De største TV-kanalene og strømmetjenestene må gjøre mer for å legge innholdet sitt til rette for personer med funksjonsnedsettelser. Det mener Medietilsynet i en høringsuttalelse om forslag til endringer i Kringkastingsloven.
Lovforslaget vil innebære at krav om teksting utvides til å omfatte alle TV-tjenester og ikke bare NRK og de største fjernsynskanalene som i dag.
– Medietilsynet mener det er viktig at mer av dagens medieinnhold blir tilgjengelig for enda flere i befolkningen, inkludert dem som har ulike funksjonsnedsettelser, sier direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Nistad Sekkelsten, i en pressemelding.
Ifølge høringsforslaget vil alle TV-tilbydere lage planer for hvordan de gradvis kan gjøre innholdet mer universelt utformet. Dette skal rapporteres til Medietilsynet, som får ansvar for å opprette et digitalt kontaktpunkt hvor publikum kan henvende seg for å få informasjon.
(NTB:) Antall nordmenn som har behandlingsforsikring har nå passert 750.000, viser tall fra Finans Norge.
Antallet nordmenn som er dekket av behandlingsforsikring har økt voldsomt de siste årene.
– Ved inngangen til 2012 var det kun 235.000 som hadde slik forsikringsdekning, og nå er det mer enn en halv million flere, sier kommersiell leder Kjersti Drivenes i Tryg Forsikring i en pressemelding.
Med flere som har denne type forsikring, øker naturlig nok også bruken. Bare de to siste årene har bruken av behandlingsforsikring økt med over 50 prosent.
– De fleste behandlinger gjelder fysioterapeut og kiropraktor, etterfulgt av behandling hos legespesialist eller psykolog, sier Drivenes.
Ifølge Finans Norge har ni av ti med behandlingsforsikring dette dekket gjennom jobben.Hittil i år har antallet med forsikringsdekningen økt med nær 60.000. Tall fra Finans Norge viser at antallet som hadde behandlingsforsikring ved utgangen av september var over 754.000.
Forsikringsbransjen utbetalte i fjor erstatninger innen behandlingsforsikringer for over 1,7 milliarder kroner, og mye tyder på at det i år vil overstige to milliarder for første gang, skriver Finans Norge.(©NTB)
(NTB:) Regjeringen skal utrede en lovregulering av muligheten til å kreve erstatning for visse menneskerettighetsbrudd.
Norges juridiske forpliktelser etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) har blant annet krav om effektive nasjonale rettsmidler ved krenkelser av menneskerettskonvensjoner. Det kan i visse tilfeller medføre at det må finnes en mulighet til å kreve erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap.
I dag finnes det ingen uttrykkelig hjemmel i norsk rett for erstatning ved menneskerettighetskrenkelser, og praksis særlig fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gir grunn til å stille spørsmål om norske erstatningsregler fullt ut oppfyller kravene som følger av EMK.
– Å sikre at vi har tilstrekkelige ordninger nasjonalt for å reparere krenkelser av menneskerettighetene, er etter mitt syn en lovgiveroppgave. Jeg er glad for at vi nå får en utredning av dette spørsmålet, slik at vi får et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for lovendringer, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).
Utredningen, som skal ferdigstilles innen 1. august 2023, skal gjennomføres av professor Kjetil Mujezinović Larsen ved Universitetet i Oslo.
(©NTB)
I første søknadsrunde kom det inn nærmere 1100 søknader, der det ble søkt om over 570 millioner kroner. Potten på 100 millioner kroner ble fordelt på 250 søkere.
– Selv om en god del søkere fikk avslag forrige søknadsrunde, kan de søke på nytt denne runden. Vi håper på mange søkere denne runden også, sier Marianne Skjeldestad Hove som er avdelingsdirektør for frivillighetsstøtte i Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Frivillige lag og organisasjoner og kommunale fritidsklubber eller ungdomshus kan søke tilskudd i ordningen, som Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter.
Ordningen gjelder både organisert idrett, egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, som for eksempel friluftsliv.
