(NTB:) I desember i fjor fikk 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uføretrygd. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før.
Prosentandelen var stabil på 10,5 prosent gjennom hele 2021, mens antall mottakere av uføretrygd økte med 3.400 til 360.900 i desember sammenlignet med samme måned året før.
Totalt ble det rundt 28.100 nye mottakere av uføretrygd i 2021, noe som er en nedgang sammenlignet med årene før.
– De fleste nye uføretrygdede har en fortid som mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det siste året observerer vi færre som går fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Årsaken er blant annet at avklaringer om statusen til AAP-mottakere har blitt forsinket som følge av pandemien og det vanskelige arbeidsmarkedet. Nav regner med at dette er en midlertidig effekt og venter derfor en økning i overgangen fra AAP til uføretrygd de nærmeste to årene.
Prognosene til Nav tilsier en økning i uføretrygdede i befolkningen på 2,7 prosent i 2022 og 3 prosent i 2023. Det betyr at det totalt vil være 10,8 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år som får uføretrygd ved utgangen av 2022 og 11,1 prosent i 2023.
(©NTB)
(NTB:) Norges Blindeforbund og flere eldre reagerer på at den rådgivende folkeavstemningen om oppløsning av Innlandet, kun er digital. Valget er nå klaget inn til Sivilombudet.
Jørund Hassel i Innlandet fylkeskommunale eldreråd retter krass kritikk mot opplegget knyttet til folkeavstemningen, skriver TV 2.
Han kaller det et demokratisk problem og har klaget til Sivilombudet.
– Fra 1913 og fram til nå har det ikke vært noen begrensninger i stemmeretten, men når vi nå kommer til 2022, så opplever vi begrensninger for de som er ikke-digitale. Og da mener jeg vi beveger oss mot 1800-tallets stemmegivningsprosesser, sier Hassel.
Norges Blindeforbund sier de reagerer på at det velges en løsning som utestenger sårbare grupper fra å delta. De ønsker løsninger som fungerer for alle.
– Vi er selvsagt svært positive til e-valg. Det kan likevel ikke være eneste mulighet når ikke alle er digitale. Når mange fratas muligheten til å delta i en så viktig avstemming, får vi et demokratisk problem. Slike avstemninger må kunne gjennomføres både digitalt og på papir, sier forbundsleder Terje André Olsen.
Fylkesordfører i Innlandet, Even Aleksander Hagen (Ap), sier at de i utgangspunktet ønsket både digital og fysisk stemmegivning.
– Men det var jo både kommunene som ga uttrykk for at det kom til å bli krevende å rigge opp, og så var det Statsforvalteren som advarte i en smittesituasjon, midt i en pandemi mot å ha fysisk stemmegivning. Derfor var det et enstemmig valgstyre som landet på den løsningen, sier Hagen til TV 2.
Han oppfordrer nå alle uten digital ID til å skaffe seg det, slik at de får stemt innen fristen 17. februar.
(©NTB)
(NTB:) Pårørende til syke og pleietrengende i Kristiansand kan bli bedt om å bidra. Årsaken er høyt sykefravær i kommunen.
Sykefraværet blant de ansatte i helse og mestring er nå så høyt at enkelte avdelinger må prioritere oppgaver strengere enn normalt, skriver kommunen i en pressemelding torsdag.
– Pårørende kan derfor bli bedt om de kan hjelpe sine nærstående, skriver kommunen.
Det var Fædrelandsvennen som skrev om saken først.
– Pårørende kan bli spurt om å bidra med aktuelle oppgaver, for eksempel praktisk hjelp i hjemmet. De kan bli kontaktet etter at tjenesten har hatt samtale med bruker, og samtaler vil avklare hva som er aktuelt, sier helse- og mestringsdirektør Brede Skaalerud.
(©NTB)
(NTB:) En eldre mann i elektrisk rullestol som ble påkjørt bakfra ved Fagervik i Vindafjord kommune i Rogaland i januar, er død.
Mannen ble erklært død onsdag, opplyser Sørvest politidistrikt i en pressemelding.
