Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

– Krav til universell utforming må inn i mediestøtten

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og Norges Blindeforbund mener at universell utforming blir stilt som krav for at aviser skal få mediestøtte.

Da Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i for undersøkte 25 norske medier på nett, var det bare 53 prosent av de samlede testresultatene som oppfylte kravene til universell utforming.

Det er særlig syns- og hørselshemmede som utestenges av medienes mangelfulle løsninger.

– Det er bekymringsfullt, sier seksjonsleder Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund til fagbladet Journalisten.

– Nedslående tall. Det betyr at en stor del av befolkningen utestenges, følger generalsekretær Henrik Peersen i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) opp.

Men til tross for store mangler i avisenes nettløsninger, er ikke universell utforming nevnt en eneste gang i mediestøttemeldingen fra Kulturdepartementet.

– Staten bør utvilsomt sikre økt tilgjengelighet. Dette handler i praksis om funksjonshemmedes rett til å delta i samfunnet likestilt med andre, sier Peersen til Journalisten.

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande er ifølge fagbladet Journalisten opptatt av å stille strengere krav til NRK når det gjelder  synstolkning, teksttolkning og tegnspråk. Når det gjelder andre medier, er hun mer tilbakeholden.

– Alle medier har et ansvar, men det er begrenset hvor mye vi kan instruere. NRK kan vi instruere veldig mye. Og NRK ligger helt i front i verden å tilrettelegge for alle de ulike gruppene som vi snakker om, sier Grande.

Fagbladet Journalisten konfronterer henne med at CRPD – FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne – sier at myndighetene skal oppmuntre til å gjøre tjenester tilgjengelige for funksjonshemmede og spør om hun synes hennes regjering har vært flink nok på dette omårdet.

– Vi skal gå gjennom de tilbakemeldingene vi har fått og se om vi kan følge dem opp bedre. Vi har brukt meldingen til å stramme inn NRK. Vi kan sikkert oppfordre andre medier til å være mer tilgjengelig, er svaret som Grande gir.

25.05.2019 kl. 13:01

Klager på manglende Sørenga-tilgjengelighet

Sørenga i Oslo er på få år blitt et svært ettertraktet område både for boliger, for bading og fornøyelser. Men Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Bydel Gamle Oslo er ikke fornøyd med hvordan tilgjengeligheten er ivaretatt.

Rådet peker blant annet på at det ikke finnes parkeringsplasser for bevegelseshemmede ute i friluft. I stedet er alle henvist til i det innendørs parkeringsanlegget. Men her er det håpløst for mange å komme inn, mener rådet. Og mange rekker heller ikke opp for å trykke på knappen som åpner porten til garasjeanlegget.

Rådet viser også til at flytebrua som forbinder Sørenga for gående til Bjørvika mot sentrum, verken er tilgjengelig for rullestoler eller barnevogner.

– Brua brukes av veldig mange, men det er leit at enkelte avskjæres fra bruken, heter det i rådets vedtak 13. juni i år.

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har vedtatt å stille seg bak innspillet fra rådet og sende det videre til kommunens sentrale politiske organer.

25.05.2019 kl. 12:43

Krever flere HC-plasser ved nye praktbygg i Oslo

Oslo kommune planlegger å anlegge seks parkeringsplasser for forflytningshemmede i tilknytning til det nye hovedbiblioteket, Deichman, og tre plasser ved det nye Munch-museet.

Begge er nye praktbygninger som er under oppføring i Bjørvika, på hver sin side av Operaen, som allerede er et viktig landemerke og turistmagnet i sentrum.

Men Norges Handikapforbund i Oslo er bekymret for at det  antallet planlagte HC-plasser er altfor lite.

I et brev til kommunen skriver NHF Oslo at seks plasser ved nye Deichman er det minste man kan forvente innenfor normkravet om én plass per 3000 kvadratmeter. Men problemet, hevder NHF Oslo, er at man samtidig tar tre plasser fra Operaen, hvor det allerede er sprengt kapasitet.

