Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Thomas Seltzer tildelt Mental Helses Åpenhetspris

(NTB:) Thomas Seltzer tildeles Åpenhetsprisen for 2019, blant annet for å være åpen om egne depressive perioder. Prisen deles ut av organisasjonen Mental Helse.

– Med sin åpenhet kan han bidra til at flere menn oppsøker hjelp, og det vil kunne redde liv, heter det blant annet i juryens begrunnelse.

Juryen påpeker videre at det er viktig med mannsstemmer i et felt mange oppfatter som hovedsakelig for kvinner.

– Det er en stor ære å få denne prisen. Mental Helse gjør en veldig viktig jobb, og det betyr mye for meg å kunne bidra til den, sier Seltzer.

Prisen deles ut torsdag, på Verdensdagen for psykisk helse, og består av et kunstverk laget av keramiker Ole Martin Skaug og 10.000 kroner. Pengene gis til et veldedig formål bestemt av prisvinneren. Seltzer har valgt å gi pengene til Veteranforbundet SIOPS.

– De gjør en formidabel innsats for norske veteraner, både likemannsarbeid og ikke minst når det gjelder arbeidet med posttraumatisk stressyndrom (PTSD), sier han.

Seltzer er kjent blant annet som bassist i bandet Turboneger, og som programleder for Trygdekontoret.

– Som programleder har årets vinner tatt opp ulike tabuer i norsk samfunnsliv på en uredd og ukonvensjonell måte, sier landsleder Jill Arild i Mental Helse.

(©NTB)

09.10.2019 kl. 13:08

Avlyser Special Olympics-arrangement etter Hongkong-støtte

(NTB:) Shanghai Sports Federation annonserte på den kinesiske sosiale plattformen Weibo at onsdagens «NBA Cares» event til støtte for Special Olympics blir avlyst. Special Olympics er en internasjonal idrettsbevegelse for mennesker med utviklingshemning.

Begrunnelsen for avlysningen og konflikten mellom NBA (National Basketball Association) og Kina var «upassende kommentarer av Houston Rockets’ daglige leder (Daryl) Morey og den upassende uttalelsen til NBA-sjef (Adam) Silver».

Morey tvitret et bilde med teksten «Kjemp for frihet. Støtt Hongkong» forrige uke som han senere slettet, mens Silver uttalte at han støttet Moreys rett til ytringsfrihet. 

 Uttalelsen har irritert kineserne kraftig. De vil ikke ha noe av det de oppfatter som politisk innblanding fra NBAs side-

NBA-sjefen har nå reist til Shanghai der han håper på forsoning i møte med kineserne. «Håpet mitt er at mens jeg er i Shanghai, kan jeg møte rette vedkommende og diskutere hvor vi står, og igjen sette kommentarene fra Daryl Morey og meg i passende kontekst og se om vi kan finne gjensidig respekt for hverandres politiske systemer og ståsted», sa Silver tirsdag.

(©NTB)

09.10.2019 kl. 12:49

Fire av ti sliter psykisk over tid

(NTB:) I en undersøkelse i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse svarer 40 prosent at de har opplevd psykiske problemer over tid.

Det er en nedgang på 5 prosentpoeng fra i fjor.

Ifølge undersøkelsen svarer folk at det er familie og venner som er de viktigste samtalepartnerne når de sliter psykisk, men det er også en tendens at kollegaer har en økt betydning. Mens 9 prosent av respondentene i 2017 svarte at de kunne snakke med kollegaer, var det i år 14 prosent som svarte det samme.

Sett bort ifra familie, venner og kollegaer, er det anonyme chattetjenester folk tyr til når de sliter psykisk. Til tross for at flertallet oppgir at de vet hvem de kan snakke med, svarer 12 prosent at de ikke har noen å snakke med, mens 3 prosent svarer at de ikke vet.

Undersøkelsen som er basert på til sammen 1.006 intervjuer, er gjennomført av analyseinstituttet YouGov.

Verdensdagen for psykisk helse markeres torsdag 10. oktober i over 150 land. Mental Helse har siden 2003 koordinert arbeidet i Norge i samarbeid med Helsedirektoratet.

(©NTB)

09.10.2019 kl. 08:30

Ulstein: – Mer bistand til funksjonshemmede er KrFs budsjett-stempel

(NTB:) Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) er veldig fornøyd med statsbudsjettet for 2020, som han mener partiet hans har klart å sette et preg på, skriver Dagen.

