Kampanjen er den sjette så langt i år. Den skal vare i fem dager, og målet er å få vaksinert barn under fem år i særlig utsatte områder.

Tidligere har politi og ansatte som gjennomfører vaksinering, blitt angrepet av militante aktivister. Noen av aktivistene tror på falske anklager om at vaksineringskampanjene er en vestlig konspirasjon for å sterilisere barn.

Siden april har det blitt registrert 20 nye poliotilfeller i Pakistan. Utbruddet blir sett som et tilbakeslag i kampen for å utrydde sykdommen, som kan forårsake lammelser hos barn.

– Priskrisa rammer norske familier knallhardt og særlig i jula. Derfor foreslår Rødt strakstiltak som kan hjelpe dem som trenger det aller mest med en gang, sier Marie Sneve Martinussen.

Forslaget består av:

* 1 000 kroner ekstra til alle mottakere av sosialhjelp, pluss 1 000 kroner per barn, i desember. Kostnaden er beregnet til 100 millioner kroner.

* 10 millioner kroner fordelt på brukerstyrte frivillige organisasjoner som Nav-opprydningen, Stiftelsen Rettferd, AAP-aksjonen og Foreningen Økt Levestandard.

* Å doble summen regjeringen allerede har lovet til frivillige organisasjoner fra 20 millioner til 40 millioner. Det vil gjelde støtte til Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Matsentralen, Blå Kors og Røde Kors.

Økningen i sosialhjelp skal være en engangsutgift. Men Rødt foreslår også å øke sosialhjelpssatsene fra nyttår, noe som vil utgjøre 12 000 kroner på årsbasis i 2023 for en enslig mottaker.

Rødt viser til at de la fram en såkalt priskrisepakke i sitt alternative statsbudsjett for 2023. Men siden så mange nå opplever en akutt presset situasjon, mener partiet det er nødvendig med tiltak allerede i nysaldering av årets budsjett.

– Dette er minimumstiltak som alle partiene på Stortinget burde kunne støtte, sier Sneve Martinussen.

Beslutningen ble tatt på IPCs ekstraordinære generalforsamling i Berlin.

Det norske idrettsstyret besluttet i et møte 27. oktober at Norges idrettsforbund (NIF) som Norges paralympiske komité skulle stemme for suspensjon av Russland og Belarus sine paralympiske komiteer.

I en pressemelding skriver NIF at det ble høy temperatur på møtet i Berlin onsdag, men at det endte med at de nasjonale olympiske komiteene i Russland og Belarus utestenges fra all paraidrett.

– Alle de nordiske landene stemte for en suspensjon av russisk og belarusisk medlemskap i IPC. En suspensjon innebærer at Russland og Belarus blir utestengt fra all internasjonal paraidrett. Dette gjelder både for de respektive lands utøvere og deres internasjonale representanter, sier første visepresident i NIF Vibecke Sørensen.

De nordiske landene hadde støtte fra 58 land, mens 39 land stemte mot suspensjon av Russland. For Belarus stemte 54 for, mens 45 var imot.

(©NTB)

Det har ikke blitt lyttet nok til folk som er sårbare og fattige, understreket Lysbakken i Stortingets spørretime onsdag. Der fulgte han opp temaet etter at flere personer sto fram i NRKs Debatten tirsdag for å fortelle om en hverdag der pengene ikke strekker til.

– Har regjeringen en plan for å få fattigdommen ned? lød utfordringen fra Lysbakken til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Hovedgrepene må være å få kontroll over prisstigningen og renta, påpekte Støre. Samt å holde arbeidsledigheten lav.

– Vi må hindre at flere faller ut av arbeid, da blir man enda mer sårbar. Dernest må vi ha ordninger som treffer grupper som har varierte behov, slik at det best mulig kommer dem til unnsetning, sa han.

Stortingsflertallet har i en årrekke lagt stor vekt på arbeidslinjen. Men det har ikke blitt lyttet nok til folk som er sårbare og fattige, fortsatte Lysbakken, og viste til at det har vært en villet politikk å holde ytelser og stønader på et lavt nivå.

– Frykten for at noen skulle få for mye i trygd, har vært større enn frykten for at barn skal vokse opp i fattigdom, sa SV-lederen, og tilføyde:

– Arbeidslinjen har altså blitt en fattigdomslinje.