– Vi mener at Deichman på ha seks HC-plasser i tillegg til dem som finnes for Operaen, skriver NHF Oslo til kommunen.

Handikapnytt har tidligere skrevet at kommunen planlegger tre HC-plasser ved det nye Munchmuseet.

NHF-Oslo mener dette antallet er altfor lite.

– Med sine 26 300 kvadratmeter mener vi dette er altfor lite. Her burde tallet vært åtte, om man regner med én plass per 3000 kvadratmeter, skriver politisk rådgiver Kristofer Olai Ravn Stavseng i NHF Oslo til kommunen.

Henvendelsen om parkeringsproblematikken i Bjørvika ble sendt fra NHF Oslo til kommunen 3. april. Nær halvannen måned senere – 14. mai – purret organisasjonen på svar fra Oslo kommune.

25.05.2019 kl. 12:21

Regjeringens forslag til bioteknologilov er sendt på høring

(NTB-Helle Høiness:) Som ventet ble det ingen formuleringer om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige i forslaget til endringer i bioteknologiloven som er sendt på høring.

– Noen vil selvfølgelig være opptatt av de områdene vi ikke foreslår å gjøre endringer på, som det at vi ikke åpner for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Det skyldes som alle er klar over, at dette er endringer som alle fire regjeringspartiene skal være enige om. Og disse to spørsmålene er vi ikke enige om, sa helseminister Bent Høie da han presenterte forslagene i bioteknologiloven som sendes på høring.

Regjeringspartiene ble enige om de mest omstridte punktene i Granavolden-plattformen under regjeringsforhandlingene i januar. KrF stoppet her lovendringer om eggdonasjon og assistert befruktning.

Blant forslagene som det ikke er strid om, er åpning for mulighet for nye sykdomsbehandlinger og mer forskning på sykdommer.

– Det er rivende utvikling på dette området. Mulighetene er blitt flere og større. Det betyr også at utfordringene blir stadig flere, sier han.

Helseministeren vil også gjøre det enklere å forske på befolkningen uten å hente inn formelle tillatelser fra den enkelte. Det åpnes også for at genterapi kan brukes ved behandling av alle typer sykdommer, ikke bare de mest alvorlige.

Når det gjelder graviditet og barn, foreslås det en utvidet grense for lagring av befruktede egg, flere skal også få lagre ubefruktede egg og man utvider aldersgrensen i begge ender for assistert befruktning. Det blir også et krav om en såkalt barneomsorgsattest for par som søker assistert befruktning.

(©NTB)

15.05.2019 kl. 13:06

Færre mottakere – mindre til arbeidsavklaringspenger

(NTB:) Endret ordning og færre mottakere gjør at regjeringen i revidert budsjett sparer 2,2 milliarder kroner på utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP).

Noen av dem som mister AAP-støtten, avklares til uføretrygd.

Mens det i fjor var rundt 132.700 personer som mottok AAP, anslås gjennomsnittlig antall mottakere i 2019 å bli rundt 118.100, en reduksjon på 9.100 mottakere sammenlignet med det som ble lagt til grunn i saldert budsjett.

– Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2019 reduseres med 4.600 som følge av økt overgang til uføretrygd, og med 4.900 som følge av økt overgang til andre tilstander, heter det i budsjettet.

– I motsatt retning øker anslaget for antall mottakere isolert sett noe som følge av økt tilgang. Utgiftsanslaget nedjusteres som følge av økt overgang fra AAP til uføretrygd, og økt overgang til andre tilstander med henholdsvis 1.145 og 1.220 millioner kroner, heter det.

– Bevilgningen foreslås redusert med 2.240 millioner kroner.

Regjeringen har satt av 15 millioner til økt saksbehandlingskapasitet i Nav og 90 millioner til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av endringer i AAP-reglene.

– Ikke én krone av de avbøtende tiltakene for innstramninger i arbeidsavklaringspengene går til dem som har falt ut av ordninga. Alt ender hos Nav eller som kompensasjon for kommunenes økte sosialhjelpsutgifter, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen.

