Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Rødt: Ekstra bostøtte til strømutgifter må ikke trekkes fra andre ytelser

(NTB:) Partiet Rødt ber regjeringen sikre at ekstra utbetaling til bostøttemottakere for å dekke strømutgifter ikke skal trekkes fra andre ytelser utbetalt av kommunene.

Etter en vinter med rekordhøye strømpriser besluttet regjeringen i mars å gi minst 2.950 kroner ekstra til dem som mottar bostøtte. Det var en engangsutbetaling for dem som mottok bostøtte i februar, og den ble administrert av Husbanken.

– Vi ser at høye strømpriser særlig rammer familier med dårlig råd. Bostøtten er et målrettet tiltak og det viktigste boligsosiale tiltaket vi har, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB da regjeringen offentliggjorde tiltaket.

Portrettofoto av Bjørnar Moxnes.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes. (Foto: Stortinget)

Tiltaket omfattet rundt 90.000 husstander og ville koste staten 274 millioner kroner.

Trass i at tiltaket ga ekstra støtte for å dekke høye strømutgifter, kan det enkelte steder virke som at den ekstra støtten trekkes fra andre stønader fra kommunene. Årsaken er at engangsutbetalingen regnes som inntekt i beregningsgrunnlaget for sosialhjelp.

– Da Rødt allerede i januar foreslo ekstra utbetaling av bostøtte på grunn av de høye strømprisene, var det ment som et strakstiltak for dem med dårligst råd. Nå blir vi kontaktet av flere som har fått beskjed om at tilskuddet til å dekke høye strømutgifter trekkes fra andre stønader i kommuner rundt i landet, inkludert Trondheim, Oslo og Horten. Dette rammer i all hovedsak dem som mottar sosialhjelp. Dette er hårreisende usosialt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB.

Partiet vil derfor fremme et forslag i Stortinget torsdag der regjeringen bes om «å sikre at ekstra utbetaling av bostøtte for å dekke høye strømutgifter ikke skal gå til fratrekk på andre ytelser disse personene får utbetalt fra kommunene».

Moxnes mener regjeringen må rydde opp ettersom det ifølge ham ikke kan være slik at de som har aller minst, blir fratatt den ekstra støtten som skal dekke utgifter de faktisk har hatt.

– Et kutt på nesten 3.000 kroner på en måned, for enslige nesten halvparten av sosialhjelpen, vil skape umulige situasjoner for folk som står uten annen inntekt. Hvis ikke regjeringen umiddelbart tar grep, må Stortinget sikre handling, sier Moxnes.

(©NTB)

24.04.2019 kl. 19:49

Japans regjering beklager tvangssterilisering av funksjonshemmede

(NTB-AP:) Den japanske regjeringen har bedt om unnskyldning for å ha tvangssterilisert titusener av mennesker. Ofrene loves erstatning.

Steriliseringsprogrammet ble vedtatt i 1948 og skulle hindre at det ble født barn av «dårlig kvalitet». Loven, som åpnet for at leger kunne sterilisere personer med funksjonshemninger, ble først opphevet i 1996. Det vil si, den skiftet navn og diskrimineringselementet ble tatt bort.

Foto av japansk flagg på flaggstang

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Om lag 25.000 mennesker ble sterilisert uten samtykke som følge av loven. Myndighetene har erkjent at mange mennesker fikk tvangsfjernet reproduktive organer eller at de ble sterilisert ved stråling, noe som påførte dem store mentale og fysiske smerter.

Statsminister Shinzo Abe sier i en uttalelse at dette er noe som aldri må gjentas.

– Vi vil gjøre alt vi kan for å skape et samfunn der ingen blir diskriminert, enten de har sykdommer eller er funksjonshemmet, og der vi lever sammen med respekt for hverandres personlighet og individualitet, sier han.

Regjeringen har inntil nylig fastholdt at steriliseringene var lovlige i tidsrommet de ble utført. Snuoperasjonen kom etter at flere ofre brøt flere tiår med taushet og gikk til søksmål mot myndighetene.

Nå har regjeringen bestemt at hvert av ofrene skal få 3,2 millioner yen, rundt 256.000 kroner, i erstatning for overgrepene de ble utsatt for. Mange av ofrene mener imidlertid at dette er altfor lite og vil opprettholde søksmålene med krav om 30 millioner yen hver.

