Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Erna Solberg skuffet over kommunenes BPA-oppfølging

– Vi ser at det i mange kommuner blir utvist stor kreativitet for å slippe unna å tilby BPA.

Det sier statsminister Erna Solberg i et intervju med avisen Vårt Land i anledning FN-dagen for funksjonshemmede 3. desember.

Portrett av Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg. (Arkivfoto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble lovfestet som en individuell rettighet for personer med større assistansebehov i 2015. Men kommunene har fulgt for dårlig opp, mener statsministeren.

Hun mener kommunene ikke viser funksjonshemmede tillit til å styre sin egen hverdag, slik BPA-ordningen legger opp til.

– Noen synes å mene at den enkelte ikke kan ta disse valgene selv, at det er myndighetene som skal skal ta de valgene for dem, konstaterer Erna Solberg.

Hun viser til at dette blir adressert i regjeringens pågående likeverdsreform, og at et regjeringsoppnevnt utvalg er i gang med å utrede hvordan BPA kan fungere bedre.

I intervjuet med Vårt Land erkjenner statsministeren at det «fortsatt mangler like rettigheter for funksjonshemmede på en del områder» for å kunne leve likestilte liv med andre.

03.12.2019 kl. 11:36

Stortinget krever svar fra Solberg om trygdeskandalen

(NTB-Kristian Skårdalsmo:) Kontrollkomiteen vil nå vite hva statsminister Erna Solberg (H) gjorde da hun fikk vite om en praksisendring i Nav flere måneder før trygdeskandalen ble kjent.

NTB har fått se de fire spørsmålene SV har spilt inn, og som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité på sitt møte tirsdag trolig sender til Solberg.

I det første spørsmålet vises det til at statsministeren i juni i år ble orientert om at Nav hadde endret praksis for nye saker om rett til ytelser under kortvarige midlertidige opphold i andre EØS-land for at praksis skulle samsvare med EUs trygdeforordning.

– Hva foretok statsministeren og Statsministerens kontor seg da, og ble det gjort noen vurderinger av om det burde bli gitt noe informasjon til Stortinget? heter det i spørsmålsforslaget.

SV og Arbeiderpartiet har allerede tatt til orde for at Solberg bør kalles inn til den åpne høringen i saken 9. januar.

Ett av de sentrale spørsmålene i saken er nå hvorfor det ikke ble slått alarm tidligere, ettersom det kom flere signaler til Nav og departementet om en mulig norsk feiltolkning av EØS-reglene på trygdeområdet.

Kontrollkomiteen viser til at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år fikk en epost fra Nav om at 40 personer kunne være domfelt og ytterligere 35 saker anmeldt eller sendt til politiet som følge av Navs feilaktige regelforståelse.

– Hva tenker statsministeren om at det gikk godt over én og en halv måned før justisministeren og statsministeren ble orientert om alvoret i saken henholdsvis 22. og 19. oktober? heter det.

Rett før helgen ble det også klart at Solberg i uke 47 ba alle departementene og deres underliggende etater om å undersøke om de kan ha feiltolket EØS-regelverket på andre områder.

Nå vil kontrollkomiteen ha svar på hvorfor denne beskjeden ikke ble gitt tidligere. Komiteen krever også å få vite hvordan statsministeren vil sikre at regelverket er avklart rundt eksport av andre ytelser enn de tre, nemlig arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger, som den eksterne granskingen nå ser på.

Solberg må samtidig redegjøre for hvilke vurderinger hennes kontor har gjort rundt muligheten for å stramme inn på eksport av trygdeytelser, opp mot begrensningene i EØS-regelverket.

Langt de fleste spørsmålene i saken har hittil gått til Hauglie. Det er hennes redegjørelse i Stortinget 5. november om saken, som ble offentlig kjent 28. oktober, som kontrollkomiteen har til behandling.

Tirsdag foreslås ti nye spørsmål til Hauglie, men dette dreier seg i stor grad om oppfølging av tidligere spørsmål.

