Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Så mange funksjonshemmede opplever hatkriminalitet
Dobbelt så mange funksjonshemmede oppgir å ha blitt utsatt for hatkriminalitet som i befolkningen for øvrig. Mørketallene er trolig store, ifølge en rapport.
6,7 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne, oppgir å ha blitt utsatt for hatkriminalitet. Bland de spurte uten funksjonsnedsettelser er andelen bare 3,3 prosent – og andelen er 3,8 prosent for alle de spurte.
Dette kommer fram i Nasjonal trygghetsundersøkelse fra Velferdsforskningsinstituttet Nova ved universitetet Oslomet, som ble presentert denne uken.
Denne undersøkelsen kartlegger uro og utsatthet for lovbrudd i den norske befolkningen i 2020. 24 163 personer mellom 16 og 84 år deltok ved å svare frivillig på et elektronisk spørreskjema.
I undersøkelsen ble deltakerne spurt om de har en funksjonsnedsettelse, og tallene for denne kategorien bygger på dem som har svart ja.
Men ifølge undersøkelsen er ikke funksjonshemmede den gruppen som hyppigst opplever å bli utsatt for hatkriminalitet.
Blant de spurte med innvandrerbakgrunn er andelen 10,1 prosent.
Og blant personer med en annen seksuell legning enn heterofil, svarer 15,0 til 16,3 prosent av de spurte at de har opplevd dette.
Tydeligere bilde
Mens offentlig statistikk viser lovbrudd som er anmeldt til politiet, måler Nasjonal trygghetsundersøkelse hvor utsatt folk er for lovbrudd ved å spørre et stort utvalg norske borgere om hva de har opplevd.
– Undersøkelsen gir en pekepinn på det reelle omfanget av lovbrudd slik at vi får et tydeligere bilde av hva kriminaliteten koster både samfunnet og enkeltindivider, sier forsker II Mette Løvgren, som er prosjektleder for undersøkelsen.
Undersøkelsen gir en pekepinn på det reelle omfanget av lovbrudd slik at vi får et tydeligere bilde av hva kriminaliteten koster både samfunnet og enkeltindivider
Dermed får politikerne et bedre grunnlag for å komme med tiltak som kan gjøre samfunnet tryggere for alle.
Hatkriminalitet er lovbrudd som er motivert av diskriminerende holdninger hos utøverne. Nasjonal trygghetsundersøkelse finner her langt høyere tall enn anmeldt hatkriminalitet i offentlige registre.
«Motivasjonen for lovbrudd blir ikke registrert på noen systematisk måte, og det er derfor vanskelig å få et overblikk over forekomsten av slik kriminalitet i Norge. I Nasjonal trygghetsundersøkelse ble alle som var utsatt for lovbrudd spurt om de mente lovbruddet var hatkriminalitet», heter det i rapporten.
Trusler og trakassering
Omfanget av hatkriminalitet framkommer når deltakerne i undersøkelsen blir bedt om å vurdere gjerningspersonens motiv for det de er blitt utsatt for.
– Fordi hatmotivet særlig blir knyttet til trusler og trakassering, blir tallene ganske overbevisende, sier Løvgren.
Trusler og trakassering er den vanligste typen kriminalitet de spurte har vært utsatt for som de mener har vært motivert av hat. Dette gjelder blant alle de spurte, for funksjonshemmede 30 prosent av hendelsene.
Deretter følger vold med 19 prosent, seksuell vold eller krenkelser med 9 prosent og tyveri, ran eller innbrudd med 7 prosent.
Store mørketall
I 2020 ble det anmeldt 744 tilfeller av hatmotivert kriminalitet i Norge, ifølge Nasjonal trygghetsundersøkelse. Dette utgjør 0,017 prosent av den norske befolkningen i alderen 16–84 år. Til sammenlikning oppgir altså 3,8 prosent av de spurte i undersøkelsen å ha blitt utsatt for hatkriminalitet.
– Mørketallene for hakriminalitet i trolig svært store, konkluderer forskerne i rapporten.
Dette var første gang den nasjonale trygghetsundersøkelsen ble gjennomført. Ambisjonen er at det skal gjentas. Da håper Mette Løvgren at det blir mulig å ikke bare bruke elektroniske spørreskjemaer. Formen kan være til hinder for at for eksempel en del eldre og personer med kognitive funksjonsnedsettelser kan svare.
– Vi har fått flere tilbakemeldinger fra folk som ikke har kunnet delta når undersøkelsen bare har vært elektronisk. Det kan gi en skjevhet i utvalget. Dette bør man tenke gjennom før neste utlysning.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
