandørene vil legge inn anbud. Hvis ikke, vil det ikke bli som intensjonen til regjeringen er, at dette skal være brukerstyrt, avslutter Slora.
Handikapnytt har flere ganger henvendt seg til kommuneadministrasjonene i Fet og Aurskog-Høland kommuner, for å bli satt i forbindelse med deres råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, så langt uten resultat.
Kjent problem
Paragraf 1 i Loven om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. sier følgende:
«Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne. Dette gjeld mellom anna tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsett funksjonsevne og tenester for menneske med nedsett funksjonsevne.»
Likevel sier forbundsleder i Norges Handikapforbund, Arne Lein, at han ikke er overrasket over at rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Sørum kommune føler de mangler opplæring i oppgaven sin.
– Det er ofte vi ser at rådene kun får en orientering i ganske kompliserte saker, og derfor ikke vet helt hva de skal ta stilling til eller hva de skal se etter. Noen får også kun en orientering i ettertid i stedet for å bli tatt med gjennom hele prosessen, sier Lein.
Denne praksisen mener Lein gjør det vanskelig for dem å utføre oppgaven med å uttale seg om tjenester.
– Da er det vanskelig for rådene å stille kritiske spørsmål til kommunene, mens kommunene på sin side kan si at de har forhørt seg med rådene, understreker han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Arne Lein er forbundsleder i Norges Handikapforbund. (Foto: Ivar Kvistum)
Ta ansvar for at rådene fungerer
Lein mener det er tre ting som må gjøres for at disse rådene skal fungere.
– Det ene er at rådene må inn i kommuneloven, slik det ligger forslag om nå. Da slipper vi å ha dette i en særlov. Og på den måten får vi det inn i kommunestrukturen.
Det andre mener Lein er at kommune må ta ansvar for at rådene skal fungere.
– Kommunen har en plikt til å sørge for at rådene vet hva de tar stilling til og hva det betyr.
I tillegg mener forbundslederen at organisasjonene som skaffer brukerrepresentanter til Rådene må ta ansvar.
– Vi i Handikapforbundet må lære opp våre representanter til å være trygge på sine oppgaver og hva de skal se etter i ulike saker. Og gi de god informasjon om hva NHF mener i sakene de skal uttale seg om.
