Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Norge på Europa-toppen i bruk av offentlige nettjenester

(NTB:) Ni av ti nordmenn har hatt kontakt med det offentlige via internett i løpet av det siste året. Samtidig henger de eldre noe etter.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har få andre land i Europa tilsvarende bruk av offentlige nettjenester. Det har vært en jevn økning i befolkningen i alderen 16 til 79 år siden 2009.

Tjenestene det dreier seg om, er å skaffe seg informasjon fra offentlige nettsider, å laste ned offentlige skjemaer eller å sende inn utfylte skjemaer digitalt til det offentlige.

Ikke alle er like begeistret for den økende digitaliseringen av offentlige tjenester. Les hva blant andre Roger Amundsen i Landsforeningen for slagrammede sier: MENER DIGITALISERING AV NAV RAMMER DEM MED STØRST BEHOV FOR HJELP

I 2018 brukte 88 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år minst én av de tre nettjenestene. Dette er en økning fra 72 prosent i 2009 og opp fra 83 prosent i 2017.

Størst andel brukere av offentlige nettjenester er det i de midterste aldersgruppene, der personer mellom 45 og 54 år er de flittigste. Her har 95 prosent brukt minst én av de tre tjenestene.

Den laveste andelen finner vi – kanskje ikke overraskende – i den eldste aldersgruppen, 75–79 år, der det tilsvarende tallet kun er 38 prosent.

(©NTB)

16.04.2019 kl. 12:09

Færre får arbeidsavklaringspenger

(NTB:) Ved utgangen av første kvartal i år fikk 122.800 personer her i landet arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er 1 prosent færre enn ved nyttår, viser Nav-tall.

I alt 3,6 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år fikk AAP ved utgangen av kvartalet. Andelen har holdt seg stabil siden desember 2018.

– 2018 var preget av en betydelig nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på nesten 17.000 personer, noe som må ses i sammenheng med regelverksendringene fra januar 2018. Så langt i 2019 fremstår det som om antallet er i ferd med å flate ut, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.

Ved utgangen av første kvartal 2019 fikk 12.200 personer i aldersgruppen 18 til 24 AAP. Dette er en andel på 2,6 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen og en økning på 300 personer siden årsskiftet.

Likevel er det 900 færre enn i samme periode i 2018. For andre aldersgrupper har antallet enten holdt seg stabilt eller hatt en svak nedgang.

Til sammen 15.100 personer har fått arbeidsavklaringspenger for første gang så langt i år. Det er det nest høyeste antallet i et enkelt kvartal siden innføringen av ordningen i 2010.

Fra årskiftet 2018 ble regelverket for å få innvilget AAP strammet inn. Blant annet ble ordinær periode med AAP redusert fra fire til tre år, og det ble innført en toårsgrense på hvor lenge man kan få AAP utover ordinær stønadsperiode. Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.

(©NTB)

16.04.2019 kl. 11:12

Regjeringen frykter helseturisme dersom papirløse sikres helsetilbud

(NTB:) Regjeringen frykter at papirløse innvandrere skal søke seg til Norge dersom de utvider helsetilbudet slik at det blir det samme som for alle andre i landet.

Papirløse, ulovlige innvandrere har ingen rettigheter til full, gratis helsetjeneste slik andre i Norge har.

– Det er uverdig at de ikke får den helsehjelpen de trenger ut ifra sine behov og vi må gå på akkord med yrkesetikken vår når vi på en måte nekter folk helsehjelp, sier leder Svein Aarseth i Rådet for legeetikk til NRK.

Et opprop som så langt har fått 3.000 underskrifter ber om en endring i forskriften som begrenser papirløses rett til helsehjelp. Det er derimot ikke regjeringen villig til å åpne opp for.

Høyres helsepolitiske talsperson, Sveinung Stensland, sier man ikke vil åpne opp for fri helsehjelp for alle av frykt for at mange skal komme fra utlandet og forvente det samme.

– Det er heller ikke slik at de ikke får helsehjelp. Det er en rekke tilstander der du får hjelp uansett, for eksempel ved akutt sykdom, alvorlige infeksjoner, psykiske lidelser og i forbindelse med svangerskap, sier Stensland.

Dette tilbakeviser Svein Aarseth. Han viser til at det i internasjonal litteratur ikke er noe tilsier at det kommer en flom av papirløse dersom det åpnes for fri helsebehandling.

(©NTB)

16.04.2019 kl. 09:37

Dropper omstridt «algebasseng» på Sørenga

Det avskjermede bassenget spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede ble en stor fiasko midt i det ellers så populære friluftsbadet på Sørenga i Oslo.