Ulstein befant seg i Dakar i Senegal da finansminister Siv Jensen (Frp) mandag la fram et statsbudsjett. 466 millioner kroner bevilges til «sårbare og marginaliserte grupper» og til kampen mot moderne slaveri.

– Jeg er veldig fornøyd med statsbudsjett. Vi løfter de sårbare gruppene enda tydeligere, sier han til Dagen.

Siden KrF inntok utviklingsministerposten i 2019 har partiet prioritert de aller fattigste folkegruppene sør for Sahara i Afrika, der Høyre i sin tid var opptatt av utdanning, næringsutvikling og handel. I årets budsjett er det satt av 39,2 milliarder til bistand, en økning på 1,4 milliarder.

– Uten KrF ville det ikke ha kommet en satsing på arbeid med personer med funksjonsnedsettelse eller menneskehandel, og vi ville ikke sett en tydelig satsing på klimatilpassing, matsikkerhet og jobbskaping, sier Ulstein.

(©NTB)

09.10.2019 kl. 08:08

KS: – Regjeringen sender regningen til kommunene

STATSBUDSJETTET 2020: Kommunesektorens organisasjon, KS, protesterer mot at regjeringen fortsetter å svekke den statlige finansieringen av tjenester til de aller svakeste innbyggerne, og overfører dermed utgiftene direkte til kommunen.

– Den statlige delen av kostnadene til ressurskrevende tjenester kuttes videre, det vil si kommunale tjenester til innbyggere med utviklingshemning, sterkt nedsatt funksjonsevne, alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser, uttaler styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

Portrettfoto av Gunn Marit Helgesen.

Gunn Marit Helgesen er styreleder i KS. (Foto: Johnny Syversen, KS)

Siden 2016 innebærer det en innstramming på over en milliard kroner for kommunene, ifølge KS.

– Staten rettighetsfester tjenester, men overlater i stadig større grad kostnadene til kommunene.

Hun sier dette bør være del av en større og mer prinsipiell diskusjon.

– Vi ser det på mange områder. Staten pålegger kommuner og fylkeskommuner å oppfylle rettigheter staten vedtar, men følger ikke opp med tilstrekkelige midler. Vi ser det både i denne saken og i saker om bemanningsnormer og på andre områder, sier Helgesen.

– Samtidig strammer regjeringen inn på kommunenes egne muligheter til å påvirke sine inntekter. I stedet for å fortsette med slike årlige grep som er små for staten, men store for enkeltkommuner, trenger vi nå en stor og prinsipiell diskusjon om bærekraften i helse- og velferdstjenestene.

08.10.2019 kl. 10:44

Idrettsforbundet: – For lite til aktivitetshjelpemidler

STATSBUDSJETTET 2020: Norges idrettsforbund beklager at regjeringen heller ikke denne gangen sørger for mer penger til ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år.

– Formålet med ordningen er å gi mennesker med funksjonsnedsettelser samme forutsetninger for å kunne være fysisk aktive som resten av befolkningen. Det skulle også bare mangle, tilskuddet for 2020 vil ikke engang være nok til å dekke etterslepet etter søknadene for 2019. Det er for dårlig, sier idrettspresident Berit Kjøll i en pressemelding.

Posten til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år prisjusteres til 52 millioner kroner (fra 50,5 millioner i 2019). Pengene i 2019 ble brukt opp i mai. Regjeringen la ytterligere 15 millioner kroner på bordet, men det holdt ikke lenger enn til juni. Og nå er det stengt for flere søknader ut året.

På forhånd hadde Idrettsforbundet signalisert forventninger om en satsing som skulle gjøre det mulig for alle å drive idrett ut fra sine ønsker og behov. For at det skal være mulig, må staten ta ansvar for at mennesker med spesielle utfordringer får de aktivitetshjelpemidler og støtteordninger som skal til for at de skal kunne klare å komme seg på treningen og delta, mener Idrettsforbundet.

I tillegg til aktivitetshjelpemidler må staten også sørge for at alle som har krav på ledsager, støttekontakt, tolk, BPA eller andre støttefunksjoner for å kunne delta i fritidsaktiviteter og på trening, skal få det – uavhengig av hvilken kommune de bor i, mener Norges idrettsforbund.

