Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Aleris frykter skred av millionkrav hvis selskapet taper i retten

(NTB-Steinar Schjetne:) Omsorgsselskapet Stendi frykter erstatningskrav fra opptil 600 konsulenter hvis 24 saksøkere får medhold av retten i at de skulle vært fast ansatt i selskapet.

Saksøkerne har jobbet eller jobber med omsorg for rusmisbrukere, psykiatriske pasienter eller personer med nedsatt funksjonsevne.

– Det ligger flere saker på vent. Det har jobbet 600 konsulenter eller mer i Aleris de siste årene, sa advokat Eirik Edvardsen da han holdt sin prosedyre i Oslo tingrett denne uka ifølge Fagbladet.

Søksmålet 24 tidligere konsulenter i Aleris Ungplan og BOI, som i ettertid har skiftet navn til Stendi, har anlagt mot omsorgsselskapet, blir tatt opp til doms torsdag, to og en halv måned etter at rettssaken startet i Oslo tingrett.

Uansett utfall vil den få store konsekvenser for omsorgsbransjen spesielt, og norsk arbeidsliv generelt, mener Fagforbundet.

– Saken kan få betydning for svært mange flere enn de 24 saksøkerne. Antallet på 600 gjelder Stendi. Men det er mange andre private selskaper som også har drevet på lignende vis og hvor det vil bli stilt tilsvarende krav, sier prosessfullmektig for saksøkerne, Kjetil Edvardsen fra Tenden Advokatfirma, til NTB.

Saksøkerne krever i gjennomsnitt 1,3 millioner kroner hver av Stendi.

Aleris avviser saksøkernes krav, og premissene for dem, fullstendig. Hvis retten likevel skulle gi dem medhold, vil det true selskapets eksistens, framholdt Aleris’ prosessfullmektig. Han konkluderte sin prosedyre med å legge ned påstand om at Aleris Ungplan og BOI frifinnes.

– Kommer retten til at det er grunnlag for omklassifisering og samtidig etablerer et erstatningsnivå som reelt innebærer en dobbeltbetaling, skyhøyt over hva alle andre ansatte har, da utfordrer det hele livsgrunnlaget til Aleris (Stendi), sa Eirik Edvardsen. Han har ikke besvart henvendelser fra NTB.

Siden saksøkerne ikke har vært ansatt på vanlig måte, har de ikke hatt rett til pensjon, ferie, overtidsbetaling og helge- og helligdagstillegg. Beløpet på 1,3 millioner kroner bygger på hva saksøkerne skulle ha hatt hvis de var fast ansatte.

Samlet utgjør kravet rundt 30 millioner kroner. Omsorgskonsernet Stendi er en del av omsetter for 10,6 milliarder kroner årlig, ifølge Fagbladet.

– Stendi har en begrunnet frykt, som selskapet burde ha tenkt på tidligere. Det får overhodet ingen sympati fra meg. Dette er et selskap som er i stand til å betale omsorgsarbeiderne det de har krav på, sier Kjetil Edvardsen til NTB.

Tall fra NHO Service og Handel viser at 40 prosent av dem som jobbet i sektoren PHA – psykisk helse og avhengighet og boliger/avlastningstilbud for psykisk utviklingshemmede – var innleide, selvstendige konsulenter i 2015. I fjor var andelen nærmest halvert, til 22 prosent, ifølge medlemsorganisasjonene.

Kjetil Edvardsen tar utviklingen til inntekt for at hans klienter har rett, og at bransjens avvikling av konsulentbruk er resultat av at bransjen har innsett at praksisen er ulovlig.

(©NTB)

04.04.2019 kl. 12:16

FFO tar dørvakter i skole om funksjonshemmede

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i Rogaland har hatt møte med dørvakter, vektere og innehavere av utesteder i Stavanger for å lære dem å se forskjellen på forskjellen på funksjonshemmede og fulle gjester.

