Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Lovbrudd avdekket i tre av fire avlastningsboliger
Barn får ikke dekket sine behov i avlastningsboliger, ifølge Helsetilsynet. I tilsyn med 67 avlastningsboliger ble det funnet lovbrudd i 76 prosent av dem.
NTB og Handikapnytt: Barna risikerer å ikke få hjelp i tråd med behovene de har. Det kan innebære lavere mestringsevne enn det som er barnas potensial, en forverring i fysisk og psykisk helse og dårligere mulighet for sosial deltakelse, ifølge Helsetilsynets rapport.
Rapporten oppsummerer tilsyn som statsforvalterne har gjort i sine fylker i 2022 og 2023. Det ble undersøkt om barn i barne- og avlastningsboliger fikk habiliteringen de hadde behov for.
Det ble funnet lovbrudd på en rekke områder.
Store konsekvenser for barna
Et gjennomgående funn er at det ikke var en systematisk oppfølging av praksis. Det var få aktiviteter for å følge med på at barnas tjenestetilbud ble planlagt, hvordan tjenester ble gjennomført, og om de ble evaluert og korrigert der det var nødvendig.
– Manglende eller mangelfull habilitering fikk dermed pågå over tid uten at dette ble fanget opp eller ble korrigert. Dette er alvorlig, sier direktør Sjur Lehman i Helsetilsynet.
Konsekvensene for barna kan bli store, understreker Lehman.
– Manglende mål og tilhørende tiltak har i flere tilfeller ført til funksjonsfall for barna, for eksempel språkutvikling som reverseres, sier han.
Kommunene har ikke lagt godt nok til rette for at foreldrene kan medvirke, og heller ikke at barna selv kan medvirke og ha innflytelse over i sin egen habilitering i barne- og avlastningsboligene, ifølge rapporten.
Utfordrer helseministeren
– Dette er svært alvorlige funn og viser at vår bekymring rundt avlastningsbolig og kvaliteten i tjenesten har vært rettmessig, sier leder Annette Jensen i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF).
– Vi vet at mange familier søker avlastningstjenester altfor sent, og at søknadsprosessen ofte er lang og krevende. At man da i tillegg skal være bekymret og urolig når man endelig får tildelt en avlastningsplass, gjør ikke situasjonen bedre. Jeg er redd for konsekvensene disse funnene får, dersom man nå ikke tar tak og ordner opp.
Annette Jensen oppfordrer alle som står i disse situasjonene til å ta kontakt med HBF eller andre organisasjoner.
– Sammen kan vi sette trykk både på helseministeren men også ut i den enkelte kommune hvor tjenesten leveres, sier hun.
Handikapnytt har bedt om en kommentar fra helseminister Jan Christian Vestre. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen svarer med å oppfordre kommunene til å involvere familiene mer (lenke).
HBF-lederen legger til at HBF har en forventning om at helseministeren selv ser til at kommunene får instruks om å bedre forholdene.
Hun minner om at brukerstyrt personlig assistanse og avlastning i private hjem er mulige alternativer til avlastningsbolig, og at det ikke må være kommunens økonomi som avgjør det valget.
– Det må være opp til den enkelte familie å kjenne på hva som er best for barnet deres. Det vi ofte ser er at bolig blir fremstilt som den eneste løsningen hvis man trenger avlastning. Det vil jeg understreke at det ikke er.
BARNAS BESTE: HBF-leder Annette Jensen minner om at kommuneøkonomien ikke må hindre familier som vil, i å velge alternativer til avlastningsbolig.
(Arkivfoto: Ivar Kvistum)
De mest sårbare barna
Barneombud Mina Gerhardsen etterlyser endring etter rapporten.
– Vår forventning er at disse institusjonene blir regulert bedre, på samme måte som andre institusjoner for barn, sier Gerhardsen til NRK.
Hun understreker at sist det ble gjort tilsyn, var over 14 år siden.
– Vi snakker om tilbud som gjelder for noen av de mest sårbare barna våre, som ofte ikke kan si fra selv om situasjonen de er i. De trenger at kvalitet og sikkerhet blir ivaretatt, sier Gerhardsen.
(©NTB)