08.10.2019 kl. 10:38

Mer til inkluderingsdugnaden og VTA i statsbudsjettet

(NTB:) Regjeringen bevilger 38,5 millioner kroner til tilrettelagte arbeidsplasser for psykisk utviklingshemmede i neste års statsbudsjett, skriver Nettavisen.

Ifølge Nettavisens opplysninger vil regjeringen styrke bevilgningene til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 38,5 millioner kroner. Dette skal gi rundt 300 nye VTA-plasser, og nivået blir da rundt 11.100 plasser, ifølge regjeringens beregninger.

Regjeringen kommer også til å videreføre bevilgningen på 125 millioner kroner til den såkalte inkluderingsdugnaden i 2020, men vil følge opp med ytterligere 25 millioner kroner i forslaget til neste års statsbudsjett, skriver Nettavisen.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) oppfordrer norske arbeidsgivere å ta turen innom Nav før de henter arbeidskraft fra utlandet.

– Nå bør vi prioritere nordmenn foran utlendingene. Skal vi lykkes med inkluderingsdugnaden, må vi som samfunn mobilisere innenlands arbeidskraft, skriver Hauglie til Nettavisen og fortsetter:

– Jeg er ikke mot arbeidsinnvandring. Men for mange nordmenn går på trygd og er avhengige av Nav. Da mener jeg det er riktig å prioritere å rekruttere fra dem som står utenfor arbeidslivet, før man går til utlandet og henter arbeidskraft.

(©NTB)

05.10.2019 kl. 09:57

Nav-ansatte gruer seg til mer «effektivisering»

(NTB-Bibiana Piene:) Ansatte i staten biter negler i forkant av statsbudsjettet. Etter fem år med «ostehøvelkutt» begynner en sparereform virkelig å svi, mener tillitsvalgte. Nav er en av etatene hvor ansatte mener smertegrensen er nådd.

– Folk gruer seg. Dette blir jo bare verre og verre. Budsjettene blir barbert, sier LO Stat-leder Egil André Aas til NTB.

Når statsbudsjettet legges fram mandag, vil regjeringen etter alt å dømme fortsette avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE), som høvler driftsbudsjettene til statlige virksomheter med kutt på mellom 0,5 og 0,8 prosent. Siden 2015 har staten spart 10,3 milliarder kroner på reformen, viser tall NTB har innhentet fra Finansdepartementet.

– Innsparingene gir oss handlingsrom til å gjennomføre nye, viktige politiske prioriteringer, sier statssekretær Brage Baklien (Frp) i Finansdepartementet til NTB.

Men reformen er særs upopulær både i fagforeninger og i opposisjonen.

– Det er en hån mot statsansatte å kalle disse kuttene for effektivisering. Dette er rene budsjettkutt. Regjeringen må tørre å kalle en spade for en spade, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Nav har fått 370 millioner i kutt siden 2015, ifølge nestleder i NTL Nav, Torgeir Homme. Kuttene må hovedsakelig tas gjennom nedbemanning.

– Det merkes veldig godt med tanke på de store oppgavene vi har, og forventningene til Nav om tett oppfølging. I tillegg har vi fått et veldig ambisiøst oppdrag på arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette henger ikke sammen, sier han.

Homme kaller kuttene for «ren årelating» som fører til et større sprik mellom behov og budsjett. Blant annet viser Navs langtidsbudsjett at etaten vil mangle 375 millioner kroner neste år til å fullføre igangsatte aktiviteter.

– Mange er ganske forbannet på disse kuttene og føler at jobben de gjør ikke blir verdsatt, sier Homme.

På en konferanse om ABE-reformen som LO Stat arrangerte nylig, tegnet tillitsvalgte i flere etater et dystert bilde av situasjonen. Blant annet blir fengslene stadig tynnere bemannet, Tollvesenet klipper ikke lenger skilter av biler det ikke er betalt årsavgift for, og politiet må la forbrytelser passere uten å etterforske.

Statssekretær Baklien forsvarer kuttene med at det er rimelig å forvente en viss effektivisering i offentlig sektor.