I ett spørsmål viser kontrollkomiteen til at det i proposisjonen som var grunnlag for Stortingets behandling av innstramminger i folketrygdloven i 2016-2017, ikke ble nevnt at EØS-reglene vil gå foran norske lover på dette området.

– Mener statsråden at Stortinget her fikk tilstrekkelig informasjon om saken i proposisjonen, og ser statsråden at det at kan ha bidratt til uklarheten i tolkningen av regelverket at EØS-forordningen ikke var nevnt i proposisjonen?

Komiteen spør også om hvorfor Stortinget i mars 2019 ikke ble informert om at Nav endret praksis for kortvarige reiser til EU/EØS-land

(©NTB)

03.12.2019 kl. 10:58

Jevnt i toppen under boccia-NM for lag

Norgesmesterskapet i boccia for lag ble arrangert i Totenhallen på Lena i Oppland helgen 23. og 24. november. Arrangør var Toten Helsesportlag og Gjøvik Handicapidrettslag, ifølge et referat gjengitt i Oppland Arbeiderblad.

Totalt deltok 48 lag fra 17 ulike idrettslag og foreninger. Utøverne kom fra store deler av landet, fra Kristiansand i sør til Alta i nord.

Lagene konkurrerte i åtte klasser, i tillegg til en åpen klasse.

Helios 7 og Sarpsborg 10 vant hver sin juniorklasse.

Oslo vant klasse 1R, mens Solør 1 var de eneste som stilte i klasse 2.

I klasse 3 vant Gjøvik 3. Moss 1 vant klasse 4 og Sarpsborg 2 vant klasse 5.

I åpen klasse vant Røyken 6.

Ifølge referatet viste mesterskapet et høyt nivå i enkelte klasser, noe som ga seg utslag i mange uavgjorte kamper og små marginer som skilte de øverste plassene.

02.12.2019 kl. 20:38

Stortinget strammet inn AAP-regler, mens Trygderetten åpnet for trygdeeksport

(NTB:) I juni 2017 strammet Stortinget inn reglene for eksport av arbeidsavklaringspenger (AAP). Samme måned sa Trygderetten ja til å ta med Nav-ytelser til utlandet.

Det var Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sørget for flertall i en sak om å stramme inn muligheten for å ta med arbeidsavklaringspenger til utlandet, skriver Klassekampen.

Før kunne Nav-kontorene selv bestemme om folk fikk ta med ytelsene ut av Norge. Etter vedtaket ble det innført en maksgrense på fire uker i utlandet per år. Dessuten måtte alle få godkjent reisen på forhånd av Nav.

Ifølge Klassekampen ga Stortinget «godkjentstempel» til deler av det som blir omtalt som Nav-skandalen.

Trygderetten begynte i juni samme år å praktisere at EØS-reglene sto over norsk folketrygdlov. Det var likevel Stortingets vedtak om innstramming som ble fulgt av Nav og tingrettene i tiden framover.

– Det viser jo bare hvor politisk styrt dette har vært. Det er ikke snakk om myndigheter som har opptrådt fritt, sier professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Andenæs mener politikerne har sett bort fra den kunnskapen de har om EØS-forordningen.

Hans Petter Graver, jurist og ekspert på forvaltningsrett, peker imidlertid på at forvaltningen og tingrettene vanligvis følger Stortingets tolkning av en lov. EØS-reglene gjør det hele mer komplisert.

– Stortinget kan ikke diktere hvordan EØS-reglene skal være. Etter norsk lov kan Stortinget si at en lov skal gjelde uavhengig av hva som følger av EØS-avtalen, men da må de si det uttrykkelig, og det har de ikke gjort her, sier Graver.

(©NTB)

02.12.2019 kl. 09:38

Solberg beklager skattetabbe i Nav-saken

(NTB:) Statsminister Erna Solberg (H) beklager at folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på.

Solberg sier til Dagbladet at hun er klar over at det kan bli stilt spørsmål om hennes kjennskap til trygdeskandalen. Den 9. januar er det åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.