Den 84 år gamle mannen ble påkjørt bakfra i en 80-sone i Nedre Vats i Vindafjord 20. januar.
Mannen som kjørte bilen, er også i 80-årene. Politiet opplyser at hans førerkort er beslaglagt.
(©NTB)
(NTB:) Endringer i regelverket gjør at flere tusen diabetikere som bruker blodsukkersenkende medisiner, må fornye førerkortet i løpet av året.
Det gjelder diabetikere som har førerkort med mer enn fem års gyldighet ved utstedelse, opplyser Statens vegvesen.
– Førerkortforskriften er blitt endret slik at personer som bruker blodsukkersenkende medisiner, må ha helseattest med maksimalt fem års gyldighet, sier Synnøve Vebostad i Statens vegvesen.
Kravet om endringen har kommet fordi personer som bruker blodsukkersenkende medisiner, må følges opp av lege med jevne mellomrom. For å få førerkortet fornyet må man ha en ny helseattest som må leveres personlig eller sendes i posten.
Alle som bruker slike medisiner og som har et førerkort der det er mer enn fem år mellom utstedelsesdatoen og gyldig-til datoen, må derfor fornye førerkortet i løpet av 2022. Siste frist er 1. januar 2023.
Kravet gjelder dem som har førerkort i førerkortgruppe 1, som omfatter førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B, og BE.
(©NTB)
(NTB:) Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) kommer likevel ikke til å reise til Paralympics.
Det bekrefter hun til NRK.
– Det handler om utelukkende om koronasituasjoner og de komplikasjonene det medfører. Etter en helhetsvurdering har jeg kommet til at jeg ikke kan risikere å sitte 21 dager i karantene i Kina, sier Trettebergstuen.
Trettebergstuen har nylig vært smittet av korona, og hun vil ikke ta sjansen på å bli sittende isolert i Kina. En rekke utøvere og OL-personell har testet positivt etter å ha blitt friske etter sykdom.
– Jeg hadde gledet meg til å reise ned til Paralympics og støtte opp om de flotte parautøverne våre. Jeg er opptatt av at idretten skal være for alle og at kulturministre skal være på Paralympics. Men nå blir det et nytt Paralympics uten en kulturminister, sier hun.
Etter at utenriksminister Anniken Huitfeldt avlyste sin reise til OL av samme grunn, sto Trettebergstuen igjen som den eneste fra den norske regjeringen som planla å reise til lekene i Kina.
Høyres idrettspolitiske talsperson Turid Kristensen utfordret derfor kulturministerne til å benytte anledningen til å ta opp menneskerettsspørsmål med kinesiske myndigheter, noe som ikke var planlagt i forbindelse med reisen til Paralympics.
(©NTB)
(NTB:) Elever med dysleksi må få bruke hjelpemidler til opplesing av tekst på nasjonale prøver i lesing, anbefaler Utdanningsdirektoratet.
På nasjonale prøver er det både viktig at alle elever gjennomfører under samme forhold, og at flest mulig elever kan gjennomføre og oppleve mestring, påpeker direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.
– Vi mener vi har funnet en god balanse og vil takke Dysleksi Norge for et godt samarbeid over tid med faglige innspill og nyttige diskusjoner, sier Nilssen.
Bakgrunnen for anbefalingen er en utredning bestilt av Kunnskapsdepartementet.
(©NTB)
Global Disability Summit – det forestående toppmøtet om inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne – var også tema i samtalene.
Norge, Ghana og International Disability Alliance (IDA) skal sammen være vertskap for toppmøtet 16. til 17. februar 2022.
– Det vil være et betydelig bidrag til arbeidet med å styrke inkluderingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Vi må alle gjøre vårt for å sørge for at det blir vellykket, sier Støre.
I et sammendrag av samtalen skriver Trudeaus kontor at de to bekreftet det nære forholdet og behovet for samarbeid.
– Statsministrene delte sine bekymringer om Russlands aggressive og destabiliserende handlinger i og rundt Ukraina og understreket behovet for at Russland konstruktivt tar del i diplomatiet, skriver Trudeaus kontor.
