Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Kjetil Klette Bøhler
STERKE REAKSJONER: Forsker Kjetil Klette Bøhler forteller at de åtte familiene har reagert kraftig på manglende samsvar mellom ord og handling fra myndighetene. (Foto: Oslomet)

Dramatisk svikt i tjenestene for familier med funksjonshemmede barn

Myndighetene sa de skulle verne «sårbare barn». Det har familier med funksjonshemmede barn ikke merket noe til – nesten et år senere, ifølge en ny forskningsrapport.

Av Ivar Kvistum
Publisert 07.05.2021 10:37

Mens myndighetene har snakket om å prioritere de sårbare barna under pandemien, tyder en ny studie fra Velferdsforskningsinstituttet Nova ved universitetet Oslomet at det stikk motsatte har skjedd:

Bortfallet av tjenester som får hverdagen til å gå opp, har rammet familiene hardt og vært en tung belastning for dem.

Sterke ord

Det er Nova-forsker Kjetil Klette Bøhler og hans kollega Elisabeth Ugreninov som har dybdeintervjuet åtte familier som alle har barn med funksjonsnedsettelse.

Familiene som er intervjuet i rapporten, sitter med en sterk opplevelse av at det er et stort gap mellom hva myndighetene sier de gjør, og hva de faktisk gjør.

– Jeg er overrasket over hvor sterke ord de bruker, og hvor vondt de har opplevd nedstengningen, sier Kjetil Klette Bøhler til Handikapnytt.

Jeg er overrasket over hvor sterke ord de bruker, og hvor vondt de har opplevd nedstengningen.

Provosert av myndighetene

Familiene som forskerne har intervjuet, er svært provosert av at politikerne ofte har snakket om hvor viktig det er å ivareta de sårbare barna.

For i virkeligheten opplevde de at det stikk motsatte skjedde. Familiene mener myndighetene heller har framstått som passive.

Tjeneste som forsvant

Konsekvensene av korona-nedsteningen har vært dramatisk for de åtte familiene som er intervjuet. De forteller om spesialundervisning som ble borte, helsetilbud som forsvant og at familienes komplekse behov ble nedprioritert.

Også tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) sviktet. Da ordningen sviktet på grunn av smittevern og nedstengning, opplevde mange familier liten forståelse for at de har behov for annen avlastning og oppfølging i stedet.

Verken forvaltningen eller myndighetene kompenserte familiene for bortfallet av tjenester på en god nok måte, hevder forskerne i artikkelen.

Advarte for et år siden

Konklusjonene i den nye studien stemmer overens med advarsler som Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) kom med allerede for ett år siden.

13. mai i fjor gikk daværende HBF-leder Elin J. Langdahl ut i Handikapnytt og kritiserte regjeringens tiltakspakke til «sårbare barn» for ikke å være treffsikker nok.

– Regjeringens tiltakspakke treffer ikke våre barn, sa hun.

Langdahl slo alarm om at mange foreldre var helt på felgen. Og på det tidspunktet hadde Norge bare levd med omfattende smitteverntiltak i to måneder.

Les mer: – REGJERINGENS TILTAKSPAKKE TREFFER IKKE VÅRE BARN

Også Barne- og familiedepartementets egen rapport slo fast at barn med funskjonsnedsettelser hadde mistet eller fått redusert viktige tilbud på grunn av koronakrisen. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sa han var bekymret.

Det var i slutten av april 2020.

Ingen bedring

Mens advarslene om svikt i tjenestetilbud for familier med funksjonshemmede barn altså nådde offentligheten allerede i slutten av april i fjor, gjennomførte Nova-forskerne dybdeintervjuene med de åtte familiene i siste halvdel av januar i år.

Da hadde myndighetene hatt 10 måneder på seg til å komme familiene i møte og få tjenestene til å fungere igjen.

– Det er bekymringsfullt at myndighetene ikke har innført bedre tiltak for å ivareta sårbare grupper, som for eksempel barn med funksjonsnedsettelser, i løpet av denne tiden. Myndighetene burde hatt en tydeligere plan for andre sårbare grupper i tillegg til eldre, sier Kjetil Klette Bøhler.

Myndighetene burde hatt en tydeligere plan for andre sårbare grupper i tillegg til eldre.

Han påpeker at funnene i rapporten peker i samme retning som andre rapporter og undersøkelser gjennom koronaåret.

På middelklassens vilkår

Bøhler  mener notatet fra Nova viser at velferdssystemene fungerer best for ressurssterke middelklassefamilier, mens andre – kanskje særlig familier med innvandrerbakgrunn – kommer dårligere ut.

– De som får minst, er de som trenger det mest, konstaterer han.

For mens velferdssystemene stadig forventer og forutsetter at vi som brukere selv er stive, har myndighetene vært påfallende passive.

– Hvorfor kunne ikke myndighetene selv vært mer aktive i denne situasjonen. De vet jo hvilke tjenester disse familiene trenger?

Kjære leser 🙂
Vil du hjelpe Handikapnytt med å lage flere saker som den du leser nå? Da kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt.
Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.