Nav-skandalen ble mer omfattende fredag. Da bekreftet Skatteetaten at den har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på.

Skattedirektør Hans Christian Holte beklaget til dem dette gjelder, skriver NRK. Nå gjør statsministeren det samme.

– Ja. Jeg mener vi skal beklage når det offentlige gjør feil. Her har det skjedd en feil som direktoratet selv oppdaget da det gikk gjennom etterbetalinger. Skattedirektoratet har ikke endret skatten raskt nok, sier Solberg til Dagbladet.

Ifølge Skatteetaten dreier de fleste tilfellene seg om summer fra 500 til 5.000 kroner per person.

(©NTB)

02.12.2019 kl. 09:33

Norge har tolket EU-regler om honnørrabatt feil

(NTB:) Samferdselsdepartementet har oppdaget at staten har feiltolket en EU-forordning som berører EØS-borgeres rett til honnørrabatt på kollektivtransport.

Kjernen i saken er at EØS-borgere med uføretrygd fra et annet EØS-land, har rett til honnørrabatt i Norge.

– I forbindelse med en klagesak angående retten til honnørrabatt, har vi oppdaget at staten har tolket en EU-forordning feil, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) i en pressemelding fredag ettermiddag.

– Dette har ført til at EØS-borgere med uføretrygd fra et annet EØS-land enn Norge ikke har fått den honnørrabatten de har krav på, sier han.

Som følge av feiltolkningen endrer Samferdselsdepartementet nå et rundskriv om sosiale rabattordninger på kollektivtransport.

I rundskrivene er det beskrevet hvem som har rett til sosiale rabatter på kollektivtransport med offentlig tilskudd. Basert på dette rundskrivet utsteder Nav honnørkort til de som har krav på det.

Tidligere rundskriv blir nå erstattet for å tydeliggjøre at honnørrabatten ikke bare gjelder for personer som mottar uføretrygd etter folketrygdloven, men også for EØS-borgere med en varig lovbestemt trygdeytelse basert på minst 50 prosent uføregrad fra en offentlig trygdeordning i et annet EØS-land.

(©NTB)

30.11.2019 kl. 00:29

Ingen referater fra Hauglies krisemøter med Nav

(NTB-Kristian Skårdalsmo:) Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier rett ut at det ikke ble ført referat fra flere møter mellom hennes departement og Nav om trygderegler i EØS. Det kommer fram i et svarbrev fra Hauglie til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Det har vært gjennomført flere møter om trygdeforordningsartikkel 21 mellom departementet og direktoratet etter at direktoratet henvendte seg første gang til departementet om mulig feil praktisering. Det er ikke utarbeidet referater fra disse møtene, skriver Hauglie.

Komiteen ba i sitt spørsmål om innsyn i «alle relevante referater og lignede dokumenter» om saken i departementet.

Svarene tyder på at møtene fant sted etter at direktoratet 30. august i år varslet Hauglie om at «det var stor risiko for at det var flere som har fått til dels store tilbakebetalingskrav og uriktige straffedommer mot seg,» skriver Bergens Tidende.

Ifølge avisen har Hauglie opplyst Stortinget om at det siden 30. august er gjennomført åtte møter mellom Nav og departementet; tre i september og fem i oktober.

Hauglies svar, som ble oversendt sent torsdag kveld, beroliger ikke SVs Freddy André Øvstegård i kontrollkomiteen.

– Det er dypt urovekkende at man ikke har ført referater fra møter om den største rettssikkerhetsskandalen i nyere norsk historie. Det er en ekstremt lite tillitvekkende måte å behandle saken på, sier han til NTB fredag.

– Den andre muligheten er at de har ført andre former for nedtegnelser som ikke kalles referat. Men vi har bedt om både referater og lignende dokumentasjon. Og hvis de har skrevet ned noe, hvorfor vil de ikke dele det? sier han.

