Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Rosenborg flytter rullestolbrukere på grunn av pyro-fare

(NTB:) RBK fjerner publikum midlertidig fra tribunedelen på Lerkendal stadion som ligger under området hvor supporterklubben «Kjernen» står.

Årsaken er faren for pyro.

– Vi har lagt et banner på nedre del av Adressa-tribunen og flyttet rullestolbrukerne til en annen tribune. Ettersom det ikke er utsolgt, gjør vi det som et sikkerhetstiltak, sier daglig leder Tove Moe Dyrhaug i RBK til Adresseavisen onsdag.

Dermed vil nedre del av tribunen være uten folk når Rosenborg tar imot Odd til første hjemmekamp i serien på søndag.

– Det har noe med historikken fra i fjor å gjøre. I og med at det er ledig plass på andre deler av tribunene, flytter vi vekk dem som sitter nedenfor, fortsetter Dyrhaug.

Om noen av hjemmekampene blir utsolgt, sier RBK-sjefen til avisen at de vil åpne opp for å sitte på nedre del av tribunen.

(©NTB)

06.04.2022 kl. 18:52

Ny generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund

Inger Helene Venås er tilsatt som ny generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Det kunngjør organisasjonen i dag.

Venås (59) kommer fra jobb som organisasjonssjef i Blå Kors og har lang fartstid som direktør i Virke ideell og frivillighet. Tidligere har hun vært generalsekretær i både Stiftelsen Signo og Kristelig Folkeparti (KrF). Hun tiltrer i HLF 30. mai.

Portrettfoto av Venås

Inger Helene Venås er ny generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund. (Foto: HLF)

– For meg blir det både meningsfylt og interessant å gå i gang. Jeg gleder meg, uttaler Inger Helene Venås i en pressemelding.

Hun mener HLF har en viktig rolle og hun ser frem til å samspille med de mange engasjerte ansatte og tillitsvalgte.

– Hørselsområdet, politisk dialog, organisasjonsutvikling, frivillighet, tjenesteytende ideelle virksomheter treffer både engasjementet og erfaringen min, sier Venås.

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) har 65 000 medlemmer og er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser i tillegg til å være verdens største hørselsorganisasjon. HLF jobber for å gjøre hverdagen enklere for landets hørselshemmede, og forebygge hørselstap i befolkningen.

Venås etterfølger Henrik Peersen, som ble ansatt som HLFs generalsekretær i 2018.

Forbundsleder i HLF Morten Buan er svært fornøyd med valget av ny generalsekretær:

– Dette er en perfekt match for HLF. Venås er kunnskapsrik, inspirerende og har lang ledererfaring. Hun er godt rustet for å ta organisasjonen videre. Sentralstyret ser fram til et tett og godt samarbeid framover, sier Buan.

05.04.2022 kl. 17:13

Tatt for rullestoltyveri

En elektrisk rullestol parkert utenfor en omsorgsbolig i Lindesnes i Agder ble stjålet søndag.

Rullestolen kom senere til rette, etter at to menn i begynnelsen av 20-årene ble pågrepet på en privat adresse i Mandal sentrum.

Det er avisen Lindesnes i Mandal som melder dette.

04.04.2022 kl. 09:46

Tvunget til å snu av polske grensevakter

(NTB-AFP:) Polen tar imot ukrainske flyktninger med åpne armer, men tvinger andre som flykter fra krig og fattigdom tilbake over grensa til Hviterussland.

I forrige uke gikk aktivister rettens vei og anklaget grensevaktene for å ha tvunget tolv mennesker, blant dem en person med funksjonsnedsettelse og en gravid kvinne, tilbake over grensa.

– De ble på nytt etterlatt i skogen der temperaturen falt til 3 kuldegrader, sier advokaten Marta Gorczynska i Helsinki Foundation for Human Rights.

Tusenvis av flyktninger og migranter, de fleste av dem fra Afghanistan og krigsherjede land i Midtøsten, har siden i fjor sommer forsøkt å ta seg inn i EU ved å krysse grensa fra Hviterussland til Polen. Der blir de avvist og ofte tvunget tilbake.

– Det er de svakeste, familier med barn og gravide kvinner som forsøker å krysse grensa nå, men polske grensevakter tvinger dem tilbake, sier Monika Matus fra den polske aktivistorganisasjonen Grupa Granica.

04.04.2022 kl. 09:33

– Vi må hjelpe sårbare mennesker som trenger hjelp

(NTB:) Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier de første ukrainske flyktningene Norge har sagt ja til å hente, kommer i neste uke.

– Planen er at de kommer i neste uke, og så ser jeg fram til at vi kan ta imot dem på en god måte i Norge, sier Mehl til TV 2 som først skrev om saken.

