(NTB:) Forskning på Parkinsons-pasienter i Bergen kan ha ført til et stort gjennombrudd.
Forskerne har funnet en måte å øke mengden av et viktig stoff i hjernen.
– Vi har funnet ut at vi kan øke mengden av et livsviktig stoff, NAD, i hjernen. Det kan være viktig for flere sykdommer, som Parkinson, ALS og demens, sier Charalampos Tzoulis til NRK.
Tzoulis er professor og overlege i nevrologi ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.
Han leder også forskningsgruppa som tror de står foran et medisinsk gjennombrudd.
– NAD er nødvendig for energistoffskiftet og for å bevare arvestoff. Det forsvinner vanligvis gradvis med sykdommer og alderdom. Vi har bevist at en pille kan få opp NAD-nivået i en menneskehjerne.
Forskerne mener dette er første gang en har klart å øke NAD-nivåene i hjernen.
– Vi vet at vi kan øke NAD-nivået i hjernen. Nå må vi bevise at dette har en positiv effekt på sykdommer, sier Tzoulis.
(©NTB)
(NTB:) Ingen av de 20 ukrainske utøverne i Paralympics har kommet til Beijing før lekene åpnes førstkommende fredag.
Ifølge Den internasjonale paralympiske komité (IPC) jobbes det hardt for å finne en løsning.
– Vi er i regelmessig dialog med Ukraina om deres deltakelse i lekene, og vi jobber hardt i kulissene for å få dem hit, sier talsperson Craig Spence i IPC til AP.
Innreisereglene til Kina skape angivelig også problemer. I likhet med under OL, må utøverne komme i charterfly fra spesielt bestemte flyplasser. Alle utøvere og ledere må inn i en lukket boble under lekene for å forhindre koronasmitte.
I tillegg er det ingen fly som går fra den ukrainske hovedstaden Kyiv på grunn av Russlands invasjon i landet. Flere utøvere har sendt et brev til IPC med ønske om at ingen russiske utøvere får delta. Ifølge Spence skal styret snakke om det på onsdag, men så langt foreligger det ikke noen utestengelse.
De aktuelle utøverne vil uansett måtte representere Den russiske paralympiske komité under lekene.
(©NTB)
(NTB:) Alpinisten Magnus Valø Balchen får ikke delta i Paralympics.
Det opplyser Olympiatoppens kommunikasjonssjef Halvor Lea til NRK. Det blir bare 14 norske deltakere.
Balchen fikk tidligere bekreftet at han hadde sikret kvoteplass gjennom sine gode resultater i vinter, men senere kom kontrabeskjed fra IPC (Den internasjonale paralympiske komité) og arrangøren.
Begrunnelsen var at han ikke er kvalifisert fordi han ikke hadde internasjonal lisens i fjor.
– Dette er en regelhenvisning vi ikke godtar, og saken er påklaget til IPC. Det kan ikke være riktig at utøvere som er gode nok inneværende sesong ikke får delta i Paralympics fordi de ikke konkurrerte året før. Vi gjør det vi kan for å få Magnus til start, sa Norges hovedleder Cato Zahl Pedersen tidligere i uka.
– NIF har i ettermiddag fått tilbakemelding om at reglene for deltakelse opprettholdes. Det innebærer at Magnus Valø Balchen dessverre ikke får delta i Paralympics i Bejing, sa Lea til NRK torsdag.
16 norske var uttatt til lekene, men Balchen deler skjebne med Trygve Toskedal Larsen.
Cato Zahl Pedersen tar på seg ansvaret for at Larsen ble skuffet. Han trodde Norge hadde to kvoteplasser i langrenn, men det var bare én.
(©NTB)
Rundt 90.000 husstander fikk utbetalt bostøtte i februar. Dermed har antall mottakere økt med drøyt 19.000 etter at bostøtten ble midlertidig styrket på grunn av høye strømutgifter.
Husbanken minner i en pressemelding om at du fortsatt kan søke om bostøtte for månedene ordningen gjelder, fram til 1. april.
Bostøtten som ble utbetalt i februar er beregnet ut fra mottakerens inntekt og boutgifter i januar. Blant dem som mottar bostøtte i februar inngår søkere som har fått rett til bostøtte som følge av den midlertidige styrkingen av bostøtten på grunn av høye strømpriser.
Den midlertidige styrkingen gjelder for månedene desember, januar og februar, og betales ut i januar, februar og mars.