(©NTB)

29.11.2019 kl. 14:12

Stortinget stemte ned mistillitsforslag mot arbeidsministeren

(NTB-Gunnhild Hokholt Bjerve:) Bare Rødt stemte for sitt eget mistillitsforslag mot arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Resten av opposisjonen stemte mot, men tilliten er skjør.

Rødts Bjørnar Moxnes la fram sitt varslede mistillitsforslag mot Hauglie onsdag, samtidig som kontroll- og konstitusjonskomiteen holder på med en gransking av Nav-skandalen. Stortingsflertallet bestemte at saken skulle behandles samme dag, og dermed ble mistillitsforslaget skutt ned under et døgn etter at det ble fremmet.

Sp, Arbeiderpartiet, SV og MDG stemte alle imot, sammen med regjeringspartiene.

Bare Moxnes stemte for mistillitsforslaget, mens de resterende 101 representantene stemte imot.

Rødt-lederen hevdet de rettslige sidene ved Nav-skandalen utgjør «selve definisjonen på justismord» da han la fram forslaget og stilte spørsmål om hva som skulle kvalifisere til mistillit mot en statsråd hvis det vi i dag har av kunnskap om saken ikke gjør det.

Men Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør det klart at Hauglie kan bli møtt med mistillit på nytt, når Stortinget er ferdig med sin gransking.

– Mistillit er et klart mulig resultat av denne saken, også fordi den har hatt så store konsekvenser for så mange. Vi vil stille spørsmål og vurdere alle svar, med den grundighet som saken krever, sier Støre til NTB.

Han påpeker at kontrollkomiteen nylig har sendt 15 spørsmål til Hauglies departement, og at det blir høring i saken 9. januar. Da blir det meningsløst å konkludere med mistillit alt nå, konstaterer Støre.

Han kaller Moxnes mistillitsforslag en «kortslutning», og mener det gjør det enklere for regjeringen å ta saken på mindre alvor enn den burde.

Også Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener tillitsspørsmålet først kan avgjøres når alle fakta er på bordet.

SVs Freddy André Øvstegård understreker at mistillit blir stadig mer sannsynlig.

– SV mener denne saken må få konsekvenser, også for de på toppen. Det skal ikke være sånn at vanlige folk blir straffet, mens de ansvarlige får gå fri, sier han.

Men han mener det er viktig å konfrontere Hauglie og andre statsråder i høring på Stortinget først. Rødts mistillitsforslag lar andre statsråder som kan ha et ansvar slippe unna, mener Øvstegård, og peker på justisministerens ansvar for rettssikkerheten til ofrene.

Under debatten onsdag kveld varslet han at SV også vil trekke statsministeren inn i Stortingets undersøkelser. På kontrollkomiteens møte torsdag formiddag vil han foreslå at også Erna Solberg (H) må komme til kontrollkomiteens høring i januar å svare på spørsmål.

Partiet vil blant annet vite hva regjeringssjefen tenker om at hun først ble orientert om saken i midten av oktober, mens Hauglie har sagt at den store alarmen gikk 30. august.

Øvstegård inviterer for øvrig Moxnes til å ta plass i kontrollkomiteen for å bidra til å komme til bunns i saken.

Moxnes mener han vet nok til å slå fast at han ikke kan ha tillit til Hauglie. Han avviser at hans mistillitsforslag i realiteten vil styrke Hauglies posisjon.

– Vi gjorde det fordi det er riktig. Det er mer enn nok grunnlag for å konkludere som vi gjorde, sier han.

Den rødgrønne opposisjonen er kraftig irritert over at Moxnes etter deres oppfatning har brukt Nav-saken til å markere seg og sitt parti, samtidig som Stortinget har satt i gang prosessen med en grundig undersøkelse.

(©NTB)

27.11.2019 kl. 21:58

31 anmeldt etter at Trygderetten fastslo at de ikke hadde brutt loven

(NTB:) Etter at Trygderetten i 2018 var entydig klar på at Nav praktiserte en feil forståelse av EUs trygdeforordning, ble 31 personer anmeldt for trygdesvindel. Det viser tall som NTB har innhentet fra Nav.