– Formålet er å legge til rette for at flere barn og unge kan delta i fysisk aktivitet. Det kan gis tilskudd til prosjekter eller til å få dekket engangsutgifter, forteller Hove.
Fristen for å søke på ordningen er 16. februar klokken 13.00.
Dette er målgruppene for ordningen:
Antallet søknader om sosialhjelp har økt med 18 prosent fra oktober 2021 til samme måned i år, blant annet som følge av det høye antallet ukrainske flyktninger som har kommet til Norge.
Nå får kommunene en veileder som skal gi Nav-kontorene et oppdatert hjelpemiddel for å utøve skjønn og foreta konkrete og individuelle vurderinger, opplyser arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Den nye veilederen anbefaler Nav-kontorene blant annet å stille mindre krav til kartlegging og dokumentasjon, og til å være tilbakeholden med å kreve salg av eiendeler dersom hjelpebehovet er kortvarig. Barns behov skal tas spesielt hensyn til, heter det.
(NTB:) Para-alpinisten Jesper Saltvik Pedersen (23) er i pangslag. Torsdag ble det ny seier i super-G i verdenscupen.
Det var hans sjette verdenscupseier på rappen. I Steinach am Brenner kom han i mål 0,12 sekunder foran Nederlands Jeroen Kampschreur. Taiki Morii fra Japan ble nummer tre. Sistnevnte var 44 hundredeler bak nordmannen.
Topp tre var identisk med onsdagens resultatliste i super-G samme sted.
Magnus Valø Balchen kjørte ut.
Nilsen hadde til slutt 26,7 sekunder til gode på canadiske Natalie Wilkie.
En annen canadisk løper, Britanny Hudak, tok tredjeplassen. Hun var slått med ytterligere et drøyt halvminutt av suverene Nilsen.
I klassen for synshemmede gikk Thomas Oxaal inn til en sterk tredjeplass. Han var i mål slått med drøye fire minutter av vinneren Zebastian Modin fra Sverige.
Trygve Steinar Toskedal Larsen ble nummer fire i klassen for menn stående.
Vestlendingen har aldri vunnet fem verdenscupseirer på rappen tidligere.
23-åringen har seiret i både slalåm og storslalåm tidligere i sesongen. I onsdagens renn i Steinach am Brenner sto årets første super-G-renn på programmet.
– Jeg har aldri tatt fem verdenscupseirer på rad. Nå er jeg virkelig i flytsonen, sier Jesper Saltvik Pedersen.
Onsdagens seier var knapp. Saltvik Pedersen slo sin argeste konkurrent, nederlenderen Jeroen Kampschreur, med ni hundredeler.
– I dag hadde jeg marginene på min side. På mellompasseringen ledet jeg med seks tideler, men jeg fikk ikke med meg nok fart inn på flaten mot mål. Heldigvis holdt det til seier, sier Saltvik Pedersen.
Japaneren Taiki Morii fulgte 0,98 sekunder bak på 3.-plass.
Magnus Valø Balchen ble nummer 12. Han endte 8,37 sekunder bak sin seiersvante landsmann.
(NTB): – Vi må vurdere alt, sier Aps energipolitiker Marianne Sivertsen Næss, som åpner for å se på den norske tilknytningen til det europeiske strømmarkedet.
Strømprisene når nye rekorder denne uken, og samtidig øker eksporten av strøm til utlandet. Dette skjer til tross for at fyllingsgraden er over normalen etter en høst med mye regn.
Aps leder av energikomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss, omtaler i Klassekampen dagens strømprissituasjon som fortvilet.
– Det er en fortvilet situasjon. Det skal jeg være ærlig på. I stort handler det om underskudd på kraft, sier hun til Klassekampen.
– Det er nesten blitt et skjellsord å si at dette systemet har tjent oss godt i 30 år, for det gjør det ikke nå. Det skjer ting med strømprisene nå som vi ikke har erfart tidligere, sier hun.
Men Sivertsen Næss kan ikke svare på hva vi skal gjøre nå, og sier det ikke finnes noen «quick fix». Nå håper hun at energikommisjonen vil si noe om måten den norske strømprisen blir fastsatt på. Energikommisjonen skulle opprinnelig levere sin rapport 15. desember 2022, men har fått utsatt frist til 1. februar 2023.