Bostøtteutbetalingen i desember 2021 var den siste før den midlertidige styrkingen av ordningen. Da fikk om lag 71 200 husstander utbetalt bostøtte. Dermed har antall husstander som mottar bostøtte økt med 19 200 etter at den midlertidige styrkingen av ordningen trådte i kraft.
Bostøttemottakerne fikk i gjennomsnitt utbetalt 2 914 kroner i bostøtte i februar, og i tillegg en ekstrautbetaling på 2600 kroner i gjennomsnitt til dekning av høye strømutgifter.
Normalt er det en fast søknadsfrist for bostøtte hver måned. I forbindelse med den midlertidige styrkingen av ordningen og de ekstra utbetalingene til høye strømutgifter, har regjeringen åpnet for at du kan søke støtte for desember, januar og februar etter den opprinnelige søknadsfristen.
Så langt har kommunene etterbehandlet om lag 1500 søknader om bostøtte som har kommet inn etter den opprinnelige søknadsfristen, hvorav drøyt 1100 for desember og nær 400 for januar.
Om lag to tredeler av disse søkerne har fått innvilget bostøtte og strømtillegg, mens de resterende har fått avslag, hovedsakelig fordi de har for høy inntekt til å ha krav på bostøtte, ifølge pressemeldingen fra Husbanken.
(NTB:) Norges tropp til Paralympics i Beijing er redusert fra 16 til 14 utøvere fordi to av de uttatte likevel ikke har kvoteplasser.
Utøverne det gjelder er langrennsløper Trygve Toskedal Larsen og alpinist Magnus Valø Balchen. Olympiatoppen har påklaget avgjørelsen om Balchen og vil kjempe for hans deltakelse.
For Larsens del er årsaken feil fra norsk side i kvoteregistreringen.
– Ved den siste allokeringsrunden viser det seg at vi har beregnet én utøver for mye på langrennskvoten. Det er mitt ansvar at dette ikke ble avdekket tidligere, og jeg beklager konsekvensene dette får for utøveren, sier Cato Zahl Pedersen, som er norsk hovedleder, i en pressemelding.
Balchen fikk bekreftet kvoteplass i kraft av sine gode resultater i vinter, men senere kom kontrabeskjed fra IPC (Den internasjonale paralympiske komité) og arrangøren. Begrunnelsen var at han ikke er kvalifisert fordi han ikke hadde internasjonal lisens i fjor.
– Dette er en regelhenvisning vi ikke godtar, og saken er påklaget til IPC. Det kan ikke være riktig at utøvere som er gode nok inneværende sesong ikke får delta i Paralympics fordi de ikke konkurrerte foregående år, sier Zahl Pedersen.
– Vi gjør det vi kan for å få Magnus til start, og vi avventer en endelig avklaring.
(©NTB)
(NTB:) Den koordinerende advokaten for Nav-ofrene mener at Hadia Tajik (Ap) bør vurdere å trekke seg etter en pendlerboligsak fra 2006–2010.
– Tajik bør ta denne saken på stort alvor. Det er klart dette går ut over tilliten til henne som statsråd. Da bør hun vurdere de konsekvenser det er vanlig å ta. Det er å trekke seg, sier advokat Olav Lægreid til NRK.
Den nåværende arbeids- og inkluderingsministeren hadde fra 2006 til 2010 pendlerbolig i Oslo. I sin første søknad til Statsministerens kontor (SMK) krysset hun av for at hun ikke hadde andre boutgifter, men så sendte hun inn en ny søknad hvor det var vedlagt en leiekontrakt på en kjellerleilighet i Rogaland, skriver VG.
Tajik, som da var politisk rådgiver for arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), betalte ikke for leiligheten eller bodde i den, har hun bekreftet til avisa. Men hun bodde hos foreldrene sine og har opplyst at hun hadde utgifter der.
Tajik sier at hun skulle ønske at hun hadde dokumentert boutgiftene sine bedre overfor SMK, og at hun i dag ville håndtert dette på en ryddigere måte.
På spørsmål om hva hun synes om at Lægreid mener hun bør trekke seg, svarer Tajik:
– Det er det selvfølgelig lov å mene. Jeg skjønner at det kommer kritiske spørsmål, og at det er en kritisk debatt om bruk av pendlerbolig. Men i mitt tilfelle så er det i hvert fall sånn art jeg har hatt reelle boutgifter hos foreldrene mine og på den måten fulgt regelverket. Men jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg 15 år senere på en bedre måte kunne dokumentere det.