I 2017 begynte Trygderetten i flere kjennelser å påpeke Navs manglende vurdering av EU-forordningen, som gir mottakere av kontantytelser som sykepenger og arbeidsavklaringspenger, rett til å ferdes fritt i EØS-området.

De påfølgende månedene kom det kjennelser som gikk begge veier, men «i januar 2018 fikk Trygderetten en mer ensartet – og ny – forståelse av betydningen som artikkel 21 i forordningen har for disse sakene», skriver Nav i et svar til Klassekampen onsdag.

På tross av dette fortsatte Nav å anmelde folk for å ha oppholdt seg i EØS-land mens de mottok støtte. I 2018 ble 26 personer anmeldt, mens 5 personer er anmeldt i år, opplyser Nav.

Minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel, minst 36 av dem til fengsel, som følge av at Nav siden 2012 har feiltolket EUs trygderegler. Minst 2.400 trygdemottakere har fått urettmessig krav om tilbakebetaling.

(©NTB)

27.11.2019 kl. 17:36

To personer fengslet i Nav-skandalen etter at Hauglie slo alarm

(NTB:) To personer ble feilaktig fengslet for trygdesvindel i oktober, ifølge Aftenposten. Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) sa at den store alarmen gikk i august.

Aftenposten har fått innsyn i Kriminalomsorgsdirektoratets interne rapport om hvor mange som er feilaktig dømt for trygdesvindel, og hvor mange som har sonet i fengsel etter at skandalen ble avslørt.

I den rapporten står det at to personer har sonet siden 30. august, som var da den «store alarmen gikk», ifølge arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Den siste av de feilaktig dømte personene ble løslatt 31. oktober, to måneder etter at alarmen gikk. Den andre ble løslatt 18. oktober.

Mannen som ble løslatt 18. oktober, fikk brev fra Nav i forrige uke der de beklaget.

– Vi har feiltolket EØS-reglene. Vi beklager feilen overfor alle berørte. Vi vil gjøre en ny vurdering av saken din. Vi kan ikke si sikkert om du er berørt av denne feilen før vi har vurdert saken din på nytt, heter det i brevet, ifølge Aftenposten.

I tillegg til de to som sonet, ble en person feilaktig dømt for trygdesvindel så sent som 16. september, ifølge avisen.

(©NTB)

27.11.2019 kl. 08:48

Nav-skandalen kunne ha blitt oppdaget i januar

(NTB:) I januar besluttet Nav å tilbakebetale 200.000 kroner til en kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte Nav å bruke loven feil.

Kvinnen fikk tilbake pengene etter at Trygderetten hadde slått fast at Navs tolkning av regelverket var feil, og at kvinnen var i sin fulle rett til å være i Spania mens hun fikk arbeidsavklaringspenger, skriver Klassekampen.

I slutten av april 2016 slo Nav fast at den 56 år gamle kvinnen fra Stavanger fire ganger i perioden 2010 til 2013 hadde opptrådt «grovt uaktsomt» ved å reise til utlandet uten å søke om forhåndsgodkjennelse.

Ifølge Klassekampen ble Arbeids- og sosialdepartementet gjort oppmerksom på 56-åringens sak. Det var i forbindelse med at Nav vurderte å ta ut søksmål etter Trygderettens kjennelse i saken.

Selv om Nav innrømmet feilen og betalte tilbake pengene til kvinnen, fortsatte Nav å politianmelde brukere som hadde tatt med seg AAP, sykepenger eller pleiepenger til utlandet. Den siste anmeldelsen ble levert i april, tre måneder etter at Nav besluttet å betale tilbake pengene.