Det skriver nettavisen Byas.no som utgis av Stavanger Aftenblad. På møtet deltok over 60 personer fra bransjen.

Bakgrunnen er at dørvakter ved flere tilfeller har nektet folk adgang til utesteder fordi de mente de var beruset. I virkeligheten har det dreid seg om ulike funksjonsnedsettelser som gir symptomer som dørvaktene har misforstått.

– Jeg har selv blitt nektet innpass tre ganger på tre forskjellige utesteder i løpet av en og samme kveld, selv om jeg ikke hadde drukket. Det er helt klart lett å mistolke ulike symptomer som beruselse, sier leder i Rogaland MS-forening og styremedlem i FFO Rogaland, Therese Wammeli-Johannesen, til avisen.

I august i fjor mottok skjenkekontrollen i Stavanger en klage på et liknende forhold. FFO Rogaland opplyser at det hender ofte at folk med autisme, MS, CP og andre diagnoser nektes adgang eller kastes ut.

– Vakter og bartendere har ikke nok kunnskap om hvordan ulike funksjonshemninger virker og har trodd at folk var fulle, sier interessepolitisk medarbeider i FFO i Rogaland, Cathrine Lie Wathne, til Byas.no.

03.04.2019 kl. 14:39

Sykehuset Østfold bøyer seg etter kritikk for bruk av tvang

(NTB-Mette Bjørberg Estep:) Sivilombudsmannen kritiserer etter to tilsyn Sykehuset Østfold for bruken av tvang. Ved sykehuset legger de seg flate for kritikken.

Ifølge en pressemelding fra Sivilombudsmannen er det én rapport med funn fra besøket til sikkerhetsseksjonene og én rapport med funn fra alderspsykiatrisk seksjon. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger reagerer på kunnskaps- og interessemangel ved psykiatrisk avdeling og at det var liten tro på at det var noe seksjonene kunne gjøre for å få ned tvangsbruken.

– Dette dreier seg om en stor avdeling med blant annet akuttmottak- og psykoseseksjoner. At de ikke har oversikt over omfanget og variasjonene på tvangsbruk i de forskjellige seksjonene er kritikkverdig, sier Falkanger.

Sykehuset sier tilsynet har gitt et godt grunnlag for læring og utvikling som de er glade for.

– Sivilombudsmannen har gjort en grundig gjennomgang som vi tar på største alvor. Vi er ikke komfortable med at våre pasienter utsettes for mer bruk av tvang enn ved sikkerhetsavdelinger ved andre sykehus, sier klinikksjef for psykisk helsevern og rus, Irene Dahl Andersen, til NTB.

– Vi tar for oss alle anbefalinger som er kommet og vil jobbe systematisk med å innlemme dem i våre prosedyrer og daglige drift, sier klinikksjefen.

– Vi registrerte både mer og lengre bruk av belter enn vi vanligvis ser ved sikkerhetspsykiatriske døgnenheter. Lokalene fremsto også lite egnet for god pasientbehandling, sier Falkanger.

Dette gjelder blant annet at fellesområdene ikke er tilpasset antall pasienter og ansatte.

– De små fellesområdene kan bidra til at pasienter isolerer seg på eget rom og kan også gjøre det vanskelig å forebygge konflikter, vold og utagering på en sikkerhetsseksjon, sier sivilombudsmannen.

I mange tilfeller var det svært langvarig bruk av belter ved de sikkerhetspsykiatriske seksjonene, som utstrakt bruk av transportbelter.

– Vi registrerte både mer og lengre bruk av belter enn vi vanligvis ser ved sikkerhetspsykiatriske døgnenheter. Dette er alvorlig fordi bruk av belter er svært inngripende og bare skal brukes så kort som mulig i nødrettslignende situasjoner, sier Falkanger.