Det er nå to uker siden det ble kjent at Norge har sagt ja til å hente 2.500 ukrainske flyktninger fra Moldova.

Regjeringen opplyser at Norge åpner blant annet for å ta imot personer med funksjonsnedsettelser, gravide, kvinner med små eller mange barn og øvrige sårbare personer.

– Vi må sørge for at vi hjelper sårbare mennesker som trenger hjelp, og at vi har kontroll over hvem vi overfører til Norge. Vi må være sikre på identiteten til de som skal komme hit, sier Mehl.

Ifølge FN har over 387.000 ukrainske flyktninger kommet til Moldova, som er Europas fattigste land, etter at krigen startet. Mehl sier at det foreløpig ikke er klart når i neste uke flyktningene kommer fra Moldova.

30.03.2022 kl. 15:50

Bekymret for økt bruk av tvungen omsorg for utviklingshemmede

(NTB:) En lovendring i 2020 har ført til at antallet dømte til såkalt tvungen omsorg øker kraftig.

Tvungen omsorg er en strafferettslig reaksjon for mennesker som på tidspunktet for handlingen regnes som psykisk utviklingshemmet.

I snitt er bare to personer blitt dømt til tvungen omsorg årlig etter innføringen i 2002, men etter en lovendring i 2020 har dette endret seg, skriver Aftenposten.

I 2020 var antall slike dommer fem og i 2021 åtte. Hittil i år er antallet oppe i rundt åtte allerede.

Ved dom til tvungen omsorg overføres pasienten til Sentral fagenhet for tvungen omsorg, som er en del av St. Olavs hospital i Trondheim. Her utredes pasientene over tid før det etableres tilpassede botiltak.

I fagenheten i Trondheim er det bare fem plasser. Tor Arne Veie i fagenheten frykter at det kan oppstå akutte situasjoner der dømte med gjentakelsesfare i ytterste konsekvens kan gå fri mens de venter på plass.

Helse Midt-Norge har i et brev til Riksadvokaten uttrykt bekymring for at flere blir dømt til tvungen omsorg enn det som var meningen med regelendringene.

Justis- og beredskapsdepartementets statssekretær, Hans-Petter Aasen (Sp), sier det er vanskelig å lage treffsikre prognoser for antall dømte når tallene er små.

(©NTB)

30.03.2022 kl. 08:45

Muskel- og skjelettplager rammer over 1,4 millioner nordmenn

(NTB:) Skader, sykdommer og plager i muskler og skjelett rammer én av fire nordmenn og er en viktig årsak til dårligere helse, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease, GBD) anslår at 27 prosent av nordmenn hadde muskel- og skjelettlidelser i 2019, noe som tilsvarer 1,43 millioner innbyggere.

– Dette viser at muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager er et stort samfunnsproblem. Det rammer mange, og er en viktig årsak til dårlig helse, nedsatt livskvalitet, sykefravær og uføretrygd, sier forsker Benjamin Clarsen ved Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet.

Disse beregningene samsvarer med tidligere norske funn som anslår at om lag én av fire har langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet.

·Ryggsmerter er den største hovedgruppen av muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager, og den som koster samfunnet mest, viser den oppdaterte Folkehelserapporten fra FHI.

(©NTB)

30.03.2022 kl. 08:39

Ny kunnskap om ADHD, autisme og utviklingsvansker

(NTB:) Det er en sammenheng mellom genetisk risiko for autisme og ADHD og utviklingsvansker i barndommen, som forsinket motorisk utvikling og språkvansker, melder Folkehelseinstituttet (FHI).

Forskere ved FHI har publisert resultater som viser at barn født med høyere genetisk risiko for ADHD eller autisme også har høyere sannsynlighet for utviklingsvansker enn barn uten slik genetisk sårbarhet, helt fra småbarnsalderen, skriver de i en pressemelding mandag.

– De nye resultatene kan bli viktige for fremtidige kliniske vurderinger og utredning av barn som har risiko for ADHD og autisme, mener forsker Ragna Bugge Askeland i FHI.

Både Attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD), autisme Spekter diagnose (autisme) og schizofreni er såkalte nevro-utviklingsforstyrrelser med høy grad av arvelighet.

Bugge Askeland mener det er en fordel med tidlig identifisering av barn med vansker, fordi det da kan settes inn tiltak for å bedre barnas utvikling.

Tiltakene kan for eksempel være knyttet til tilpasset opplæring og trening i sosiale ferdigheter og kommunikasjon, eller foreldreveiledning.

– Identifisering av tidlige utviklingstrekk kan også bidra til at barnet og familien får nødvendig hjelp og støtte, sier forskeren.

Forskerne undersøkte også om det var en slik sammenheng mellom genetisk risiko for schizofreni og utviklingstrekk, uten å finne det.

