Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Fyller HC-plassene med tomme handlevogner

Folk gidder ikke sette handlevognene tilbake på plass, men setter dem i stedet fra seg på parkeringsplassene for forflytningshemmede.

Dette er situasjonen ved Porselenesfabrikken i Porsgrunn, der HC-plassene er blitt oppsamlingssted for handlevogner.

Parkeringsplassene for forflytningshemmede ved Porselensfabrikken i Porsgrunn er blitt oppsamlingsplass for handlevogner, skriver Telemarksavisa TA.no.

Avisa spør om dette er «toppen av latskap» og viser til mange har gitt uttrykk for irritasjon på Facebook-sidene til Porsgrunn kommune over adferden til kunder som besøker butikkene på Porsenelsfabrikken.

Det er Bratsberggruppen som er eier av Porselensfabrikken. Markeds- og utleiesjef Simon Stordalen oppfordrer folk til å vise hensyn og rydde opp etter seg.

11.11.2019 kl. 15:53

Para-VM: Norsk femteplass i diskos

Ida Nesse tok en femteplass søndag i kvinnenes diskosfinale F64 i verdensmesterskapet i para-friidrett, som nå arrangeres i Dubai. 

– Det stemte ikke teknisk i dag. Det kokte litt utpå der med en times forsinkelse i programmet. Så jeg presterte dessverre langt fra mitt beste i dag, uttaler Ida Nesse til friidrett.no.

Onsdag får hun en ny sjanse, da i kulestøt.

Mandag morgen ble Ida-Louise Øverland nummer fem med 13.37 i sitt heat på 100 meter T47 under Para-VM i Dubai i dag. Det var de to beste i hvert heat sammen med to tider som gikk til finale, ifølge en Twitter-melding fra Norges Friidrettsforbund.

Søndag var den første konkurransedagen i VM der de norske utøverne er i ilden. Den andre av dem, Salum Kashafali tok seg greit videre fra forsøksheatet på 100 meter i T12. Dermed avanserte han til mandagens kvartfinale på dagens beste tid.

– Det kjentes greit ut. Jeg løp langt fra maks og slakket veldig på slutten. Nå gleder jeg meg til neste løp, sier Salum til friidrett.no.

11.11.2019 kl. 09:15

Frykter lang ventetid for Nav-konklusjoner

– Det som bekymrer meg, er at kontrollkomiteen ikke kan konkludere ordentlig i sitt arbeid før granskingsutvalget er ferdig og har konkludert. Det vil ta veldig lang tid, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.

Tirsdag møtes Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å drøfte hvordan trygdeskandalen skal granskes. Det skjer etter at Stortinget torsdag vedtok å sende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) redegjørelse til kontrollkomiteen.

Parallelt med dette ble det i fredagens statsråd også oppnevnt et granskingsutvalg som skal se på saken. Utvalget starter sitt arbeid så snart som mulig og skal legge fram utredningen sin innen 1. juni neste år.

Arnstad mener det ikke er mulig å se de to prosessene atskilt fra hverandre.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at kontrollkomiteen må behandle den redegjørelsen som nå ligger i Stortinget og konkludere på den, og så starte en ny behandling når granskingsutvalgets arbeid er ferdig, sier hun.

– Hvis ikke må kontrollkomiteen vente med sine konklusjoner til granskingsutvalget er ferdig, mener Sp-toppen.

Arnstad tar det for gitt at også arbeidet til granskingsutvalget kommer tilbake til Stortinget i form av en ny redegjørelse fra statsråden.

(©NTB)

11.11.2019 kl. 08:58

Fylkesmannen opphever Bergljots BPA-vedtak

Husker du Bergljot Gjelsvik som sto fram i NRK Brennpunkts dokumentar om brukerstyrt personlig assistanse? Hun er tvunget til å bo på sykehjem fordi Frogner bydel i Oslo kommune ikke gir henne mange nok assistansetimer til at hun kan bo hjemme.

Nå har Fylkesmannen opphevet vedtaket og samtidig gitt bydelen krass kritikk, melder NRK.

Fylkesmannen kritiserer blant annet bydelen for «mangler ved begrunnelsen», «rettsanvendelsesfeil», «saksbehandlingsfeil» og «svikt i selve avgjørelsen».