– Vi må se på hva energikommisjonen kommer med. Så må vi ta noen valg basert på kunnskapen vi får derfra, men det er for tidlig for meg å konkludere om hva, sier hun.
Hun sier reforhandling av avtaler ikke vil gi lavere priser i morgen.
– Skal man for eksempel frikoble seg mer fra Europa eller reforhandle avtaler, så vil det også være noe som tar tid. Se på hvor lang tid brexit tok, sier hun.
Den lette, manuelle rullestolen Quickie Nitrum har vunnet prisen Red Dot Award for Product Design 2022, melder Sunrise Medical AS. Denne internasjonale prisen er en anerkjennelse for høykvalitets produktdesign. Stolen har vunnet en rekke internasjonale priser siden lanseringen i 2020.
I tillegg til å være banebrytende innen produktdesign, har Sunrise Medical lansert et kunderettet verktøy som inkluderer en innovativ 3D-visualisering. Den gjør at de som ønsker å tilpasse sin egen Nitrum nå kan velge mellom alle tilgjengelige alternativer, tilbehør og farger og se dette i en 3D-modell.
Sunrise Medical mener også å kunne tilby den første reality-applikasjonen i bransjen. Her er det mulig å vise ulike forhåndskonfigurerte rullestoler i brukerens faktiske miljø.
Panthera Micro 3 er oppgradert. Stolen er beregnet på barn i alderen 1 til 5 år. Den byr på rygg med høydejustering, større fotbrett med trinnløs justering, avtagbart kjørehåndtak, rullestopp og klesbeskytter. Vekten er lav, stolen veier fra 2 1/4 kg.

Anbudet på hygienehjelpemidler er tildelt, og Delphin fra Sunrise Medical AS er vinner i delkontrakt for dusj- og toalettstol med drivhjul. Det dreier seg om et velprøvd produkt, som er løpende oppgradert gjennom årene.
Q50 R Carbon fra Sunrise Medical AS er beregnet på deg som trenger enkel lagring og transport. Stolen veier 16 kg inkludert batteripakke og passer til kjøring på fast underlag. Rekkevidden oppgis til 20 km.
Totalvekten er på linje med en manuell kryssrammestol med utstyr, det gjør at den også er lett å skyve ved behov. Stolen blir lansert i 2023.
Vigo hodesett, som ble presentert under de nylig avholdte hjelpemiddelmessene, er et hodesett som gjør det mulig å kjøre elrullestolen med enkle hodebevegelser. I tillegg kan settet brukes til å styre setefunksjoner, kontrollere musepeker- og telefonmenyer via blåtann eller IT-/omgivelsesstyring.
Åpning av dører eller betjening av andre omgivelsesfunksjoner kan gjøres via IR direkte i rullestolen eller via andre enheter. Enkle og doble museklikk kan utføres ved å blunke eller bevege kjakene. Disse bevegelsene detekteres av den optiske bryteren som også er integrert i Vigo-enheten. Driftstiden oppgis til 10 timer ved normal kjøring, og hodesettet lades opp på 2 timer.
– Vigo er rask og enkel å prøve ut. Det trengs heller ingen omfattende montering av hverken brytere eller hake-joystick på stolen. Settes plasseres på hodet og mottageren på stolen, så er man i gang, forteller produktansvarlig Jan Idar Olsen i Sunrise Medical AS (bildet).

Hepros nye løftestoler med navnet Aurora skal gi godt løftemønster og ha smart plassering av armlener. Løftestolen kan enkelt justeres og bygges om fra rettløft til skråløft.
Aurora leveres i fem bredder, fra 40- til 60 cm. Stolene har solid sokkelplate som ikke er i veien ved oppreisning. Tilt-modellen byr på standard USB-lader i stolen, så telefon, nettbrett og annet velferd-teknologisk utstyr er lett tilgjengelig også når du lader. Løftestolene er med på den nye Nav-avtalen, som trådte i kraft 1. mai 2022.
Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.