Han reagerer også kraftig på at skjermingsrommene hadde senger med ferdig monterte remmer til belter, som hang godt synlig ned fra sengen, noe som sender et dårlig signal til pasientene og ikke virker trygghetsskapende.

(©NTB)

02.04.2019 kl. 12:13

Helsepolitikk blir stadig viktigere for norske velgere

(NTB-Isabel Bech:) Halvparten av norske velgere mener helsepolitikken er avgjørende for hvem de stemmer på i høst. Ap anses som best på helse, mens regjeringen får terningkast 3.

52 prosent av norske velgere mener at helsepolitikken vil være avgjørende for hvilket parti de skal stemme på i høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det kommer fram i markedsanalysebyrået Kantar TNS’ helsepolitiske barometer for 2019.

Samtidig synes færre enn i fjor at regjeringens helsepolitikk er god. Regjeringen får terningkast 3,2 for sin innsats for å skape et bedre helsevesen. Det er en nedgang på 0,2 det siste året.

Bilde av stetoskop

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det som ligger til grunn for misnøyen med regjeringen, er blant annet fastlegeordningen, bemanningssituasjonen og arbeidsforhold, sviktende eldreomsorg og privatisering.

De som sier seg fornøyde med regjeringens politikk begrunner dette blant annet med egne erfaringer, at de er fornøyde med behandlingen de har fått.

47 prosent svarte at helsepolitikken var avgjørende for hvem de stemte på ved stortingsvalget i 2017. Helsepolitikken har dermed fått større betydning for lokalvalget til høsten.

Det er også flere og flere som mener at de største utfordringene Norge står overfor ligger innen helse og omsorg. Dette feltet kommer foran både klimaendringer og innvandring og integrering.

44 prosent svarer i 2019 at helse er viktigst mot kun 26 prosent for tre år siden. Det er ikke målt en høyere andel siden 2013 (47 prosent).

I samtlige velgergrupper er det økende oppslutning om at helse og omsorg er blant de største utfordringene i Norge, foruten i MDG.

Flest, 22 prosent, mener Arbeiderpartiet har den beste helse- og omsorgspolitikken, opp fra 17 prosent i 2018. 12 prosent mener Høyres helsepolitikk er den beste, en nedgang fra 15 prosent året før.

Det er bred enighet (65 prosent) om at det må brukes mer midler på helse og dette gjelder samtlige velgergrupper.

Flest (29 prosent) mener også at helse og omsorg må prioriteres i statsbudsjettet dersom regjeringen må velge mellom ulike samfunnssektorer.

Blant Høyre-velgere mener 25 prosent at helse og omsorg må prioriteres, opp 3 prosentpoeng fra 2018. 31 prosent av Frps velgere vil prioritere sektoren, opp 7 prosentpoeng fra året før.

33 prosent av Ap-velgere mener at helse må prioriteres. Det er opp 1 prosentpoeng. 30 prosent av Sps velgere (opp 14 prosentpoeng) vil prioritere helse.

(©NTB)

01.04.2019 kl. 09:03

Vil ha forbud mot å sette psykisk syke på glattcelle

(NTB:) Norges Institusjon for Menneske­rettigheter (NIM) anbefaler at regjeringen gjør endringer i loven slik at det blir forbudt å isolere psykisk syke innsatte.

– Å isolere psykisk syke innsatte gir stor risiko for brudd på menneskerettighetene, sier direktør Adele Matheson Mestad i NIM til Bergens Tidende.

I NIMs årsmelding Stortinget, er en av anbefalingene at loven må skrives om for å få slutt på praksisen der psykisk syke isoleres. En gjennomgang avisen gjorde i 2018, viste at psykisk syke innsatte i norske fengsler ofte plasseres på glattceller eller i belteseng der de ikke kan skade seg selv, selv om de har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene.

Retningslinjene i norsk lov åpner for at innsatte som er en fare for seg selv kan isoleres på glattceller, men er dette er brudd på FNs fengselsregler. Ifølge FN bør glattceller forbys for psykisk syke, dersom de kan bli sykere av det.