 Bydelen skriver i en tekstmelding til NRK at de nå vil vurdere saken på nytt og «utferdige et nytt vedtak i tråd med Fylkesmannens føringer».

Les også: STERKE REAKSJONER ETTER BRENNPUNKT-DOKUMENTAR OM BPA

10.11.2019 kl. 21:10

Byrådet i Bergen vil prøve ut borgerlønn

(NTB:) Politikerne i Bergen er klare for å teste ut borgerlønn som sikrer innbyggerne penger, uten at staten krever noe tilbake.

Når og hvordan vet de ikke ennå, melder Bergens Tidende.

Det kommer fram i byrådsplattformen til Ap, Venstre, KrF og MDG, som ble presentert for to uker siden:

«Byrådet vil ta initiativ overfor statlige myndigheter om at et eventuelt prøveprosjekt om borgerlønn i Norge skal inkludere Bergen», heter det.

Borgerlønn betyr at man får utbetalt penger av myndighetene uten krav om gjenytelse. Det legges vanligvis til grunn at borgerlønnen skal gi en inntekt som er stor nok til å leve av.

Det var MDG som kjempet inn borgerlønn i plattformen. MDGs Mona Høgli satt selv i forhandlingene og hun mener dette er et godt og grønt tiltak.

Om det blir aktuelt i denne byråds­perioden, er hun ikke sikker på. Høgli erkjenner at dagens regjering sannsynligvis ikke kommer til å ta initiativ til dette med det første.

– Men vi tror på en ny regjering om to år, og vi ønsker å ligge i forkant. Bergen er en fremoverlent by, og bergenserne er nysgjerrige på nye ting, sier hun.

Lubna Jaffery (Ap), Bergens nye arbeids-, sosial- og boligbyråd, understreker at byrådet ikke har tatt stilling til om borgerlønn er bra eller dårlig, men om dette blir aktuelt i Norge, mener hun det er naturlig at Bergen blir med.

Aleksander Stokkebø, stortingsrepresentant fra Rogaland og en av Høyres medlemmer i Stortingets finanskomité, mener forslaget fra byrådet i Bergen er uten bakkekontakt.

– Borgerlønn vil nok dessverre bare redusere insentivene for å komme i jobb og føre til flere arbeidsledige. Det bryter dessuten med den norske velferdsmodellen der man gjør sin plikt før man krever sin rett, og det vil kunne sette velferdsordningenes legitimitet i spill, sier han til NTB.

Han peker blant annet på at om fire millioner innbyggere skulle fått borgerlønn på 1G, noe under 100.000 kroner, ville det kostet Norge rundt 400 milliarder kroner årlig.

– Finland prøvde ut borgerlønn og måtte gi opp da kostnadene løp løpsk. Når MDG samtidig vil legge ned vår største næring, som årlig gir oss hundrevis av milliarder i inntekter til fellesskapet, går ikke regnestykket opp, sier han.

(©NTB)

09.11.2019 kl. 09:54

Målet er norsk medalje i parafriidretts-VM

Verdensmesterskapet i para-friidrett er i gang i Dubai. Det norske målet er å ta medalje.

– Jeg både håper og tror at vi skal komme hjem fra Dubai med minst en medalje, sier ansvarlig for ParaFriidretten i NFIF, Runar Steinstad, i en nyhetsmelding på Friidrettsforbundets hjemmesider.

Fire norske utøvere er med i mesterskapet, som åpnet 7. november og varer til 15. november.

Søndag skal den første av dem i ilden, når Salum Kashafali løper forsøksheatet på 100 meter. Kashafali er norsk mester på 100 meter for ikke-funksjonshemmede. Etter at han på grunn av nedsatt syn kvalifiserte seg til parafriidrett tidligere i år, satte han straks ny verdensrekord. En tid han har forbedret flere ganger og som nå er notert til 10.44. VM i Dubai er hans internasjonale mesterskapsdebut.

Ida-Louise Øverland deltar også på 100 meter, en øvelse hun har en sølvmedalje på far junior-VM tidligere i år.

Ida Nesse konkurrerer i diskos og kule. Hun er en merittert kaster og har tre ganger satt europeisk rekord i spyd.

