Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Mer uu på tv

Det blir mer universell utforming av norske tv-sendinger etter at Stortinget 11. juni vedtok flere endringer i kringkastingsloven.

Nå blir nemlig kringkasterne pålagt strengere krav om å legge til rette for funksjonshemmede.

Frem til nå har loven kun regulert tiltak for å tilrettelegge for personer med nedsatt hørsel.

Heretter må norske kringkastere med en samlet seerandel på over fem prosent legge til rette for personer med funksjonsnedsettelser gjennom tiltak som teksting, tegnspråktolking, lydtekst, synstolking og andre teknikker, ifølge en pressemelding fra Medietilsynet.

17.06.2019 kl. 13:12

Fafo korrigerer omstridt diskrimineringsrapport

(NTB:) Den omstridte Fafo-rapporten med spørsmål om «menneskeraser» blir gjennomgått, korrigert og publisert på nytt.

Spørsmålet om man er enig eller uenig i at «noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre» i Fafos rapport «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat» i Norge, har skapt debatt.

Handikapnytt har tidligere omtalt den samme rapporten fordi den også tar for seg holdningene til personer med nedsatt funksjonsevne. Les mer her: UNDERSØKELSE: FOLK VET LITE OM DISKRIMINERING AV FUNKSJONSHEMMEDE

Statistiker og professor i statsvitenskap, Ottar Hellevik, er blant dem som har kritisert metoden bak undersøkelsen, som konkluderte med at 26 prosent av de spurte mener at «noen menneskeraser er smartere enn andre».

Nå korrigerer Fafo rapporten. Det var Aftenposten som først meldte dette.

– Vi innser at dette spørsmålet ikke fungerer etter intensjonen, og det får konsekvenser for hvordan vi kan bruke svarene på spørsmålet. Fafo gjennomgår derfor rapporten og korrigerer der det omtalte spørsmålet benyttes, skriver forskningsstiftelsen på sine nettsider.

De understreker videre at stiftelsen aldri har vurdert dette spørsmålet til å være et mål på rasisme i samfunnet, og at heller ikke undersøkelsen er laget for å måle forekomsten av rasisme i Norge, men at dette ikke har kommet tydelig nok fram.

Når arbeidet med å korrigere rapporten er ferdigstilt, vil det publisert en ny utgave av rapporten på Fafos nettsider.

(©NTB)

14.06.2019 kl. 13:16

Bislett Games åpnet med para-verdensrekord

(NTB:) Salum Kashafali (25) løp inn til 10,45 og satte verdensrekord på 100 meter som parautøver under Bislett Games torsdag.

Kashafali løp sammen med de ikke-funksjonshemmede, men den svaksynte 25-åringen ble paraidrettsutøver for bare noen uker siden.

Han løper i klassen T-12 for svaksynte.

Kashafali kan ikke se mer enn en meter foran seg. Han er født med sykdommen stargardt som gjør at han bare har fem prosent skarpt syn.

Hans tidligere personbeste var på 10,49. Som parautøver var det beste han hadde fra før 10,58.

Han kommer fra Loddefjord og representerer Norna-Salhus.

Kashafali har vært en av Norges beste i klassen for funksjonsfriske i mange år, og han er et av Norges beste kort i Paralympics i Tokyo neste år.

(©NTB)

13.06.2019 kl. 23:29

Funksjonshemmede ble droppet – men IA-avtalen virker for seniorer

(NTB:) Økningen i antall årsverk for yrkesaktivitet etter 50 år har økt med omtrent 13 måneder fra 2009. Dette målet i IA-avtalen er dermed oppnådd, ifølge Nav.

Det har vært et delmål i IA-avtalen 2014–2018 at forventet yrkesaktivitet etter 50 år skulle øke med 12 måneder fra 2009 til 2018.

Inntil nylig var det også et delmål i avtalen om inkluderdende arbeidsliv å få flere funksjonshemmede inn i arbeid. Her har resultatene så godt som uteblitt helt, og ved siste reforhandling av IA-avtalen i fjor ble dette delmålet droppet.

Les mer her: FUNKSJONSHEMMEDE ER IKKE NEVNT I DEN NYE IA-AVTALEN

En 50-åring kunne i 2018 forvente å være yrkesaktiv i ytterligere 12 år på fulltid, tilsvarende en økning på 1,1 årsverk i løpet av de ti siste årene. Økningen det siste året er på 0,2 årsverk, viser nye tall fra etaten.

– Det bidrar kraftig til verdiskapingen at eldre jobber stadig lenger, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.

