Jesper Saltvik Pedersen fortsatte alpinshowet – sju strake seirer
Etter maktdemonstrasjonen i sveitsiske Veysonnaz står 23-åringen med sju strake seirer. Han har vunnet samtlige renn han har kjørt denne sesongen.
– I dag var Jesper suveren. Han kjørte fantastisk, sier landslagstrener Hans Blattmann.
Pedersen vant rennet i sittendeklassen 5,21 sekunder foran italieneren René De Silvestro. Pascal Christen fra Sveits tok tredjeplassen og ble slått med hele 10,64 sekunder.
I fjor tok Pedersen fire gull i Paralympics i Beijing. Før det vant han tre gull og to sølv i para-VM i snøsport i Lillehammer.
Det var også gode forbedringer av både Marcust Grasto Nilsson (11.-plass i klassen stående), og Magnus Balchen, som ble nummer ni i klassen for sittende.
(©NTB)
Flere tok kontakt med Mental Helse i fjor
(NTB:) Organisasjonen Mental Helse fikk 374.000 henvendelser i fjor, noe som er en økning på 25.000 fra året før.
Det viser tall P4 har fått fra Mental Helse. Det er særlig krig og dårligere økonomi som gjør at folk sliter, forteller daglig leder for svartjenestene, Aslaug Timland Dale.
– Barn helt ned til ni år er bekymret for både foreldrenes økonomi, hva de kan være med på og ikke være med på, men også om det blir krig i Norge, sier hun.
Økningen har vært særlig stor på Mental Helses døgnåpne chat, som ble satt i gang i etterkant av pandemien. Blant de voksne som trenger noen å snakke med, er det gjerne økonomiske tap som er vanskelig.
Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet sier krig og uforutsigbare tider kan gjøre at vi står overfor en ny bølge av psykiske plager.
– Jeg tenker at i en situasjon der vi har store endringer i løpet av kort tid og mange som opplever økt uro og usikkerhet om fremtiden, så er det risiko for at det kan ramme dem som er mest utsatt fra før, sier FHI-direktøren.
(©NTB)
SV vil ha ny høring om Nav-skandalen
(NTB:) SV vil åpne kontrollsak, og vil ha ny høring om Nav-skandalen. De mener de ikke har fått gode nok svar i saken.
– Vi mener en ny kontrollsak og høring må til for å få klarhet i saken og ro rundt konklusjonene, sier SV-leder Audun Lysbakken til VG.
Denne uken varslet han komitémedlemmene fra de andre partiene om at han mener det er behov for en ny høring.
– Denne saken er så alvorlig at Stortinget ikke kan la den ligge. Gang på gang er det blitt lovet at alle steiner skulle snus. Men det er altfor stor usikkerhet om det virkelig har skjedd, sier Lysbakken til avisen.
Det var høsten 2019 det ble kjent at flere nordmenn hadde blitt straffet, mange med fengsel, fordi Nav og norske domstoler praktiserte trygdereglene feil. Flere jurister mener skandalen kunne vært unngått, dersom konklusjonene i Nav-rapporten fra 2014 – som Kontrollkomiteen ikke har fått – hadde blitt kjent.
Rapporten slo fast at å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet var i strid med EØS-avtalen, men at det var mulig å utnytte handlingsrommet for å lage unntak, skriver avisen.
Kontrollkomiteen har flere ganger stilt arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) spørsmål om rapporten og hvordan den ble fulgt opp. Hun har vist til at dette var saker som ble jobbet med under den forrige regjeringen.
Lysbakken mener Persen ikke har svart godt nok, og ønsker ny høring.
(©NTB)
«Helt Med» hedret med NHO-pris
Stiftelsen Helt Med ble kåret til Årets Sosiale Entreprenør 2023 på NHOs årskonferanse torsdag.
Vinneren mottok hyllest og prisen på en halv million kroner foran en full sal med politikere og ledere i norsk næringsliv.
Helt Med er en av arbeids- og inkluderingbedriftene i NHO Service og Handel. Helt med har fått noen hundre utviklingshemmede i ordinært arbeid, på en måte som bidrar til at den enkelte kommer i jobb både som etterspurt og ønsket arbeidskraft.
Årets Sosiale Entreprenør 2023 handler om arbeidsinkludering og er den første kåringen med et forhåndsvalgt tema. Alle de 25 nominerte selskapene jobber med å motvirke utenforskap gjennom arbeid.