Ikke bare følte mange at de badet «på utstilling», men vannet i den avskjermede kulpen ble raskt overgrodd med alger.

Nå innser Bymiljøetaten i Oslo kommune fadesen og stenger bassenget for godt, skriver Dagsavisen.

Bassenget skal lukkes og inngå som en del av solplattingen.

Tilrettelegging for funksjonshemmede badeglade skal i stedet ivaretas av en universelt utformet «badebinge», av samme type som finnes både i Hvervenbukta og Solvik camping.

15.04.2019 kl. 21:37

Telenor fikset feil som rammet trygghetsalarmer

(NTB:) En serverfeil hos Telenor gjorde at enkelte trygghetsalarmer ikke fikk kontakt med responssentralen.

Feilen ble rettet søndag morgen.

Feilen oppsto rundt klokken 2.30 natt til søndag og ble fikset klokken 8.55, sier kommunikasjonssjef Caroline Lunde i Telenor til NTB.

– Det var en serverfeil som rammet spredte kunder i kommuner flere steder, sier Lunde.

Hun har ikke oversikt over hvor mange som er rammet.

Lunde sier at dette ikke skal skje, og at Telenor har jobbet på spreng for å løse problemet.

– Vi går nå gjennom hva som har skjedd, og målet er at dette ikke skal skje igjen, sier hun.

Det var VG som først meldte om saken.

Enkelte trygghetsalarmer fikk ikke kontakt med responssentralen. Berørte kommuner ble varslet.

(©NTB)

14.04.2019 kl. 11:15

LHL-sykehuset på Gardermoen nedbemanner etter underskudd

(NTB:) Mellom 50 og 100 ansatte ved LHL-sykehuset på Gardermoen fikk torsdag oppsigelsesbrev. Det er under ett år siden forrige nedbemanning.

– Alt som kunne gå galt, har gått galt, sier hovedverneombud og sykepleier Einar Cyvin til VG.

I et brev til en av de ansatte fremgår det at årets budsjett i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) viser et driftsunderskudd på 30 millioner kroner.

«Prognose for 2019 uten gjennomførte tiltak er et driftsunderskudd på 150 millioner kroner(…)», heter det videre i brevet.

Strakstiltak ble vedtatt 11. mars. De innebærer en bemanningsreduksjon på 50 til 100 årsverk.

– Oppsigelsene kom brått og rammer hele organisasjonen. Vi visste at de første årene kom til å bli kjempetøffe og vi har budsjettert med underskudd, men så ble det så mye høyere enn forventet, sier Cyvin.

LHL-sykehuset på Gardermoen ble åpnet i juni 2018, og hadde allerede i slutten av juni i fjor en stor bemanningsreduksjon. 36 ansatte fikk da oppsigelsesbrev.

Årsaken til underskuddet er at det nye sykehuset ikke har klart å trekke til seg like mange pasienter som forventet, samt at avdelingen for hjertekirurgi ble overtatt av Helse sør-øst i 2018, forklarer LHLs kommunikasjonssjef Martin Steen.

(©NTB)

12.04.2019 kl. 14:21

Oslo-byråd mener taxi-frislipp vil ramme funksjonshemmede

Regjeringens nye taxilov vil få store, negative konsekvenser for drosjetilbudet til funksjonshemmede, mener byrådet i Oslo kommune.

Lovforslaget fra regjeringen som nå ligger til behandling i Stortinget,  handler om fjerning av taket på drosjeløyvene i byene, enerettsmodell i distriktene og ny teknologi. Dette vil gjøre drosjetilbudet bedre, mener regjeringspartiene.

Tidligere denne uka skrev Handikapnytt at Norges Handikapforbund advarer mot forslaget. NHF mener at det kan føre til et dårligere drosjetilbud for rullestolbrukere.

Les mer: FRYKTER DÅRLIGERE DROSJETILBUD FOR RULLESTOLBRUKERE MED NY TAXILOV

Men også byrådet i Oslo kommune advarer mot forslaget.

– Drosjeregleverket er modent for revisjon, men dessverre kjører regjeringen med fullt frislipp uten å lytte til innspillene fra oss i Oslo om å gå gradvis frem, uttaler miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg i en e-post til Handikapnytt.

Berg, som gikk ut i permisjon like etter at e-posten ble sendt, viser til Oslo kommunes høringsuttalelse om saken.