(©NTB)

24.04.2019 kl. 18:49

Trekker Spinraza-søksmål mot staten

SMA Norge har besluttet å trekke søksmålet som foreningen reiste mot staten på grunn av aldersbegrensningen på Spinraza-behandling.

Det er magasinet Velferd som melder dette.

Spinraza er den eneste behandlingen mot den svært alvorlige muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA).

Saken skulle etter planen opp for Oslo tingrett 3. mai, men SMA Norge trakk søksmålet etter råd fra sin advokat.

– Vårt råd om å trekke søksmålet er basert på at det faktiske grunnlaget for det opprinnelige søksmålet er endret. Beslutningforum har omformulert vedtaket sitt, og praksisen er endret. Også personer over 18 har fått en individuell medisinsk vurdering

Det sier advokat Agnete B. Somerset hos Advokatfirmaet Lippestad AS til Velferd.

24.04.2019 kl. 11:13

Fant skjult «handikapinngang» fra middelalderen

En gang fantes det en inngang på sørsiden av Tjølling kirke. Det har Larvik kirkelige fellesråd funnet ut i forbindelse med et omfattende restaureringsarbeid.

Fellesrådet ønsker å bruke denne gjenmurte og til nå skjulte inngangen til å bygge en trinnfri rullestolinngang til kirken.

Men Riksantikvaren skal være skeptisk til ideen og har ennå ikke gitt grønt lys, skriver Østlands-Posten.

I dag er det en midlertidig rampe ved hovedinngangen som gir rullestolbrukere tilgang til kirken. Også denne er bygget på dispensasjon fra Riksantikvaren.

23.04.2019 kl. 09:39

Trafikkfarlige situasjoner rundt selvkjørende buss

(NTB:) I fjor sommer ble det satt inn to selvkjørende busser på Fornebu i Bærum. Bussene skapte trafikkfarlige situasjoner hver dag, konkluderer Ruter.

Ruter har evaluert prosjektet og har nå konkludert med at tilbudet ble godt mottatt. Det ble imidlertid også påpekt og observert mange trafikkfarlige situasjoner rundt bussen, skriver Budstikka.

Omgivelsene med både myke og harde trafikanter er årsaken, siden bussene ikke kan tolke situasjoner, blikk og følelser.

– Bussen hadde noen uventede bråstopp, som ikke kunne forklares med personer eller gjenstander rundt, heter det i evalueringen.

Mange har påpekt den mulige nytten som mange funksjonshemmede kan ha av førerløse kjøretøy. Les mer her: FREMTIDEN ER FØRERLØS

I løpet av testperioden ble det gjennomført 10.000 reiser. På Fornebu var det en vert om bord som kunne ta over kontrollen på kjøretøyet ved behov.

Det var OBOS som tok initiativet til prosjektet, som ble ledet av IT-konsulentfirmaet Acando. Bærum kommune, Ruter og Nobina samarbeidet med OBOS.

(©NTB)

23.04.2019 kl. 09:12

Verge tiltalt for underslag

(NTB:) En mann fra Oslo er tiltalt for grovt underslag av 210.000 kroner fra en eldre mann som han var verge for.

Mannen i begynnelsen av 60-årene tilegnet seg pengene fra november 2016 til juli 2017, ifølge tiltalen.

Den tiltalte skal ha brukt bankkortet til personen han var verge for, og foretatt en rekke overføringer fra mannens bankkonti uten hans viten.

Tiltalen betegner underslaget som grovt på bakgrunn av de betydelige summene og at underslaget har pågått over lengre tid.

I tillegg vektlegges det at mannen har begått brudd på en særlig tillit som følger med et verv.

Saken behandles i Oslo tingrett tirsdag neste uke.

(©NTB)

21.04.2019 kl. 09:08

Sp frykter nedlegging av frivillighetssentraler

(NTB:) Stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) frykter at mange  frivillighetssentraler vil bli nedlagt og etterlyser tiltak fra regjeringen for å sikre sentralene.

I et skriftlig spørsmål til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H), uttrykker Borch bekymring for «massiv nedlegging av frivillighetssentraler» og at «flere kommuner mister inntil 3/4 av tilskuddet til frivillighetssentraler» som følge av regjeringens kommune- og regionsreformer, skriver Vårt Land.

– Kommunene med mindre enn 12.000 innbyggere vil bli hardest rammet og få mye mindre penger til formålet. Samtidig har nettopp de kommunene størst behov for sentralene, fordi det er få andre tilbud der. Sentralen er en viktig møteplass, sier Borch til avisen, og etterlyser tiltak fra regjeringen for å sikre at sentraler videreføres i alle kommuner.