– De ble vurdert på hvor innovativ løsningen deres er, om den er skalerbar, om forretningsmodellen er økonomisk bærekraftig og i hvilken grad de bidrar til arbeidsinkludering, forteller Ferdeier og juryleder, Johan H. Andresen, på NHOs nettsider.
Juryen uttaler at Helt Med bidrar til at personer med utviklingshemming får jobb:
«Dette er en av gruppene som møter flest barrierer når det kommer til muligheter for å delta i arbeidslivet. I tillegg til å matche kandidat og bedrift som andre rekrutteringsbyråer, er tett oppfølging hele veien Helt Med sin suksessoppskrift.
Helt med gjør hele rekrutteringsarbeidet og alle de små tingene som er nødvendige for at utviklingshemmede skal komme ut i arbeid. De er det støtteapparatet både bedriftene og målgruppen trenger, og det er et veldig godt gjennomtenkt konsept. De har et solid team som også evner å tenke forretning, og det er viktig for å kunne skalere.»
Ny avtale for sitteputer er forsinket
Hjelpemiddelsentralene står i øyeblikket uten rammeavtale for sitteputer til rullestolbrukere. Nav sier at brukerne vil likevel få de produktene de trenger fram til en ny avtale er på plass.
HINDRER TRYKKSÅR: Sitteputer er viktig tilbehør i rullestoler.
Navs rammeavtale med leverandører av sitteputer med trykkavlastende egenskaper gikk ut i fjor høst.
Den nye avtalen skulle etter planen gjelde fra 1. desember i fjor, men fortsatt er den ikke på plass.
– Effektene av pandemien har medført forsinkelser i anskaffelsen, skriver seksjonssjef Christian Lupke i Nav som forklaring på at en ny rammeavtale ennå ikke er på plass.
Han opplyser at en ny rammeavtale er inngått og vil tre i kraft 1. februar 2023.
– I perioden frem til 1. februar vil våre brukere fortsatt få levert kvalitetsmessige sitteputer som dekker brukerbehovet ved at Nav vil innhente tilbud fra egnede leverandører i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser og folketrygdens bestemmelser. Det vil ikke være nødvendig å søke om dispensasjon, skriver Lupke.
Sitteputer med trykkavlastende egenskaper er et svært viktig tilbehør i rullestoler. Putene er konstruert for distribuere vekt så skånsomt som mulig for å forebygge at trykksår utvikles.
Støtte til inkluderende kultur og fritid
Vil du legge til rette for at flere barn og unge med nedsatt funksjonsevne får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv? Nå kan du søke støtte.
Tilskuddsordningen «Inkludering i kulturliv» ble lansert høsten 2020 for å sikre at flere barn og unge får mulighet til å delta i organiserte kulturaktiviteter.
I fjor fikk 67 prosjekter til sammen 12,6 millioner kroner i støtte. I år er tilskuddsordningen økt til totalt 13 millioner kroner.
– Deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter motvirker marginalisering, utenforskap og diskriminering. Derfor er vi veldig glade for at ordningen videreføres også i år. Det er viktig at flere barn og unge deltar i kulturlivet uavhengig av økonomisk, kulturell eller sosial bakgrunn, sier Kulturtankens direktør, Øystein Strand, i en pressemelding.
Årets midler skal fordeles til aktører i det frivillige kulturlivet som gjennom tiltak rettet mot barn og ungdom bidrar til å gi økt tilgang til fritidsaktiviteter.
Det overordnede målet med tilskuddsordningen er å gi barn og unge mulighet til å delta i felles kulturaktiviteter på tvers av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsevne, sosial- og økonomisk bakgrunn og bosted.
Ordningen er en del av regjeringens arbeid med å gi flere barn og unge økt tilgang til fritidsaktiviteter i det frivillige kulturlivet. Kulturdepartementet har gitt Kulturtanken i oppdrag å forvalte ordningen.
Søknadsrfisten er 1. mars.
Norge får hørselsregister for barn
(NTB:) Mandag neste uke lanseres et hørselsregister for barn på St. Olavs hospital i Trondheim. Det er det første av sitt slag i Norge.
– Dette er en fantastisk god nyhet og vil bety mye for mange, sier generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) i en pressemelding.
HLF viser til at registeret vil bidra med kunnskap om hvor mange barn som rammes av hørselstap årlig og gi en oversikt over utredning- og behandlingstilbudet som tilbys i Norge.
– Det vil også gi et bedre beslutningsgrunnlag for helsemyndighetene i den videre utformingen av hørselsomsorgen. I dag opplever foreldre at barn kan gå under radaren og ikke får en tilfredsstillende oppfølging, og at det kan være geografiske forskjeller i behandlingen som tilbys, heter det i pressemeldingen.
