Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Slutt på privatbilparkering i Oslo sentrum – men flere HC-plasser

(NTB:) Denne uken forsvinner de siste parkeringsplassene for privatbiler på kommunal grunn i Oslo sentrum.

Samtidig som de siste privatbilparkeringsplassene blir fjernet, etableres det 40 nye handikapplasser reservert for bevegelseshemmede slik at totalen blir 128 plasser for denne gruppen i Oslo sentrum.

Hun sier at antallet HC-plasser i sentrum er økt med over 50 prosent siden byrådet begynte å fjerne privatbilparkeringen i Oslo.

– Det handler om at alle skal ha muligheten til å være en deltaker i bylivet i byen vår, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG).

Les mer om HC-parkering i Oslo her: FUNKSJONSHEMMEDE SLÅSS FOR PARKERING I ET BILFRITT SENTRUM

Marcussen  sier Oslo sentrum er for dårlig tilrettelagt for folk som bor i Oslo og ønsker å bruke byen, spesielt barn, unge og eldre.

– Å sette av store arealer til parkering og støyende biltrafikk går ut over bylivet. Vi ønsker heller å bruke plassen til for eksempel grøntområder, trivelige gågater, uteserveringer, lekeplasser og gratis sitteplasser, sier hun.

– Derfor har vi lenge jobbet med å gradvis fjerne all privatbilparkering i sentrum. Nå fjerner vi altså de siste parkeringsplassene for privatbiler, sier Marcussen.

Samtidig økes antallet næringsparkeringsplasser til 127, og det blir etablert flere på- og avlastningssoner for næringslivet.

– Da blir det enklere for håndverkere og de som skal levere varer, å gjøre jobben sin i sentrum. For privatpersoner vil det fortsatt være mulig å bruke de over 9.000 parkeringsplassene som er tilgjengelige i parkeringshusene langs Ring 1, sier MDG-byråden.

Det blir heller ikke mulighet for å parkere motorsykler i sentrumsgatene heretter.

(©NTB)

11.12.2018 kl. 11:16

Døv politiker: – Tolkemangel fører til politisk knebling

(NTB): Lederen i Venstres tegnspråkutvalg avlyste et møte med Venstre-topper på grunn av mangel på tegnspråktolk. Tolkemangelen fører til politisk knebling, sier hun.

Få timer før Venstres landsstyremøte fikk Julia Anh Thu Ølmheim beskjed om at tolketjenesten i Oslo ikke kunne levere tolk til møtet. Derfor ble møtet avlyst.

– Vi var invitert til landsstyret med statsråder til stede for å orientere om norsk tegnspråk og utfordringer for døve og hørselshemmede. Dette var en glimrende anledning til å stille noen krav og skape forståelse for utfordringer det nå må ryddes opp i tolketilbudet, understreker Ølmheim, som leder partiets tegnspråkutvalg.

Ifølge Ølmheim har dette skjedd ti ganger i 2018. Hun framholder at tolkemangelen ikke bare rammer døve i politikken, men at det rammer skoleavslutninger, foreldremøter eller teaterforestillinger.

– Dette er et stort problem for døve i Norge. Norske tolketjenester er så lavt prioritert at resultatet er et kraftig demokratiunderskudd for døve, hørselshemmede og samfunnet for øvrig, sier Ølmheim.

(©NTB)

09.12.2018 kl. 20:18

Erna sang med Dissimilis

(NTB:) Statsminister Erna Solberg (H) og prinsesse Astrid var til stede under Dissimilis’ tradisjonelle juleforestilling.

Den årlige juleforestillingen hvor Dissimilis’ jul framfører historiene, sangene og budskapet som hører julen til.

Tre år etter at grunnleggeren Kai Zahl døde er prinsesse Astrid, fru Ferner, stiftelsens beskytter, fast til stede under forestillingen som i år ble holdt Bærum Kulturhus lørdag kveld.

– Forestillingen innbyr til refleksjon og tanker rundt de mange ting som lett kan forsvinne i den travle tiden fram mot jul. Innholdet er nytt hvert år, og sys sammen etter tanker og innspill fra elevene ved kompetansesenteret, etter hva de assosierer med julen, skriver Dissimilis selv om forestillingen.

Og foruten kongefamiliens faste tilstedeværelse var også statsminister Erna Solberg blant de fremmøtte. Etter forestillingen møtte hun flere av artistene og stilte opp selfies.

Dissimilis har i over 30 år jobbet aktivt for at mennesker med utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser skal ha en plass i det kulturelle landskap og i samfunnet som likestilte utøvere og mennesker.