– La oss holde kontakten, Jonas, skriver Canadas statsminister på Twitter.
(©NTB)
(NTB:) Nav-ofre som har fått saken sin gjenopptatt og blitt frikjent for trygdebedrageri, får ikke slettet de feilaktige domfellelsene i politiets strafferegistre.
Flere tusen mennesker ble berørt at den såkalte Nav-skandalen i 2019, da det ble avslørt at norske myndigheter i årevis hadde tolket EØS-regelverket feil, skriver Dagbladet.
Gjenopptakelseskommisjonen har avsluttet 64 saker siden da, og alle endte med frifinnelse for ofrene.
Til tross for frifinnelse står fortsatt den feilaktige dommen i politiets strafferegistre. Konsekvensen kan derfor blant annet være at man ikke kan reise til USA.
Seksjonsleder Mari Hersoug Nedberg i Kripos sier til avisen at registeret inneholder overordnet informasjon om sakene. Derfor vil det framgå om det er avsagt dom på frifinnelse.
Tidligere domfellelser blir ikke slettet fordi det kun er faktiske feil som rettes eller slettes i politiets register. Årsaken, ifølge Nedberg, er at politiet har behov for oversikt over straffesakene og historikk om hva som er gjort i sakene og utfallet av disse.
(©NTB)
(NTB:) Norges Paralympics-tropp fylles på med alpinistene Marcus Grasto Nilsson og Magnus Valø Balchen. Dermed teller den 14 utøvere foran lekene i Beijing.
Hele uttaket:
Alpint: Jesper Saltvik Pedersen (Plogen), Marcus Grasto Nilsson (Ready), Magnus Valø Balchen (Ready).
Langrenn: Trygve Toskedal Larsen (Trysil), Indira Milena Hopsdal Liseth (Viking), Vilde Nilsen (Kvaløysletta), Thomas Karbøl Oxaal (Sauda), Ole Martin Lid, ledsager til Thomas Oxaal (Tomrefjord), Birgit Skarstein (Frol).
Curling: Jostein Stordahl (Halden), Ole Fredrik Syversen (Halden), Sissel Løchen (Stavanger), Geir Arne Skogstad (Trondheim), Mia Larsen Sveberg (Trondheim).
Skiskyting: Nils Erik Ulset (Tingvoll).
Paralympics arrangeres fra 4. til 13. mars.
(©NTB)
Om kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen skal reiste til Paralympics i Kina, må hun ta opp menneskerettighetsspørsmål. Det mener Høyres idrettspolitiske talsperson Turid Kristensen.
Vanskelig å ta Høyre seriøst, svarer Trettebergstuen.
I forrige uke skrev avisen Vårt Land at Trettebergstuen ikke har planer om å møte kinesiske myndigheter når hun reiser til Paralympics. Og siden utenriksminister Anniken Huitfeldt har meldt koronaforfall til OL, blir Trettebergstuen den eneste norske statsråden som reiser til Kina for å overvære lekene.
– Det er oppsiktsvekkende og kritikkverdig at regjeringen ikke tar opp menneskerettigheter når de skal til Kina, sier Kristensen til Vårt Land.
Forklaringen om at en kulturminister ikke er i posisjon til å få slike møter, avfeier hun som bortforklaringer.
Nå opplyser Trettebergstuen til Vårt Land at det fra norsk side likevel forberedes en henvendelse til kinesiske myndigheter om et møte under Paralympics-besøket.
Kritikken fra Høyres idrettspolitiske talsperson svarer hun på ved å vise til at daværende statsminister Erna Solberg (H) og kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) dro til Kina i 2017 for å gjenopprette forholdet mellom de to landene. Blant annet ble det inngått en omstridt idrettsavtale.
– Høyre benyttet overhodet ikke anledningen til å si et ord om menneskerettigheter, sier Trettebergstuen.