(©NTB)

14.05.2019 kl. 15:11

Utbedrer undervisningslokaler – forventer universell utforming

Kunnskapsdepartementet har satt av 161 millioner kroner som skal gå til å oppgradere undervisningslokaler på til sammen ni universiteter og høyskoler i Norge.

Hensikten er at lokalene skal ligge bedre til rette for nye undervisningsformer, mer læring og et godt psykososialt miljø for elevene.

Men tildelingsbrevet fra departementet stiller ingen uttalte krav til at utbedringene også skal sikre bedre tilgjengelighet og universell utforming av undervisningslokalene.

Det får Handikapnytt bekreftet etter å ha rettet et spørsmål om dette til departementet.

I svaret fra Kunnskapsdepartementets informasjonsavdeling heter det:

«I tildelingsbrev til institusjonene som har fått midler til oppgraderings- og tilpasningsprosjekter er det ikke satt spesifikke krav til universell utforming siden universitets- og høyskolebygg allerede er omfattet av gjeldende bestemmelser om universell utforming i UH-loven og i byggteknisk forskrift.»

I fjor la Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fram en rapport som viser at 27 prosent av alle studenter med nedsatt funksjonsevne har møtt fysiske barrierer i studiene.

Under framleggingen av rapporten sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V):

– Fordi utdanning blir stadig viktigere, må også dørene være så åpne som mulig.

Les mer om rapporten her: BUFDIR-SEMINAR OM TILGJENGELIGHET I ET ROM MED TERSKLER OG TRAPPER

Forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund sier han rett og slett regner med at hensynene til universell utforming blir ivaretatt når universiteter og høyskoler oppgraderer undervisningslokaler.

– Disse bygningene eies og forvaltes av Statsbygg, som har et et prosjekt der de har som mål at alle bygninger skal være universelt utformet innen 2025. Satsbygg er best i klassen når det gjelder å skape universell utforming i eksisterende bygg sier Lein.

Han poengterer også at universell utforming er helt avgjørende for at ungdom med nedsatt funksjonsevne skal kunne sikres utdannelse og derigjennom deltakelse i arbeidslivet.

14.05.2019 kl. 09:23

Forskning: Rike lever i snitt lenger enn fattige

(NTB:) Mennesker på den absolutte inntektstoppen kan i gjennomsnitt regne med å leve mange år lenger enn dem med aller lavest inntekt, ifølge forskning. Forskningen er ledet fram av Folkehelseinstituttet, melder NRK.

– Hvis vi sammenlignet ekstrempunktene når det gjelder de med absolutt høyest inntekt og absolutt lavest inntekt, så er det nesten 14 års forskjell i forventet levealder for menn og litt mer enn åtte års forskjell i forventet levealder for kvinner, sier forsker Jonas Minet Kinge ved Folkehelseinstituttet til kanalen.

Kreft, hjerte- og karsykdommer, selvmord og rus tar oftere liv blant dem som tjener aller minst enn blant dem som tjener mest. Også alzheimers slår ut spesielt blant kvinner, forteller Minet Kinge til NRK.

– Vi ser en økning i alzheimers blant lavinntektskvinner. Det ser vi ikke for høyinntektskvinner. Det diskuteres om det kan ha noe med røyking å gjøre, sier han.

(©NTB)

14.05.2019 kl. 08:48

Helsepartiet vil legge ned helseforetakenes beslutningsforum

(NTB:) Landsmøtet i Helsepartiet vedtok søndag en resolusjon om å legge ned de fire helseforetakenes beslutningsforum omgående.

Beslutningsforum for nye metoder består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. I tillegg deltar en observatør fra brukerutvalgene.

Forumet møtes vanligvis månedlig, og baserer seg på metoderapporter fra Statens legemiddelverk. Det har som oppgave å bestemme hvilke metoder, som for eksempel legemidler, og utstyr som skal innføres og brukes i spesialisthelsetjenesten.