«På generelt grunnlag kan vi si at alle ankesaker der brukere får medhold av Trygderetten innretter Nav seg etter dette og tilbakebetaler stønad i h.h.t. til Trygderettens avgjørelser. Dette er vanlig praksis dersom staten ikke tar ut søksmål for lagmannsrett for å prøve Trygderettens avgjørelse i høyere rettsinstans. Det er satt i gang en intern gjennomgang i Nav, og det skal settes i gang en ekstern granskning som vil gi oss en mer detaljert oversikt», skriver en seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Nav til Klassekampen.

«Den konkrete enkeltsaken ble ikke drøftet i dialogen mellom direktoratet og departementet. Formålet var å avklare prinsipielt hvordan kortvarige opphold skal praktiseres, skriver statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet til avisen, som i likhet med Nav viser til granskningen som er satt i gang.

(©NTB)

27.11.2019 kl. 08:46

SV vil se på Nav-oppsplitting

(NTB:) SV-nestleder Kirsti Bergstø skal lede partiets programarbeid fram mot 2021 og varsler allerede nå at organiseringen av Nav blir en del av arbeidet.

Bergstø skal dermed lede arbeidet med å utarbeide programmet partiet går til valg på i 2021. Hun knytter den nylig avslørte trygdeskandalen til en større diskusjon om hvordan velferdssystemet i Norge er organisert.

Kirsti Bergstø på talerstol.

Kirsti Bergstø, nestleder i SV. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

– Utfordringen er å sørge for at velferden er nær folk. Det vil også kunne virke inn på hvordan man organiserer Nav, sier Bergstø til NTB.

– Det er noe vi skal og må diskutere i programarbeidet, legger hun til.

Bergstø varsler at en situasjon hvor «de økonomiske forskjellene øker, velferd og arbeidsliv er under angrep og klimakrisen ikke tas på alvor» er bakteppet for programarbeidet.

– Vi har et stort arbeid på gang allerede som vil være viktig i programarbeidet, knyttet til grønn ny deal. Spørsmålet er hvordan vi skal få ned utslippene på en rettferdig måte som sikrer arbeidsplasser og industri, men også omfordeling i Norge, sier SV-toppen.

Programkomiteen skal legge fram et helhetlig forslag til nytt partiprogram høsten 2020. Programmet skal vedtas på SVs landsmøte våren 2021.

(©NTB)

26.11.2019 kl. 12:57

Kaller Rødts mistillitsforslag mot Hauglie for en «moskvaprosess»

(NTB-Karen Setten:) Saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap) i kontrollkomiteen mener Rødt håndterer Nav-saken som en «moskvaprosess» ved å fremme mistillit mot arbeidsministeren.

Det er i et åpent innlegg på Eva Kristin Hansens Facebook-profil mandag kveld at hun kommenterer Rødts mistillitsforslag. Mandag fremmet partiet mistillit mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) for hennes håndtering av Nav-skandalen.

– Trygdeskandalen. Rødt har sagt at de vil fremme mistillit mot statsråd Hauglie. Jeg tror at alle ser hvilken skandale det er at folk urettmessig har blitt dømt, satt i fengsel og blitt tvunget til å tilbakebetale store summer. Statsråden må selvfølgelig stilles til ansvar, og den prosessen er i gang på Stortinget, skriver Hansen på Facebook og fortsetter:

– At Rødt velger å håndtere denne saken som en moskvaprosess, får være deres sak. Vi som lever i et parlamentarisk demokrati som har regler og prosedyrer for hvordan saker behandles, ønsker faktisk å komme til bunns i hva som er fakta i denne saken. Det som har skjedd, skal aldri skje igjen. Arbeiderpartiet vil aldri akseptere urett begått mot folk.

NTB forsøkte mandag kveld å få en kommentar fra Hansen uten å lykkes.

Moskvaprosessene var tre store, offentlige prosesser (rettssaker) i Sovjetunionen mot tidligere ledende medlemmer av det kommunistiske partiet. Hensikten med Moskvaprosessene på 1930-tallet var å bli kvitt alle potensielle utfordrere til Josef Stalin, skriver Store Norske Leksikon. Om lag 50 personer ble dømt til døden.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes kaller sammenligningen uverdig.