Bakgrunnen er at støtten til frivillighetssentraler fra 2021 skal inngå i kommunenes vanlige inntektssystem, og dermed ikke bevilges rett fra staten slik som det gjøres i dag.

Det skaper også uro i frivillige organisasjoner, hvor det ifølge generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, er bekymring for finansieringen framover.

En av konsekvensene frivilligheten i verste fall frykter, er at frivilligheten taper i konkurranse med lovpålagte oppgaver.

Mæland har ikke ønsket å kommentere saken før hun i tråd med vanlig prosedyre har svart Stortinget, opplyser departementet.

(©NTB)

20.04.2019 kl. 09:12

Norge på Europa-toppen i bruk av offentlige nettjenester

(NTB:) Ni av ti nordmenn har hatt kontakt med det offentlige via internett i løpet av det siste året. Samtidig henger de eldre noe etter.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har få andre land i Europa tilsvarende bruk av offentlige nettjenester. Det har vært en jevn økning i befolkningen i alderen 16 til 79 år siden 2009.

Tjenestene det dreier seg om, er å skaffe seg informasjon fra offentlige nettsider, å laste ned offentlige skjemaer eller å sende inn utfylte skjemaer digitalt til det offentlige.

Ikke alle er like begeistret for den økende digitaliseringen av offentlige tjenester. Les hva blant andre Roger Amundsen i Landsforeningen for slagrammede sier: MENER DIGITALISERING AV NAV RAMMER DEM MED STØRST BEHOV FOR HJELP

I 2018 brukte 88 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år minst én av de tre nettjenestene. Dette er en økning fra 72 prosent i 2009 og opp fra 83 prosent i 2017.

Størst andel brukere av offentlige nettjenester er det i de midterste aldersgruppene, der personer mellom 45 og 54 år er de flittigste. Her har 95 prosent brukt minst én av de tre tjenestene.

Den laveste andelen finner vi – kanskje ikke overraskende – i den eldste aldersgruppen, 75–79 år, der det tilsvarende tallet kun er 38 prosent.

(©NTB)

16.04.2019 kl. 12:09

Færre får arbeidsavklaringspenger

(NTB:) Ved utgangen av første kvartal i år fikk 122.800 personer her i landet arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er 1 prosent færre enn ved nyttår, viser Nav-tall.

I alt 3,6 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år fikk AAP ved utgangen av kvartalet. Andelen har holdt seg stabil siden desember 2018.

– 2018 var preget av en betydelig nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på nesten 17.000 personer, noe som må ses i sammenheng med regelverksendringene fra januar 2018. Så langt i 2019 fremstår det som om antallet er i ferd med å flate ut, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.

Ved utgangen av første kvartal 2019 fikk 12.200 personer i aldersgruppen 18 til 24 AAP. Dette er en andel på 2,6 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen og en økning på 300 personer siden årsskiftet.

Likevel er det 900 færre enn i samme periode i 2018. For andre aldersgrupper har antallet enten holdt seg stabilt eller hatt en svak nedgang.

Til sammen 15.100 personer har fått arbeidsavklaringspenger for første gang så langt i år. Det er det nest høyeste antallet i et enkelt kvartal siden innføringen av ordningen i 2010.

Fra årskiftet 2018 ble regelverket for å få innvilget AAP strammet inn. Blant annet ble ordinær periode med AAP redusert fra fire til tre år, og det ble innført en toårsgrense på hvor lenge man kan få AAP utover ordinær stønadsperiode. Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.

(©NTB)

16.04.2019 kl. 11:12

Regjeringen frykter helseturisme dersom papirløse sikres helsetilbud

(NTB:) Regjeringen frykter at papirløse innvandrere skal søke seg til Norge dersom de utvider helsetilbudet slik at det blir det samme som for alle andre i landet.

Papirløse, ulovlige innvandrere har ingen rettigheter til full, gratis helsetjeneste slik andre i Norge har.

– Det er uverdig at de ikke får den helsehjelpen de trenger ut ifra sine behov og vi må gå på akkord med yrkesetikken vår når vi på en måte nekter folk helsehjelp, sier leder Svein Aarseth i Rådet for legeetikk til NRK.