(©NTB)

29.03.2022 kl. 08:52

Krever at regjeringen må gjøre mer for ukrainske barnehjemsbarn

(NTB og Handikapnytt:) Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier det ikke er mulig for Norge å evakuere barnehjemsbarn fra Ukraina. Opposisjonen krever at regjeringen må gjøre mer.

Det var på spørsmål fra både Frp og Venstre at justisministeren torsdag sa i Stortinget at det ikke er mulig å ta imot barnehjemsbarn fra Ukraina.

Opposisjonen er ikke fornøyd med dette svaret og krever nå at regjeringen skal gjøre mer for å hjelpe barn fra ukrainske barnehjem å komme seg ut av landet, skriver Klassekampen.

Mehl pekte i sitt svar på at ukrainske myndigheter krever at barna må returneres til Ukraina etter at krigen er over, noe regjeringen mener at FNs barnekonvensjon ikke gir rom for.

– Det virker litt tannløst, sier stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp). Hun viser til at Storbritannia, som i likhet med Norge også har sluttet seg til barnekonvensjonen, har tatt imot ukrainske barnehjemsbarn.

Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik, som sitter i justiskomiteen, mener også at det ikke holder som begrunnelse å vise til FNs barnekonvensjon. Hun mener at norske myndigheter må gå i dialog med ukrainske for å finne ut hva som er mulig å få til.

Også SV, Rødt og KrF mener at regjeringen må gjøre mer og prøve å få til en løsning.

En stor andel av barnehjemsbarna i Ukraina har ulike funksjonsnedsettelser. Ifølge European Disability Forum dreier det seg om så mange som 82.000 barn.

28.03.2022 kl. 11:07

Døve Troy Kotsur vant Oscar for beste mannlige birolle

(NTB:) Det ble en ektefølt takketale på tegnspråk da den døve skuespilleren Troy Kotsur vant Oscar-prisen for rollen sin i filmen «CODA».

Kotsur ble med det den andre døve skuespilleren i Oscar-historien som har vunnet en skuespillerpris. Hans medskuespiller i filmen «CODA» Marlee Matlin vant prisen for beste kvinnelige skuespiller i 1986 for rollen i filmen «Children of a Lesser God».

Kotsur var knapt kjent før rollen i «CODA», men ble ansett som favoritten i forkant av utdelingen natt til mandag.

Han slo med det sine med-nominerte Ciarán Hinds, Jesse Plemons, J.K. Simmons og Kodi Smit-McPhee.

(©NTB)

28.03.2022 kl. 10:59

Småbarnsfar ble lam på lekeland – vant søksmål om ansvar

(NTB:) En bergensmann som ble lam etter en ulykke på et lekeland, har vunnet fram i retten etter at han ble nektet erstatning.

Ulykken skjedde på Leos Lekeland på Kokstad sør for Bergen sentrum for to og et halvt år siden.

Ole Kristoffer Relling slo hodet i en metallbjelke da han skulle hjelpe sønnen i en sklie.

Skaden gjorde at han ble lam fra nakken og ned og ble liggende fem måneder på Haukeland universitetssjukehus, skriver NRK.

Relling og advokaten mente Leos Lekeland var ansvarlig for skaden, mens de mente den var selvforskyldt. Kravet om erstatning ble avvist.

I juli gikk Relling til sak mot selskapet som driver lekelandet og mot forsikringsselskapet deres for å få plassert ansvaret for ulykken.

Fredag vant han fram i Hordaland tingrett, skriver Bergensavisen. De to selskapene holdes solidarisk ansvarlig for skaden og må betale Rellings sakskostnader. De kan også vente seg et erstatningssøksmål.

– Det blir søksmål, men jeg må sette meg ned med advokaten min og gå gjennom detaljene først, sier en lettet småbarnsfar til NRK.

– Dette har vært en byrde i snart tre år.

Etter ulykken har Relling vært gjennom to operasjoner og har måttet lære seg å gå på nytt. Han er ute av rullestolen, men holder fortsatt på med rehabilitering. Han går på arbeidsavklaringspenger, jobber 20 prosent i et kommunikasjonsselskap og venter på at forsikringsselskapet skal beregne uføregraden hans.

(©NTB)

27.03.2022 kl. 08:40

MS-syk kvinne vant fram med vaksinesøksmål

(NTB:) En MMR-vaksinert kvinne med multippel sklerose (MS) har i Midtre Hålogaland tingrett nådd fram med kravet om pasientskadeerstatning.

Kvinnen i slutten av 20-årene fikk første dose med MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder i 1994 og andre dose i 2005. I 2007 ble hun diagnostisert med MS. Hun er i dag ufør.