– Hansens sammenligning er ute av proporsjoner og uverdig overfor Moskvaprosessenes ofre, så den får vi tro at ikke var alvorlig ment. Uansett er det ikke mot spillereglene i et parlamentarisk demokrati at en stortingsrepresentant benytter seg av forslagsretten sin, ei heller å stille regjeringen til ansvar overfor parlamentet, sier Moxnes i en skriftlig kommentar til NTB.

Mandag uttalte Ap og SV at de ikke vil konkludere om de skal stille seg bak mistillitsforslaget til Rødt.

– Hauglie skal svare på spørsmål som blir stilt fra Stortinget, og vi skal da vurdere de svarene når vi får dem, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

– Et for dårlig forankret og for tidlig mistillitsforslag kan virke mot sin hensikt og styrke Hauglie, vi vil derfor fullføre arbeidet i kontrollkomiteen før vi konkluderer, sa SVs Freddy Øvstegård til NTB, som i likhet med Støre sitter i kontrollkomiteen.

(©NTB)

26.11.2019 kl. 11:10

Riksadvokaten ble ikke orientert av Nav fordi saken kunne bli offentlig kjent

(NTB:) Nav orienterte ikke Riksadvokaten om trygdeskandalen fordi saken kunne bli offentlig kjent, viser et notat fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I notatet som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet».

Riksadvokaten ble først 16. oktober orientert om saken, som dreier seg om at en rekke personer var blitt dømt i trygdesaker som bygde på feil lovanvendelse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet sendte imidlertid 30. august, 47 dager før Riksadvokaten ble informert, et notat til departementet om at det var sannsynlig at personer var dømt på feil grunnlag. I løpet av den perioden har personer blitt dømt og tatt inn til soning.

Kontorsjef Liv Tove Espedal i Ytelsesavdelingen i Nav svarer i en epost til BT følgende på spørsmålet om hva de legger i at Riksadvokaten praktiserer full offentlighet: «Mailen ble sendt på et tidspunkt da det ennå ikke var avklart om rettsanvendelsen var feil. I lys av sakens alvor så vi det som nødvendig med en avklaring av lovspørsmålet før det ble offentliggjort».

Eva Kristin Hansen (Ap), som er saksordfører for trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, sier at det er en uheldig praksis, og at det er intensjonen at offentligheten skal ha innsyn i slike saker.

– Dette understreker at det er viktig å få klarhet i alt om hvem som viste hva og innsyn i referater fra møter når ting har vært diskutert uten at det finnes noe skriftlig. Det er stor grunn til å tro at det har vært diskusjon. Hvem har pratet med hvem? Eller prater man på gangen? sier hun til Aftenposten , som også omtalte notatet mandag.

Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch informerte 28. oktober om skandalen på en pressekonferanse.

Busch fastslo i et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at Nav burde ha varslet dem på et «langt tidligere tidspunkt». I et møte med Nav og flere andre etater 26. september spurte Busch om noen hadde noe vesentlig å melde, men trygdeskandalen ble ikke nevnt.

Minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel, minst 36 av dem til fengsel. Den lengste dommen er på åtte måneder. Minst 2.400 trygdemottakere har også urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Navhar opprettet en egen innsatsgruppe for disse.

(©NTB)

26.11.2019 kl. 08:09

HivNorge og PKU-foreningen inn i FFO

To nye organisasjoner har sluttet seg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: HivNorge og Den norske PKU-forening. Det melder FFO på Facebook i forbindlese med helgens kongress.

HivNorge er en partipolitisk og religiøst uavhengig nasjonal pasient- og interesseorganisasjon for mennesker som lever med hiv, pårørende og andre berørt eller opptatt av hiv.

Den norske PKU-forening er en interesseforening for personer med PKU (fenylketonuri) eller beslektede stoffskiftefeil som behandles som PKU, og deres familier.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke.

25.11.2019 kl. 14:42
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.