Et opprop som så langt har fått 3.000 underskrifter ber om en endring i forskriften som begrenser papirløses rett til helsehjelp. Det er derimot ikke regjeringen villig til å åpne opp for.

Høyres helsepolitiske talsperson, Sveinung Stensland, sier man ikke vil åpne opp for fri helsehjelp for alle av frykt for at mange skal komme fra utlandet og forvente det samme.

– Det er heller ikke slik at de ikke får helsehjelp. Det er en rekke tilstander der du får hjelp uansett, for eksempel ved akutt sykdom, alvorlige infeksjoner, psykiske lidelser og i forbindelse med svangerskap, sier Stensland.

Dette tilbakeviser Svein Aarseth. Han viser til at det i internasjonal litteratur ikke er noe tilsier at det kommer en flom av papirløse dersom det åpnes for fri helsebehandling.

(©NTB)

16.04.2019 kl. 09:37

Dropper omstridt «algebasseng» på Sørenga

Det avskjermede bassenget spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede ble en stor fiasko midt i det ellers så populære friluftsbadet på Sørenga i Oslo.

Ikke bare følte mange at de badet «på utstilling», men vannet i den avskjermede kulpen ble raskt overgrodd med alger.

Nå innser Bymiljøetaten i Oslo kommune fadesen og stenger bassenget for godt, skriver Dagsavisen.

Bassenget skal lukkes og inngå som en del av solplattingen.

Tilrettelegging for funksjonshemmede badeglade skal i stedet ivaretas av en universelt utformet «badebinge», av samme type som finnes både i Hvervenbukta og Solvik camping.

15.04.2019 kl. 21:37

Telenor fikset feil som rammet trygghetsalarmer

(NTB:) En serverfeil hos Telenor gjorde at enkelte trygghetsalarmer ikke fikk kontakt med responssentralen.

Feilen ble rettet søndag morgen.

Feilen oppsto rundt klokken 2.30 natt til søndag og ble fikset klokken 8.55, sier kommunikasjonssjef Caroline Lunde i Telenor til NTB.

– Det var en serverfeil som rammet spredte kunder i kommuner flere steder, sier Lunde.

Hun har ikke oversikt over hvor mange som er rammet.

Lunde sier at dette ikke skal skje, og at Telenor har jobbet på spreng for å løse problemet.

– Vi går nå gjennom hva som har skjedd, og målet er at dette ikke skal skje igjen, sier hun.

Det var VG som først meldte om saken.

Enkelte trygghetsalarmer fikk ikke kontakt med responssentralen. Berørte kommuner ble varslet.

(©NTB)

14.04.2019 kl. 11:15

LHL-sykehuset på Gardermoen nedbemanner etter underskudd

(NTB:) Mellom 50 og 100 ansatte ved LHL-sykehuset på Gardermoen fikk torsdag oppsigelsesbrev. Det er under ett år siden forrige nedbemanning.

– Alt som kunne gå galt, har gått galt, sier hovedverneombud og sykepleier Einar Cyvin til VG.

I et brev til en av de ansatte fremgår det at årets budsjett i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) viser et driftsunderskudd på 30 millioner kroner.

«Prognose for 2019 uten gjennomførte tiltak er et driftsunderskudd på 150 millioner kroner(…)», heter det videre i brevet.

Strakstiltak ble vedtatt 11. mars. De innebærer en bemanningsreduksjon på 50 til 100 årsverk.

– Oppsigelsene kom brått og rammer hele organisasjonen. Vi visste at de første årene kom til å bli kjempetøffe og vi har budsjettert med underskudd, men så ble det så mye høyere enn forventet, sier Cyvin.

LHL-sykehuset på Gardermoen ble åpnet i juni 2018, og hadde allerede i slutten av juni i fjor en stor bemanningsreduksjon. 36 ansatte fikk da oppsigelsesbrev.

Årsaken til underskuddet er at det nye sykehuset ikke har klart å trekke til seg like mange pasienter som forventet, samt at avdelingen for hjertekirurgi ble overtatt av Helse sør-øst i 2018, forklarer LHLs kommunikasjonssjef Martin Steen.

(©NTB)

12.04.2019 kl. 14:21

Oslo-byråd mener taxi-frislipp vil ramme funksjonshemmede

Regjeringens nye taxilov vil få store, negative konsekvenser for drosjetilbudet til funksjonshemmede, mener byrådet i Oslo kommune.