Støre mener fortsatt arbeidslinjen er den viktigste veien ut av fattigdom. Han viste til at nivået på flere ytelser er justert opp i løpet av året som har gått, men sier nivået er noe man alltid kan diskutere.

– Det må lønne seg å jobbe. Men det skal ikke forhindre at du skal bli tatt godt vare på, også om du ikke kan jobbe, sier han til NTB.

Programleder Fredrik Solvang slet på et tidspunkt med å svelge gråten unna da han ledet Debatten – der ingen fra regjeringspartiene stilte opp. Støre erkjenner at de burde ha deltatt.

– Det kan være praktiske årsaker til at det ble sånn. Men når det er saker som påvirker regjeringens politikk, burde vi være til stede, sier han.

Støre sier han selv så deler av programmet.

– Disse historiene gjør et veldig sterkt inntrykk. Vi som har god lønn og god økonomi, skal bli opprørt av det. Det er særlig vondt å høre om barn som vokser opp i fattige familier, sier han.

(©NTB)

– Våre funn viser at det er svakheter i kontrollen av disse inngripende tvangstiltakene, og svikt i hvordan pasienters rettssikkerhet ivaretas. Det er alvorlig, sier sivilombud Hanne Harlem i en pressemelding.

Kontrollkommisjonene skal føre kontroll over hvordan psykiatrien bruker belter til å spenne fast pasienter. Sivilombudet har nå gjennomført en omfattende undersøkelse av deres praksis, gjennom å gå gjennom alle 59 saker som kontrollkommisjonene behandlet i 2021.

– Undersøkelsen viser systematiske svakheter og risiko for at kontrollkommisjonene ikke oppdager ulovlig bruk av belter, skriver Sivilombudet i en pressemelding.

De har blant annet funnet ut at det er mangler i selve vedtakene, og det kommer heller ikke tydelig fram at beltelegging er benyttet som aller siste utvei.

– I om lag halvparten av sakene kan vi dessuten ikke se at tvangen har vært vurdert som «uomgjengelig nødvendig» gjennom hele perioden en pasient er spent fast i belter. Dette er mangler som gir risiko for krenkelser av pasientene, og for brudd på deres menneskerettigheter, sier Harlem.

Hvert år opplever minst 1.000 pasienter å bli beltelagt i Norge, slik at de er festet til senga og/eller ikke har mulighet til å bruke armer og bein. Noen opplever det gjentatte ganger. Det kommer svært få klager på bruken av belter til Sivilombudet, og det er lite rettspraksis på feltet.

Internasjonal rettspraksis viser samtidig at beltelegging, særlig langvarig, gir risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling, skriver Sivilombudet.

Kontrollkommisjonene, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har fått anbefalinger som følge av rapporten.

(©NTB)

Det er ikke egne juniorklasser i para-VM, og 18-åringen konkurrerer mot langt eldre og mer erfarne skyttere.

Rekorden er Sørlie-Rognes andre juniorverdensrekord i 2022. I EM på Hamar i mars satte han rekord på en annen paralympisk øvelse – R4 10 meter luftrifle stående.

(©NTB)

Dahlen, som spiller i klasse åtte under mesterskapet i spanske Granada, vant semifinalen med sifrene 12-10, 11-4, 3-11, 8-11, 11-8.

Det norske håpet fikk en pangstart på kampen da hun avgjorde et svært jevnt førstesett. Langt mer overlegen var 32-åringen i sett nummer to. Der hadde hun kommandoen nærmest hele veien og vant 11-4.

I tredje sett slo brasilianske Kelmer tilbake og ledet hele veien til en relativt kontrollert settseier 11-3.

Det fjerde settet ble svært jevnt. Spillerne fulgte hverandre til stillingen 7-7. Deretter tok Kelmer to raske poeng og festet et lite grep. Den brasilianske jenta kjempet sett i land med 11-8.

Dermed måtte det et avgjørende femtesett til for å kåre en vinner.

Også det var av det jevne slaget innledningsvis. På stillingen 3-3 tok imidlertid Dahlen tre raske poeng med strålende og presist spill. Det brasilianske trenerapparatet svarte på offensiven med en kontant timeout.