Odd Markus Lütken konkurrer i 100 meter racerrunning, en øvelse han er verdensrekordholder i. VM i Dubai er også hans internasjonale mesterskapsdebut.

08.11.2019 kl. 09:20

Trygderetten er nedlesset i saker – behandlingstiden øker

(NTB:) Saksbehandlingstiden i Trygderetten er doblet de siste fem årene. Det er før ankeinstansen har begynt å håndtere saker fra trygdeskandalen.

I 2014 var saksbehandlingstiden i snitt 3,1 måneder. I 2019 har tiden økt til 7,1 måneder, ifølge tall fra Trygderetten, skriver Klassekampen.

– Det er mer trykk for dem som jobber her. Selv om du jobber så hardt du kan, så strekker det ikke helt til, sier Olav Vik, tillitsvalgt for juristene i Trygderetten.

Trygderetten er ankeinstans i saker som handler om trygd og pensjon og behandlet i fjor 3.631 saker. Prognosen for i år er på 5.200 saker, det er før sakene som kommer i kjølvannet av Navs feiltolkning av reglene for trygdeytelser. Trygderetten er allerede på etterskudd med saksbehandlingen, på grunn av mange saker som kommer inn.

– Saksinngangen har vært veldig sterk særlig den seinere tiden, og restansen er på vei oppover igjen. Det vil gi seg utslag i lengre saksbehandlingstid, og for oss som jobber her blir arbeidspresset enda større, sier Vik, som ikke tør spå hvilken effekt Nav-skandalen vil ha for tallet på ankesaker framover.

Regjeringen har bevilget fem millioner kroner til Trygderetten for å håndtere trygdeskandalen. Opposisjonen mener det er altfor lite.

Mens 14 prosent fikk medhold etter å klagd saken sin inn for Trygderetten i 2014, var det samme tallet 11 prosent i fjor.

Det er en nedgang på 20 prosent, skriver Klassekampen.

Advokatene i LO skriver på sine nettsider at det blir stadig vanskeligere å nå fram med krav i trygdesaker, og at «Trygderetten er tilbakeholden med å overprøve Nav-vedtak. Utviklingen gir grunn til å spørre om rettssikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt».

Trygderetten på sin side viser til at omgjøringsprosenten ikke har sammenheng med deres praksis, men er styrt av hvilke saker som kommer inn.

(©NTB)

08.11.2019 kl. 08:48

MDG mener folk bør få bruke AAP som feriepenger

(NTB:) Arbeidsavklaringspenger (AAP) bør likestilles med feriepenger, mener MDGs Arild Hermstad. Han mener folk bør få oppholde seg hvor de vil når de får støtten.

Hermstad sier det ikke bør være noe mål at folk skal være innenfor landegrensene, men at det bør avklares med Nav hvilke plikter og vilkår som gjelder.

Portrettfoto av Arild Hermstad.

Arild Hermstad er nasjonal talsperson i MDG. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

– Ut over det må det være lov for personene å oppholde seg i Sverige, Tyskland eller Spania. Eller i Latin-Amerika, USA eller Pakistan, sier Hermstad, som er nasjonal talsperson for MDG, til Dagbladet.

– Det å mene at man må befinne seg i Norge er en smålig tanke og er preget av at man oppfatter at dem som går på trygd, ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Vi krever jo ikke at folk som skal bruke feriepengene sine i Norge, fortsetter han.

Erlend Wiborg i Frp mener Norge bør holde ytelsene fra velferdsstaten innen riksgrensen og stempler utsagnet som uansvarlig.

– Jeg er sjokkert. Det sier mye om MDGs syn på hva AAP er. AAP er en midlertidig ytelse man får til man får avklart arbeidsevne. MDG tror det er penger du får av staten for å reise på ferie hvor du vil. Det er helt misforstått, sier Wiborg til avisa.

(©NTB)

08.11.2019 kl. 08:45

Nav-ansatte sier tilliten til ledelsen er tynnslitt

(NTB:) Ansatte i Nav sier det er krevende å representere et system de opplever ikke virker. De varsler at tilliten til ledelsen er lav.

Marit S. Isaksen i Fellesorganisasjonen (FO) forteller til Dagsavisen at det er krevende tider for Nav-veilederne.

