Kvinnen hadde jobbet sju år i politiet da hun søkte på en annen stilling, skriver FriFagbevegelse.

Hun fikk først høre at hun var kvalifisert for stillingen, men ikke kunne vurderes på grunn av sin etniske opprinnelse. Deretter opplyste politiet til Norsk Tjenestemannslag (NTL), der kvinnen er organisert, at det egentlige problemet ikke var hennes etnisitet, men noe helt annet.

I et søk på den ansatte i politiets egne logger dukket det opp to episoder der politiet var tilkalt for å hjelpe helsevesenet i forbindelse med psykisk sykdom. Dette var flere år før kvinnen ble ansatt i politiet.

Diskrimineringsnemnda gir kvinnen og NTL rett i at kvinnen er utsatt for to former for diskriminering – både for etnisitet og funksjonsnedsettelse, altså psykisk sykdom. De har pålagt politiet å betale 60.000 kroner til den ansatte i oppreisning.

Politiet mener det var nødvendig å vurdere om kvinnen var skikket, og at de ikke kunne se bort fra informasjonen de da fant i historikken – og at det derfor var en saklig og nødvendig forskjellsbehandling.

Etter at saken ble publisert, uttrykker politiet at de har sendt et brev og beklaget overfor kvinnen, og sier de har lagt om rutiner og instrukser.

– Vi er lei oss for hva vår medarbeider har opplevd. Hun har vært utsatt for urett, og vi har fått en avgjørelse mot oss i saken, sier den assisterende sjefen der kvinnen tidligere jobbet.

(©NTB)

Norges første barnehospice stenger dermed rett før det skulle ha åpnet. De siste tre årene er det investert 90 millioner statlige kroner i prosjektet, organisasjonen og bygget.

Styret begrunner beslutningen med at øremerking av drift ble kuttet i forslaget til statsbudsjett. Det gjør videre drift umulig, mener grunnlegger og generalsekretær Natasha Pedersen i Foreningen for barnepalliasjon (FFB).

Dette er synd, mener Bård Hoksrud, Frps helsepolitiske talsperson.

– Det er veldig trist, men selvsagt helt forståelig at foreningen nå velger å stenge i Kristiansand, sier han i en epost til NTB.

– Det er synd foreningen velger å stenge ned nå, før statsbudsjettet er endelig vedtatt, for Frp var forberedt på å kjempe mot denne avdemokratiseringen til siste slutt, fortsetter Hoksrud.

Han mener det viktigste nå er at Norge får et tilbud for døende barn og familiene deres.

– Jeg har selv sett lignende tilbud i eksempelvis England og vet hvor viktig det kan være, sier Hoksrud.

Også Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen, betegner beslutning som trist.

– Foreningen har gjort et stort arbeid for å løfte oppmerksomheten og kunnskapen om noe så viktig og vanskelig som barnepalliasjon og hele filosofien rundt hospice i Norge, sier hun til Dagbladet.

Hun viser også til England og at landet har 49 slike steder, mens Norge ikke har noen.

– Stortingets vedtak om pengestøtte til Andreas hus handlet om å lage et sted å hente viktige erfaringer med lindrende omsorg for døende barn fra, sier Trøen.

Helsedirektoratet har varslet at de skal granske foreningens pengebruk etter at NRK rettet søkelyset mot dette.

Blant annet har foreningen sponset håndballaget Vipers med minst 340.000 kroner, ifølge kanalen. Det er også brukt mye penger på å kjøpe inn designmøbler til en leilighet og reklame, PR-konsulenter, markedsføring og informasjonsarbeid over en periode på to år.

Grunnlegger Natasha Pedersen har sagt seg uenig i framstillingen.

– Vi ser fram til å gå gjennom hva hver eneste krone er brukt på og få en tydelig vurdering av direktoratet. Vi vil også diskutere med dem hva de legger i at ordningen er tillitsbasert, etter at vi hvert år har levert og fått godkjent hundre sider lange rapporter og detaljerte regnskaper, sa hun da avgjørelsen var et faktum mandag.