***
Presisering, 07. febrauar 2022 kl. 19.00: I en tidligere versjon av denne artikkelen kunne en formulering gi inntrykk av at Kristensen ba Trettebergstuen om å la være å reise til Kina. Det har ikke Kristensen gjort. Hun sa til Vårt Land at regjeringen må gjøre sine egne vurderinger, men at hun selv ikke ville reist om hun var i en slik situasjon.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen kommer ikke til å møte kinesiske myndigheter og vil følgelig heller ikke ta opp brudd på menneskerettighetene når hun reiser til Paralympics i mars.
Anette Trettebergstuen. (Foto: Kulturdepartementet)
Det skriver avisen Vårt Land i dag.
Etter at utenriksminister Anniken Huitfeldt avlyste sin Beijing-reise til OL etter å ha blitt koronasyk, er Trettebergstuen den eneste fra den norske regjeringen som skal være til stede under lekene. Og hun skal altså til Paralympics 4. mars.
Til Vårt Land sier Trettebergstuen at hun ikke har den samme tilgangen til myndighetspersoner som en utenriksminister ville hatt. Og på grunn av koronasituasjonen er det uvisst om hun i det hele tatt kan møte noen – inkludert norske utøvere.
Så hvorfor reiser hun?
– Jeg ønsker å bidra til å løfte paraidretten. Jeg er opptatt av at idretten skal være for alle. Til nå er det ingen norsk kulturminister som har besøkt Paralympics, sier hun til avisen.
(NTB:) Torsdag ble Forsvaret tildelt prisen for årets beste statlige lærebedrift i 2021.
– Gjennom denne ordningen har Forsvaret tatt inn sivile lærlinger med hull i CV-en eller ulike typer funksjonsnedsettelser. Jeg håper mange andre virksomheter vil la seg inspirere av dette, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding.
Prisvinneren mottar 10.000 kroner og et diplom.
– Jeg er stolt over å være en del av dette miljøet og har en ektefølt ære over å være mottaker av denne prisen, sier oberst Pål Harald Svarstad, nestkommanderende i Forsvarets personell- og vernepliktssenter.
Fra januar i år har regjeringen innført krav om at alle statlige virksomheter med mer enn 75 ansatte til enhver tid skal ha minst én lærling.
– Det er fortsatt for mange elever som ikke får tilbud om læreplass. Med dette kravet viser vi at staten mener alvor, og vil ta sin del av ansvaret for at unge får fullført utdannelsen sin, sier Gram.
(©NTB)
(NTB:) Eldreombud Bente Lund Jacobsen kritiserer regjeringen for å komme med for lite informasjon til eldre om hva skiftende råd og regler betyr for dem.
– Det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke henvendte seg til eldre og andre risikogrupper på dagens pressekonferanse, sier Lund Jacobsen i en pressemelding.
Eldreombudet peker på at smittetoppen ligger foran oss, og at denne situasjonen kan skape utrygghet blant eldre og andre som har økt risiko for alvorlig covid-19.
– Eldre og andre risikogrupper må få vite hva det nye tiltaksnivået og den kommende fasen i pandemien betyr for hvordan de bør leve i hverdagen, sier hun.
For eldre som er lite på nett er det muntlige budskapet på pressekonferansene spesielt viktig. Det burde vært en selvfølge at regjeringen henvendte seg direkte til dem som kan kjenne seg mest utrygge i den nye fasen vi går inn i, understreker Lund Jacobsen.
– Både fra regjeringshold og fra helsemyndighetene har det gjennom hele pandemien kommet for lite informasjon til eldre om hva skiftende råd og regler betyr for dem spesielt, sier hun.
(©NTB)
Manglende universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) var tema i 33 klagesaker for Diskrimineringsnemnda i 2021. Det er en tidobling fra de to foregående årene, med tre slike saker årlig.
Dette viser, ifølge Diskrimineringsnemndas direktør Ashan Nishantha, at verken offentlige eller private virksomheter er i mål når det gjelder å oppfylle kravene til universell utforming.
I fjor var det dessuten noen enkeltpersoner som tok initiativ til å klage inn flere ulike IKT-løsninger. Det synes Nishantha er en fin måte å ta samfunnsansvar på.
Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.