(©NTB)

08.12.2018 kl. 22:23

Nytt trafikkskilt skal gi bevegelseshemmede adgang

Et nytt trafikkskilt som gir bevegelseshemmede unntak fra innkjøringsforbud på linje med varetransport vil snart bli testet ut i Oslo sentrum.

Det skriver Dagsavisen.

Skiltet er ment å imøtekomme problemene som stadig flere bilfrie gater påfører funksjonshemmede som er avhengige av bil.

Byrådet i Oslo har fått tillatelse fra staten til å teste ut det nye skiltet.

Unntaket fra innkjøring forbud vil gjelde bilister som har HC-kort, altså parkeringstillatelse for bevegelseshemmede.

– Fortsatt er det for få parkeringsplasser for bevegelseshemmede, men byrådet er godt i gang og viser vilje til å finne løsninger, sier Magnhild Sørbotten, leder i Norges Handikapforbund Oslo, Til Dagsavisen.

Handikapnytt har tidligere skrevet om problemene som et stadig mer bilfritt sentrum i Oslo skaper for funksjonshemmede som er avhengige av bilen.

Les mer her: FUNKSJONSHEMMEDE SLÅSS FOR PARKERING I ET BILFRITT SENTRUM

 

07.12.2018 kl. 12:39

Hos Scandic lover de at du blir innkalt på intervju

Fra 1. januar forplikter hotellkjeden Scandic Norge seg til å kalle inn minst en funksjonshemmet kandidat til intervju dersom vedkommende opplyser om funksjonsnedsettelse i søknadsprosessen og for øvrig er kvalifisert for stillingen hun eller han søker på.

Med dette ønsker hotellkjeden å vise at den tar søkerne på alvor. Målet er å ansette flere med nedsatt funksjonsevne og vise at mangfold er en styrke i arbeidslivet.

– Vi har allerede vist at vi mener alvor når vi sier at Scandic skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv. Gjennom programmer som «Ringer i Vannet» og «Helt Med» har vi det siste året rekruttert mer enn 20 nye ansatte. Nå tar vi vårt arbeid et steg videre og håper at også flere bedrifter lar seg inspirere til å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, sier Elin Ekrol, HR-direktør Scandic Hotels Norge, i en pressemelding

Tall fra SSB viser at kun 43,9 prosent av de med nedsatt funksjonsevne er i arbeid mot 70 prosent i resten av befolkningen.

– Vi applauderer initiativet fra Scandic, og håper at deres gode eksempel vil bidra til at næringslivet både intervjuer og ansetter flere med funksjonshemninger. Det er nemlig ikke slik at nedsatt funksjonsevne automatisk betyr nedsatt arbeidsevne, sier regionkontorleder Jørgen Foss i Norges Handikapforbund Oslo, i samme pressemelding fra Scandic.

Les også: TILBYR FLERE PERSONLØFTERE OG BEDRE HOTELL-TILGJENGELIGHET

Arbeidet med tilgjengelighet for alle i Scandic startet for alvor i 2003 da hotellkjeden ansatte Magnus Berglund som tilgjengelighetsambassadør.

Berglund har gjennom mer enn 15 år utdannet hotellpersonale i å forstå hvordan man kan legge til rette for gjester med funksjonshemming.

Nå utvides fokuset til også å gjelde ansatte og et mer inkluderende arbeidsliv.

På FN-dagen for funksjonshemmede mandag fikk flere med nedsatt funksjonsevne være med å drifte Scandic Fornebu.

De skulle fylle rollene som blant annet hotelldirektør, resepsjonist og konferansevert. Og Scandic-ledelsen følte seg trygge på at hotellet var i gode hender.

– Vår målsetning er å gjøre våre hoteller tilgjengelig for alle. Dette gjelder både for våre gjester, men også for de som jobber hos oss, sier Elin Ekrol.

06.12.2018 kl. 19:31

Staten vil kontakte 18 000 personer om uønskede vergemål

(NTB:) Statens sivilrettsforvaltning foreslår å spørre om 18.000 personer, som har et vergemål de selv ikke har bedt om, ønsker å beholde en verge.

For to uker siden ba justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om forslag for hvordan man kunne undersøke flere tusen vergemål etter avsløringer om at vergemålsloven var litt praktisert feil.

Tirsdag kom Statens sivilrettsforvaltning (SRF) med et forslag for hvordan knipen kan løses, men advarer om at tiltaket er ressurskrevende og særlig vil øke arbeidsbelastningen for fylkesmennene.