Det er tidligere anslått at oppnåelsen av IA-målet gir en samfunnsøkonomisk gevinst på 35 til 40 milliarder kroner årlig.

I den nye IA-avtalen for perioden 2019–2022 er det ikke lenger et eksplisitt mål om økning i seniorenes yrkesaktivitet, men et mål om å redusere frafallet fra arbeidslivet som følge av sykdom eller tidligpensjonering.

– Flere forhold taler for at sysselsettingen blant seniorer vil fortsette å øke, sier Lien.

Lien regner med at aldringen av befolkningen vil gi mangel på arbeidskraft på sikt og gjøre eldre arbeidstakere mer attraktive. Økt levealder, bedre helse og høyere utdanningsnivå trekker i samme retning.

– I tillegg venter vi at reformen av offentlig tjenestepensjon vil gjøre det mer lønnsomt for offentlig ansatte å fortsette i arbeid, særlig etter omleggingen av AFP-ordningen i 2025, sier han.

(©NTB)

13.06.2019 kl. 16:28

Skuespiller med rullestol ble historisk prisvinner

For aller første gang i historien har en skuespiller som bruker rullestol vunnet den prestisjetunge, amerikanske teaterprisen Tony Awards.

Ali Stroker vant prisen for beste kvinnelige skuespiller for rollen som Ado Annie i Broadway-oppsetningen av musikalen Oklahoma!

Stroker mistet begge beina sine i en bilulykke da hun var to år gammel. Hun er den første skuespilleren i rullestol i Broadways historie, ifølge BBC.

Klikk under for å se takketalen hennes på YouTube:

I takketalen sin erklærte hun at seieren var for alle barn og ungdommer med en funksjonsnedsettelse, en begrensning eller en utfordring som har ventet på å se seg selv bli representert i denne sammenhengen.

I Oklahoma er karakteren Ado Annie ikke i utgangspunktet funksjonshemmet. Hun er selvstendig, sterk og seksuelt aktiv. Nettopp derfor mener Ali Stroker det har betydning at hun bekler en slik rolle.

– Jeg har alltid opplevd meg som et seksuelt menneske. Jeg har bare ikke alltid visst hvordan jeg skulle framstille det. Og da jeg vokste opp, var jeg aldri sikker på om det var mulig å være sexy i rullestol. Jeg så meg hele tiden om etter rollemodeller som også brukte rullestol. Så nå, når jeg er kommet dit jeg er i dag, er det mer enn spennende. Det er også en stor lettelse, har Ali Stroker uttalt, ifølge BBC.

12.06.2019 kl. 12:50

MDG vil kutte flere parkeringsplasser i Oslo sentrum

(NTB og Handikapnytt:) Miljøpartiet de Grønne ønsker å fjerne flere parkeringsplasser i sentrum av Oslo. Til tross for dystre spådommer går nemlig sentrumshandelen opp.

Under rødgrønt styre i hovedstaden har antall parkeringsplasser i sentrum av byen blitt kuttet jevnt og trutt. I fjor ble 767 offentlige parkeringsplasser fjernet.

Tall fra Oslo Handelsstandsforening som ble lagt fram i forrige uke, viste at den tradisjonelle butikkhandelen i sentrum av byen ikke har opplevd noen vesentlig tilbakegang på tross av færre parkeringsplasser. Omsetningen i sentrum av byen i 2018 gikk opp med 2,1 prosent, mens omsetningen i butikkhandel utenom sentrum gikk opp med 2,2 prosent.

Les om kampen for å bevare HC-plasser i Oslo sentrum her: FUNKSJONSHEMMEDE SLÅSS FOR PARKERING I ET BILFRITT SENTRUM

– Mange spådde gråpapir i vinduene da parkeringsplassene ble fjernet, men det har jo ikke skjedd, og dommedagsprofetiene blir jo motbevist av disse tallene som viser at handelen i sentrum klarer seg fint, sier byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen (MDG), til E24

Nå ivrer miljøbyråden for å fjerne enda flere parkeringsplasser, selv om det foreløpig ikke ligger konkrete prosjekter på bordet.

– Det er mange områder i Oslo som er aktuelle for å fjerne parkeringsplasser og gjøre det mer tilpasset syklende og gående, sier Marcussen og peker på Grünerløkka og Majorstuen som eksempler.

Camilla Wilhelmsen er bystyrepolitiker for Fremskrittspartiet i Oslo. Hun er kritisk til byråd Marcussens signal om enda færre parkeringsplasser.