– I privat sektor effektiviseres det kontinuerlig. Når statlige virksomheter gjennomfører effektiviseringstiltak, vil ABE-reformen ikke føre til reelt kutt i driften, men bidra til at gevinsten føres tilbake til skattebetalerne og samfunnet for øvrig, sier han.

Samtidig kritiseres regjeringen for ikke å ville evaluere virkningene av reformen. Planer om en evaluering foreligger ikke, bekrefter Baklien.

– En rapportering fra virksomhetene om gjennomføringen av reformen ville være ressurskrevende og motvirke avbyråkratiseringen, sier han.

Derimot er Fafo nå i ferd med å kartlegge følgene av reformen. En rapport skal etter planen legges fram i november.

(©NTB)

04.10.2019 kl. 08:30

Svenske politifolk frikjent for å ha skutt og drept mann med Downs syndrom

(NTB-TT-Ritzau:) De tre politibetjentene som var tiltalt for tjenestefeil da Eric Torell ble skutt og drept, er frikjent i tingretten i Stockholm.

Eric Torell, som hadde både Downs syndrom og autisme, ble skutt og drept av politiet i Stockholm 2. august i fjor etter at han hadde rømt hjemmefra. 20-åringen hadde et lekevåpen og oppførte seg ifølge politiet truende. Totalt ble det avfyrt 25 skudd.

Alle de tre politibetjentene var tiltalt for tjenestefeil, men kun en av dem var tiltalt for å ha forvoldt en annens død

Påtalemyndigheten mente at leketøyspistolen kunne oppfattes som et ekte våpen, men konkluderte likevel med at politifolkene ikke vurderte situasjonen grundig nok før de skjøt. Det ble også argumentert med at bare 23 av de 25 skuddene som ble avfyrt, kunne forsvares med at de ble fyrt av i selvforsvar.

Retten mener verken tekniske eller medisinske undersøkelser støtter påtalemyndighetens syn på saken.

Det er ikke mulig å fastslå hvordan Torell beveget seg og sto da de dødelige skuddene falt, og ifølge retten kan hendelsesforløpet derfor ha vært et annet enn det påtalemyndigheten har anslått.

Rettens fagdommer Erik Lindberg uttaler at politiet sluttet å skyte mot Torell da de ikke lenger vurderte situasjonen som truende.

– Det har heller ikke blitt vurdert som rimelig at politiet i en ekstremt truende situasjon skulle stoppe før de nest siste og siste skuddene, når de øvrige 23 som ble avfyrt i rask rekkefølge aksepteres, sier han i en uttalelse.

Torells mor Katarina Söderberg har tidligere uttalt at hun håpet rettssaken kunne føre til endringer i politiet. Politiet må få mer kunnskap om hvordan mennesker med funksjonshemninger fungerer, mener hun.

I et intervju med avisen Aftonbladet fra august i fjor sa hun at sønnens mentale alder er på tre år.

– Et barn med Downs syndrom og autisme. Hvordan skulle han være så truende? Det gir ikke mening, sa hun.

(©NTB)

03.10.2019 kl. 16:00

Ingen tolkehjelp til FN-rapportørens besøk

FNs spesialrapportør for funksjonshemmedes rettigheter, Catalina Devandas er på besøk i Norge for å granske hvordan landets menneskerettslige forpliktelser overholdes.

Mandag 7. oktober er hun i Karasjok, blant annet for å treffe lokale tillitsvalgte i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Flere av dem har et stort behov for tolkestøtte. HLFs magasin Din Hørsel skriver i sin nettutgave at Nav ikke klarer å skaffe en skrivetolk som kan skriftliggjøre det som blir sagt, fra engelsk til norsk. Heller ikke bildetolk kunne ordnes.

Klikk her for å lese hele saken på dinhorsel.no.

– Det skal bli spennende å se om FNs spesialrapportør vil ta dette avslaget fra Nav som et tegn på manglende inkludering av hørselshemmede her i landet,  sier generalsekretær i HLF, Henrik Peersen, til Din Hørsel.

Les mer om spesialrapportørens besøk her: FN-RAPPORTØR I NORGE FOR Å GRANSKE TVANGSBRUK OG INSTITUSJONER

02.10.2019 kl. 19:03

Gir støtte til kjøkken på sykehjem og omsorgsboliger

(NTB:) Fra 1. oktober kan kommuner søke om penger for å få kjøkken tilbake på sykehjem. Regjeringen vil sette av 400 millioner kroner til dette de neste fire årene.