(©NTB)

De fleste dommene om hatefulle ytringer de siste årene handler om ytringer rettet mot enkeltpersoner. Det viser en gjennomgang gjort av Klassekampen.

– Vi har sett en utvikling fra at paragrafen primært ble brukt til samfunnsvern mot antisemittiske eller fremmedfiendtlige partier som Hvit Valgallianse og Vigrid, sier Kierulf, som er førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Kravet om at ytringen skal være framsatt offentlig, tilsier også at det er effekten ytringen skaper hos tilhørerne som er retningsgivende, ikke den fæle følelsen det er personlig å bli utsatt for krenkelse, mener hun.

Straffelovens paragraf 185, som gjerne kalles rasismeparagrafen, er ikke bare rettet mot rasistiske ytringer som rammer individer med en annen hudfarge eller annen etnisk eller nasjonal opprinnelse. Den gjelder også ytringer som er diskriminerende overfor personer på grunnlag av homofil legning, leveform eller orientering samt på grunn av religion og livssyn.

Straffebudet ble i juni 2013 utvidet til å omfatte krenkende uttalelser som har sammenheng med nedsatt funksjonsevne.

Fra 2021 er det også straffbart å fremsette hatefulle ytringer mot noen på grunn av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og generelt deres seksuelle orientering.

I august foreslo Ytringsfrihetskommisjonen å forenkle ordlyden i paragrafen.

– Når rapporten blir sendt på høring, bør Stortinget også vurdere å endre paragrafen slik at den verner om det som var intensjonen, sier Kierulf til Klassekampen.

Kierulf presiserer at både enkeltpersoner og grupper bør ha et strafferettslig vern mot hatytringer og sier at paragraf 266 i straffeloven om hensynsløs atferd kan ramme noen av ytringene som i dag faller innunder rasismeparagrafen.

– Det er kanskje sånn at sjikane av minoritetspersoner er en type samfunnsutfordring som er mer prekær enn tidligere og derfor burde ha et eget straffebud, sier Kierulf.

(©NTB)

I alt får 4 nå prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år arbeidsavklaringspenger (AAP). Denne andelen er 0,1 prosentpoeng høyere enn forrige kvartal.

I absolutte tall har antallet AAP-mottakere vært jevnt økende siden 2019 da færre enn 120.000 fikk AAP.

– Vi må tilbake til starten av 2018 for å finne et like høyt nivå. Økningen skyldes at det fortsatt er relativt få som slutter på ytelsen samtidig som vi ser at antall som starter på AAP har økt den siste tiden, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.

AAP er ment å sikre en inntekt til folk som på grunn av sykdom eller skade har minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne. Man kan maksimalt få AAP i tre år.

Nav-direktøren forventer at antallet mottakere kan reduseres mot slutten av året når folk enten begynner i arbeid igjen eller går over på uføretrygd.

Seks av ti mottakere av AAP er kvinner, viser tallene fra Nav.

(©NTB)

Det bekrefter FHI-direktør Camilla Stoltenberg overfor TV 2.

– Det er ikke satt en tidsfrist på oppdraget, sier hun.

I dag er det de som er i risikogruppene, som beboere på sykehjem, alle over 65 år og personer mellom 5 og 64 år med en eller flere definerte sykdommer eller tilstander som gir økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og død, som får den fjerde dosen.

(©NTB)

– Vi er et stykke unna målet om at minst 75 prosent av disse skal få influensavaksine, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet, og viser til dekningstallene fra sesongen 2021–2022.

Fjorårets sesong var utenom det vanlige, og influensasesongen ble forskjøvet til våren. Da så man at influensavirusene hadde endret seg. I år ser man at virusene har endret seg ytterligere.

– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og det gjelder særlig små barn, sier Stoltenberg.

En gruppe som har særlig lav vaksinasjonsdekning, er barn i risikogruppene. Av over 81.000 barn i risikogruppene fikk bare 8 prosent influensavaksine i fjor.