– Vi mener at sentrum skal være et sted for alle mennesker. Å fjerne så mange parkeringsplasser har for eksempel gjort det utfordrende for grupper med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer, sier hun til E24.

At byrådet har økt antall HC-plasser i sentrum, er ikke tilstrekkelig, hevder hun.

– Det er svært vanskelig å få handikapp-parkering, og mange av de som trenger det, får nå ikke parkert i sentrum, sier Wilhelmsen.

12.06.2019 kl. 10:23

Færre får arbeidsavklaringspenger

(NTB:) Flere tusen mistet retten til arbeidsavklaringspenger da regjeringen strammet inn regelverket i fjor. Også langt færre kommer inn i AAP-ordningen.

Navs første analyse etter at regjeringen strammet inn AAP-reglene viser at færre nye kommer inn i ordningen, skriver Dagsavisen.

Nav anslår at 2.400 flere personer ville fått arbeidsavklaringspenger i 2018 om ikke regelverket var endret.

Analysen er basert på tall fra 2010 til 2018. Omfanget av søknader om arbeidsavklaringspenger følger i stor grad utviklingen på arbeidsmarkedet, ifølge Nav. I både 2017 og 2018 var det en nedgang i antallet som søkte. Nav skriver at nedgangen i fjor kan være påvirket av det nye regelverket «vet at veiledningen fra Nav-kontorer har blitt endret i tråd med de nye inngangsvilkårene slik at enkelte personer som tidligere ville ha søkt AAP, nå ikke gjorde det».

– De første analysene som gjøres, vil ikke gi et fullstendig bilde av hvilke konsekvenser regelendringen har hatt. En full evaluering vil ta tid, skriver Heidi Nicolaisen, fungerende leder for utredningsseksjonen i Nav, i en epost til avisen.

Ifølge Nav-tall fra mars ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.

(©NTB)

12.06.2019 kl. 10:14

Mange vinner AAP-saker i trygderetten

Hver tredje som bringer en sak om arbeidsavklaringspenger (AAP) inn for Trygderetten, ender med å få medhold. Dette er en høyere prosent enn for de fleste andre saksområder som behandles, skriver nettstedet Fri fagbevegelse.

Fra 1. januar 2018 til 5. juni 2019 behandlet Trygderetten 913 AAP-saker. 29 prosent av dem, altså nær hver tredje, gikk i Navs disfavør og ble avgjort til gunst for den ankende part.

I den samme perioden var den samlede gunstprosenten 21.

Reglene for AAP ble strammet inn fra 1. januar 2018. Dette førte til at mange mottakere av ordningen, brått fikk revet livsgrunnlaget bort. 3100 personer ble tvunget over på sosialhjelp.

Få av AAP-sakene som er avgjort etter 1. januar 2018, gjelder de nye reglene fra samme dato. Det skyldes saksbehandlingstiden både i Nav og i Trygderetten, skriver Fri fagbevegelse.

08.06.2019 kl. 21:10

Pensjonister og trygdede krever lønnsvekst som andre grupper

(NTB:) Mange hundre pensjonister demonstrerte torsdag foran Stortinget med krav om forhandlingsrett og en kjøpekraftsutvikling på linje med andre grupper.

Norges Handikapforbund var blant organisasjonene som deltok i demonstrasjonen.

«Hvorfor skal vi få mindre?», «Lei av å tape inntekt» og «Forhandlingsrett nå», sto det på plakatene til demonstrantene på Eidsvolls plass.

– Nå vil vi ha den samme utviklingen og kjøpekraften som de yrkesaktive får, sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen i sin appell.

Pensjonistforbundet protesterte mot resultatet av de siste fem års trygdeoppgjør. Forbundet krever å få tilbake forhandlingsretten på løpende pensjoner fra folketrygden, at pensjonistene må få en inntektsvekst om lag på linje med lønnsmottakere, og at resultatet av trygdeoppgjøret må godkjennes av Stortinget.

– Vi vil også ha en mulighet som de yrkesaktive til å drive fordelingspolitikk. Da må vi gjøre det gjennom forhandlingsrett, sa Davidsen.

– Mange har forstått at den kampen vi fører i dag, også er en kamp for fremtidens pensjonister. Alt vi klarer å opprettholde av rettigheter, fremholdt han.

Pensjonistene varslet allerede da oppgjøret ble kjent 21. mai at de ville demonstrere. I årets oppgjør får alderspensjon under utbetaling en årlig økning på 2,4 prosent. Ifølge arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) betyr dette økt kjøpekraft for pensjonistene.