NIM ber regjeringen blant annet nedsette et eget utvalg som skal revidere straffegjennom­føringsloven og sikre at innsatte får nødvendig helsehjelp. Regjeringen bes også skaffe seg oversikt over omfanget av tvangstiltak på grunn av selvmordsfare, selvskading og psykiske lidelser, noe som krever bedre registrering.

Senest i februar slo sivilombudsmannen fast at innsatte i Bergen fengsel isoleres ulovlig, og at noen heller ikke får helsehjelp.

(©NTB)

01.04.2019 kl. 08:53

319 personer sier de har verge mot sin vilje

(NTB:) Minst 319 personer har meldt fra til fylkesmennene at de fikk oppnevnt verge mot sin vilje, viser en opptelling foretatt i kjølvannet av Tolga-saken.

I januar ble det sendt ut brev til rundt 18.000 vergehavere og deres verger fra Statens sivilrettsforvaltning på bakgrunn av den såkalte Tolga-saken. Formålet med brevet var å spørre vergehaverne om de fortsatt ønsker å stå under vergemål.

Så langt har de fått 1.699 henvendelser, og i 319 av tilfellene er det opprettet saker hvor vergehavere har uttrykt et ønske om å avslutte vergemålet, skriver VG.

– Det må gjøres nærmere undersøkelser før vi vet utfallet. Vi må sikre oss at dette er noe personen selv mener. Så vil embetene måtte vurdere om det er nødvendig å gå til fratakelse av rettslig handleevne i domstolene, sier avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad i Statens sivilrettsforvaltning til avisen.

Hun opplyser videre at tallene endrer seg fra dag til dag, og at det endelige tallet over hvor mange som ønsker å avslutte vergemålet sitt, kan bli langt høyere.

En verge er en person som har i oppgave å ivareta en annens anliggende, deriblant økonomiske midler og annet den vergetrengende selv ikke evner å ha ansvar for.

Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmennene har tidligere tolket vergemålsloven slik at det kan opprettes tvunget vergemål hvis en person mangler samtykkekompetanse, altså ikke forstår hva et vergemål innebærer. I november slo imidlertid daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) fast at loven har blitt praktisert feil.

(©NTB)

30.03.2019 kl. 08:08

Skjerper kravene til tilgjengelig tv

(NTB:) Regjeringen foreslår å endre kringkastingsloven slik at det blir strengere regler om at TV-programmer skal være tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

Forslaget ble lagt fram fredag. Det omfatter også regler om Kringkastingsrådet, godkjenning av nye NRK-tjenester og produktplassering.

Hånd som holder mikrofon under tv-intervju.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Nå foreslår vi endringer i kringkastingsloven hvor vi stiller strengere krav om tilgjengeliggjøring av TV-programmer for personer med nedsatt funksjonsevne, sier kulturminister Trine Skei Grande (V).

– Informasjon skal være tilgjengelig for alle, og derfor utvider vi forpliktelsen til kringkastere til også å gjelde krav om synstolking, tegnspråktolking og lydtekst, fortsetter hun.

Regjeringen foreslår også at Kringkastingsrådet videreføres.

– Blant annet vil vi fastslå en regel om at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg, sier kulturministeren.

Forslaget innebærer at Stortinget oppnevner 10 av 14 medlemmer, mot 8 av 14 i dag. I tillegg skal Medietilsynet gjøre vedtak om godkjenning av nye NRK-tjenester, noe som overføres Kongen i statsråd.

Bestemmelsene om produktplassering utvides til å omfatte radio.

(©NTB)

29.03.2019 kl. 16:03

Tillitsvalgt advarer mot mer lukket Nav

– Før møtte brukerne noen de kunne snakke med, mens de hentet skjema som de fylte ut og leverte de. Nå er skjemaene tatt vekk. Brukerne må printe de ut selv og møter en postkasse de skal leveres i.