Tilskuddsordningen ble presentert tirsdag 1. oktober, som er den internasjonale eldredagen.

– For mange eldre er maten et av høydepunktene i løpet av dagen. Jeg ønsker derfor at flere eldre skal få servert sunn, god og hjemmelaget mat som ser innbydende ut, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp).

Tilskuddsordningen gjelder renovering og bygging ved etablering eller gjenetablering av lokale produksjonskjøkken ved sykehjem og omsorgsboliger. Staten tar 60 prosent av kostnadene. Samlet tilskuddsramme for perioden 2019-2023 er på 400 millioner.

– Mange eldre er underernært. Da er det svært viktig at maten som serveres, smaker godt og at det er en koselig ramme rundt måltidet. Ved å få kjøkkenet tilbake på sykehjemmet kan beboerne få bedre matlyst og få servert mat de faktisk har lyst på, sier Listhaug.

Tilskuddet skal forvaltes av Husbanken.

(©NTB)

01.10.2019 kl. 10:10

Rekordmange nordmenn i europeisk frihetsmarsj

Et rekordstort antall norske deltakere er med når funksjonshemmede fra hele Europa møtes i Brüssel tirsdag 1. oktober for å marsjere mot EU-parlamentet.

Dette er niende gang Freedom Drive arrangeres, og årets marsj markerer 30-årsjubileet for etableringen av European Network on Independent Living (ENIL). I tillegg til selve marsjen blir det arrangert flere politiske møter og konferanser.

Uloba – Independent Living Norge stiller med funksjonshemmede aktivister fra Kristiansand, Bergen, Trondheim, Oslo og Tønsberg. Anført av Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm deltar de i marsjen i solidaritet med funksjonshemmede fra hele Europa.

Freedom Drive skal synliggjøre krav om at funksjonshemmede må settes på dagsorden innenfor alle politiske områder EU driver med. Fremtidens strategi for å ivareta funksjonshemmedes rettigheter må være fullt og helt i tråd med FN-konvensjonen om menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Retten til uavhengig liv og sosial inkludering i samfunnet må omfatte alle deler av livet. Og nok en gang fremmes kravet om å avvikle alle former for institusjoner. EU blir oppfordret til å fremme tjenester, service og personlig assistanse til alle som trenger det for å leve frie uavhengige liv.

Det tredje kravet til EU handler om å fremme frihet for alle gjennom å arbeide for en felles europeisk politikk for å ivareta funksjonshemmedes menneskerettigheter, ifølge en pressemelding fra Uloba – Independent Living Norge.

Independent Living er ideologien som ligger til grunn for likestillingen og inkluderingen av funksjonshemmede som aktive bidragsytere og borgere i samfunnet.

30.09.2019 kl. 20:18

Vil gi mediene unntak fra krav til universell utforming

Redaktørstyrte medier bør få unntak fra både likestillings- og diskrimineringsloven og forskriften for universell utforming av nettsteder og apper.

Det mener både Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening, som i hver sin høringsuttalelse til den nye forskriften argumenterer imot å pålegge mediene slike krav.

Det er fagnettstedet Medier24 som skriver dette.

Norsk Redaktørforening viser i sin høringsuttalselse til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) allerede har gjennomført tilsyn i flere mediehus og gitt en rekke pålegg om utforming, koding, teksting og liknende på nettutgavene.

NR, som er interesseorganisasjon for redaktører i norske medier, mener at slike pålegg «vil gripe direkte inn i den redaksjonelle uavhengighet og frihet».

Redaktørforeningen understreker at den er positiv til universell utforming for at mediene skal kunne nå et bredest mulig publikum. 

Men:

«Det er like fullt et grunnleggende prinsipp at ytringsfriheten, slik den er utformet i EMK art 10, altså friheten til å velge hva man vil formidle også innebærer en frihet til å velge hvordan man vil formidle det», heter det i høringsuttalselsen. 

Norsk Redaktørforening konkluderer derfor med at mediene som faller inn under Lov om redaksjonell fridom i media bør få unntak fra kravene til universell utforming.

I praksis vil det si alle journalistiske og redaktørstyrte medier som henvender seg til allmennheten.