Lovforslaget fra regjeringen som nå ligger til behandling i Stortinget,  handler om fjerning av taket på drosjeløyvene i byene, enerettsmodell i distriktene og ny teknologi. Dette vil gjøre drosjetilbudet bedre, mener regjeringspartiene.

Tidligere denne uka skrev Handikapnytt at Norges Handikapforbund advarer mot forslaget. NHF mener at det kan føre til et dårligere drosjetilbud for rullestolbrukere.

Les mer: FRYKTER DÅRLIGERE DROSJETILBUD FOR RULLESTOLBRUKERE MED NY TAXILOV

Men også byrådet i Oslo kommune advarer mot forslaget.

– Drosjeregleverket er modent for revisjon, men dessverre kjører regjeringen med fullt frislipp uten å lytte til innspillene fra oss i Oslo om å gå gradvis frem, uttaler miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg i en e-post til Handikapnytt.

Berg, som gikk ut i permisjon like etter at e-posten ble sendt, viser til Oslo kommunes høringsuttalelse om saken.

Kommunen frykter konsekvensen av å oppheve de særskilte løyvekategoriene selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede og utvidet drosjeløyve.

Bilde av skilt med teksten «Taxi» på en husvegg.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I stedet vil regjeringen innføre ett drosjeløyve for all transport med motorvogn registrert for åtte personer i tillegg til fører. All transport med kjøretøy fra ti seter og oppover vil måtte ha turvognløyve.

«Etter forslaget blir transport med funksjonshemmede omfattet av vanlige drosjeløyver og turvognløyver. Ettersom turvognløyver er underlagt strengere kompetansekrav enn ordinære drosjeløyver, kan det tenkes at det blir mindre attraktivt å søke om denne løyvetypen. Etterspørselen etter løyve for funksjonshemmede er allerede i dag lavere enn for ordinært drosjeløyve. Det er tilnærmet ingen i næringen som per i dag utelukkende driver næring basert på løyve for transport for funksjonshemmede», heter det i Oslo kommunes høringsuttalelse.

Kommunen mener derfor det er «grunn til å stille spørsmål ved om markedet selv vil sikre tilstrekkelig dekning av biler tilpasset ulike passasjertyper, herunder personer med funksjonsnedsettelser».

– Det gjør meg opprørt og bekymra at regjeringen nå fjerner kommunenes mulighet til å gi egne drosjeløyver med krav om universell utforming. Dette vil kunne ramme personer med nedsatt funksjonsevne, og gi dem et dårligere taxi-tilbud, uttaler Lan Marie Berg til Handikapnytt.

Lan viser til at også Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo mener at løyve for transport med funksjonshemmede må opprettholdes

– Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor regjeringen prioriterer fullt taxifrislipp, fremfor å sikre et godt tilbud til de av oss som har aller mest bruk for tilrettelagt transport, uttaler den nå permitterte byråden.

12.04.2019 kl. 10:52

Forskning: Aktivitetsplikt fikk ikke flere unge i jobb

(NTB:) En ny kartlegging viser at kommuner som innførte aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, ikke fikk flere unge ut i arbeid.

Forsker og økonom Espen Steinung Dahl har sett på nesten 70 prosent av landets kommuner for å se om aktivitetsplikten hadde noen effekt. Det han fant overrasket ham, skriver Dagsavisen. Det viste seg nemlig at andelen ungdom som jobber, gikk ned med rundt 1 prosent i de kommunene som stilte krav til aktivitet.

– Jeg hadde forventet å finne positive endringer eller ingen endring. Det som kan ha skjedd er at flere har gått over i utdanning eller blitt forsørget av sin familie, sier Steinung Dahl om kartleggingen.

Tidligere forskning har nemlig vist at aktivitetsplikt har en positiv effekt på sysselsettingen, men det har vært basert på tall fra tiden rundt årtusenskiftet.

En mulig forklaring på at færre mottar sosialhjelp når det innføres aktivitetskrav, er mange ikke orker å forholde seg til kravene og selv kommer seg i jobb, utdanning eller velger å bli forsørget av andre.

Selv om forskeren ikke fant noen positiv effekt, er han ikke negativ til aktivitetskrav.

– Jeg kan ikke si at det ikke funker ut fra mine undersøkelser. Jeg tror aktivering kan være riktig for enkelte, men det må forskes mer på hva slags tiltak som er riktig for ulike brukere, sier han.

(©NTB)

12.04.2019 kl. 09:31
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.