(©NTB)
Kontantstøtte til britiske funksjonshemmede
(NTB-Reuters:) Flere millioner husholdninger med lav inntekt skal få opptil 900 pund i pengestøtte fra den britiske regjeringen i år, opplyser landets arbeidsdepartement.
Pengene, som tilsvarer snaut 12.000 kroner, kommer som følge av økte levekostnader. Støtten skal gå rett inn på mottakernes konto i tre utbetalinger i løpet av budsjettåret.
Kontantstøtten ble kunngjort av finansminister Jeremy Hunt i november. Da la han også fram flere skatteøkninger og innstramminger i den offentlige pengebruken.
I tillegg skal over seks millioner personer med funksjonshindringer få ytterligere 150 pund i støtte, mens drøyt åtte millioner pensjonister får en tilleggsstøtte på 300 pund, ifølge departementet.
Tiltakspakken kommer i kjølvannet av fjorårets støtte på 1.200 pund til lavinntektsfamilier.
(©NTB)
Rekordstor norsk tropp til Special Olympics
Den norske delegasjonen til sommerens Special Olympics i Berlin består av 44 utøvere og 23 ledere fra ti idretter.
Dette er en rekordstor tropp, melder Norges idrettsforbund i en pressemelding. Aldri før har Norge sendt en så stor tropp til World Games.
– Vi gratulerer utøverne og støtteapparatet med uttaket til Special Olympics World Summer Games 2023. Vi gleder oss til å følge med, og ønsker alle lykke til. Med den satsingen norsk idrett har når det kommer til Én idrett – like muligheter, er det både godt og gledelig å se hvordan flere og flere særforbund jobber med å støtte sine klubber for å fremme miljøer innen idrett for utviklingshemmede, sier idrettspresident Berit Kjøll.
Utøverne kommer fra idrettene badminton, bowling, friidrett, golf, håndball, judo, ridning, rytmisk gymnastikk, svømming og turn.
Special Olympics World Summer Games er et internasjonalt idrettsarrangement som gir mennesker med utviklingshemming mulighet til å konkurrere uansett ferdighetsnivå. I 2023 arrangeres det i Berlin fra 17. til 25. juni.
Disse parautøverne er nominert på Idrettsgallaen
(NTB:) Lørdag 7. januar går Idrettsgallaen av stabelen. Både paraalpinist Jesper Saltvik Pedersen og roer Birgit Skarstein er nominert til prisen Årets navn, som kåres av en folkejury.
De to para-essene får sterk konkurranse fra blant andre fotballspillerne Erling Braut Haaland og Ada Stolsmo Hegerberg. Også Magnus Karlsen, Therese Johaug og Jakob Ingebrigtsen står på lista over nomierte til Årets navn.
Disse er nominert til prisen for Årets kvinnelige parautøver:
Aida Dahlen (bordtennis), Vilde Nilsen (langrenn), Helle Sofie Sagøy (badminton), Birgit Skarstein (roing), Suzanna Tangen (sykkel).
I kategorien Årets mannlige parautøver er disse nominert:
Salum Ageze Kashafali (friidrett), Jesper Saltvik Pedersen (alpint), Fredrik Solberg (svømming), Tommy Urhaug (bordtennis).
60 millioner kroner i erstatning etter hjerneskade
(NTB:) Familien til Nora Davis får utbetalt nærmere 6 millioner dollar i erstatning etter at hun fikk en alvorlig hjerneskade da hun ble født i Bergen i 2012.
De nærmere 60 millioner kronene skal utbetales i sin helhet innen to uker, og erstatningen skal gis i dollar, står det i dommen fra Gulating lagmannsrett.
Familien ba om engangsutbetaling og har altså fått medhold i dette. I tillegg må staten ved Pasientskadenemnda ut med 3,8 millioner kroner i sakskostnader, skriver Bergens Tidende.
Bakgrunnen er at Davis fikk en alvorlig hjerneskade da hun ble født på Kvinneklinikken i Bergen i 2012. Familien har krevd at hun få pasienterstatning stor nok til å kunne dekke utgiftene med livslang pleie i USA.
Davis og familien er bosatt i Houston i USA.
(©NTB)
Nav-brukere måtte møte opp i romjula for å se julefilm
(NTB:) Flere av deltakerne på et Nav-tiltak i Trøndelag måtte se på julefilm og spille brettspill da de møtte på et obligatorisk tiltak i romjulen
Det melder Nettavisen.