– Ingen skal ha ordinært vergemål mot sin vilje. Vi skal nå gjennomgå planen vi har mottatt fra SRF. Det er viktig arbeid vi har foran oss, sier justisministeren i en pressemelding tirsdag.

VG omtalte saken først tirsdag. Utviklingen kom etter at avisen i november avslørte at over 9.000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrert som «ikke samtykkekompetent».

Det betyr at personen er vurdert til ikke å forstå hva et vergemål innebærer. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med.

Statens sivilrettsforvaltning foreslår at man må ta kontakt med alle de 18.000 personer som er satt under vergemål og registrert som «ikke samtykkekompetente» og spørre dem om de ønsker å fortsatt ha stå under vergemål eller ikke. Også de 18.000 vergene må bli kontaktet.

– Vi ønsker å legge til rette for brukervennlig og effektiv kommunikasjon som skal gjøre det enkelt å gi tilbakemelding om uønskede vergemål. Når svarbrevene er mottatt må fylkesmannen utrede saken nærmere og en samtale vil kunne være relevant, går det fram av forslaget.

(©NTB)

06.12.2018 kl. 19:19

Fredriksstad Blad feirer FN-dagen med lettlest-utgave

Mandagens utgave av Fredriksstad Blad skal være lettlest for å markere FN-dagen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det skriver fagmediet Journalisten.

I tillegg til at alle artikler skal være skrevet med lettlest tekst, vil den også bli lest inn i sin helhet og utgitt som podcast.

Fredriksstad Blad har fått hjelp fra lettlestavisa Klar Tale til å redigere denne utgaven.

Les også: FEST OG PROTEST PÅ FN-DAGEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE

30.11.2018 kl. 15:44

Legekontor mangler handikaptoalett – pasienten fikk tilbud om å tisse i en kopp

Rullestolbrukeren ventet på legetimen sin og trengte å låne toalettet. Men Nermo legesenter i Rana har ikke et tilgjengelig toalett. Dermed fikk pasienten tilbud om å komme inn på et tilstøtende lagerrom og tisse i en plastkopp.

Det er Rana Blad som omtaler hendelsen. Rullestolbrukeren, som ønsker å være anonym, sier til avisen:

– Jeg synes det hele er uverdig. Jeg er rystet over at et legesenter ikke har et toalett som er tilpasset rullestolbrukere.

Lege Helge Opsjøen er en av fire leger ved Nermo legesenter. Han forteller at pasienter med rullestol enten bæres over på toalettet, eller får tilbud om å låse seg inn på lagerrommet for å late vannet i en kopp eller bekken.

Opsjøen innser at legesenteret bryter med krav om universell utforming.

– Det regner jeg nesten med at vi gjør. Jeg kjenner ikke til den loven, men jeg syns det er fornuftig at jeg ser litt over den, sier Opsjøen til Rana Blad.

Både Norges Handikapforbund og Likestillings- og diskrimineringsombudet uttaler seg kritisk om legekontorets praksis til Rana Blad.

LDO påpeker imidlertid at legesenteret ikke nødvendigvis kan pålegges å bygge handikaptoalett dersom det innebærer en «uforholdsmessig byrde».

30.11.2018 kl. 10:26

Store forskjeller i kvaliteten på norske sykehus

 

Helsedirektoratet har gått gjennom 120 nasjonale kvalitetsindikatorer i det norske helsevesenet. Forskjellene mellom sykehus er tydelige.

– Det er også store variasjoner mellom fagområder på enkelte sykehus. Dette må helsetjenesten ha større oppmerksomhet på, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding.

Direktoratet skriver at mye går i riktig retning, men at utviklingen på enkelte områder gir grunn til bekymring.

Et område hvor helsevesenet ikke leverer, og hvor resultatene spriker, er ved såkalte pakkeforløp for kreft.

– Målet er at 70 prosent av pasientene som tas inn i et pakkeforløp for kreft, skal gjennomføre det innen en fastsatt tidsperiode. Fra mai til august 2018 kommer knappe 64 prosent av pasientene gjennom pakkeforløpene på anbefalt tid, opplyser direktoratet.

Gjennomgangen viser også forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder overlevelse etter lungekreft. Det er et mål at minst 20 prosent som får lungekreft, t skal være i live etter 5 år. I dag gjelder dette 24 prosent av kvinnene og 18 prosent av mennene.

Tidligere i måneden ble det lagt fram tall fra 53 nasjonale helseregistre, som også viser tydelige variasjoner i behandlingen forskjellige steder i landet.