– De ønsker å opptre på en god måte. Men det er krevende å representere et system som ikke har vært bra nok. Det er veilederne som møter brukerne og får erfare ulike reaksjoner de har, og som må møte folks svekkede tillit til systemet og velferdstjenesten, sier Isaksen.

Fellesorganisasjonen representerer om lag 3.000 kommunalt og statlig ansatte i Nav.

Sigrun Vågeng skal ha hatt høy grad av tillit blant FO-medlemmene etter at hun overtok jobben som Nav-direktør i 2015. Nå er derimot tilliten tynnslitt på grunn av dårlig styring, både fra Nav og departementet, skriver Dagsavisen.

NTL Nav, som representerer 5.600 ansatte, mener det ikke er det rette tidspunktet for å vurdere tillit.

(©NTB)

08.11.2019 kl. 08:34

Duket for Funkfest i Oslo

I dag, 7. november, innledes den årlige Oslo Funkfest, i regi av Norges Handikapforbund Oslo. Den årlige mini-festivalen byr på arrangementer der kulturopplevelser og rettighetskamp går hånd i hånd.

På Sentralen kl. 18.00 vises den danske dokumentarfilmen «Naturens uorden», som er regissert av journalist og komiker Jacob Nossell. Filmen tematiserer sorteringssamfunnet. Den følger Nossell, som har CP, når han prøver å få satt opp en forestilling om sitt eget liv på Det Kongelige Danske Teater.

Teaterregissør Kjersti Horn holder en innledning før filmen vises.

Mandag 11. november kl. 18.inviterer Oslo Funkfest til en utstilling med fotografene fra boken «Hva har du under klærne?» på Kutlurhuset. Bildene er tatt av Salamatu Kalamara  og er opprinnelig publisert i bokform. De viser mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og hvordan de forholder seg til sin egen kropp.

Skjønnhetsidealer og forhold til kropp blir også tema for en samtale i forbindelse med visningen. Foruten fotografen selv deltar mangfoldskonsulent Sadia Iqbal og Ida Dignes fra Norges Handikapforbunds Ungdom.

Du leser mer om Oslo Funkfest ved å klikke her (ekstern lenke).

07.11.2019 kl. 11:21

Trygdesvindel for 5 millioner kroner feilaktig anmeldt i fjor

(NTB-Marius Helge Larsen:) Bare i 2018 ble 24 personer feilaktig anmeldt av Nav for trygdesvindel for til sammen 5 millioner kroner.

Etaten jobber på spreng med å få oversikt over de feilaktige trygdesvindelsakene og kan nå si noe mer om omfanget.

– Per i dag ser det ut til at det i 2018 ble anmeldt 24 personer for utenlandsopphold med sykepenger, pleiepenger eller AAP for i overkant av 5 millioner kroner, sier direktør Ole Johan Heir i Nav kontroll til NTB.

I første omgang er det slått fast at brukere som har tatt med seg sykepenger, AAP og pleiepenger til andre EØS-land etter 2012, ikke har brutt loven.

I 2019 anmeldte Nav kontroll seks slike saker. Den siste anmeldelsen ble levert 23. april.

På dette tidspunktet hadde Nav endret praksisen sin når det gjelder kortere opphold i EØS-land, men ikke på lengre opphold.

Går man flere år tilbake i tid, er omfanget større.

– Nav har i perioden 2012–2018 anmeldt i overkant av 100 saker knyttet til utenlandsopphold som gjelder sykepenger, AAP og pleiepenger, opplyser Heir.

Det er allerede kjent at minst 48 av sakene som er anmeldt i denne perioden, har endt med feilaktige domfellelser.

Domstolene jobber nå for fullt med å lete etter flere saker og har allerede meldt inn ytterligere 30 dommer som kan være feilaktige.

– Har Nav trukket tilbake disse anmeldelsene?

– Når en anmeldelse er sendt til politiet, er det formelt politiet som eier saken. Det er også de som må vurdere om den skal forfølges, stilles i bero, eller henlegges. Nå har Riksadvokaten gitt beskjed om å stille alle sakene knyttet til utenlandsopphold i EØS, i bero, og det er naturlig nok det vi forholder oss til.