Les mer: TRYGDEDE OG PENSJONISTER VARSLER DEMONSTRASJON ETTER «SKANDALEOPPGJØR»

(©NTB)

06.06.2019 kl. 15:47

Lippestad skal fronte vekst- og attføringsbedrifter

(NTB:) Geir Lippestad ble onsdag valgt som styreleder i Arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter (ASVL). Lippestad tar over etter tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Portrettfoto av Geir Lippestad.

Geir Lippestad. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

ASVL er en arbeidsgiver- og interesseforening for 210 såkalte vekstbedrifter over hele landet. Bedriftene eies av samfunnet og har som oppgave å gjøre arbeid mulig for alle.

Mange av medlemsbedriftenes tiltaksdeltakere og -ansatte har flere år bak seg i ordinært arbeid, men har havnet i en situasjon der de trenger drahjelp for komme seg opp og videre i livet.

Foreningen krever at regjeringen i løpet av inneværende stortingsperiode bevilger 2.000 varig tilrettelagte arbeidsplasser, skriver ASVL på sin hjemmeside.

(©NTB)

05.06.2019 kl. 22:36

Familier med syke barn får hjelp i ferien

(NTB:) Endrede regler gjør at familier med syke barn kan ha avlastere i inntil én uke sammenhengende.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og hennes departement har lenge jobbet med å endre forskriften som regulerer arbeidstiden for avlastere.

– Jeg er veldig glad for at jeg kan endre reglene, slik at regelverket fra nå av åpner for ferieavlastning for familier med syke barn. Dette betyr at flere familier får muligheten til å dra på ferie, sier Hauglie til NTB.

Forskriften om arbeidstid for avlastere ble fastsatt i 2017. Det ble da åpnet for avlastning på ukedager og i helger, men maks 48 timer sammenhengende.

– Det betyr at mange familier med syke barn ikke har hatt mulighet til å dra på ferier, sier Hauglie.

Nå åpner departementet for avlaster i inntil én uke om gangen dersom avlastningen ikke er svært belastende. I tillegg skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakeren får nok hvile i løpet.

Ifølge Hauglie har det vært viktig å få på plass endringen før sommerferien slik at berørte familier kan dra nytte av regelendringen allerede i sommer.

(©NTB)

05.06.2019 kl. 17:15

Tegntolker Åge på Steinkjerfestivalen

Når Åge Aleksandersen og Sambandet entrer scenen på Steinkjerfestivalen fredag 21. juni, vil den folkekjære artisten bli tegnspråktolket.

– Denne type tilrettelegging gjør at Åge sin konsert kan oppleves av flere, og bli mer innholdsrik og forståelig for personer med hørselsutfordringer, uttaler Marit Rikstad, som er  tilgjengelighetsansvarlig for Steinkjerfestivalen 2019.

Leder for Trøndelag Døveforening region Nord, Nina Hauge, sier at nyheten om tegnspråktolk på scenen er en glede for alle.

– Jeg liker å tro at tegnspråk er i vinden, sier hun til Trønder-Avisa.

Steinkjerfestivalen satser på tilgjengelighet og samarbeider med prosjektet «Tilgjengelighet Kultur-Norge». Festivalen bærer derfor Tilgjengelighetsmerket, som skal være et synlig bevis på at et sett kriterier for god tilgjengelighet er oppfylt.

Les mer om Tilgjengelighetsmerket her: TILGJENGELIGHETSMERKET SKAL GUIDE DEG TIL GODE KULTUROPPLEVELSER

Steinkjerfestivalen deler også kunnskap om tilgjengelighet med andre festivalarrangører i regionen, ifølge festivalens egne nettsider.

Åge Aleksandersen fylte som kjent 70 år tidligere i år. Samtidig er det 35 år siden gjennombruddet med «Levva Livet». Dette er foranledningen til at Åge & Sambandet gir noen utvalgte jubileumskonserter dette året.

05.06.2019 kl. 11:12

Frykter mindre legekontakt med digitalisering

(NTB-Oda Ertesvåg:) Nordmenn vil ha mer menneskelig kontakt med helsepersonell og frykter personlig informasjon på avveie når helsevesenet blir digitalt, viser ny undersøkelse.

Hver tredje pasient og pårørende sier at de ikke ønsker mer digital kommunikasjon med helsevesenet, ifølge tall fra Norsk e-helsebarometer, som er Norges største meningsmåling om nordmenns holdninger til digitalisering av helsesektoren.

Den viktigste årsaken er mindre menneskelig kontakt med legen og annet helsepersonell.