– Influensa har vært stort sett fraværende under pandemien på grunn av strenge smitteverntiltak, og befolkningens beskyttelse mot influensa er dermed lav. Noen barn har aldri hatt influensa, og har dermed ingen eller lite immunitet. Derfor er det svært viktig at risikogruppene husker å få influensavaksinen i år, sier Stoltenberg.

I tillegg at alle over 65 år bør vaksinere seg, ønsker helsemyndighetene at alle som jobber med pasientkontakt i helsevesenet vaksinerer seg.

– Alle som anbefales influensavaksine, bør ta den nå for å få effekt av vaksinen før influensa blir utbredt.

Blant annet har foreningen sponset håndballaget Vipers med minst 340.000 kroner, ifølge kanalen. Pengene var ifølge NRK bevilget til Andreas Hus, et senter for alvorlig syke og døende barn som etter planen skal åpne etter nyttår.

I tillegg er det brukt mye penger på å kjøpe inn designmøbler til en leilighet og reklame, PR-konsulenter, markedsføring og informasjonsarbeid over en periode på to år.

– Det er veldig uheldig. Vi har selv reagert på pengebruken i Andreas hus, og det har vi varslet til dem, også muntlig, sier divisjonsdirektør Sissel Husøy i Helsedirektoratet.

Grunnlegger Natasha Pedersen reagerer på NRKs fremstilling av pengebruken. Hun understreker at de aller største kostnadene til foreningen har vært knyttet til byggeprosjektet, rekruttering, utdanning, forskning og aktiviteter for ansatte og pårørende.

Hun påpeker overfor NTB at Helsedirektoratet allerede i slutten av september varslet en kontroll av FFB og flere andre organisasjoner.

– Det har vi ønsket velkommen og ser fram til, sier Pedersen.

Hun er også uenig i påstandene om at de bruker penger på reklame, og mener dette er informasjons- og opplysningsarbeid.

– Informasjon og opplysningsarbeid er en helt grunnleggende del av både vedtektene og samfunnsoppdraget vårt, sier Pedersen.

(©NTB)

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) oppfordrer norske mobilnetteiere til å gjøre seg klare.

Sanntidstekst eller RTT (Real Time Text) er en tjeneste som gjør det mulig for mottakere å se hva du skriver, mens du skriver. Det gjør at skriftlig kommunikasjon går raskere og er mer umiddelbar.

Dagens smarttelefoner har støtte for sanntidstekst, men for å få nytte av tjenesten må den aktiveres i mobilnettene i hvert enkelt land.

Foreløpig har dette bare skjedd i USA og Canada, etter påtrykk fra myndighetene og brukerorganisasjoner. Nkom oppfordrer mobilnetteierne i Norge til å aktivere tjenesten, det vil si Telenor, Telia og Ice.

– Vi er opptatt av at gode digitale løsninger skal være tilgjengelig for alle, uansett funksjonsevne. Sanntidstekst er en innovativ og inkluderende tjeneste og vi ser fram til at Norge kan lede an på dette feltet i Europa, sier Nkom-direktør Pål Wien Espen.

(©NTB)

Samtidig foreslås det å beholde den maksimale egenandelen på 520 kroner. Det tilsvarer en innsparing på anslagsvis 97 millioner kroner, fremgår det av statsbudsjettforslaget for 2023.

De dyrere medisinene på blå resept går inn under frikortordningen.

Budsjettforslaget gjelder fra 1. mai 2023, og den totale prislappen på forslaget for et helt år blir 920 millioner kroner, skriver VG.

480 millioner skal brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai 2023 og endre den slik at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging.

– Pasientens alder, kjønn og helsestatus skal ha betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det legger til rette for at fastlegene kan ha kortere lister og vil gi dem mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Målet er at det skal bli enklere å kombinere jobben med et vanlig liv, sier Kjerkol.

200 millioner kroner skal sikre den såkalte alis-ordningen, som er utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.