Helsepartiet finner det svært uheldig at administrerende direktører i regionale foretak skal bestemme hvilke medisiner som skal innføres. Det er naturlig å tenke at ledere på dette nivået farges av foretakenes økonomiske interesser, og i mindre grad den enkelte pasients håp og livskvalitet, heter det i resolusjonen.

Partiet går inn for at innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten kvalitetssikres av fagpersoner- og grupper som ikke sitter med direkte økonomiske interesser inn i helseforetakene.

Videre vil partiet ha åpenhet rundt legemiddelpriser og tar til orde for at myndighetene innleder samarbeid med andre nordiske eller europeiske land for å få slutt på hemmelighold rundt legemiddelpriser.

Helsepartiet ledes av Lise Askvik. Det politiske partiet ble grunnlagt i 2016 og registrert året etter. Ved stortingsvalget i 2017 fikk partiet noe over 10.000 eller rundt 0,4 prosent av de avgitte stemmene.

(©NTB)

12.05.2019 kl. 21:07

Kartlegger utmattelse hos slagpasienter

Rundt 70 prosent av alle som rammes av slag, sliter med fatigue, eller kraftig utmattelse. Men ikke alle vet det selv, og helsevesenet vet ikke hvordan de skal kartlegge fatigue, skriver forskning.no.

Forsker Ingrid Skogestad ønsker å finne nye og bedre verktøy for å kartlegge denne tilstanden. Hun skal utvikle et spørreskjema, slik at plagene lettere kan bli fanget opp av helsepersonell.

Skjemaet skal også være et hjelpemiddel for slagrammede til å uttrykke sine egne plager med fatigue.

– Mange slagpasienter sier de er slitne, men hvordan kan vi skille fatigue fra normal slitenhet? For mange er fatigue ikke konstant, og tilstanden kan variere fra dag til dag. Men at det dreier seg om noe helt annet enn å være litt trøtt og sliten, er sikkert, sier Ingrid Skogestad til forskning.no.

Hvert år blir rundt 12.000 personer rammet av hjerneslag i Norge.

11.05.2019 kl. 18:13

Fire nye pakkeforløp i helsevesenet

(NTB:) Fire nye pakkeforløp for ADHD, smertebehandling, utmattelsessykdommer og muskel- og skjelettlidelser bevilges 5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

– Beløpet skal gå til å utvikle pakkeforløpene, mens selve gjennomføringen tas fra helsebudsjettene, sier fungerende leder i Høyres kvinneforum, Guro Angell Gimse, til TV 2.

De nye pakkeforløpene dekker fire lidelser; Muskel- og skjelettlidelser, utmattelsessykdommer og smertelidelser, samt ADHD for barn og unge.

Det er store forskjeller hva gjelder oppfølging av barn med ADHD. Derfor er det spesielt viktig å få på plass et pakkeforløp for kvalitetsstandardisering og ADHD-diagnostisering av barn, ifølge statsminister Erna Solberg (H).

Til VG opplyser statsministeren at målet er å ha et pakketilbud for diagnostisering klart i løpet av ett år.

– Vi gir Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i oppdrag å utarbeide et pakkeforløp for dette. Da er det fagarbeid som skjer for å sørge for at diagnostisering blir hurtig gjennomført, og at alle de riktige spørsmålene stilles. Om det blir et løp på en uke, fem dager eller 14 dager kan vi ikke si før vi er ferdige.

(©NTB)

11.05.2019 kl. 18:05

4200 flere uføretrygdede i Norge

(NTB:) I årets tre første måneder har det blitt 4.200 flere uføretrygdede i Norge enn i samme periode i fjor.

Det viser tall fra Nav. Ved utgangen av mars 2019 var det i alt 343.400 mottakere av uføretrygd. Det er en økning på 1,2 prosent sammenlignet med første kvartal i 2018.

Andelen uføre var på 10,1 prosent av befolkningen i alderen 18–67 år. Det utgjør en økning på 0,1 prosentpoeng siden forrige kvartal og 0,4 prosentpoeng på ett år.

