Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
April 2020: Ropstad var bekymret. Mai 2021: Ropstad er fortsatt bekymret
Men barne- og familieministeren svarer ikke på hvorfor familier med funksjonshemmede barn fortsatt opplever tjenestesvikt under koronapandemien, til tross for at det har gått ett år siden alarmen gikk første gang.
I forrige uke skrev Handikapnytt om en studie fra Velferdsforskningsinstituttet Nova som påviser at familier med funksjonshemmede barn ikke har merket noe til politikernes løfter om å prioritere de mest sårbare barna i pandemien.
Les mer om studien her: DRAMATISK SVIKT I TJENESTENE FOR FAMILIER MED FUNKSJONSHEMMEDE BARN
Nova intervjuet åtte familier i januar i år. Da hadde det gått ti måneder siden det først ble slått alarm om at barn med funksjonsnedsettelse og deres familier ble særlig hardt rammet av pandemitiltakene.
Trist å høre
– Det er trist å høre at familiene som er med i Novas studie har hatt det vanskelig under pandemien, og at de ikke har fått tjenester de har rett på, skriver barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i en e-post til Handikapnytt.
Det er trist å høre at familiene som er med i Novas studie har hatt det vanskelig under pandemien, og at de ikke har fått tjenester de har rett på.
– Vi ser at koronapandemien har rammet skjevt, og at personer med funksjonsnedsettelse er blant de gruppene som ble særlig hardt rammet. Mange er i risikogruppen, og er spesielt utsatt ved eventuell smitte. Tiltakene for å beskytte risikogruppene mot koronasmitte har ført til endringer i tjenestetilbudet. Mange har opplevd reduserte tjenester eller at tilbud om praktisk bistand, dagtilbud og avlastningstilbud endres eller faller helt bort. Det bekymrer meg, understreker han.
Fortsatt bekymret
Dette er ikke første gang Kjell Ingolf Ropstad uttaler at han er bekymret for situasjonen til funksjonshemmede barn og deres familier. Han brukte samme formulering da han i slutten av april i fjor fikk en rapport på bordet som viste at funksjonshemmede barn ble særlig hardt rammet under koronakrisen.
– Det jeg har bekymret meg mest for under denne krisa, er barn og unge som av ulike årsaker er ekstra sårbare, sa Ropstad den gangen.
Les mer: NY RAPPORT: FUNKSJONSHEMMEDE BARN RAMMES AV KORONAKRISEN
Svarer ikke
Via Barne- og familiedepartementets informasjonsavdeling spurte Handikapnytt Ropstad om hvorfor regjeringen ikke har klart å fange opp behovene til familier med funksjonshemmede barn tidligere, når de ble gjort klar over denne gruppas situasjon under pandemien allerede i slutten av april i fjor.
Det svarer han ikke på i e-posten.
I stedet viser han til at regjeringen har gitt «tydelige føringer til kommunene om at tjenester til sårbare barn og unge skal være åpne og prioriteres så langt det er mulig og smittevernfaglig forsvarlig».
– Det har helt fra nedstengingen vært klare regler om at barn og unge med særlige behov, som ikke kan ivaretas når lokalene i barnehagen, skolen eller skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpningstid, skal ha et fysisk tilbud i barnehagen eller på skolen, understreker han.
Fortsatt vanskelig
Men selv om Ropstad snakker om tydelige føringer og klare regler, mener leder Annette Jensen i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) at situasjonen likevel har vært svært vanskelig for mange av hennes medlemmer gjennom hele pandemien, og at den fortsatt er vanskelig.
Det informantene i Novas undersøkelse fortalte til forskerne i januar i år, stemmer derfor godt overens med hennes eget inntrykk fra organisasjonen.
Varige skader
I e-posten til Handikapnytt viser Kjell Ingolf Ropstad til ekstrabevilgningene i revidert nasjonalbudsjett, som skal gå til flere tiltak for å bedre situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse.
Les mer om fordelingen av disse pengene her: 78 MILLIONER KRONER MER TIL FUNKSJONSHEMMEDE
Men Annette Jensen mener dette er altfor lite til å bøte på de store skadene som funksjonshemmede barn og deres familier er påført gjennom pandemien.
– Tapt læring, tapt opptrening og tapt avlastning har gitt varige skader. Mange har opplevd tilbakegang på grunn av at tilbudene er blitt borte. Frykten er at det ikke tas høyde for at det trengs ekstra innsats for å ta igjen det tapte, sier hun.
Tapt læring, tapt opptrening og tapt avlastning har gitt varige skader.
Annette Jensen frykter også at pengene ikke kommer fram når de skal formidles av kommunene.
– Vi ser at kommunene bruker penger til «sårbare barn» på veldig ulike måter. Når du gir penger til denne gruppen, faller våre medlemmer ofte utenfor, sier hun.
Hverdagshelter
Kjell Ingolf Ropstad peker også på likeverdsreformen i e-posten til Handikapnytt, der målet er at foreldre med funksjonshemmede barn ikke skal måtte stå alene, men heller oppleve et samfunn som stiller opp, der de blir tatt vare på og inkludert.
– Disse foreldrene er noen av de største hverdagsheltene vi har, erklærer Ropstad.
Et av tiltakene i reformen er å lovfeste retten til en barnekoordinator.
– Foreldre skal slippe å måtte kjempe mot systemet og bruke verdifull tid på å finne frem i skjemaveldet. Koordinatorgarantien vil være viktig for å avlaste familiene med blant annet å finne frem i alle hjelpetilbud, bistå med søknader og sørge for bedre koordinering av velferdstjenestene, skriver barne- og familieministeren.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