10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

– Vi skal følge opp i 2024 med ytterligere endringer for å gi oss en bærekraftig fastlegeordning og sikre gode allmennlegetjenester over hele landet, sier Kjerkol.

En undersøkelse Legeforeningen publiserte i august, viste at 235.000 innbyggere står på en listen uten fastlege.

(©NTB)

Ukom mener slike gebyrer rammer ujevnt og truer pasientsikkerheten, skriver NRK.

– I stor grad rammer det kronikere som kanskje ikke har evne eller funksjon til å møte til planlagte timer. Det rammer også de som ikke har evne til å styre personlig økonomi, og som da får store utgifter knyttet til helsehjelp, sier Ukom-direktør Pål Iden.

Dersom regninger og krav hoper seg opp, kan det skape enda større problemer for dem som allerede er syke.

– Det finnes en ganske stor gruppe pasienter som ikke klarer å betjene personlig økonomi. Dette er kanskje også gruppen som har størst behov for helsehjelp, og som gjerne faller utenfor systemene, sier Iden.

Han sier helseforetakene bør ta det som et signal om at pasienten trenger ekstra tiltak og oppfølgning, dersom man ikke møter til oppsatt time – ikke bare sende av gårde et gebyr.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse og omsorgsdepartementet sier de skal gå gjennom ordningen.

Ifølge NRK kan man få et gebyr på 1.125 kroner dersom man ikke møter opp til en time på sykehuset. Var timen poliklinisk innen psykiatri eller rusbehandling, er maksbeløpet 375 kroner. I tillegg øker beløpet dersom kravet går til inkasso.

(©NTB)

– Som det hetet på idrettsspråket: Det er noen sesonger siden. Så dette var på tide, og det er gjort et ganske omfattende arbeid i lang tid for å se på hvordan kriteriene kan fange nåtiden, sa generalsekretær Nils Einar Aas.

Han omtalte dagens retningslinjer som «utdaterte» og «upresise». Det ble også lagt vekt på at parautøvere sjelden blir vurdert eller når fram i kåringer av kongepokaler. Det håper man å få gjort noe med når endringene trer i kraft. NIF ønsker også færre skjønnsmessige vurderinger.

Framover må hver idrett ha minst 1500 aktive utøvere for å kunne dele ut kongepokaler.

I en overgangsperiode til 2024 skal hvert særforbund og NIF dele 50/50 på kostnadene knyttet til utdelingene.

(©NTB)

Augusttallene fra Nav viser en nedgang på nær 800 personer fra måneden før og en ørliten nedgang i prosent av befolkningen som er uføre, ned 0,1 prosentpoeng fra forrige måned. Det er imidlertid på nivå med antallet trygdede i januar.

Av fylkene er det Agder som står med høyest andel uføretrygdede, med 14,2 prosent. Deretter følger Innlandet med 14 og Nordland med 13,7 prosent. Lavest uføreandel har Oslo, med 6,2 prosent

En prognose fra Nav anslår at det ved utgangen av inneværende og neste år vil være 367.500 og 378.500 uføretrygdede.

Det vil i så fall innebære en andel uføretrygdede i befolkningen på 10,7 prosent ved utgangen av 2022, mens andelen i desember 2023 spås å være 10,9 prosent.

(©NTB)

Kommunen beklager at det kan ha blitt begått visse feil som har vært en belastning for brødrene, men tar ikke noe ytterligere ansvar i saken, skriver NRK.

Det kommer fram i en avtale fra forliket inngått mellom kommunen og de to brødrene som rikskanalen har fått innsikt i.

VG avslørte i 2018 at brødrene Magnus og Lars Peder Holøyen var feil registrert som psykisk utviklingshemmet og satt under vergemål. Brødrene saksøkte kommunen, og saken skulle opprinnelig opp i tingretten i januar før det ble inngått forlik.

Det er ikke kjent hva kommunen har betalt brødrene i erstatning, men det opprinnelige kravet til Tolga kommune og staten var på til sammen 3 millioner kroner.

(©NTB)