Etter å ha fått avslag fra Norsk pasientskadeerstatning i 2017, klaget kvinnen vedtaket inn for Pasientskadenemnda, som i 2019 kom til samme konklusjon. 

Nemndas begrunnelse for avslaget var at det var gått for lang tid fra vaksinasjonen til symptomene til at det kunne være en sammenheng.

Kvinnen saksøkte deretter staten ved Pasientskadenemnda.

«Retten har kommet til at det ikke er andre mer sannsynlige årsaker til saksøkers MS-lidelse enn MMR-vaksinen. Saksøker har derfor krav på erstatning etter pasientskadeloven paragraf 3 andre ledd», heter det i dommen.

Størrelsen på erstatningen var ikke tema i rettssaken, kun statens eventuelle ansvar. I tillegg til å ha vunnet fram med kravet om erstatning, er kvinnen tilkjent sakskostnader på drøyt 620.000 kroner.

(©NTB)

25.03.2022 kl. 22:14

36 prosent flere husstander får bostøtte

(NTB:) 97.000 husstander mottok bostøtte i mars, 26.000 flere enn før ordningen ble oppjustert på grunn av strømprisen. Det er ikke for sent å få etterbetalt støtte.

Bostøtteutbetalingen i desember i fjor var den siste før ordningen ble midlertidig styrket. Da fikk omtrent 71.200 husstander utbetalt støtte, og økningen til mars i år er om lag 36 prosent. I gjennomsnitt fikk mottakerne 2.914 kroner i støtte i mars, i tillegg til en gjennomsnittlig ekstrautbetaling på 2.600 kroner til å dekke høye strømutgifter, skriver Husbanken i en pressemelding.

I forbindelse med den ekstraordinære strømsituasjonen har regjeringen også midlertidig utvidet søknadsfristen for ordningen. Siste frist for å søke Husbanken om bostøtte for desember, januar og februar er 1. april.

Så langt er 6.000 søknader blitt etterbehandlet, og om lag 60 prosent av disse er innvilget. De resterende søknadene er i hovedsak avvist grunnet for høy inntekt.

(©NTB)

23.03.2022 kl. 12:22

WHO: Altfor lite penger til kampen mot tuberkulose

(NTB-AFP:) Verden bruker ikke på langt nær nok penger til å gjenopplive kampen mot tuberkulose etter at koronapandemien satte arbeidet på vent, advarer WHO.

I forkant av verdens tuberkulosedag, som er på torsdag, melder WHO at de samlede midlene til diagnostikk, behandling og forebygging av tuberkulose i 2020 lå på mindre enn halvparten enn det globale målet på 13 milliarder dollar årlig innen 2022.

– Tuberkulose er fortsatt en av verdens dødeligste smittsomme sykdommer. Hver dag mister over 4.100 personer livet til tuberkulose, og nærmere 30.000 blir syke selv om tuberkulose kan både forebygges og helbredes, sier WHO i en uttalelse.

Koronaviruspandemien la kjepper i hjulene på tilgangen til helsetjenester rettet mot tuberkulose, og WHO ber nå verdens land gjenopprette tjenestene til samme nivå som før pandemien.

(©NTB)

21.03.2022 kl. 19:43

Første ukrainske pasienter er kommet til Norge

 

– Det er en liten trøst å kunne hjelpe i denne forferdelige situasjonen. Jeg er glad for at de første pasientene kommer til Norge i dag, og jeg er trygg på at de vil få best mulig behandling i Norge. Jeg sender dem mine varmeste tanker, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Transporten innebærer at de første flyktningene er landet på norsk jord etter at regjeringen torsdag besluttet å overføre inntil 5.250 flyktninger til Norge, skriver Helse- og omsorgsdepartementet.

Torsdag opplyste regjeringen at Norge tar i første omgang sikte på å hente ut 2.500 personer fra Moldova. I tillegg til disse pasientene vil Norge tilby 550 plasser til medisinsk evakuering av pasienter og deres nære familiemedlemmer, totalt om lag 2.750 personer. Evakueringen av ukrainske pasienter organiseres under EUs ordning for sivil beredskap, Union Civil Protection Mechanism (UCPM).

Ukrainas lille naboland med bare 2,6 millioner innbyggere, er et av Europas fattigste land, og ba selv om hjelp til å håndtere flyktningstrømmen. Om lag 350.000 flyktninger har kommet til Moldova siden den russiske invasjonen.

– Norge henter nå sårbare flyktninger fra Ukraina som trenger hjelp. Regjeringen er glad for at flere land i Europa nå bidrar gjennom felles løsninger for å overføre flyktninger. Det er krig i våre nærområder, og Norge skal stille opp, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

(©NTB)

21.03.2022 kl. 19:38
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.