(©NTB)
(NTB og Handikapnytt:) Guri Melby (V) og Jan Tore Sanner (H) mener kunnskapsministeren er for treg med en egen tiltaksplan for elever som har tapt på pandemiskolen. De etterlyser tiltaksplan.
– Vår store bekymring er at Brenna har en vente og se-holdning. Nå haster det å ta skolehverdagen tilbake, få tiltak på plass og styrke faglig og sosial læring, sier de tidligere kunnskapsministrene fra Solberg-regjeringen, Jan Tore Sanner (H) og Guri Melby (V), til VG.
Sammen har de forfattet et forslag i Stortinget om at det må legges fram en tiltakspakke for å ta igjen tapt faglig og sosial læring, før mai måned.
Melby og Sanner er bekymret for tapt motivasjon, ensomhet og økte forskjeller.
I den siste Elevundersøkelsen går det fram at to av tre skoleelever mener skolehverdagen er blitt forverret av pandemien. Det må det gjøres noe med, mener Sanner.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil ha mer kunnskap for å sikre at eventuelle tiltak blir virkningsfulle. Hun har bedt Utdanningsdirektoratet finne ut mer om hvordan restriksjonene har påvirket de yngste elevene, ungdomstrinnet og de sårbare barna.
– I tillegg kartlegger de hvilke kompenserende tiltak som er satt inn og effekten av disse. Vi må vite at tiltakene er nyttige for barn og unge, sier Brenna til VG.
Handikapnytt har tidligere skrevet om dokumentasjon som viser at barn med funksjonsnedsettelser har tapt på nedstengningen i skolen.
En undersøkelse fra Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) fra pandemiens tidlige fase viste at det spesialpedagogiske tilbudet sviktet for åtte av ti barn med behov for disse tjenestene.
Les mer: FORELDREUNDERSØKELSE: SKOLETILBUDET SVIKTER FOR ÅTTE AV TI BARN
Og det gikk ikke over. I mai i fjor la Velferdsforskningsinstutttet Nova fram en rapport som viste at koronanedstengningen har vært dramatisk for familier med funksjonshemmede barn.
Les mer: DRAMATISK SVIKT I TJENESTENE FOR FAMILIER MED FUNKSJONSHEMEMDE BARN
(©NTB)
(NTB:) Brannen i en rekke med omsorgsboliger i Tønsberg i desember startet i eller ved en elsparkesykkel. Nå advarer brannvesenet mot innendørs lading.
– Våre krimteknikere konkluderer etter sine undersøkelser med at brannen startet i eller ved elsparkesykkelen som ble oppbevart innendørs i en av leilighetene, sier krimsjef Knut Erik Ågrav i Sørøst politidistrikt til Vestfold interkommunale brannvesen.
Det var klokken 3.50 natt til 10. desember i fjor at nødetatene fikk melding om brannen i omsorgsboligene i Granatveien i Tønsberg. Etter en snau time var alle de seks leilighetene overtent.
Beboeren i leiligheten med elsparkesykkelen oppdaget brannen. Vedkommende fikk alvorlig brannskade, men klarte å rømme ut og varsle en nabo, som igjen varslet nødetatene.
To beboere ble reddet ut av politiet som kom først til stedet. Ytterligere to beboere i fare ble reddet ut av brannvesenets røykdykkere.
Vestfold interkommunale brannvesen skriver at dersom kraftige litium ion batterier tar fyr, så spruter de ut ild som raskt kan antenne interiør og annet brennbart.
De advarer derfor mot å lade innendørs og mot å lade om natten eller når man ikke er til stede.
Les mer om lading og brannfare: BEDRE LADEVETT SKAL HINDRE BRANN
(©NTB)
(NTB:) Høyesterett gir Tolga-brødrene medhold og åpner for at de to nå kan kreve erstatning fra Tolga kommune for feildiagnostisering i den såkalte Tolga-saken.
Brødrene mente de hadde krav på erstatning for krenkelser og påkjenning, men kommunen har ment at søksmålet måtte avvises fordi slike søksmål må rettes mot staten.
Dette fikk kommunen medhold for i både tingretten og lagmannsretten, men Høyesterett har altså nå gitt brødrene medhold.