Kommunen frykter konsekvensen av å oppheve de særskilte løyvekategoriene selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede og utvidet drosjeløyve.

Bilde av skilt med teksten «Taxi» på en husvegg.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I stedet vil regjeringen innføre ett drosjeløyve for all transport med motorvogn registrert for åtte personer i tillegg til fører. All transport med kjøretøy fra ti seter og oppover vil måtte ha turvognløyve.

«Etter forslaget blir transport med funksjonshemmede omfattet av vanlige drosjeløyver og turvognløyver. Ettersom turvognløyver er underlagt strengere kompetansekrav enn ordinære drosjeløyver, kan det tenkes at det blir mindre attraktivt å søke om denne løyvetypen. Etterspørselen etter løyve for funksjonshemmede er allerede i dag lavere enn for ordinært drosjeløyve. Det er tilnærmet ingen i næringen som per i dag utelukkende driver næring basert på løyve for transport for funksjonshemmede», heter det i Oslo kommunes høringsuttalelse.

Kommunen mener derfor det er «grunn til å stille spørsmål ved om markedet selv vil sikre tilstrekkelig dekning av biler tilpasset ulike passasjertyper, herunder personer med funksjonsnedsettelser».

– Det gjør meg opprørt og bekymra at regjeringen nå fjerner kommunenes mulighet til å gi egne drosjeløyver med krav om universell utforming. Dette vil kunne ramme personer med nedsatt funksjonsevne, og gi dem et dårligere taxi-tilbud, uttaler Lan Marie Berg til Handikapnytt.

Lan viser til at også Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo mener at løyve for transport med funksjonshemmede må opprettholdes

– Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor regjeringen prioriterer fullt taxifrislipp, fremfor å sikre et godt tilbud til de av oss som har aller mest bruk for tilrettelagt transport, uttaler den nå permitterte byråden.

12.04.2019 kl. 10:52

Forskning: Aktivitetsplikt fikk ikke flere unge i jobb

(NTB:) En ny kartlegging viser at kommuner som innførte aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, ikke fikk flere unge ut i arbeid.

Forsker og økonom Espen Steinung Dahl har sett på nesten 70 prosent av landets kommuner for å se om aktivitetsplikten hadde noen effekt. Det han fant overrasket ham, skriver Dagsavisen. Det viste seg nemlig at andelen ungdom som jobber, gikk ned med rundt 1 prosent i de kommunene som stilte krav til aktivitet.

– Jeg hadde forventet å finne positive endringer eller ingen endring. Det som kan ha skjedd er at flere har gått over i utdanning eller blitt forsørget av sin familie, sier Steinung Dahl om kartleggingen.

Tidligere forskning har nemlig vist at aktivitetsplikt har en positiv effekt på sysselsettingen, men det har vært basert på tall fra tiden rundt årtusenskiftet.

En mulig forklaring på at færre mottar sosialhjelp når det innføres aktivitetskrav, er mange ikke orker å forholde seg til kravene og selv kommer seg i jobb, utdanning eller velger å bli forsørget av andre.

Selv om forskeren ikke fant noen positiv effekt, er han ikke negativ til aktivitetskrav.

– Jeg kan ikke si at det ikke funker ut fra mine undersøkelser. Jeg tror aktivering kan være riktig for enkelte, men det må forskes mer på hva slags tiltak som er riktig for ulike brukere, sier han.

(©NTB)

12.04.2019 kl. 09:31

Nesten en av fem takler ikke en uforutsett utgift

(NTB:) 19 prosent av befolkningen bor i en husholdning som ikke har mulighet til å takle en uforutsett utgift. Vanskeligst er det for par med barn og lav inntekt.

Det viser levekårsundersøkelsen for 2018 fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I hele befolkningen bor 6 prosent i en husholdning som har vanskelig for å få endene til å møtes økonomisk. 4 prosent har ikke råd til å gå til tannlegen, 3 prosent har ikke råd til å erstatte utslitte klær, 6 prosent har ikke råd til en ukes ferie i løpet av et år og 4 prosent har ikke råd til å delta i reglemessige fritidsaktiviteter.

Enslige forsørgere og par som har lav inntekt og barn er gruppene som oftest opplever dette.

Lav inntekt defineres her som de 20 prosentene av barnefamiliene som tjener minst.

De aller fleste i Norge har råd til å holde boligen sin passe varm, og alle har råd til internett, viser undersøkelsen.