Blant annet viser registeret at en høyere andel prostatapasienter får radikal strålebehandling i Helse vest, og en høyere andel pasienter blir operert i Helse sør-øst, Helse Midt og Helse Nord.

Det er også store forskjeller mellom sykehusene når det gjelder hvor lenge pasienter må vente for å få fedmekirurgi, og hvor stor andel diabetes 1-pasienter med dårlig blodsukkerkontroll sykehusene har.

– Variasjonen innenfor enkelte områder er så stor og uforklarlig, at jeg har kalt den en svikt i den norske helsetjenesten, sa helseminister Bent Høie (H).

(©NTB)

29.11.2018 kl. 12:40

EU-direktiv skal gi mer tilgjengelig TV

Universell utforming skal styrkes, og myndighetene skal sørge for at mediene forbedrer tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelser.

Dette er en del av EUs AMT-direktiv, som nå er modernisert og skal bli en del av EØS-regelverket.

For Norges del vil det først og fremst bety endringer i kringkastingsloven, ifølge en pressemelding fra Medietilsynet.

Virkeområdet er utvidet, og det nye direktivet omfatter videodelingsplattformer som Youtube og Facebook i tillegg til tradisjonell tv og audiovisuelle bestillingstjenester.

Det er ulik grad av regulering for de ulike medietypene. På flere områder står de ulike landene fritt til selv å fastsette strengere regler nasjonalt.

AMT står for audiovisuelle medietjenester, og innbefatter tjenester som formidler både lyd og bilde. Dette omfatter både tradisjonell tv, strømmetjenester og videodelingsplattformer, som Youtube og Facebook).

Beskyttelsen av mediebrukerne står sentralt i det nye direktivet. Mediene som omfattes av direktivet blir forpliktet til å forhindre hatefulle ytringer og oppfordring til vold eller terror.

De enkelte EU-landene har drøye 21 måneder på seg til å innføre bestemmelsene i sine nasjonale lover.

29.11.2018 kl. 11:09

Barnetrygd utgjør mindre av fattiges inntekt

NTB: Introduksjonsstøtte, sosialhjelp og bostøtte er blitt viktigere inntektskilder for barnefamilier med lavinntekt, mens barnetrygd er blitt mindre viktig.

Stadig flere husholdninger med barn under 18 år har lavinntekt, viser tall fra årene 2006 til 2016. For disse familiene er overføringer svært viktig, men hvilke typer overføringer de mottar mest av, har endret seg en del i disse årene, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Barnetrygd utgjorde i 2006 nærmere 14 prosent av samlet inntekt for en enslig mor eller far med lavinntekt, men ti år senere hadde andelen sunket til vel 8 prosent.

– Det betyr at barnetrygd som gjennomsnittlig andel av samlet inntekt for enslige foreldre med lavinntekt har falt med nesten 40 prosent på ti år, skriver SSB.

Også for lavinntektsfamilier som består av par med barn er utviklingen tilsvarende.

Årsaken til at barnetrygden utgjør en mindre andel av inntekten, er at den har stått stille på 970 kroner siden 1996 og ikke blitt justert for prisvekst.

Men KrF fikk i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene nylig gjennomslag for å øke barnetrygden fra 1. mars neste år, til 1.054 kroner i måneden.

Ifølge SSB har sosialhjelp, bostøtte og introduksjonsstønad blitt relativt viktigere inntektskilder for lavinntektsfamilier i årene 2006 til 2016.

En grunn til det er at det blir stadig flere med innvandrerbakgrunn blant barnefamilier med lavinntekt, og at relativt mange av disse mottar sosiale stønader.

(©NTB)

29.11.2018 kl. 10:50

ALS-pasient får for lite assistanse til å sove hjemme

Hver kveld må den ALS-rammede familiefaren Geir Rugsveen Engen fra Fredrikstad forlate familien hjemme for å dra på institusjon for å sove.

Årsaken er at han har fått avslag på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 24 timer i døgnet.

Det er Fredriksstad Blad som skriver dette.

– Jeg vil bare bo hjemme med familien min, sier Engen til avisa.

Engen søkte om 168 timer BPA i uka for å kunne være hjemme hele døgnet. Men vedtaket fra kommunen er bare på 70 timer.

Han har dermed ikke nødvendig assistanse om natten og er henvist til Helsehuset i Fredrikstad, som er en samlokalisering av ulike offentlige og private helsetilbud i byen.

49-åringen har klaget saken til Fylkesmannen. Slike saker kan ta inntil seks måneder å behandle. ALS er en svært sjelden og uhelbredelig nervesykdom.