I undersøkelsen, gjort blant 1.000 pasienter og pårørende og 825 sykepleiere og leger, kommer det fram at befolkningen i bunn og grunn er positiv til digitaliseringsprosessen i helsevesenet. Likevel svarer åtte av ti nordmenn at de foretrekker at kontakt med helsepersonell skjer ansikt til ansikt ved personlig oppmøte.

Administrerende direktør Kolbjørn Haarr i DIPS, som blant annet utvikler og leverer elektronisk postjournal og e-helseløsninger til mange norske sykehus, mener det er viktig å ta signalene om menneskelig kontakt på alvor.

– Det er viktig at alle aktører som jobber innenfor e-helse tar dette innover seg. Vi e-helseleverandører har en stor jobb å gjøre med videreutvikling av det digitale brukergrensesnittet mot pasientene, sier Haarr.

Blant legene og sykepleierne som er spurt i undersøkelsen, svarer over halvparten at større satsing på digitale verktøy ikke frigir tid til mer pasientkontakt, og at de opplever merarbeid som følge av problemer med innføring av ny teknologi.

Sju av ti sier at de ikke blir tatt med på råd om innføring av digital teknologi der de jobber. Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund sier at dersom de digitale løsningene ikke er tilpasset behovet i tilstrekkelig grad, vil de bare stjele tid fra kontakten med pasientene.

– Det er helsepersonell som møter den enkelte pasient, og som vet hvor skoen trykker. Det er derfor svært viktig at helsepersonell er involvert i utviklingen av de digitale løsningene, sier By.

Undersøkelsen, gjort av Opinion for Norsk Sykepleierforbund og DIPS, viser at nordmenns største bekymring når det kommer til digitaliseringen av helsevesenet, er at pasientinformasjon skal komme på avveie og misbrukes. Helsepersonell deler frykten med pasienter og pårørende.

DIPS-direktør Haarr mener denne frykten er sterkt overdrevet.

– For menigmann er det nok vanskelig å forstå kompleksiteten i alle sikkerhetsnivåene og de risikodempende mekanismene som disse enorme systemene inneholder. Vi bør heller sørge for fortgang i arbeidet for at alt helsepersonell i alle helseforetak har riktig tilgang til nødvendig informasjon om pasienten, når de trenger det, sier Haarr.

(©NTB)

05.06.2019 kl. 08:28

Handikapforbundet ga råd om bilfritt byliv

Når Bilfritt byliv i Oslo gjør Nedre Slottsgate til «gågate for en dag» lørdag 1. juni, er det etter å ha rådført seg med Norges Handikapforbund om hvordan dette arrangementet skal være mest mulig tilgjengelig.

NHF Oslo forteller på Facebook at Bilfritt byliv har bestilt ramper for å å gjøre det letter å komme opp og ned fra fortauene. Det skal også være opprettet ekstra HC-parkeringsplasser, og det er sikret tilgang til et HC-plasser.

NHF Oslo ber samtidig om tilbakemeldinger om hvordan tilgjengeligheten på denne happeningen lørdag blir opplevd.

Bilfritt Byliv steller i stand fire slike arrangementer denne sommeren. Dette er det første. De to andre finner sted 15. juni, 17. august og 31. august.

Bilfritt byliv er Oslo kommunes satsing på å «skape et bedre bymiljø og økt byliv i Oslo sentrum».

29.05.2019 kl. 10:29

Lanserer «CP-frie soner» i Gøteborg

Hvor i Gøteborg sentrum kan folk være helt trygge for at de ikke møter noen med CP?

Assistanse-organisasjonen GIL – Göteborgskooperativet för Independent Living har lansert et kart over sentrum med «CP-frie soner». Kartet er en satirisk understrekning av hvor utilgjengelig byen er. Organisasjonen viser til at 70 prosent av sentrumsområdene i svenske byer er utilgjengelige for funksjonshemmede.

Verst i Gøteborg er den gamle og gentrifiserte arbeiderbydelen Haga, mener GIL. Brosteinslagte gater, fortauskanter og butikker og restauranter i gamle lokaler sørger effektlivt for at hipsterparadiset Haga er en CP-fri sone.

Kampanjen om CP-frie soner ble lansert i forbindelse med det nylige EU-valget og skulle henlede både velgernes og politikernes oppmerksomhet mot utformingen av samfunnet.

GIL har lagd en animasjonsfilm der mennesker flykter for livet etter et møte med en person med CP. Heldigvis for dem, er det ikke langt til nærmeste CP-frie sone.

Les mer og se filmen ved å klikke her.

29.05.2019 kl. 09:10
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.