Les også: GÅR SAMMEN FOR Å STYRKE BOSTØTTEN

Blant foreldreparene med lavest inntekt opplever mer enn en av fire at de ikke har råd til minst ett materielt gode. Det innebærer blant annet muligheten til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, gå til tannlegen, bytte ut slitte møbler eller klær eller råd til å disponere privatbil.

Enslige forsørgere og lavinntektsbarnefamiliene oppgir også i større grad at de ikke kan være med på sosiale aktiviteter.

20 prosent av enslige forsørgere og 15 prosent av barnefamiliene med lavest inntekt oppgir at de ikke har råd til en ukes ferie i året. For alle barnefamilier i landet er det bare 3–4 prosent som ikke har råd til ferie.

(©NTB)

11.04.2019 kl. 11:46

Ny kampanje skal få flere til å skrive testament

Norges Handikapforbund og Norges Blindeforbund er to av 36 medlemsorganisasjoner i Norges Innsamlingsråd som deltar i en ny informasjonskampanje for å motivere flere nordmenn til å skrive testament.

Kampanjen skal øke folks bevissthet omkring det å skrive testament og muligheten for å gi testamentariske gaver til ideelle formål.

Hendene til en eldre person som skriver med penn.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Testamentariske gaver er en viktig tilleggsinntekt for ideelle organisasjoner i Norge og i mange andre land. Men her i landet er det bare 10 prosent av befolkningen som har skrevet testament, og bare 0,4 prosent av befolkningen har inkludert en testamentarisk gave i testamentet.

– Vi opplever at nordmenn har lite kunnskap om arv og testament, og de fleste av våre medlemsorganisasjoner får daglig spørsmål om dette fra givere, sier Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd, i emn pressemelding.

– Vi har derfor gått sammen med en rekke av våre medlemsorganisasjoner for å øke kunnskapen om arv og testament. I tillegg ønsker vi å informere om muligheten til å tilgodese en ideell organisasjon når man skriver testamentet.

Tallene for både Sverige og Danmark er dobbelt så høye, sett i forhold til folketallet. Og i Danmark er det fire ganger så mange som inkluderer testamentariske gaver i testamentet som i Norge, ifølge Norges Innsamlingsråd.

– Norge ligger langt bak en rekke andre nord-europeiske land. Vi tror den store forskjellen skyldes mangel på informasjon, sier Nodland.

11.04.2019 kl. 09:24

Vant diskrimineringssak – fikk fast jobb

– Det var veldig godt å begynne å jobbe igjen, sier Åse Karin Myrvollen fra Kongsberg til fagforbundet Deltas hjemmesider.

Myrvollen ble halvt ufør etter en nakkeskade. Siden 2011 har hun jobbet i minst halv stilling som tilkallingsvilkår som kantinemedarbeider i på et kommunalt pleiehjem.

Men da hun ba om fast ansettelse i stillingen, ble det slutt på alle tilbud om vakter.

Arbeidsgiver oppga i retten at de fryktet for å måtte ansette henne fast med den funksjonsnedsettelsen hun har, ifølge Delta.

Myrvollen gikk til arbeidsrettssak mot Kongsberg kommune – og vant!

Nå er hun tilbake i en tilsvarende jobb hos samme arbeidsgiver.

10.04.2019 kl. 09:45

Søker frivillige ballhentere til boccia-turnering

Hamar og Omegn Helsesportlag tar imot 125 deltakere til boccia-turinering til helgen. Men de mangler ballhentere. Flere av deltakerne har ikke mulighet til å hente ballene selv.

Nå har lagets leder, Randi Knutsen, gått ut i Hamar Arbeiderblad og etterlyst frivillige til å hjelpe.

– Og vi har virkelig prøvd å skaffe hjelp, bedyrer hun overfor avisen.

Mange foreninger og idrettslag er kontaktet, men så langt har hun ikke fått napp. Kanskje fordi det er palmehelg. Nå håper Knutsen at noen kjenner seg kallet.

Til turneringen trengs åtte til ti ballhentere, både på lørdag og søndag. For hvert spill skal lærballene samles i en bøtte og gjøres klare til neste spill.

Randi Knutsen lover ifølge HA lunsj og et minne fra turneringen til dem som stiller opp som frivillige.

10.04.2019 kl. 09:42

Vi bekymrer oss for ulik behandling i helsevesenet

(NTB:) Stadig flere tror personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får i helsevesenet. – En alvorlig tillitsutfordring, sier Aps Ingvild Kjerkol.