– Høyesterett ga brødrene medhold og kom til at søksmålet kan fremmes mot kommunen. Det ble lagt vekt på at spørsmålet måtte avgjøres etter vanlige nasjonale regler, skriver Høyesterett i en pressemelding.
Brødrene har krevd 3 millioner kroner i erstatning fra Tolga kommune og Statsforvalteren etter at de i flere år var registrert i kommunen som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen.
(©NTB)
(NTB:) Malawi erklærer polioutbrudd etter å ha oppdaget et tilfelle av det ville polioviruset. Det er det første tilfellet av vill polio i Afrika på mer enn fem år.
Smitten er påvist hos et lite barn i hovedstaden Lilongwe, opplyser Verdens helseorganisasjon WHO i en pressemelding.
Polio ble erklært for utryddet i Afrika i august 2020. Sist det ble registrert et smittetilfelle påvirket av det ville viruset, var nord i Nigeria i 2016.
– Ethvert tilfelle av det ville polioviruset er betydningsfullt, og vi vil mobilisere alle ressurser for å støtte landets respons, sier doktor Modjirom Ndoutabe, som er polio-koordinator for WHOs Afrika-kontor.
At Afrika ble erklært poliofritt, betyr ikke at sykdommen er helt utryddet. Det dukker opp utbrudd i en rekke land som følge av det såkalte vaksinebaserte polioviruset – en sjelden mutert form av det svekkede polioviruset som finnes i poliovaksinen.
Det ville polioviruset lammet tidligere om lag 75.000 barn hvert eneste år på det afrikanske kontinentet. Polioviruset er svært smittsomt, og smitten blir også overført via vann.
Det finnes ingen kur for sykdommen, men den kan unngås ved vaksine.
Les også: DE TRODDE DE ENDELIG HADDE VUNNET. MEN SÅ KOM POLIOVIRUSET TILBAKE
Analyser viser at tilfellet i Malawi kan knyttes til viruset som har sirkulert i Sindh-provinsen i Pakistan, ett av bare to land der viruset fortsatt finnes. Siden tilfellet er importert, er ikke Afrikas status som en poliofri region påvirket, ifølge WHO.
Det er bare i Afghanistan og Pakistan at viruset er endemisk. Der har kampen mot viruset blitt rammet av konspirasjonsteorier og angrep på helsearbeidere som har jobbet med vaksinasjonsprogrammer.
(©NTB)
(NTB:) Langrennsløperen Kjartan Haugen er den siste av 16 utøvere som tas ut i Norges tropp til Paralympics i Kina fra 4. til 13. mars.
Det opplyser Olympiatoppen i en pressemelding. Haugen deltar i klassen for stående i paralangrenn.
Jesper Saltvik Pedersen (Plogen), Marcus Grasto Nilsson (Ready), Magnus Valø Balchen (Ready).
Trygve Toskedal Larsen (Trysil), Indira Milena Hopsdal Liseth (Viking), Vilde Nilsen (Kvaløysletta), Thomas Karbøl Oxaal (Sauda), Ole Martin Lid, ledsager til Thomas Oxaal (Tomrefjord), Birgit Skarstein (Frol), Kjartan Haugen (Fossum).
Jostein Stordahl (Halden), Ole Fredrik Syversen (Halden), Sissel Løchen (Stavanger), Geir Arne Skogstad (Trondheim), Mia Larsen Sveberg (Trondheim).
Nils Erik Ulset (Tingvoll).
(©NTB)
Dataprogrammet Kardinal, som blant annet holder styr på medlemsregisteret i Den norske kirke, mangler universell utforming og kan ikke brukes av synshemmede.
Programmet er et viktig verktøy i arbeidshverdagen til mange kirkeansatte. En av dem er kapellan i Sinsen menighet i Oslo, Kjersti Langås Hvalen. Hun er helt blind, og i en reportasje i avisen Vårt Land forteller hun om årelang frustrerende kamp for å få arbeidsplassen tilrettelagt med universelt utformede arbeidsverktøy. Hun mener problemene er et signal om at hennes problemer ikke er «viktige nok».
– Til slutt blir man lei. Man orker ikke å klage hele tiden, sier hun.
Vårt Land kommenterer reportasjen på lederplass der de oppfordrer Den norske kirke til å ta grep for å bli en mer inkluderende arbeidsgiver.