MBL, som er mediebedriftenes bransje- og utgiverorganisasjon, hevder i sin høringsuttalelse at lovgiver ikke har vurdert konsekvensene som forskriftskrav til universell utforming av nettstedet og apper vil ha for redaksjonelle medier.

Flere har reagert negativt i sosiale medier etter at Medier24 omtalte høringsuttalelsene.

Blant dem er stiftelsen Stopp Diskrimineringen, som skriver på Facebook:

«Dette er så frekt og kunnskapsløst at vi er målløse. Pressen i Norge mener altså at det å sikre menings- og ytringsfriheten til funksjonshemmedes er underordnet deres «kunstneriske» behov for utfoldelse.»

Spesialrådgiver og tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund, Lars Ødegård, skriver:

«Det er faktisk ingen redaksjonell frihet å diskriminere og ekskludere funksjonshemmede! Om ikke den frie, uavhengige og kritiske presse innser at likestilling gjelder alle, så er vår likestillingskamp verre enn forventet. Dette var skuffende.»

30.09.2019 kl. 14:39

Grande: 25 millioner til kultur-inkludering

(NTB-Alexander Vestrum:) – Vi skal ha et kulturliv og et samfunn som har rom for alle, uavhengig av kulturell eller sosial bakgrunn, kjønn, funksjonsevne, religion, seksuell orientering, etnisitet, nasjonalitet eller alder, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).

Hun opplyser at en ny tilskuddsordning for inkludering i kulturlivet får 5 millioner kroner, ifølge regjeringens budsjettforslag. I alt gis det 25 millioner til slike tiltak.

Tiltakene skal stimulere til mangfold, integrering og likestilling i ulike prosjekter på kulturfeltet.

Fra før har idretten en ordning for integrering i idrettslag, og denne utgjør i dag 20 millioner kroner. Ifølge statsråden har det frivillige kulturlivet etterlyst en tilsvarende ordning.

Med den foreslåtte ordningen er hensikten å bidra til at alle barn – uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon – får mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter sammen med andre barn.

– Både idretten, frivilligheten og kulturlivet er viktige arenaer for inkludering og integrering, og her gjøres det en svært god jobb med å inkludere og integrere flere inn i fellesskapet. Det gleder meg stort at kulturlivet ønsker å trappe opp innsatsen for økt inkludering og integrering, sier Grande i en kommentar til NTB.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge – vil nå få i oppdrag å etablere en søknadsbasert ordning for inkludering i kulturlivet.

Norsk kulturråd får i budsjettforslaget 4,4 millioner kroner til arbeid som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren.

– Kunst og kultur gir viktige bidrag til et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Vi skaper trygge og tolerante samfunn ved å bygge mangfoldige fellesskap der flere kjenner seg hjemme, sier Grande.

(©NTB)

28.09.2019 kl. 17:20

I dag blir ExtraStiftelsen til Stiftelsen DAM

I dag, onsdag 25. september, blir ExtraStiftelsen til Stiftelsen DAM, etter en prosess som har vart siden 2016 da stiftelsen ga fra seg Extra-spillet.

DAM står for deltakelse, aktivitet og mestring. Samtidig er det også inspirert av folkeeventyret og Olav H. Hauges dikt om Fugl Dam.

– Først og fremst er jeg glad for at vi endelig får et navn som er tettere på formålet til stiftelsen. Det forteller mer om hvordan vi forstår helse og de levde livene våre, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen i en pressemelding.

– Deltakelse, aktivitet og mestring er viktig i dag og det vil også være viktig i åra framover. Det er jo dette prosjektene vi støtter handler om, legger han til.

I forbindelse med navneendringen gjøres det flere endringer i stiftelsen. Blant annet lanseres ny nettadresse, dam.no, søknadssystemet (ExtraWeb) døpes om til damnett.no og ordningen ExtraExpress døpes om til Ekspress.

Stiftelsen Dam er en av Norges største stiftelser og gir penger til helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge.

Prosjektene drives av de frivillige helseorganisasjonene, blant dem Norges Handikapforbund og andre organisasjoner av funksjonshemmede, og pengene kommer fra overskuddet til Norsk Tipping. I 2019 deler stiftelsen ut 305,7 millioner kroner til over tusen prosjekter i hele Norge.

25.09.2019 kl. 11:12
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.