62 prosent mener at det norske helsevesenet er todelt, og at lommeboken avgjør hvor god behandling man får, skriver Klassekampen. Flesteparten – 78 prosent – mener dette er negativt, og 64 prosent mener det bidrar til at forskjellene øker.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tallene kommer fra årets helsebarometer fra Kantar TNS, som baserer seg på 2090 representative intervjuer gjennomført i januar i år.

– Vi deler folks bekymring om at lommebok eller adresse skal avgjøre hva slags hjelp du får. Ikke på noe annet område vises de økende sosiale forskjellene så godt som på helsefeltet, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Ap.

– Det er dokumentert gjennom flere saker i mediene at også avansert kreftbehandling tilbys i et privat marked. Det er en alvorlig tillitsutfordring. Folk forventer at de skal få tilgang til den beste behandlingen i vår felles tjeneste. Da må man prioritere det som er viktigst, sier Kjerkol. Hun sier til VG at det er folk som ikke får behandling, fordi sykehusene ikke har råd.

– Det er snakk om en kronisk underfinansiering av sykehusene, som gjør at det nyeste innen kreft­medisin kun blir tilgjengelig for dem som har råd til å betale.

Helseminister Bent Høie sier til avisen at han ikke er enig at sykehusene er trege med å ta i bruk ny behandling:

– Veldig mye av den nye kreft­behandlingen er tatt i bruk. Mye tas i bruk, selv om noe ikke blir godkjent, fordi effekten ikke er god nok eller fordi legemiddelselskapene tar for høy pris, sier Høie.

(©NTB)

09.04.2019 kl. 08:39

Regjeringen vil teste anonyme jobbsøknader

(NTB:) Regjeringen vil teste ut anonyme jobbsøknader i staten for å hjelpe søkere med innvandrerbakgrunn.

– Det vil nok øke sannsynligheten for å bli innkalt til intervju, sier Abdoollah Hosseini til NRK. Han kom som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan til Norge da han var 16 år gammel.

Nå er Hosseini utdannet jurist og arbeider i Nav forvaltning fram til juni. I fjor søkte 31-åringen på omtrent 60 stillinger, men ble kun innkalt til intervju tre ganger.

Tidligere undersøkelser har vist at arbeidsgivere er mindre tilbøyelige til å be søkere om å komme på jobbintervju dersom de har et utenlandsk navn enn om navnet er typisk norsk, skriver NRK.

Nå vil regjeringen teste ut anonymiserte jobbsøknader i flere statlige etater.

– Vi har digitale løsninger som gjør at de som ansetter ikke ser navnet på søkeren. Da må de ut velge hvem de vil ha på intervju ut fra utdanning og kvalifikasjoner, ikke ut fra navn, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til kanalen.

Hvert år ansetter staten rundt 20.000 nye medarbeidere i ulike etater, og i det kommende forsøksprosjektet skal alle 15 departementer velge ut én underordnet etat som skal være med. Disse skal anonymisere søknadene på alle stillinger i et og et halvt år.

– Vi vet ikke, men vi tror at flere med utenlandske navn kommer på jobbintervju hvis de får søke anonymt, sier Mæland.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til om også kjønn og alder på søkeren skal anonymiseres i første fase av søkeprosessen.

(©NTB)

08.04.2019 kl. 08:54

Næringsministeren: Mange kommuner og sykehus er gammeldagse

(NTB:) Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener for mange kommuner og sykehus er gammeldagse. I helsenæringsmeldingen vil han be dem åpne for private aktører.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterer regjeringens nye helsenæringsmelding sammen med helseminister Bent Høie (H) fredag.

– Bent Høie og jeg er helt sikre på at meldingen blir sett på som en helt tydelig beskjed til sykehusene og kommunene om å samarbeide med den private helsenæringen, sier Isaksen til Dagens Næringsliv. Det mener han de ikke gjør nå.

– For mange kommuner er for gammeldagse, og for mange sykehus er for gammeldagse. De tenker gammeldags, og mange kommuner blir i verste fall motspiller for nye innovative løsninger, sier Isaksen.

Ifølge helseminister Høie opplever aktører at det ytes motstand på enkelte sykehus, i stedet for at dører åpnes.

– Jeg litt overrasket over karakteristikken, jeg stusser over ordbruken, sier leder Gunn Marit Helgesen i kommuneorganisasjonen KS.

– Det er løsningene som er det avgjørende, ikke om en aktør er privat eller offentlig, sier hun og konkluderer:

– Jeg tror dørene er vidåpne hvis vi kan finne gode løsninger.

(©NTB)

05.04.2019 kl. 15:34
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.