Det seier sosionom og tillitsvalgt Tuva Tjernstad ved Nav Gamle Oslo til Fagbladet, medlemsmagasin for Fagforbundet.

Tjernstad er nestleder i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd Oslo og tillitsvalgt i Nav Gamle Oslo.

Hun advarer mot at Nav utvikler seg i en retning som gjør at kontakten med brukere blir stadig mindre.

De ansatte i systemet får stadig større avstand til brukerne, hevder hun. Dagene fylles med mer kontorarbeid, og tiden til å følge opp enkeltpersoner strekker ikke til.

– Dette gir en veldig smal dør inn i Nav-systemet og at de som faktisk trenger aller mest hjelp, ikke får det i hele tatt. Det kan tyde på at brukerne velger andre løsninger, fordi de ikke orker mer av Nav. Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med Nav å gjøre. De tigger.

Navs arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik sier til Fagbladet at digitalisering og færre møter med brukere, handler om å sette av ressurser til å hjelpe flere av dem med store utfordringer på en bedre måte.

29.03.2019 kl. 13:49

Siws rullestol ble stålet og ødelagt

Mandag denne uken ble den elektriske rullestolen til Siw Aireen Johnsen stjålet. To dager fant hun den igjen, helt ødelagt.

Det er avisa Varden som skriver om saken.

Rullestolen sto til lading rett utenfor soveromsvinduet hjemme hos Johnsen da den ble stjålet.

Sammen med mannen sin satte hun i gang en leteaksjon for å finne den igjen.

Og omsider ble stolen funnet, utenfor Gjerpen klubbhus. Da var den helt ødelagt.

Konsekvensen blir at Siv Aireen Johnsen må klare seg uten rullestolen sin i minst en måned.

– Det betyr at jeg ikke kan gå på butikken og slikt som jeg pleier, sier hun til Varden.

– Det eneste positive med dette er støtten jeg har fått, legger hun til.

28.03.2019 kl. 13:22

Skar opp dekkene på feilparkerte biler

En 14 år gammel gutt har erkjent å ha skåret opp dekkene på flere feilplarkerte biler i Røyken i Buskerud.

Motivet for skadeverket skal ha vært at bilene var helt eller delvis feilparkert på handikap-parkeringsplasser, ifølge politiet.

Det er nettstedet Drammen Live 24 som melder dette.

Gutten ble tatt på fersk gjerning av en bileier. Politiet er i kontakt med både bileiere og guttens foreldre.

28.03.2019 kl. 09:52

Endelig billett på nett

Nå kan du endelig bestille rullestol- og ledsagerbilletter til Stormen Koknserthus i Bodø på nett. Det skriver Avisa Nordland.

Det er sterkt engasjement fra publikum som har ført til at konserthuset har innført den nye løsningen.

Tidligere har det vært reservert et gitt antall billetter til rullestolbrukere og ledsagere. Med nettbestilling kan nå alle kjøpte disse setene.

– Derfor oppfordrer vi folk utenfor rullestol- og ledsagerordningen til å vise skjønn og prioritere å kjøpe andre seter om det er ledig, uttaler salgs og markedssjef Benedicte Kilvær Eilertsen.

28.03.2019 kl. 09:49

Løsning for ferieavlastning

Regjeringen vil nå sørge for at familier med barn med store omsorgsbehov igjen vil kunne reise på ferie.

– Vi er svært fornøyde med at regjeringen nå ser ut til å ha funnet en løsning slik at familier med barn som har store omsorgsbehov igjen kan få en ordning for ferieavlastning, uttaler styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, Kommunesektorens organisasjon, i en pressemleding.

Det er NRK som i dag melder at Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie vil sende et nytt lovforslag på høring og dermed følger opp de uønskede konsekvensene av den såkalte «Avlaster II-dommen» fra 2016.