Parallelt med gjennomgangen av saker fra etter 2012 som handler om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, har Riksadvokaten bedt om å få avklart om feiltolkningen av loven også gjelder flere trygdeytelser og lenger tilbake i tid. Dermed kan skandalen vokse enda mer i omfang.

Heir opplyser at Nav siden 2012 har anmeldt omkring 270 saker for utenlandsopphold i EØS på andre stønadsområder.

– I alt 72 anmeldte saker fra 2018 gjelder utenlandsopphold i EØS. Anmeldt beløp for disse var i underkant av 16 millioner kroner. Tallene gjelder alle stønadsområder, sier direktøren i Nav kontroll.

(©NTB)

07.11.2019 kl. 09:40

Italiensk Paralympics-vinner dopingtatt

(NTB-AP:) Italienske Martina Caironi, som har vunnet gull på 100 meter i to Paralympics på rad, er suspendert etter å ha testet positivt på en anabol steroid.

Italias antidopingbyrå melder at Caironi avga prøven i en uanmeldt kontroll i Bologna 17. oktober. 30-åringen vant 100 meter i klasse T42 både i London-lekene i 2012 og i Rio de Janeiro fire år senere. I Rio var hun også Italias flaggbærer under åpningsseremonien og vant sølv i lengde.

Caironi måtte amputere det ene beinet over kneet etter en motorsykkelulykke i 2007.

Ifølge antidopingbyrået inneholdt Caironis prøve spor av steroiden Clostebol.

Utøveren har ikke kommentert saken. Hun skulle ha deltatt i friidretts-VM for funksjonshemmede i Dubai, som innledes torsdag.

(©NTB)

07.11.2019 kl. 07:08

Anniken Hauglie har fortsatt tillit til Nav-sjefen

Lederen av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Erlend Wiborg (Frp), sa tirsdag at Nav-sjefen bør gå av, men det er altså ikke Hauglie enig i.

Les mer: SOSIALKOMITEENS LEDER: – NAV-SJEFEN MÅ GÅ

– Jeg har tillit til at Nav løser oppgaven framover. Oppgaven er at vi må komme til bunns i saken, få ivaretatt de som er berørt og finne svar på hvordan dette kunne foregå i så mange år uten at noen har oppdaget det, sier hun til NTB.

– Jeg har fortsatt tillit til Vågeng, bekrefter hun.

Årsaken til Wiborgs mistillit til Nav-sjefen er at direktoratet selv skrev at det ville bli for ressurskrevende å finne ut hvem som var rammet av at reglene var brukt feil. Hauglie vil ikke svare på om hun mener det var en god vurdering.

– Det som er viktig, er at de har konkludert annerledes. Nå setter de alle ressurser inn på å saksbehandle sakene på nytt og finne de som er berørt og bidra til at staten får gjort opp for seg, sier hun.

Hauglie har fått kritikk for ikke å ha reagert raskt nok da hun med egne ord ble klar over alvoret i saken 30. august. Hauglie svarer slik på spørsmål om hun følger etaten hun har ansvar for, tettere nå:

– Jeg er fullt ut informert om hva som skjer, og vi har en tett og løpende dialog.

Vågeng har tidligere sagt at hun har tenkt å sitte til åremålsperioden hennes går ut i oktober neste år, og heller ikke Hauglie har indikert at hun vurderer sin stilling.

– Hva tenker du det gjør med folks rettsoppfatning om en så alvorlig sak ikke får konsekvenser for dem som sitter med ansvar?

– Min oppgave nå er å ivareta de som er berørt, at staten får gjort opp for seg, og at vi kommer til bunns i det som har skjedd. Alt annet får komme i andre rekke, sier statsråden.

Hauglie måtte tilbake til Stortinget onsdag for å svare på spørsmål fra Rødts Bjørnar Moxnes, dagen etter at hun redegjorde for de folkevalgte om skandalen. Moxnes var spesielt interessert i hva statsråden foretok seg fra hun med egne ord ble klar over sakens alvor 30. august.

Hauglie ga ikke noen flere opplysninger enn det hun ga i redegjørelsen, men viste til at hun hadde et møte med Nav 13. september.

– Jeg fikk overhodet ikke noe svar. Det mener jeg ikke er tillitvekkende, sier Moxnes til NTB.