(NTB-AFP:) En mann som har vært psykisk syk i lang tid, er lynsjet til døde av en mobb i Pakistan etter at han ble anklaget for blasfemi.
Mannen ble steinet til døde i en avsidesliggende landsby i Punjab-provinsen, opplyser myndighetene søndag. Flere titall mennesker er pågrepet i forbindelse med saken.
Mobben angrep mannen lørdag kveld fordi de mente han hadde brent noen sider av Koranen.
Drapet skjer drøyt to måneder etter at en fabrikksjef fra Sri Lanka ble banket opp til døde og deretter satt fyr på. Også dette skjedde i Punjab.
– Hvem kan på noen som helst måte forsvare den barbariske handlingen det er å steine en mentalt syk person til døde? sa regjeringsrepresentant Tahir Ashrafi på en TV-sendt pressekonferanse søndag.
Ifølge offerets familie har mannen vært psykisk syk de siste 10–15 årene.
Statsminister Imran Khan skriver på Twitter at regjeringen hans har nulltoleranse for alle som tar loven i egne hender.
(©NTB)
(NTB og Handikapnytt:) Når nesten alle koronatiltak oppheves, ber politikere befolkningen om å ta hensyn til dem som fortsatt har høy risiko for å bli smittet og alvorlig syke av Covid-19.
Lørdag formiddag ble det klart at regjeringen skroter nesten alle koronatiltak. Det innebærer blant annet at påbudet om å holde en meters avstand, bruke munnbind og isolasjon ved smitte, fjernes.
På pressekonferansen understreket helsedirektør Bjørn Guldvog at det fortsatt er rundt 200 000 mennesker i samfunnet som på grunn av andre helseutfordringer har liten beskyttelse av vaksine og fortsatt vil være særlig utsatt for å bli alvorlig syke dersom de blir smittet.
Guldvog formante folk til å ta hensyn og holde god og hensynsfull avstand til dem som fortsatt velger å bruke munnbind på offentlige steder. For det kan hende de har en god grunn til det.
Høyres helsepolitiske talsperson og leder av helsekomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen, minner om fortsatt behov for å beskytte sårbare grupper etter at regjeringen lettet på nesten alle koronatiltak.
– Det er utrolig gledelig at vi nå kan gå tilbake til en normal hverdag uten meteren og munnbind. Det betyr mye for barn og unge, kultur- og servicebransjen, reiseliv, næringsliv – og oss alle. Samtidig vet vi hvor uforutsigbar pandemien er. Derfor må vi huske at det fortsatt er behov for å beskytte sårbare grupper i samfunnet og at vi følger råd om å være hjemme ved sykdom, sier Wilhelmsen Trøen.
Til tross for at regjeringen slipper opp alle tiltak, vil ikke statsminister Jonas Gahr Støre kalle åpningen av samfunnet for en feiring.
– Det er fortsatt pandemi. Vi har vært opptatt av at vi ikke bruker ordet «feiring» nå. For det er ikke noe som er over, pandemien er her, sa statsminister Jonas Gahr Støre på lørdagens pressekonferanse.
Han påpeker at det fortsatt er høye smittetall i befolkningen, sykehusinnleggelser som går opp og sykefravær.
– Sårbare mennesker der ute er urolig for at vi slipper opp, legger Støre til.
Nesten 60 prosent ønsker at kravet om meteren forblir, og 63 prosent vil fortsette å bruke munnbind, viser en undersøkelse fra Nortstat gjort for NRK.
Helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, håper folk feirer og nyter friheten, men også han trekker fram behovet for særlig å ivareta sårbare grupper nå som koronakravene er borte.
– De må hver og en av oss vise hensyn til. Samtidig er det viktig at det offentlige legger til rette for at disse ivaretas på en trygg og god måte, sier Hoksrud.
(©NTB)
(NTB:) Kirkerådet i Den norske kirke har godkjent å endre navn på prosjektet Døvekirkenes fellesråd til Døves kirkeråd.
– Vi ser denne endringen som ganske vesentlig for å videreutvikle Den norske kirkes tilbud på tegnspråk. Det dreier seg om kirkens forpliktelser overfor en språklig minoritet, sier Ingrid Hoff Bodin, som for første gang uttaler seg som leder av Døves kirkeråd, i en pressemelding.
Døves kirkeråd har et ansvar for å bidra til videreutvikling av alle deler av Døvekirkens virksomhet.
(©NTB)
Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.