Økningen må sees i sammenheng med at det i fjor og hittil i år har vært en nedgang i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP).

– Mange av disse hadde rett på uføretrygd. Over 70 prosent av de nye uføre i første kvartal mottok tidligere AAP, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i Nav.

Sammenlignet med for ett år siden har 18-19-åringene samme uføreandel, men for de mellom 20–59 år har andelen økt. For de over 60 år gikk andelen ned.

Det var flest uføre i prosent av befolkningen i fylkene Østfold (14,8 prosent), Aust-Agder (14,3) og Hedmark (13,7). Færrest var det i Oslo (5,7 prosent) og Akershus (7,3).

Forskjellene minker imidlertid betydelig når det korrigeres for ulik alderssammensetning i fylkene.

(©NTB)

10.05.2019 kl. 11:06

Bevilger 10 millioner kroner til å undersøke vergesaker

(NTB:) 364 personer har i år kontaktet fylkesmennene og sagt at de ikke ønsker verge. Justisministeren bevilger 10,2 millioner kroner for å undersøke slike saker.

Ekstrabevilgningen på 10,2 millioner kroner gis til Statens sivilrett og fylkesmennene i revidert nasjonalbudsjett, skriver VG.

Justisminister Jøran Kallmyr reagerer på at så mange som 364 personer mener de har fått vergemål mot sin vilje.

– Det tallet er altfor høyt, det burde jo være null. Nå må fylkesmennene gå inn i disse sakene og vurdere realiteten i hver sak, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til avisa.

– Vergemål er en viktig hjelpeordning for dem som trenger det, ikke noe man skal påtvinges mot sin vilje, tilføyer han.

I fjor høst avslørte VG at staten manglet oversikt over hvor mange av landets 64.000 vergemålssaker som er frivillige. I ettertid bestilte daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) en gjennomgang av 18.000 eksisterende vergemål, noe fylkesmenn mente ville være en nærmest umulig oppgave uten økte midler. Nå har de altså fått hva de etterspurte.

– Dette skal være nok til å utføre oppdraget, mener Kallmyr.

Potten på 10,2 millioner skal fordeles mellom Statens sivilrettsforvaltning og vergemålsavdelingene hos landets fylkesmenn.

(©NTB)

09.05.2019 kl. 08:57

Riksrevisjonen kritiserer bistand til funksjonshemmede

Utenriksdepartementet og Norad vet ikke nok om resultater av bistandsmidler som blant annet går til utdanning for funksjonshemmede barn, ifølge Riksrevisjonen, som 7. mai overleverte Stortinget en undersøkelse av informasjon om resultater av bistand til utdanning.

Støtte til utdanning har økt til rundt ti prosent av norsk bistand, men det er ikke nok relevant og pålitelig informasjon om resultatene, påpeker Riksrevisjonen.

– Tilfeller av misvisende rapportering om resultater og lite informasjon om prosjektenes utfordringer kan gi Stortinget dårligere grunnlag for beslutninger om bistanden, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Ett av områdene riksrevisoren trekker fram, er bistandsarbeid som skal sørge for at flere barn med nedsatt funksjonsevne får skolegang.

– Barn med nedsatt funksjonsevne er en viktig målgruppe for norsk bistand, men få prosjekter kan rapportere om antall barn som har fått slik støtte. Det er kritikkverdig at en politisk vedtatt prioritering ikke er fulgt opp bedre, framholder Foss.

Bistandsforvaltningen gjør sjelden grundige vurderinger av prosjektenes måloppnåelse og av om rapporteringen fra de som mottar støtte er pålitelig. Svak rapportering om resultater ser ut til å bety lite i vurdering av videre støtte. Svakhetene gjelder særlig støtte gjennom multilaterale organisasjoner, hevder Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen påpeker at det er gitt betydelig norsk støtte gjennom den multilaterale organisasjonen Unicef uten at vurderingene som ligger til grunn for støtten er samlet og systematisk dokumentert. I 2017 utgjorde bistand til utdanning 3,6 milliarder kroner, og over 900 millioner kroner av dette var støtte til Unicef.