(©NTB)

06.11.2019 kl. 15:54

Presset Hauglie om tidsbruken

(NTB:) Rødts Bjørnar Moxnes stilte Anniken Hauglie (H) spørsmål om hva hun foretok seg fra 30. august, da alarmen gikk i departementet om Nav-skandalen.

I Stortingets ordinære spørretime spurte Bjørnar Moxnes blant annet om hva arbeids- og sosialministeren foretok seg i saken fra alarmen gikk 30. august. Det gikk 48 dager fra alarmen gikk i departementet til Riksadvokaten ble varslet, sa Moxnes.

– Vil Hauglie beklage at hun ikke fikk fortgang i saken i månedsskiftet august-september? Det gikk ytterligere en og en halv måned hvor mennesker ble dømt, innkalt til soning og ble sittende i fengsel, spurte han.

– Ser man på saken tilbakeskuende, er det grunn til å stille spørsmål om hva som burde ha blitt gjort på et tidligere tidspunkt, svarte Hauglie blant annet.

Moxnes spurte også om hva regjeringen gjør for dem som indirekte er rammet av Nav-skandalen ved at de har unnlatt å dra på ferie, møte familie og lignende, av frykt for å miste støtte de hadde rett på.

Her gjentok Hauglie mye av det hun sa i sin redegjørelse tirsdag. De som urettmessig har betalt tilbake stønad, vil få utbetalt det de har krav på. Ofre skal få fri rettshjelp, og regjeringen vurderer å opprette en særskilt erstatningsordning som sikrer at de som er rammet, får behandlet saken sin så raskt som mulig.

(©NTB)

06.11.2019 kl. 12:39

Moxnes: – Mistillitskulturen i Nav må bort

(NTB:) Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) må svare på enda flere spørsmål om Nav-skandalen i Stortinget onsdag.

Rødts Bjørnar Moxnes har stilt Hauglie spørsmål i den ordinære spørretimen, som kommer etter den muntlige spørretimen på Stortinget.

Han vil vite hva regjeringen gjør for dem som indirekte er rammet av Nav-skandalen ved at de har unnlatt å dra på ferie, møte familie og lignende, av frykt for å miste støtte de hadde rett på.

– Vi håper ministeren klargjør at det hun sa i redegjørelsen i går, betyr at alle ofre, også de som ikke har søkt Nav, men fulgt de reglene som har vist seg å være feil, får rettshjelp. De må få hjelp til å kreve det de har hatt rett på og oppreisning, sier Moxnes til NTB.

Etter at Nav og departementet opplyste om feilen, har det kommet fram historier om folk som har unnlatt å reise til utlandet, blant annet en kvinne som ikke fikk besøkt sin døende søster , av frykt for å miste Nav-støtte.

Moxnes sier det er viktig at erstatningsordningen blir god, rask og ubyråkratisk.

– Det viktigste ministeren kan gjøre, er å love et kulturskifte i Nav bort fra mistillitskulturen rettet mot syke og arbeidsuføre, sier han videre.

Men Moxnes vil også bruke spørretimen onsdag til å forfølge sporet om Hauglie både kunne vært raskere og gjort mer for å hindre at skandalen vokste ytterligere.

– Vi vil først og fremst bruke spørretimen i dag til å følge opp spørsmål Hauglie hoppet bukk over i gårsdagens redegjørelse som fortsatt står ubesvart, men burde være rimelig enkle å svare på: Hvorfor foretok ikke Hauglie seg noe umiddelbart etter at ministeren ble kjent med hvor alvorlig denne saken kunne være for å hindre at flere ofre i denne saken ble dømt, innkalt til soning og holdt i fengsel i ukene og månedene som fulgte, sier han.

Hauglie redegjorde tirsdag for Stortinget om at Nav i årevis uten grunnlag i loven har nektet mottakere av syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger når de oppholder seg i utlandet. De har også feilaktig anmeldt mange for trygdebedrageri.

Hun varslet en ekstern gransking.

Minst 48 personer er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag, 36 av dem er dømt til å sitte i fengsel. Minst 2.400 har urettmessig fått krav om å betale tilbake penger.

Årsaken til feilen er at myndighetene ikke har tatt hensyn til EUs regler, som tillater såkalt trygdeeksport.

(©NTB)

06.11.2019 kl. 10:02
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.