Dommen førte til at barn og familier med avlastningstilbud ikke lenger kunne få avlastning i ferier.

KS har på vegne av kommunene tatt opp saken med flere statsråder ved en rekke anledninger, blant annet i de faste konsultasjonsmøtene med regjeringen.

Landsstyret i KS oppfordret i 2017 regjeringen til å arbeide videre med en permanent lovgivning som gir kommunene nødvendig fleksibilitet til å kunne videreføre et tilbud som familiene som mottar avlastning opplever som stabilt og trygt.

– Saken er av stor betydning for KS’ medlemmer, og for brukerne av avlastningstjenestene. Vi har opplevd stor forståelse fra statsrådene for våre synspunkter i denne saken, sier Helgesen.

– Det er derfor gledelig at det nå ser ut til at vi kan finne en god løsning gjennom nødvendige lov- og forskriftsendringer og dermed kan gi familiene den hjelp de trenger allerede denne sommerferien.

KS vil avgi høringsuttalelse i saken så snart det konkrete forslaget foreligger.

27.03.2019 kl. 12:38

Kommunen håver inn på feilparkeringer

Moss kommune skrev ut 147 bøter til bilister som hadde feilparkert på handikapplass i fjor. Det er 41 flere enn året før.

Hver overtredelse belastes med 900 kroner, den dyreste overtredelsen av dem alle.

Dermed kunne Moss kommune inntektsføre 132.300 kroner fra slike parkeringsforseelser, skriver Moss Avis.

27.03.2019 kl. 09:13

Tiltalt for sexkjøp – viser til funksjonsnedsettelse

En mann fra Østfold er tiltalt for å ha kjøpt sex av en ung kvinne. Mannen viser til at han på grunn av nedsatt funksjonsevne må betale for å få tilgang til sex.

Det skriver Smaalenenes Avis.

– Det er helt jævlig hvordan vi syke og funksjonshemmede blir behandlet. Jeg er ikke noen ordinær horekunde, sier mannen til avisen.

– Dette var ei ung dame som jeg var glad i, og kunne tatt ei kule for. Av helsemessige årsaker hjalp hun meg med seksuelle ting, men også med dyrepass og vask.

Ifølge tiltalen har mannen betalt kvinnen for sex både før og etter hun fylte 18 år, men han benekter selv å ha kjøpt tjenester før hun ble myndig.

Han skal totalt ha betalt kvinnen rundt 100.000 kroner for en rekke overnattinger.

27.03.2019 kl. 09:06

Erna Solberg til Ridderrennet

Statsminister Erna Solberg vil i år være tilstede i målområdet og dele ut medaljer til deltakerne i årets Ridderrenn.

Ridderuka 2019 arrangeres denne uken, og lørdag 30. mars går det tradisjonsrike Ridderrennet der rundt 500 deltakerne med syns- og bevegelseshemming møtes. 

– Det er 56. gang vi arrangerer Ridderrennet. Dette er et arrangement som står sterkt i Norge og vi er veldig stolte av at statsministeren kommer på besøk i år, forteller en fornøyd styreleder Håkon Gisholt, ifølge en pressemelding.

Ridderrennet ble startet av Erling Stordahl og ble første gang arrangert i 1964. I dag er Ridderrennet en del av Ridderuka som har utviklet seg til en nasjonal og internasjonal begivenhet med aktiviteter som snowboard, alpint, skiskyting og langrenn i tillegg til kiting, hundekjøring, kultur og sosiale arrangementer. Alt foregår på Beitostølen.

– Statsministeren skal være til stede på flere deler av arrangementet og vi gleder oss til å vise henne hva dette arrangementet betyr for både deltakere, ledsagere og publikum, sier Gisholt.

Også prinsesse Märtha Louise, helseminister Bent Høie og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande har varslet sin ankomst til Beitostølen.

26.03.2019 kl. 18:36
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.