Timeouten ble etterfulgt av to raske brasilianske poeng og en påfølgende norsk timeout på stillingen 6-5. Deretter ble det 6-6, 7-6 og 7-7 i thrilleren av et sistesett.

På stillingen 7-7 prikket imidlertid Dahlen inn tre nye raske poeng og satte også inn den påfølgende og første matchballen. Dermed var finalebilletten i boks.

32-åringen kom med et solid jubelrop da den intense kampen var avgjort.

Dahlen har en rekke internasjonale medaljer på sin innholdsrike merittliste. Hun tok bronse under Paralympics i Tokyo i fjor.

(©NTB)

I 2021 skrev Riksrevisjonen at saksbehandlingstidene er for lange og at de er blitt lengre over tid, skriver Dagsavisen. Spesielt Trygderetten slet med lang liggetid på saker, gjennomsnittlig sju måneder.

Siden da har saksbehandlingstiden i Trygderetten blitt enda lengre. I fjor var den gjennomsnittlige behandlingstiden på 359 dager, som var en økning på over 100 dager sammenlignet med året før.

Også saksbehandlingstiden på klagesaker hos Nav har økt for flere helserelaterte ytelser. Nav selv opplyser at en klagesak om sykepenger i vedtaksinstansen kan ta 52 uker, pluss ytterligere forsinkelser i de to klageinstansene.

En bruker som avisen har snakket med, har ventet i tre år for å få sin klagesak behandlet i alle instansene.

Nav har heller ikke greid å nå målet om 12 ukers behandlingstid i klagesaker om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

– Saksinngangen har over tid vært høyere enn saksavviklingen. Ankesakene får dermed lengre liggetid, noe som påvirker gjennomsnittlig saksbehandlingstid, opplyser Jorunn Rummelhoff, direktør for organisasjonsutvikling og HR i Trygderetten, i en epost til Dagsavisen.

Ytelsesdirektør Eve V. Bergli i Nav peker på at de holder på å skifte ut gamle saksbehandlingssystemer med nye på sykepengeområdet. Det har vist seg krevende, men etaten har iverksatt flere tiltak for å få ned ventetiden.

(©NTB)

Hjernerådet deler ut prisen «Årets Hjernehelsejournalist».

Strandberg og Johansen får årets pris for arbeidet med dokumentaren «Kunsten å dø» og tilhørende artikler i Aftenposten og A-magasinet. De har fulgt den tidligere bokseren Nils Arne Morka, diagnostisert med den dødelige hjernesykdommen ALS i august 2020.

– Dokumentaren skildrer en usminket kamp for å leve lengst mulig med sykdommen, og hvordan både Nils Arne med venner og familie takler sorgen og tiden de har igjen. Strandberg og Veiåker Johansen skaper med deres journalistiske arbeid både åpenhet om og løfter fram et ansikt på en svært alvorlig hjernesykdom, skriver Hjernerådet i en pressemelding.

Prisen tildeles under Hjernehelsekonferansen i Oslo Kongressenter torsdag og overrekkes av stortingsrepresentant Hans Inge Myrvold (Sp).

Den 40 minutter lange dokumentarfilmen om kampen for å leve kom 31. mars.

– Denne filmen er en del av min arv, skrev Nils Arne Morka på Instagram og uttrykte takknemlighet for å ha fått bidra til åpenhet om ALS.

(©NTB)

Tallet gjelder for befolkningen ekskludert studenter, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen har gått noe ned de siste årene, fra 11,2 til 11 prosent. Rapporten gjelder for årene 2017–2020.

– Vi bruker lavinntektsgrensen, som vi setter til 60 prosent av medianen, sier Aurora Hattrem i SSB til Klassekampen om når en blir regnet som fattig i Norge.

– I 2020 var medianinntekten på 402.000 kroner etter skatt, så 60 prosent av dette er 241.000 kroner for en enslig person. Lavinntektsgrensen er en av flere indikatorer på fattigdom i Norge.

Sammen med mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne, er det uføretrygdede som har opplevd størst økning i andelen med lav inntekt i perioden 2017-2020, viser rapporten.

Uføretrygdede henger også etter i den generelle inntektsutviklingen.

(©NTB)