Aftenposten har snakket med en av deltakere på tiltaket, som selv tvitret om tiltaket. Hendelsen har fått mye kritikk på det sosiale mediet, blant annet fra finanspolitisk talsperson for SV, Kari Elisabeth Kaski.
«Dette er så klin kokos vanvittig opplegg. Sånn kan vi ikke holde på», skriver hun på Twitter.
Tiltaket skjer i regi av Nav Midt-Norge, men blir gjennomført av en innleid tiltaksleverandør.
Avdelingsdirektør hos leverandøren Prima, Annette Munkvik, ønsker ikke å kommentere kritikken.
– Jeg vil presisere at vi har et faglig tilbud som går hele året. Vi driver jobbsøkeraktiviteter som gir arbeidssøkere mestring, motivasjon og karriereferdigheter. Vi yter individuell kartlegging og det legges individuelle planer i samarbeid med Nav og arbeidssøkerne, sier hun.
Avdelingsdirektør May Beate Haugan i Nav Trøndelag sier at de vil undersøke saken nærmere.
(©NTB)
En av ti hadde lavinntekt i 2021
(NTB): I 2021 var det en av ti nordmenn, ekskludert studenter, som hadde lavinntekt. Det er en svak nedgang fra året før.
563.500 personer, eller 10,7 prosent av befolkningen hadde i 2021 en inntekt på 251.600 kroner eller lavere. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det er en svak nedgang fra året før med 0,3 prosentpoeng.
Inntektsveksten økte mest for enslige forsørgere med barn mellom 0 og 5 år. De hadde en realvekst i medianinntekten etter skatt, lik 3 prosent, til 408.000 kroner.
Aleneboende under 30 år opplevde også en relativ god inntektsvekst på 1 prosent.
Svakest inntektsvekst finner vi blant personer 67 år og eldre, som er de eneste husholdningstypene som opplevde et fall i realinntektene i 2021, tilsvarende 0,3 prosent for aleneboende og 0,2 prosent for par uten barn.
Hvordan lavinntekten blir seende ut for 2022 er ikke foreløpig ikke kjent, men året har vært preget av prisvekst, økte strømpriser og økonomisk uro.
Lovforslag: Unge skal ikke bosettes i sykehjem mot sin vilje
(NTB:) Unge skal ikke bosettes på sykehjem mot sin vilje. Det ønsker regjeringen nå å lovfeste.
Regjeringen sender et forslag på høring om å lovfeste at kommuner ikke kan bosette barn, unge og voksne under 50 år i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester beregnet for eldre. Det skriver regjeringen på sine nettsider.
Ifølge VG , som først skrev om saken, vedtok et enstemmig Storting i 2018 at barn ikke skal måtte bo på sykehjem mot barnets beste og foreldres ønske.
Regjeringens lovforslag vil også omfatte omsorgsboliger, men kun omsorgsboliger der personer under 50 år må dele oppholdsrom, som kjøkken, bad, stue og lignende, med personer som er betydelig eldre enn dem selv.
(©NTB)
Krisetider øker følelsen av utrygghet
To av tre svensker med nedsatt funksjonsevne vet ikke hva de skal gjøre i krise- eller katastrofesituasjoner. Det kommer fram i en spørreundersøkelse som organisasjonen DHR har gjennomført på sosiale medier. DHR er Norges Handikapforbunds svenske søsterorganisasjon.
48 personer har svart på undersøkelsen. DHR understreker i rapporten at den ikke er statistisk holdbar, men organisasjonen mener likevel at den sier noe om at urolige tider gir økt utrygghetsfølelse blant mennesker med nedsatt funksjonsevne. En av fire svarer at de mangler en generell trygghetsfølelse.
– Svarene viser en trend vi mener å se; opplevelsen av ikke å ha kontroll over eget liv forsterkes i urolige tider, skriver DHR i rapporten om undersøkelsen.
Blir jeg etterlatt ved evakuering? Mister jeg tilgangen til medisiner? Hvordan får jeg ladet rullestolen min dersom strømmen blir borte? Dette er spørsmål som flere av informantene tenker på. Undersøkelsen viser også en underliggende mistro til både myndigheter og samfunnet.
God informasjon og pålitelige medmennesker er viktig for å øke trygghetsfølelsen, viser undersøkelsen.
– Selv om jeg hadde en anelse om at mange bevegelseshemmede i Sverige i dag kjenner seg utrygge, er det likevel trist at det stemmer med svarene vi har fått. Slik skal det ikke være i Sverige i 2022, sier forbundsleder Åsa Strahlemo i en uttalelse om rapporten.