I en internasjonal sammenligning av åpenhet om bistand er Norge på 35. plass av totalt 45 aktører. Utenriksdepartementet og Norad offentliggjør ikke all sentral prosjektdokumentasjon, og det som publiseres, er ikke samlet på ett sted.

– Også Stortinget har fått unyansert og dels misvisende informasjon om resultater, og utfordringer omtales nesten ikke. Det kan gi et dårlig grunnlag for beslutninger. Utenriksdepartementet bør etterstrebe å gi Stortinget en mer balansert og etterprøvbar rapportering, sier riksrevisor Foss.

07.05.2019 kl. 14:13

Fem drept på FN-jobb mot polio

Det siste offeret ble skutt i Bajaur-distriktet nordvest i landet natt til mandag, opplyser politiet.

FN-kampanjen har hjulpet Pakistan med å få kontroll over spredningen av sykdommen. Antall smittede barn har sunket fra 304 i 2014 til 12 i 2018.

Men den nye voldsbølgen har ført til at mange vaksinasjonsarbeidere har truet med å boikotte den neste runden med vaksinasjoner.

Poliomyelitt forårsakes av polioviruset og kan føre til store og varige funksjonshemninger. I noen tilfeller er sykdommen også dødelig.

Islamistiske opprørere nordvest i Pakistan har tidligere drept hundrevis av helsearbeidere og politifolk som er satt til å passe på dem. Drapene skyldes frykt for at vaksinene gjør muslimske barn sterile.

Tidligere er det iverksatt militæroffensiver for å drive vekk opprørere fra basene deres slik at helsearbeidere skal kunne nå fram til barn i områder som tidligere var utilgjengelige.

Den nye voldsbølgen utgjør et alvorlig problem for Pakistans regjering fordi den kan føre til en oppblussing av sykdommen, mener sikkerhetsanalytikeren Fida Khan til DPA.

(©NTB)

06.05.2019 kl. 22:48

Regjeringen vil forby engangsplast i 2020

(NTB:) Regjeringen vil forby engangsbestikk i plast, plasttallerkener, sugerør og q-tips. Forbudet skal innføres allerede før sommeren neste år, melder NRK.

Det var under den årlige strandryddedagen lørdag at miljøvernminister Ola Elvestuen (V) kom med nyheten.

– Disse gjenstandene er det ingen grunn til å ha i plast. Derfor vil vi forby det, og prøve å få et forbud på det før neste sommer, sier Elvestuen til NRK.

Det er plastbestikk, tallerkener i plast, plastsugerør, spisepinner i plast, rørepinner i plast og bomullspinner med plast (q-tips), som skal forbys.

Les også: ENGANGSPLAST FORBYS – MEN FOR NOEN ER SUGERØRET ET NØDVENDIG HJELPEMIDDEL

Regjeringen ønsker ikke å vente med at EUs prosess med å forby engangsplast kommer i gang, og har derfor gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede en forskrift der målet er en høring allerede til høsten, og fastsette norsk forskrift våren 2020.

–Vi ønsker å gjøre dette så raskt som vi klarer, så håper dette er siste sommeren hvor det er lov med plastbestikk, sier Elvestuen.

WWF Verdens naturfond er positive til forslaget.

– Det er godt å se at regjeringen har latt seg inspirere av EU, India og Costa Rica som alle har forbudt en rekke engangsprodukter i plast. Ola Elvestuen og regjeringen posisjonerer Norge opp blant de beste i klassen igjen i arbeidet med å redusere plastforsøpling – også på hjemmebane, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i en kommentar.

Samtidig etterlyser WWF et tydelig regelverk for produsentansvar, som mange politiske partier, miljøorganisasjoner og næringslivsaktører også har etterlyst.

(©NTB)

04.05.2019 kl. 22:02
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.