Fredriksstad kommune er fritatt fra taushetsplikt i saken, men vil likevel ikke kommentere saken. Men tjenestetildelingssjef Anne-Line Dahle presiserer likevel at det er faglige og ikke økonomiske vurderinger som ligger til grunn for avslaget.

Fredriksstad Blad krever på lederplass at Geir Rugsveen Engen må få sove hjemme hos familien sin.

26.11.2018 kl. 09:38

Jubel for fortsatt støtte til kristent lydbibliotek

Hos organisasjonen Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) står jubelen i taket. Kristelig Folkeparti sørget nemlig for å redde bevilgningen til lydbiblioteket som organisasjonen driver. Denne støtten hadde regjeringen fjernet i sitt opprinnelige budsjettforslag.

Budsjettavtalen mellom KrF og regjeringspartiene sier at KABB vil få en støtte på 3,5 millioner kroner neste år. Det er 200 000 kroner mer enn det beløpet finansminister Siv Jensen hadde kuttet i det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen.

Dette betyr, ifølge en melding på KABBs nettsider, at tilbudet i lydbiblioteket kan utvides neste år. Planleggingen med å legge inn flere tidsskrifter til utlån for syns- og lesehemmede er allerede i gang.

KABB har påpekt at de i hovedsak er alene om å tilby kristen oppbyggelseslitteratur til synshemmede gjennom sitt lydbibliotek.

Organisasjonen har argumentert med at en nedleggelse ville innebære en innsnevring av trosfriheten for blinde og svaksynte.

23.11.2018 kl. 10:42

KrF og regjeringspartiene enige om å utrede BPA

Nå må regjeringen utrede ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å finne ut hvordan den kan fungere som et likestillingsverktøy, slik det var meningen. 

Dette er klart etter at Kristelig Folkeparti ble enig med regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om neste års statsbudsjett.

Handikapforbundet og andre organisasjoner kan dermed notere seg en viktig lobby-seier.

De fire partiene stiller seg bak følgende marsjordre til regjeringen:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

Bakgrunnen for vedtaket er de mange rapportene som har kommet om at BPA ikke fungerer slik det var meningen etter at den individuelle rettigheten ble innført i 2015.

Blant annet opplever mange sterke begrensninger fra kommunene om hvordan BPA-ordningen kan brukes. Særlig restriksjoner på å reise med assistenter har vært mye omtalt.

Norges Handikapforbund er blant dem som har vært pådriver for å få utredet BPA-ordningen.

– Så deilig! utbryter forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund spontant når Handikapnytt gjør ham kjent med nyheten.

– Flere organisasjoner har i samarbeide drevet lobbyarbeid om dette underveis. Vi har pekt på behovet for dette. Og nå forventer vi at organisasjonene blir involvert i utredningsarbeidet, legger han til.

– Hva er det viktigste en slik utredning må belyse?

– Det viktigste er det avtalen sier: at BPA må fremme likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse. Og det må oppnås uavhengig av boform og så videre. Vi har hatt en BPA-ordning som det har vært en del problemer med. Nå tar flertallet grep og sier at det må gjøres annerledes, svarer Lein.

Lein mener det er viktig å utrede, først og fremst for å vite hva man gjør.

– BPA-brukere i dag har veldig ulike behov. Det er vesentlig å ivareta den bredden på en god måte. Derfor må konsekvensen av endringer for de ulike brukerne belyses på en god måte, sier Arne Lein.

Forbundsleder Arne Lein var provosert av regjeringens eget forslag til statsbudsjett, der BPA ble beskrevet som en solskinnshistorie.

Les mer her: PROVOSERT AV REGJERINGS BPA-GLANSBILDE I STATSBUDSJETTET

21.11.2018 kl. 09:42

Tatt for å være fulle – viser «MS-bevis» til dørvaktene

MS-forbundet utsteder egne ID-kort til medlemmene sine for at de skal kunne dokumentere at de ikke er overstadig beruset når de er ute på byen.

Det melder P4. Radiokanalen forteller at mange funksjonshemmede opplever å bli nektet inngang på utesteder fordi de feilaktig blir oppfattet å være overstadig beruset.

I julebordsesongen oppfordrer flere organisasjoner utelivsbransjen og særlig dørvaktene til større bevissthet.

– MS innebærer jo at man kan få en ustø gange, sier generalsekretær Mona Enstad i MS-forbundet til P4.

Hun forteller at organisasjonen hvert år får tilbakemeldinger fra medlemmer som blir stanset av dørvakter på grunn av måten de beveger seg på.

20.11.2018 kl. 09:20
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.